Kristi lov
«Jeg . . . er . . . under lov overfor Kristus.» — 1. KORINTER 9: 21.
1, 2. a) Hvordan kunne mange av menneskehetens feil ha vært unngått? b) Hva var det kristenheten ikke lærte av jødedommens historie?
«ERFARINGEN og historien lærer oss at folk og regjeringer aldri har lært noe av historien eller handlet etter prinsipper som man har kunnet utlede av den.» Det sa en tysk filosof som levde i forrige århundre. Ja, forløpet i menneskenes historie er blitt beskrevet som «dårskapens marsj». Den består av en rekke forferdelige bommerter og kriser, som i mange tilfeller kunne ha vært unngått hvis menneskeheten bare hadde vært villig til å lære av tidligere feil.
2 Den samme motviljen mot å lære av tidligere feil ser vi også i det spørsmålet vi nå drøfter, som har med den guddommelige lov å gjøre. Jehova Gud erstattet Moseloven med en enda bedre lov — Kristi lov. Men kristenhetens ledere, som hevder at de underviser i denne loven, og at de lever etter den, har ikke lært av fariseernes store dårskap. Kristenheten har derfor forvrengt og misbrukt Kristi lov, akkurat som jødedommen forvrengte og misbrukte Moseloven. Hvordan kan vi si det? La oss først se litt nærmere på selve Kristi lov — hva den er, hvem den leder og hvordan, og på hvilke måter den er forskjellig fra Moseloven. Etterpå skal vi se på hvordan kristenheten har misbrukt den. Måtte vi lære av historien!
Den nye pakt
3. Hva lovte Jehova angående en ny pakt?
3 Hvem andre enn Jehova Gud kan vel forbedre en fullkommen lov? Den mosaiske lovpakt var fullkommen. (Salme 19: 7) Likevel lovte Jehova: «Se, det kommer dager . . . da jeg vil slutte en ny pakt med Israels hus og med Judas hus; ikke som den pakten som jeg sluttet med deres forfedre.» De ti bud — kjernen i Moseloven — var skrevet på steintavler. Men Jehova sa om den nye pakt: «Jeg vil legge min lov i deres indre, og i deres hjerte skal jeg skrive den.» — Jeremia 31: 31—34.
4. a) Hvilket Israel er det den nye pakt gjelder? b) Hvem andre enn de åndelige israelitter er underlagt Kristi lov?
4 Hvem skulle denne nye pakt inngås med? Så avgjort ikke med det bokstavelige «Israels hus», som forkastet Mellommannen for denne pakten. (Hebreerne 9: 15) Nei, dette nye «Israel» skulle være «Guds Israel», en nasjon av åndelige israelitter. (Galaterne 6: 16; Romerne 2: 28, 29) Senere skulle andre slutte seg til denne lille, åndssalvede gruppen av kristne. Disse andre skulle være «en stor skare» fra alle nasjoner som også skulle søke å tilbe Jehova. (Åpenbaringen 7: 9, 10; Sakarja 8: 23) Selv om disse ikke skulle bli tatt med i den nye pakt, ville også de være bundet av en lov. (Jevnfør 3. Mosebok 24: 22; 4. Mosebok 15: 15.) Som «én hjord» under «én hyrde» skulle alle være «under lov overfor Kristus,» som apostelen Paulus skrev. (Johannes 10: 16; 1. Korinter 9: 21) Paulus kalte denne nye pakt en «bedre pakt». Hvorfor? Én grunn er at den er basert på oppfylte løfter og ikke på skygger av ting som skulle komme. — Hebreerne 8: 6; 9: 11—14.
5. Hva er hensikten med den nye pakt, og hvorfor vil denne pakten lykkes?
5 Hva er hensikten med denne pakten? Det er at den skal frambringe en nasjon av konger og prester som skal velsigne hele menneskeheten. (2. Mosebok 19: 6; 1. Peter 2: 9; Åpenbaringen 5: 10) Den mosaiske lovpakt frambrakte aldri denne nasjonen i full forstand, for Israel som et hele gjorde opprør og mistet sin mulighet. (Jevnfør Romerne 11: 17—21.) Den nye pakt, derimot, er garantert å lykkes, for den er knyttet til en helt annerledes lov. På hvilke måter er den annerledes?
