Gode råd til gifte og ugifte
«Dette sier jeg . . . for å bevege dere til det som sømmer seg, og det som innebærer stadig å stå til tjeneste for Herren uten å la seg distrahere.» – 1. KOR 7:35.
1, 2. Hvorfor bør vi sette oss inn i det Bibelen sier om det å være gift og det å være ugift?
DET er få ting i livet som er årsak til større glede, frustrasjon og bekymring enn vårt forhold til det annet kjønn. Dette faktum er i seg selv god nok grunn til at vi bør søke Guds veiledning, men vi bør også ha andre motiver for å gjøre det. En kristen kan for eksempel være tilfreds med å leve alene, men føler at familie og venner maser på ham om at han må se å få giftet seg. En annen har kanskje lyst til å gifte seg, men har ennå ikke funnet en passende ektefelle. Noen trenger veiledning om hvordan de kan forberede seg på det ansvaret et ekteskap medfører. Og både gifte og ugifte må beskytte seg mot seksuell umoral.
2 Disse situasjonene gjelder ikke bare vår personlige lykke. De har også med vårt forhold til Jehova Gud å gjøre. I kapittel 7 i det første brevet til korinterne kom Paulus med veiledning til både gifte og ugifte. Målet var å motivere leserne til «det som sømmer seg, og det som innebærer stadig å stå til tjeneste for Herren uten å la seg distrahere». (1. Kor 7:35) Når vi nå ser nærmere på den viktige veiledningen han kom med, så prøv å se hvordan du i din situasjon – gift eller ugift – kan gjøre mer i tjenesten for Jehova.
En viktig personlig avgjørelse
3, 4. (a) Hva kan skje hvis noen blir overdrevent bekymret for at en venn eller slektning ikke gifter seg? (b) Hvordan kan Paulus’ ord hjelpe oss til å ha et likevektig syn på ekteskapet?
3 Blant jødene i det første århundre ble det lagt stor vekt på ekteskapet, og det samme er tilfellet i mange kulturer i dag. Hvis en ung mann eller kvinne har nådd en viss alder uten å ha giftet seg, føler velmenende venner og slektninger at de bør gi visse råd. De antyder kanskje at han eller hun bør gjøre noe mer aktivt for å finne en å gifte seg med. Kanskje de nevner en som de mener kan passe. Kanskje de til og med prøver å spleise dem. Det kan stille de involverte i forlegenhet og føre til ødelagte vennskap og sårede følelser.
4 Paulus la aldri press på noen for å få dem til å gifte seg eller til å la det være. (1. Kor 7:7) Han var tilfreds med å tjene Jehova uten å være gift, men han respekterte at andre hadde rett til å gifte seg. De enkelte kristne i vår tid har også rett til selv å velge om de vil gifte seg eller leve alene. Andre bør ikke prøve å øve påtrykk i den ene eller den andre retningen.
Å være ugift og trives med det
5, 6. Hvorfor anbefalte Paulus det å være ugift?
5 Paulus skriver veldig positivt til korinterne om det å være ugift. (Les 1. Korinter 7:8.) Selv var han som nevnt ikke gift, men han mente ikke at han var bedre enn dem som var det, slik prester som lever i sølibat, gjør. Han understreket tvert imot at mange ugifte forkynnere har en stor fordel. På hvilken måte?
6 En ugift kristen har ofte muligheter til å tilpasse seg og ta imot oppdrag i tjenesten for Jehova som ikke passer for en som er gift. Paulus fikk et spesielt privilegium som «en apostel for nasjonene». (Rom 11:13) I Apostlenes gjerninger, kapitlene 13 til 20, kan vi lese om hvordan han og andre misjonærer forkynte i jomfruelige distrikter og opprettet menigheter på det ene stedet etter det andre. Paulus utholdt vanskeligheter i tjenesten som få blir utsatt for i dag. (2. Kor 11:23–27, 32, 33) Men den gleden han erfarte ved å hjelpe mange til å bli disipler, oppveide vanskelighetene. (1. Tess 1:2–7, 9; 2:19) Ville han ha kunnet utrette alt det han gjorde, hvis han hadde vært gift eller hatt en familie å ta seg av? Sannsynligvis ikke.
