BLOKKEN

Et strafferedskap som ble brukt i gammel tid, og som bestod av en treramme hvor føttene til en sittende forbryter ble anbrakt og låst fast (2Kr 16: 10; Jer 20: 2, 3), ofte mens han ble utsatt for offentlig beskuelse og forhånelse. Hos romerne hadde blokken flere hull, slik at bena kunne settes langt fra hverandre og smerten på den måten økes, hvis det var det man ønsket. En slik blokk hvor føttene ble holdt fast, ble på hebraisk kalt sadh (Job 13: 27; 33: 11), og ettersom den var laget av tre, ble den på gresk kalt ksỵlon (tre). Da Paulus og Silas ble kastet i fengsel i Filippi, ble føttene deres satt fast i blokken. – Apg 16: 24.

Andre steder i De hebraiske skrifter er det et annet ord, mahpẹkheth, som er gjengitt med «blokken». Ettersom dette ordet innebærer tanken om å «dreie, vri», kan det være at den som ble anbrakt i dette redskapet, ble tvunget til å innta en krumbøyd eller forvridd stilling. Det er mulig at denne blokken holdt fast både føtter, hender og hals, eller at den ble brukt sammen med et annet redskap, som holdt fast halsen og armene. Blokken kan ha vært forbundet med gapestokken, slik at både ben, hals og armer ble holdt fast samtidig. (Jer 29: 26, NE, NV) I Guds lov til Israel fantes det ingen påbud om bruk av slike redskaper, og Loven hadde heller ingen bestemmelser om fengselsstraff.