Den lov som hører friheten til
6, 7. Hvordan kan vi si at Kristi lov gir større frihet enn Moseloven gjorde?
6 Kristi lov blir flere ganger satt i forbindelse med frihet. (Johannes 8: 31, 32) Den blir omtalt som «et fritt folks lov» og «den fullkomne lov som hører friheten til». (Jakob 1: 25; 2: 12) All frihet blant mennesker er naturligvis relativ. Men denne loven gir langt større frihet enn sin forgjenger, Moseloven. Hvordan kan vi si det?
7 Det er for eksempel ingen som blir født under Kristi lov. Slike ting som etnisk tilhørighet og fødested har ingen betydning. De sanne kristne velger selv i sitt hjerte å påta seg det åk som lydighet mot denne loven innebærer. Når de gjør det, erfarer de at det er et skånsomt åk, en lett byrde. (Matteus 11: 28—30) Du husker sikkert også at Moseloven skulle lære menneskene at de er syndige og sårt trenger et gjenløsningsoffer for å bli løskjøpt. (Galaterne 3: 19) Kristi lov lærer at Messias har kommet, og at han har betalt løsesummen med sitt liv og åpnet muligheten for at vi kan bli befridd for den forferdelige undertrykkelsen under synd og død. (Romerne 5: 20, 21) For å oppnå disse godene må vi ’vise tro’ på dette gjenløsningsofferet. — Johannes 3: 16.
8. Hva innebærer det å leve etter Kristi lov, men hvorfor behøver man ikke å pugge hundrevis av lovbestemmelser?
8 ’Å vise tro’ innebærer å leve etter Kristi lov. Det vil si at man holder alle Kristi bud. Betyr det at man må pugge hundrevis av lover og regler? Nei. Mens Moses, mellommannen for den gamle pakt, skrev ned Moseloven, skrev Jesus, Mellommannen for den nye pakt, ikke ned et eneste ord. Han levde isteden etter denne loven. Ved sitt fullkomne livsløp var han et eksempel for oss alle. (1. Peter 2: 21) Kanskje det er derfor de første kristnes tilbedelse ble omtalt som «Veien». (Apostlenes gjerninger 9: 2; 19: 9, 23; 22: 4; 24: 22) Ved å se på Kristi livsførsel kunne de se hvordan de skulle leve etter Kristi lov. Når de etterlignet ham, adlød de denne loven. Deres dype kjærlighet til ham betydde at denne loven virkelig var skrevet på deres hjerte, slik som det var forutsagt. (Jeremia 31: 33; 1. Peter 4: 8) En som er lydig på grunn av kjærlighet, føler seg dessuten aldri undertrykt — og det er en annen grunn til at Kristi lov kan kalles «et fritt folks lov».
9. Hva er selve essensen i Kristi lov, og på hvilken måte innbefatter denne loven et nytt bud?
9 Hvis kjærligheten var viktig i Moseloven, så var den selve essensen i den kristne lov. Kristi lov innbefatter i samsvar med dette et nytt bud — de kristne skal ha selvoppofrende kjærlighet til hverandre. De skal ha samme kjærlighet som Jesus hadde; han gav villig sitt liv for sine venner. (Johannes 13: 34, 35; 15: 13) Så det kan sies at Kristi lov er en enda bedre tilkjennegivelse av teokratiet enn Moseloven var. Som det tidligere har stått i dette bladet: «Teokrati er et styre ved Gud. Gud er kjærlighet. Teokrati er derfor et styre ved kjærlighet.»
