Vår tids mest undervurderte kunstner

«Naturen er Guds kunst.» — Sir Thomas Browne, lege i det 17. århundre.

LEONARDO DA VINCI, Rembrandt, van Gogh — dette er navn som er kjent av millioner av mennesker. Selv om du kanskje aldri har sett et av deres originale bilder, vet du at disse mennene var store kunstnere. Deres kunst har på en måte udødeliggjort dem.

De festet et gåtefullt smil, et skarpt og avslørende portrett og et glimt av skaperverkets skjønnhet til lerretet på en måte som fremdeles rører ved tilskuernes fantasi. Vi blir grepet av det som grep dem — selv om det kan være flere hundre år som skiller oss.

Vi er kanskje verken kunstnere eller kunstkritikere, men likevel er vi i stand til å bedømme kunstnerisk fortreffelighet. I likhet med den kunstneren som har laget det vi beundrer, har også vi en sans for det som er vakkert. Vår evne til å oppfatte farge, form, mønster og lys er kanskje noe vi tar for gitt, men den er en side ved vårt liv. Vi liker uten tvil å dekorere hjemmet vårt med gjenstander og malerier som er en fryd for øyet. Selv om smaken varierer, er denne sansen for skjønnhet en gave som de fleste mennesker har. Og det er en gave som kan knytte oss nærmere til vår Skaper.

Skjønnhetens gave

Sansen for skjønnhet er en av mange egenskaper som skiller menneskene fra dyrene. Verket Summa Artis—Historia General del Arte (En detaljert avhandling om kunst — generell kunsthistorie) hevder at «mennesket kunne defineres som det dyret som har estetisk sans». Fordi vi er forskjellig fra dyrene, ser vi skaperverket i et annet lys. Setter en hund pris på en vakker solnedgang?

Hvem var det som skapte oss slik? Bibelen forklarer at «Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det». (1. Mosebok 1: 27) Det betyr ikke at våre første foreldre så ut som Gud, men at Gud utrustet dem med egenskaper som han selv er i besittelse av. En av disse er evnen til å verdsette noe som er vakkert.

Den menneskelige hjerne er ved hjelp av en eller annen uutgrunnelig prosess i stand til å oppfatte skjønnhet. Først overbringer sansene våre informasjon til hjernen om lydene, luktene, fargene og formene til de tingene som legger beslag på vår oppmerksomhet. Men skjønnhet er mye mer enn summen av disse elektrokjemiske impulsene, som bare forteller oss hva som foregår rundt oss. Vi ser ikke et tre, en blomst eller en fugl på samme måte som et dyr gjør. Selv om disse tingene kanskje ikke er til umiddelbar praktisk nytte for oss, er de likevel til glede for oss. Hjernen vår gjør oss i stand til å bedømme deres estetiske verdi.

Denne evnen påvirker våre følelser og beriker vårt liv. Mary, som bor i Spania, husker godt en novemberkveld for mange år siden, da hun stod ved en innsjø langt utenfor allfarvei og så på solnedgangen. «Flokk etter flokk med traner kom flygende mens de skrek til hverandre,» forteller hun. «Tusenvis av fugler dannet et edderkoppnett som dekket den høyrøde himmelen. Deres årlige trekk fra Russland og Skandinavia hadde ført dem til dette spanske hvilestedet. Opplevelsen var så skjønn at jeg begynte å gråte.»

Hvorfor har vi fått alt dette vakre i gave?

For mange mennesker er deres sans for skjønnhet et tydelig bevis for at det finnes en kjærlig Skaper som vil at hans fornuftutstyrte skapninger skal glede seg over de kunstverk han har frambrakt. Hvor logisk og tilfredsstillende er det ikke å gi en kjærlig Skaper æren for den sansen vi har for alt som er vakkert! Bibelen sier at «Gud er kjærlighet», og selve essensen av kjærlighet er å dele med andre. (1. Johannes 4: 8; Apostlenes gjerninger 20: 35) Jehova har hatt stor glede av å gjøre oss delaktige i sitt kunstneriske skaperverk. Hvis et musikalsk mesterverk aldri ble hørt av noen, eller hvis et fremragende maleri aldri ble sett, ville dets skjønnhet være tapt. Kunst blir laget for å nytes og deles med andre — uten et publikum er kunsten steril.

