Ved Guds høyre hånd

Det at Jesus, ti dager etter at han steg opp til himmelen, ga disiplene den hellige ånd på pinsedagen, var et bevis på at han virkelig var i himmelen. Og det skulle snart komme enda et bevis. Rett før disippelen Stefanus ble steinet fordi han trofast vitnet om Jesus, utbrøt han: «Se, jeg ser himlene åpnet og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.» – Apostlenes gjerninger 7:56.

Mens Jesus var sammen med sin Far i himmelen, skulle han vente på en spesiell befaling som var forutsagt i Guds Ord. David hadde blitt inspirert av Gud til å skrive: «Jehovas utsagn til min Herre [Jesus] lyder: ‘Sitt ved min høyre hånd inntil jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter.’» Når denne ventetiden var over, skulle Jesus dra seirende fram midt blant sine fiender. (Salme 110:1, 2) Men hva gjorde Jesus fra himmelen mens han ventet på at tiden var inne til at han skulle gå til handling mot fiendene sine?

På pinsedagen i år 33 ble den kristne menighet opprettet. Fra himmelen begynte Jesus å herske, eller regjere, over disiplene sine, som hadde blitt salvet med hellig ånd. (Kolosserne 1:13) Han ledet dem i forkynnelsen og forberedte dem på den framtidige rollen deres. Hvilken rolle? De som var trofaste helt til døden, ville etter hvert få en oppstandelse og få tjene som medkonger i Riket sammen med Jesus.

Et flott eksempel på en som skulle bli konge i framtiden, var Saulus, bedre kjent under sitt romerske navn, Paulus. Han var en jøde som lenge hadde fulgt Guds lov med stor iver, men han var så villedet av jødiske religiøse ledere at han til og med ga sin støtte til steiningen av Stefanus. Saulus, som var rasende på Jesu disipler og truet med å drepe dem, satte deretter kursen mot Damaskus. Han hadde fått fullmakt av øverstepresten Kaifas til å arrestere Jesu disipler og føre dem tilbake til Jerusalem. (Apostlenes gjerninger 7:58; 9:1) Men mens Saulus var underveis, var det plutselig et sterkt lys som strålte omkring ham, og han falt til jorden.

«Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» sa en stemme som han ikke kunne se hvor kom fra. «Hvem er du, Herre?» spurte Saulus. «Jeg er Jesus, han som du forfølger», lød svaret. – Apostlenes gjerninger 9:4, 5.

Jesus sa til Saulus at han skulle gå inn i Damaskus og vente på nærmere beskjed, men Saulus måtte leies inn i byen fordi det mirakuløse lyset hadde blindet ham. I et annet syn viste Jesus seg for Ananias, en av disiplene hans som bodde i Damaskus. Jesus ga Ananias beskjed om å gå til en bestemt adresse for å finne Saulus. Ananias var redd for å gjøre det, men Jesus forsikret ham om at han hadde utvalgt Saulus til å bringe hans navn ut til nasjonene og til konger og til Israels folk. Saulus kunne etter hvert se igjen, og der i Damaskus begynte han å forkynne at Jesus er Guds Sønn. – Apostlenes gjerninger 9:15, 20.

Med støtte fra Jesus fortsatte Paulus og andre det forkynnelsesarbeidet som Jesus hadde satt i gang. Gud velsignet dem med enestående resultater. Omkring 25 år etter at Jesus viste seg for Paulus på veien til Damaskus, skrev Paulus at det gode budskap hadde blitt forkynt i hele den da kjente verden. – Kolosserne 1:23.

Mange år senere ga Jesus apostelen Johannes, som han var spesielt glad i, en rekke syner, som er nedskrevet i Åpenbaringen i Bibelen. Ved hjelp av disse synene var det som om Johannes levde til han fikk se Jesus komme igjen som Konge i Riket. (Johannes 21:22) «Ved inspirasjon kom [Johannes] til å være på Herrens dag.» (Åpenbaringen 1:10) Når skulle «Herrens dag» komme?

Et grundig studium av Bibelens profetier viser at «Herrens dag» begynte i 1914. Det året begynte den krigen som ble kjent som den første verdenskrig. Og tiårene siden da har vært preget av en rekke kriger, epidemier, sultkatastrofer, jordskjelv og andre hendelser som markerer at det som Jesus sa skulle være «tegnet» på hans «nærvær» og på «enden», blir oppfylt i stor målestokk. (Matteus 24:3, 7, 8, 14) Det gode budskap om Riket blir nå forkynt, ikke bare i det som var det romerske verdensrikes område, men over hele jorden.

Johannes ble inspirert av Gud til å beskrive hva alt dette betyr: «Nå er frelsen og makten og riket som tilhører vår Gud, og den myndighet som tilhører hans Kristus, blitt til virkelighet.» (Åpenbaringen 12:10) Ja, Guds himmelske rike, som Jesus forkynte om vidt og bredt, er en realitet!

Dette er gode nyheter for alle lojale disipler av Jesus. De kan merke seg Johannes’ ord: «Derfor gled dere, dere himler og dere som bor i dem! Ve jorden og havet, for Djevelen er kommet ned til dere og har stor vrede, idet han vet at han har en kort tidsperiode.» – Åpenbaringen 12:12.

Jesus sitter altså ikke lenger ved sin Fars høyre hånd og venter. Han regjerer nå som Konge, og snart skal han fjerne alle fiendene sine. (Hebreerne 10:12, 13) Hvilken spennende framtid kan vi vente oss?