Jesus og fariseerne
10. Hvordan var Jesu lære det stikk motsatte av fariseernes?
10 Det er derfor ikke overraskende at Jesus kom i konflikt med datidens jødiske religiøse ledere. Tanken om en ’fullkommen lov som hører friheten til’, var fullstendig fjern for de skriftlærde og fariseerne. De prøvde å få herredømme over folket ved hjelp av menneskelagde regler. Deres lære ble undertrykkende, fordømmende, negativ — det stikk motsatte av Jesu lære, som i høy grad var oppbyggende og positiv. Jesus var praktisk og viste at han var klar over hva folk virkelig trengte, og hva de var opptatt av. Han underviste dem på en enkel måte og med ekte omtanke. Han benyttet illustrasjoner fra dagliglivet og brukte Guds Ord som autoritet. Derfor ble «folkeskarene slått av forundring over hans måte å undervise på». (Matteus 7: 28) Ja, Jesu lære nådde deres hjerte!
11. Hvordan viste Jesus at Moseloven skulle ha vært anvendt med rimelighet og barmhjertighet?
11 Istedenfor å føye flere bestemmelser til Moseloven viste Jesus hvordan jødene burde ha anvendt denne Loven hele tiden — på en rimelig og barmhjertig måte. Husk for eksempel det som skjedde den gangen en kvinne som hadde blødninger, kom bort til Jesus. Ifølge Moseloven ble alle hun rørte ved, urene, så hun skulle i hvert fall ikke blande seg med en folkemengde. (3. Mosebok 15: 25—27) Men hun var så fortvilt og så oppsatt på å bli helbredet at hun banet seg vei gjennom mengden og rørte ved Jesu ytterkledning. Blødningene stanset umiddelbart. Irettesatte Jesus henne for at hun hadde brutt Loven? Nei. Han forstod hennes fortvilte situasjon og demonstrerte det som var det største ved Loven — kjærlighet. Han sa medfølende: «Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred og vær frisk fra din alvorlige sykdom.» — Markus 5: 25—34.
Er Kristi lov for liberal?
12. a) Hvorfor bør vi ikke gå ut fra at Kristi lov er for liberal? b) Hva er det som viser at det blir mange smutthull når det blir mange lover?
12 Siden Kristi lov «hører friheten til», kan vi kanskje spørre om den er for liberal, mens fariseerne med alle sine muntlige tradisjoner i hvert fall fikk folk til å holde seg innenfor strenge grenser. Men den er ikke for liberal. De rettssystemene vi har i mange land i vår tid, illustrerer at det ofte er slik at jo flere lover det er, jo flere smutthull finner folk.a Det at fariseerne på Jesu tid hadde så mange regler, oppmuntret folk til å lete etter smutthull, til å gjøre ting mekanisk uten kjærlighet og til å utvikle et selvrettferdig ytre som skjulte deres indre forderv. — Matteus 23: 23, 24.
13. Hvorfor fører Kristi lov til en høyere norm for oppførsel enn en hvilken som helst skriftlig lovsamling?
13 Kristi lov, derimot, gir ikke næring til slike holdninger. Når man adlyder en lov som er basert på kjærlighet til Jehova, og som blir adlydt ved at man etterligner Kristi selvoppofrende kjærlighet til andre, så fører det faktisk til en langt høyere norm for oppførsel enn om man følger en formell lovsamling. Kjærligheten prøver ikke å finne smutthull; den hindrer oss i å gjøre skadelige ting som en lovsamling kanskje ikke uttrykkelig forbyr. (Se Matteus 5: 27, 28.) Kristi lov vil følgelig også få oss til å gjøre ting for andre — til å vise gavmildhet, gjestfrihet og kjærlighet — på måter som ingen formell lov ville ha fått oss til å gjøre det. — Apostlenes gjerninger 20: 35; 2. Korinter 9: 7; Hebreerne 13: 16.
14. Hvordan høstet den kristne menighet i det første århundre gagn av at den levde etter Kristi lov?
14 I den grad medlemmene av den første kristne menighet levde etter Kristi lov, erfarte menigheten en varm og kjærlig atmosfære som var forholdsvis fri for den strikte, fordømmende og hyklerske holdning som var så vanlig i synagogene på den tiden. De som tilhørte disse nye menighetene, må virkelig ha merket at de levde etter «et fritt folks lov».