Ja, Jehova skapte mye vakkert med en bestemt hensikt i tankene — det skulle nytes og deles med andre. Våre første foreldres hjem var faktisk en stor, paradisisk park som ble kalt Eden — som betyr «glede». Gud har ikke bare fylt jorden med sine kunstferdige verk, men han har også gitt menneskene evnen til å legge merke til dem og til å sette pris på dem. Og for et vell av skjønnhet vi kan beskue! Som Paul Davies sa, så «virker det noen ganger som om naturen virkelig har ’gjort en kraftanstrengelse’ for å frambringe et interessant og fruktbart univers». Vi synes at universet er interessant og fruktbart nettopp av den grunn at Jehova har ’gjort en kraftanstrengelse’ for å skape oss med evnen til å studere og nyte det.

Det er ikke overraskende at det å gi uttrykk for anerkjennelse av naturlig skjønnhet — og ønsket om å etterligne den — er vanlig i alle kulturer, enten det gjelder hulemalere eller impresjonister. For flere tusen år siden malte folk i det nordlige Spania tydelige dyrebilder i hulene i Altamira i provinsen Cartabria. For over hundre år siden forlot impresjonistiske malere atelierene sine og prøvde å fange opp de klare fargene på en blomstereng eller de stadig skiftende lysmønstrene i vannet. Selv små barn er svært oppmerksomme på pene ting. Hvis de får papir og fargestifter, er faktisk de fleste av dem overbegeistret over å tegne hva det måtte være som legger beslag på fantasien deres.

Nå for tiden er det mange voksne som foretrekker å fotografere for å kunne minnes et flott syn som gjorde inntrykk på dem. Men selv uten et fotoapparat er sinnet vårt i stand til å huske et vakkert syn som vi kanskje så for mange tiår siden. Det er tydelig at Gud har skapt oss slik at vi kan glede oss over vårt jordiske hjem, som han har utsmykket på en slik utsøkt måte. (Salme 115: 16) Det er imidlertid også en annen grunn til at Gud gav oss vår sans for skjønnhet.

’Hans egenskaper ses tydelig’

Når vi øker vår verdsettelse av alt det kunstferdige som finnes i naturen, kan det hjelpe oss til å bli kjent med vår Skaper, som står bak det. En gang bad Jesus sine disipler om å se nærmere på de ville blomstene som vokser i Galilea. Han sa: «Lær av liljene på marken, hvordan de vokser; de sliter ikke, og de spinner heller ikke; men jeg sier dere at ikke engang Salomo i all sin herlighet var kledd som en av dem.» (Matteus 6: 28, 29) Den skjønnhet som preger en ubetydelig villblomst, kan bidra til å minne oss om at Gud ikke stiller seg likegyldig til den menneskelige families behov.

Jesus sa også at du kan bedømme en person etter hans «frukter», eller gjerninger. (Matteus 7: 16—20) Så det er ikke annet å vente enn at Guds kunstferdige skaperverk vil gi oss innsikt i hans personlighet. Hva er noen av ’hans egenskaper som ses tydelig fra verdens skapelse av’? — Romerne 1: 20.

«Herre, hvor mange dine gjerninger er!» utbrøt salmisten. «Alle har du gjort med visdom.» (Salme 104: 24) Guds visdom kan til og med skjelnes i de fargene som han har brukt for å «male» jordens flora og fauna. «Farger er til stor glede for ånden og øynene,» skriver Fabris og Germani i sin bok Colore, Disegno ed estetica nell’arte grafica (Farge — design og estetikk i grafisk kunst). Harmoniske farger og kontrastfarger, som er behagelige for øynene og virker oppløftende på ånden, finnes overalt. Men de virkninger som framkalles ved irisering — et strålende fargespill — er kanskje de mest iøynefallende. De er slående vitnesbyrd om en allvis Skapers design.

Det strålende fargespillet er særlig vanlig blant kolibrier.a Hva er det som gjør fjærdrakten deres så skinnende? Den øverste tredjedelen av de enestående fjærene bryter sollyset opp i alle regnbuens farger — på lignende måte som når lys brytes i et prisme. Vanlige navn på kolibrier, for eksempel purpurstrupet juvelkolibri, blåstrupet juvelkolibri og smaragdkolibri, henspiller passende nok på de skinnende røde, blå og grønne fargene som pryder disse juvelfargede fuglene. «Hva er hensikten med den fantastiske skjønnhet som preger disse utsøkte skapningene?» spør Sara Godwin i sin bok Hummingbirds. «Så vidt vitenskapen kan fastslå, har den ingen hensikt her på jorden utover det å blende tilskuerne,» svarer hun. Menneskelige kunstmalere har så visst ikke brukt en slik palett!

