SKJELL

Det norske ordet «skjell», som blir brukt i forskjellige betydninger, er i Bibelen oversatt fra to hebraiske og ett gresk ord.

Skjell på dyr. Små, harde plater som helt eller delvis dekker kroppen hos mange typer fisk og krypdyr. Ifølge Moseloven var «alt i vannene . . . som har finner og skjell», seremonielt rent og kunne spises. Vannlevende dyr som ikke har finner og skjell, skulle ikke spises, men var «noe motbydelig» for israelittene. (3Mo 11: 9, 10, 12; 5Mo 14: 9, 10) Skjellene (hebr. qasqassịm, flt. av qasqẹseth) var altså et av de tydelige kjennetegnene på fisk som kunne spises. Det finnes fire typer fiskeskjell, men de vanligste er ctenoidskjell (som har piggete kant) og sykloidskjell (som har avrundet kant). Skjellene er ordnet i overlappende rekker og danner et tynt, lett, fleksibelt dekke.

Det samme hebraiske ordet blir brukt i Esekiel 29: 4, hvor Egypts farao symbolsk blir beskrevet som et dyr; det siktes tydeligvis til krokodillen. Hele kroppen hos krokodillen er dekket av kraftige hornplater som sitter i den læraktige huden. I Job 41: 15–17 siktes det øyensynlig også til krokodillens «skjell» (NV, AS, MR), men i dette tilfellet blir det brukt et hebraisk ord som ofte blir oversatt med «skjold». – Se LEVIATAN.

Panserskjorte med skjell. På en panserskjorte, eller brynje, var det ofte festet skjell (hebr. qasqassịm, flt. av qasqẹseth), små metallplater som overlappet hverandre og samlet utgjorde en nokså bøyelig panserplate. – 1Sa 17: 5; se VÅPEN, RUSTNING (Panserskjorte).

Skjell som falt fra Paulus’ øyne. Da Paulus ble helbredet for den blindheten som han var blitt slått med da Jesus viste seg for ham, falt det «noe som lignet skjell», fra øynene hans. (Apg 9: 18) Noen bibelkommentatorer mener at det ikke i bokstavelig forstand falt noe fra Paulus’ øyne, men at dette er et billedlig uttrykk som ganske enkelt betyr at Paulus fikk synet tilbake. Flere oversettelser overbringer imidlertid den tanke at det virkelig falt noe fra Paulus’ øyne. – NV, AT, RS, Sd, We.