15. Hva gjorde Satan på et tidlig stadium for å forsøke å forderve den kristne menighet?
15 Satan var imidlertid oppsatt på å forderve den kristne menighet innenfra, akkurat som han hadde fordervet Israels nasjon. Apostelen Paulus advarte om ulvlignende menn som ville komme til å «tale forvrengte ting» og undertrykke Guds hjord. (Apostlenes gjerninger 20: 29, 30) Han måtte hanskes med judaister, som prøvde å bytte ut den relative frihet som hørte Kristi lov til, med slaveri under Moseloven, som var blitt oppfylt i Kristus. (Matteus 5: 17; Apostlenes gjerninger 15: 1; Romerne 10: 4) Etter at den siste av apostlene var død, var det ikke lenger noen tilbakeholdende kraft som hindret et slikt frafall. Følgen ble et stort forderv. — 2. Tessaloniker 2: 6, 7.
Kristenheten vanhelliger Kristi lov
16, 17. a) Hvilke former for forderv oppstod i kristenheten? b) Hvordan førte den katolske kirkes lover til et forkvaklet syn på seksuallivet?
16 Akkurat som i jødedommen antok fordervet i kristenheten mer enn én form. Også kristenheten falt som offer for falsk lære og en slapp moral. Og bestrebelsene for å beskytte hjorden mot påvirkning utenfra viste seg ofte å ha en skadelig virkning på det lille som eventuelt var igjen av den sanne tilbedelse. Det ble mange strikte og ubibelske lover.
17 Det er i første rekke den katolske kirke som har skapt en mengde kirkelover. Disse lovene var særlig fordreid i spørsmål som hadde med seksuallivet å gjøre. En bok om seksualitet og katolisisme (Sexuality and Catholicism) sier at kirken antok stoisismen, en retning innen gresk filosofi som var skeptisk til alle former for nytelse. Kirken framholdt etter hvert at all seksuell nytelse var synd, også normalt ekteskapelig samliv. (Se til sammenligning Ordspråkene 5: 18, 19.) Man hevdet at seksuell omgang bare var for formeringens skyld, ikke noe annet. Kirkens lov fordømte derfor bruk av enhver form for prevensjon som en svært alvorlig synd, som noen ganger krevde mange års botsøvelser. Dessuten var det forbudt for prester å gifte seg, en forordning som har ført til mye utukt, deriblant misbruk av barn. — 1. Timoteus 4: 1—3.
18. Hva ble følgen av at det ble så mange kirkelover?
18 Etter hvert som tallet på kirkelover økte, ble de samlet i bøker. Disse bøkene begynte å fordunkle og fortrenge Bibelen. (Jevnfør Matteus 15: 3, 9.) I likhet med jødedommen hadde katolisismen mistro til verdslige skrifter og betraktet mange av dem som en trussel. Dette synet gikk snart langt ut over Bibelens fornuftige advarsel i dette spørsmålet. (Forkynneren 12: 12; Kolosserne 2: 8) Hieronymus, en kirkelig forfatter i det fjerde århundre, utbrøt: «Å Herre, hvis jeg noen gang skulle være i besittelse av eller lese verdslige bøker igjen, har jeg fornektet deg.» Med tiden begynte kirken å sensurere bøker — også bøker om ikke-religiøse emner. På 1600-tallet ble for eksempel astronomen Galilei fordømt fordi han skrev at jorden går i bane rundt solen. Fordi kirken holdt fast ved at den var den høyeste autoritet i alle spørsmål — til og med når det gjaldt astronomi — ble troen på Bibelen etter hvert undergravd.