Vi kan fornemme Guds makt i en tordnende foss, det stadig tilbakevendende tidevannet, brenninger som slår mot land, eller de høye trærne i en skog som svaier fram og tilbake i en kraftig storm. Dette skiftende sceneriet kan gjøre et like dypt inntrykk som noe som hviler i opphøyd ro. Den kjente amerikanske naturforskeren John Muir beskrev en gang den virkning en storm hadde på en gruppe douglasgraner i Sierra Nevada i California:

«Selv om trærne var relativt unge, var de over 100 fot [30 meter] høye, og de smidige, buskete trekronene ristet og svaiet i vill ekstase. . . . De slanke toppene slo og svingte i det kraftige regnskyllet. De bøyde seg og svaiet framover og bakover, rundt og rundt, og laget ubeskrivelige kombinasjoner av vertikale og horisontale kurver.» Som salmisten skrev for flere tusen år siden, ’lovpriser stormvinden Jehova’ — den gir oss et bilde av hans enestående makt. — Salme 148: 7, 8, NW.

I Japan har en fugl lenge vært symbolet på kjærlighet. Det er den vakre japantranen, som har en innviklet kurtisedans like grasiøs som noen ballett. Disse dansende fuglene verdsettes så høyt at japanerne betegner dem som et «spesielt naturmonument». Ettersom tranene lever i livsvarige parforhold som kan vare i 50 år eller mer, betrakter japanerne dem som selve innbegrepet av ekteskapelig trofasthet.

Hva med Guds kjærlighet? Interessant nok sammenligner Bibelen Jehovas kjærlige omsorg for sine lojale med den måten en fugl bruker vingene sine på for å beskytte ungene mot vær og vind. I 5. Mosebok 32: 11 fortelles det om ørner som ’får ungene til å fly fra redet og svever over dem, brer ut sine vingefjær, tar og bærer dem på sine vinger’. Den voksne ørnen gjør dette for å oppmuntre ungene til å forlate redet og fly. Selv om det er et sjeldent syn, er det blitt fortalt om ørner som hjelper ungene ved å bære dem på vingene. — Salme 17: 8.

Når vi ser nærmere på den naturen vi har rundt oss, legger vi merke til enkelte prinsipper som også gjenspeiler forskjellige sider ved Guds personlighet.

Variasjon er livets krydder

Mangfoldighet er én side ved Guds skaperverk som lett faller en i øynene. Det er forbløffende hvilken variasjon det er av planter, fugler, dyr og insekter. Bare ti mål tropisk skog kan inneholde 300 forskjellige tresorter og 41 000 insektarter; tre kvadratkilometer kan romme 1500 arter av sommerfugler, og ett enkelt tre kan huse 150 billearter! Og akkurat som det ikke finnes to mennesker som er nøyaktig like, kan det samme sies om eiketrær og tigrer. Kunstnere verdsetter originalitet, og denne egenskapen kommer også til uttrykk i naturen.

Vi har naturligvis bare vært inne på noen få aspekter ved den kunst som finnes i naturen. Ved å se nærmere på den kan vi finne mange andre fasetter ved Guds personlighet. Men for å gjøre det må vi bruke vår gudgitte sans for kunst. Hvordan kan vi lære å verdsette den kunst som er blitt frambrakt av den største Kunstner, i enda høyere grad?

[Fotnote]

[Ramme på side 7]

Vi må vite hvem som satte oss her

Bibeloversetteren Ronald Knox var en gang innblandet i en teologisk diskusjon med vitenskapsmannen John Scott Haldane. «Er det ikke uunngåelig i et univers som inneholder millioner av planeter, at det skulle oppstå liv på i hvert fall én av dem?» argumenterte Haldane.

«Sir,» repliserte Knox, «hvis Scotland Yard fant et lik i kofferten Deres, ville De da si: ’Det finnes millioner av kofferter her i verden — det er klart at én av dem må inneholde et lik’? Jeg tror de likevel kunne tenke seg å vite hvem som hadde lagt det der.» — The Little, Brown Book of Anecdotes.

I tillegg til at vi gjerne vil tilfredsstille vår nysgjerrighet, er det en annen grunn til at vi burde vite hvem som har satt oss her — så vi kan gi Ham den ære som tilkommer ham. Hvordan ville en talentfull kunstner reagere hvis en arrogant kritiker beskrev arbeidet hans som bare et ulykkestilfelle i en fargehandel? Hvilken større hån kunne vi likeledes komme med overfor universets Skaper enn å tilskrive hans verk blinde krefters spill?

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av ROE/Anglo-Australian Observatory, fotografi av David Malin

[Bilde på side 8]

Traner i flukt

Hulemalerier i Altamira i Spania

[Bilder på side 9]

Delfiner, kolibrier og fosser gjenspeiler alle forskjellige sider ved den store Kunstners personlighet

[Rettigheter]

Godo-Foto

G. C. Kelley, Tucson, Arizona

Godo-Foto