7. Nevn et eksempel på ugifte kristne som har utnyttet sin livssituasjon for å fremme Rikets interesser.
7 Mange ugifte kristne utnytter sin nåværende livssituasjon for å gjøre mer for Rikets sak. Sara og Limbania, to ugifte pionersøstre i Bolivia, flyttet til en landsby hvor det ikke var blitt forkynt på flere år. Landsbyen hadde ikke strøm. Ville det bli et problem? De fortalte: «Siden det ikke finnes radio eller TV, er folks viktigste tidsfordriv å lese.» Noen i landsbyen viste pionerene noen av Jehovas vitners publikasjoner som ikke hadde vært på lager på mange år, men som de fortsatt leste. Fordi søstrene ved hver eneste dør traff noen som viste interesse, var det vanskelig å få gjennomarbeidet distriktet. En eldre kvinne sa: «Enden må være nær, for nå har Jehovas vitner endelig kommet hit.» Etter kort tid begynte noen i landsbyen å overvære møter.
8, 9. (a) Hva hadde Paulus i tankene da han snakket positivt om det å være ugift? (b) Hvilke fordeler har kristne som ikke er gift?
8 Også gifte kristne opplever selvfølgelig mye fint når de forkynner det gode budskap i distrikter hvor de møter spesielle utfordringer. Men noen oppdrag som ugifte pionerer kan få, kan være vanskelige å påta seg for dem som er gift eller har barn. Da Paulus skrev til menighetene, visste han at det fortsatt var mye arbeid som måtte gjøres for å utbre det gode budskap. Han ville at alle skulle oppleve den samme gleden som ham. Derfor snakket han positivt om det å tjene Jehova som ugift.
9 En ugift pionersøster fra USA skrev: «Det er noen som tror at lykke er helt uoppnåelig for dem som ikke er gift. Men jeg har erfart at varig lykke avhenger av ens vennskap med Jehova. Det er et offer å la være å gifte seg, men det å være ugift er en fantastisk gave hvis en gjør god bruk av den.» Hun skrev videre om det å oppnå lykke: «Det å være ugift kan være et springbrett til lykke, ikke en hindring. Jeg vet at Jehova ikke holder sin inderlige hengivenhet tilbake for noen, gift eller ugift.» Denne søsteren finner nå stor glede i å tjene i et land hvor det er større behov for forkynnere. Er du ugift? Ser du i så fall en mulighet til å utnytte den friheten du har, til å bruke mer tid til å lære andre om sannheten? Også du vil kanskje erfare at det å være ugift er en dyrebar gave fra Jehova.
Ugifte som har lyst til å gifte seg
10, 11. Hvordan støtter Jehova dem som har lyst til å gifte seg, men som ennå ikke har funnet en passende ektefelle?
10 Etter å ha levd alene en tid er det mange trofaste tjenere for Jehova som bestemmer seg for at de vil se seg om etter en å gifte seg med. Fordi de vet at de trenger rettledning, ber de Jehova om hjelp til å finne en passende ektefelle. – Les 1. Korinter 7:36.
11 Hvis du har lyst til å gifte deg med en som i likhet med deg ønsker å tjene Jehova helhjertet, bør du fortsette å nevne det i bønnene dine. (Fil 4:6, 7) Gi ikke opp, selv om du kanskje må vente en tid. Stol på at vår kjærlige Gud er din Hjelper, og at han vil gi deg den følelsesmessige støtte du har behov for. – Hebr 13:6.