19. Hvordan fremmet klostrene en streng, autoritær holdning?
19 At kirken laget mange regler, viste seg også tydelig i klostrene, hvor man holdt seg atskilt fra denne verden for å leve i selvfornektelse. De fleste katolske munkeklostrene holdt seg til «Benedikts regel». Abbeden (en betegnelse som er avledet av det arameiske ordet for «far») styrte med absolutt myndighet. (Jevnfør Matteus 23: 9.) Hvis en munk fikk en gave av foreldrene sine, bestemte abbeden om den munken eller en annen munk skulle få den. I tillegg til at man fordømte et vulgært språk, hadde man en regel som forbød alt småprat og vittigheter: «Ingen disippel skal snakke på den måten.»
20. Hva er det som viser at protestantismen også skapte grobunn for en ubibelsk, autoritær holdning?
20 Protestantismen, som søkte å reformere katolisismens ubibelske overdrivelser, ble snart like dyktig til å lage autoritære regler som ikke hadde noe grunnlag i Kristi lov. Den ledende reformatoren Jean Calvin er for eksempel blitt kalt «den fornyede kirkes lovgiver». Han styrte Genève med en mengde strenge regler som ble håndhevet av «eldste», hvis «embete» ifølge Calvin bestod i å «våke over alles liv». (Se til sammenligning 2. Korinter 1: 24.) Kirken hadde kontroll over vertshusene og bestemte hvilke samtaleemner som var tillatt. Det var harde straffer for slike forseelser som å synge respektløse sanger og å danse.b
Lær av kristenhetens feil
21. Hva er den generelle følgen av at kristenheten har hatt en tendens til å ’gå ut over det som står skrevet’?
21 Har alle disse reglene og lovene bidratt til å beskytte kristenheten mot forderv? Tvert imot! I vår tid er kristenheten blitt delt opp i hundrevis av sekter, sekter av alle slag, fra de ytterst strenge til de altfor tolerante. Alle sammen har på en eller annen måte ’gått ut over det som står skrevet’, og latt menneskers måte å tenke på lede hjorden og komme i konflikt med den guddommelige lov. — 1. Korinter 4: 6.
22. Hvorfor har ikke kristenhetens frafall betydd slutten for Kristi lov?
22 Den historiske beretning om Kristi lov vil imidlertid ikke få en tragisk slutt. Jehova Gud kommer aldri til å tillate at mennesker utrydder den guddommelige lov. Den kristne lov gjør seg i høy grad gjeldende i dag blant de sanne kristne, og de har det store privilegium å leve etter den. Men nå som vi har sett på hva jødedommen og kristenheten har gjort med den guddommelige lov, kan det kanskje være naturlig å spørre: Hvordan lever vi etter Kristi lov mens vi unngår den snare å vanhellige Guds Ord med menneskers tankegang og med regler som undergraver selve ånden i den guddommelige lov? Hvilket likevektig syn bør Kristi lov gi oss i vår tid? Den neste artikkelen drøfter disse spørsmålene.
[Fotnoter]
a Fariseerne var for en stor del ansvarlig for den form for jødedom som finnes i dag, så det er ikke overraskende at jødedommen fremdeles er på utkikk etter smutthull i de mange ekstra sabbatslovene. Hvis man for eksempel besøker et ortodoks jødisk sykehus på sabbaten, kan det være at man oppdager at heisen automatisk stopper i hver etasje, for at man skal slippe å utføre det syndige «arbeid» å trykke på knappen. Noen ortodokse leger skriver ut resepter med blekk som blir borte etter noen dager. Hvorfor? Misjna klassifiserer «å skrive» som «arbeid», men definerer «å skrive» som det å etterlate et varig merke.
b Michel Servet, som argumenterte mot noen av Calvins teologiske synspunkter, ble brent på bålet som kjetter.
Hva svarer du?
◻ Hva er selve essensen i Kristi lov?
◻ Hvordan var Jesu måte å undervise på annerledes enn fariseernes?
◻ Hvordan fordervet Satan kristenheten ved å gjøre bruk av tilbøyeligheten til å lage strikte regler?
◻ Kan du nevne noen av de positive virkningene av å leve etter Kristi lov?
[Bilde på side 16]
Jesus anvendte Moseloven på en rimelig og barmhjertig måte