12. Hvorfor bør en kristen tenke nøye over et ekteskapstilbud?
12 En ugift kristen som har lyst til å gifte seg, får kanskje et tilbud fra en som ikke er så åndelig, eller kanskje til og med fra en som ikke tror på Jehova. Hvis det skulle hende deg, så husk at den hjertesorg som et dårlig valg av ektefelle fører til, kan være vondere enn den ensomhet en føler som ugift. Og når en først har giftet seg og lovt å holde sammen i gode og onde dager, er en bundet for resten av livet. (1. Kor 7:27) Treff ikke i desperasjon en avgjørelse som du senere vil komme til å angre på! – Les 1. Korinter 7:39.
Forbered deg på ekteskapets realiteter
13–15. Hva bør et par snakke sammen om før de gifter seg?
13 Selv om Paulus anbefalte det å tjene Jehova som ugift, så han ikke ned på dem som valgte å gifte seg. Nei, den inspirerte veiledningen han kom med, viste at han ønsket å hjelpe dem som var gift, til å forstå hva ekteskapet innebærer, og til å bevare ekteskapet.
14 Noen par trenger å justere de forventningene de har til ekteskapet. Mens de er kjærester, oppfatter de gjerne sin kjærlighet som unik, noe helt spesielt, en garanti for ekteskapelig lykke. De trer inn i ekteskapet på en sky av drømmer i den tro at ingenting noen gang kan ødelegge deres felles lykke. En slik tankegang er urealistisk. Det er mye godt å si om de romantiske sidene ved ekteskapet, men romantikk alene forbereder ikke brud og brudgom på de problemene og vanskelighetene som vil inntreffe i ethvert ekteskap. – Les 1. Korinter 7:28.a
15 Mange nygifte blir overrasket og til og med skuffet når de oppdager at de er uenige i viktige spørsmål. De har ulike meninger om bruk av penger og fritid, hvor de skal bo, og hvor ofte de skal besøke hverandres foreldre. Og begge har ufullkommenheter og feil som kan irritere den andre. Før de gifter seg, er det lett å bagatellisere slike ting, men senere kan de føre til problemer. Dette er derfor noe de bør snakke sammen om før de gifter seg.
16. Hvorfor bør ektefellene være enige om hvordan de skal ta seg av sine forpliktelser?
16 For å få et lykkelig ekteskap må ektefellene være enige om hvordan de skal ta seg av sine forpliktelser. De må være enige om hvordan de skal oppdra barn, og om hvordan de skal ta seg av sine foreldre etter hvert som de blir eldre. De må ikke la press og problemer som oppstår, føre til at de glir fra hverandre. Når de følger Bibelens veiledning, vil de løse mange problemer, utholde dem de ikke får løst, og leve lykkelig sammen. – 1. Kor 7:10, 11.
17. Hvorfor er det slik at de som er gift, «bekymrer seg for de ting som hører verden til»?
17 Paulus nevner en annen av ekteskapets realiteter i 1. Korinter 7:32–34. (Les.) Det er nødvendigvis slik at de som er gift, «bekymrer seg for de ting som hører verden til», for eksempel mat, klær, et sted å bo og andre ting som ikke er av åndelig karakter. Hvorfor? Som ugift brukte kanskje en bror mye tid og krefter i tjenesten. Men som gift erfarer han at han må bruke en del av tiden og kreftene på sin kone for på den måten å ’oppnå hennes godkjennelse’. Det samme gjelder naturligvis en gift kvinne. I sin visdom vet Jehova at det er slik. Han vet at ektefellene kanskje ikke kan bruke like mye tid og krefter i tjenesten for ham nå som før de giftet seg. Noe av tiden og kreftene må fokuseres på det å bygge opp et godt ekteskap.
18. Hvilke forandringer vil noen måtte gjøre etter at de har giftet seg?
18 Men hva med den tiden de brukte på fritidssysler og andre ting før de giftet seg? Som nevnt må de kanskje bruke noe av sin tid og sine krefter som før ble brukt i tjenesten for Jehova, for å styrke ekteskapet. Bør de ikke da prioritere på samme måte når det gjelder den tid og de krefter de før brukte på fornøyelser og fritidssysler? Hvordan ville hun reagere hvis han fortsatte å være sterkt engasjert i en eller annen form for idrett sammen med vennene sine? Eller hvordan ville han reagere hvis hun fortsatte å bruke mye tid på en hobby sammen med venninnene sine? Det ville kanskje ikke gå lang tid før den forsømte ektefellen følte seg ensom og ulykkelig og begynte å tenke at den andre ikke er glad i ham eller henne lenger. For å unngå at det skjer, må begge gjøre sitt ytterste for å styrke ekteskapet. – Ef 5:31.
Jehova krever moralsk renhet
19, 20. (a) Hvorfor må også de som er gift, beskytte seg mot umoral? (b) Hvilken fare oppstår når ektefeller er fra hverandre i lange perioder?
19 De som tjener Jehova, er fast besluttet på å holde seg moralsk rene. Noen bestemmer seg for å gifte seg for ikke å gjøre seg skyldig i umoral. Men ekteskapet gir ikke automatisk beskyttelse mot seksuell urenhet. En befestet by i bibelsk tid beskyttet innbyggerne bare så lenge de holdt seg innenfor bymurene. Hvis noen beveget seg utenfor porten, hvor det var røvere og andre forbrytere, kunne de bli overfalt eller drept. De som er gift, blir på lignende måte bare beskyttet mot umoral hvis de holder seg innenfor de grensene Jehova har fastsatt for det seksuelle samliv.
20 Paulus beskrev disse grensene i 1. Korinter 7:2–5. Det er bare hustruen som har rett til å ha seksuell omgang med ektemannen, og det er bare han som har rett til å ha seksuell omgang med henne. Det forventes at begge parter gir den andre «det som tilkommer» ham eller henne på det seksuelle område. Men noen ektefeller er fra hverandre i lange perioder – de ferierer hver for seg eller er borte fra hverandre på grunn av arbeidet sitt. Det fører til at de ikke får gitt hverandre «det som tilkommer» dem. For en tragedie det ville være om en som er gift, på grunn av «mangel på selvkontroll» gav etter for Satans press og begikk ekteskapsbrudd! Jehova velsigner familieoverhoder som tar seg av familien sin uten å sette ekteskapet i fare. – Sal 37:25.
Fordelene ved å følge Bibelen
21. (a) Hvorfor er det så vanskelig å avgjøre om en skal gifte seg eller ikke? (b) Hvordan kan det som står i 1. Korinter, kapittel 7, hjelpe oss?
21 Om en skal gifte seg eller ikke, er en av de vanskeligste avgjørelsene et menneske treffer. Enten du velger det ene eller det andre, vil det oppstå problemer, for alle er ufullkomne. Også de som Jehova velsigner, opplever skuffelser av og til, uansett livssituasjon. Men hvis du følger den kloke veiledningen i 1. Korinter, kapittel 7, kan du redusere problemene til et minimum. I Jehovas øyne vil du «gjøre vel», enten du er gift eller ugift. (Les 1. Korinter 7:37, 38.) Å ha Jehovas godkjennelse er det største du kan oppnå. Da vil du kunne fortsette å gå framover mot livet i hans nye ordning. Der vil forholdet mellom mann og kvinne være befridd for det presset som er så vanlig i dag.
[Fotnote]
Kan du svare på dette?
• Hvorfor bør ingen mase på noen for å få dem til å gifte seg?
• Hvordan kan du utnytte tiden best mulig hvis du er en ugift tjener for Jehova?
• Hvordan kan et par som har følge, forberede seg på de utfordringene som ekteskapet vil medføre?
• Hvorfor gir ikke ekteskapet automatisk beskyttelse mot seksuell umoral?
[Bilder på side 14]
Ugifte kristne som utvider sin tjeneste, erfarer stor glede
[Bilde på side 16]
Hvilke forandringer vil noen måtte gjøre etter at de har giftet seg?