Utnytter de ’fattigdom og uvitenhet’?
«JEHOVAS VITNER . . . utnytter fattigdommen, likegyldigheten og uvitenheten hos en stor del av vårt folk i den hensikt å vinne deres samvittighet,» hevdet den meksikanske skribenten Jorge García. — Excelsior, 9. mars 1983.
Man hører ofte lignende beskyldninger mot Jehovas vitner i Latin-Amerika. ’Ingen betydningsfull person blir noen gang et av Jehovas vitner,’ sier noen akademikere, politikere og religiøse ledere. ’Jehovas vitner vinner sine tilhengere blant fattige og uvitende.’ Det er sant at mange Jehovas vitner lever i trange kår, men betyr det at Jehovas vitner ’utnytter fattigdom, likegyldighet og uvitenhet’? Betyr det faktum at mange fattige og småkårsfolk reagerer positivt på deres lære, at det er vranglære?
For å svare på disse spørsmålene skal vi gå tilbake til det første århundre av vår tidsregning. Hva slags mennesker ble tiltrukket av kristendommen den gangen?
Kristendommen — hvorfor den appellerte til de ringe
De som kritiserer Jehovas vitner i dag, gjentar bare det kristendommens motstandere i det første århundre sa. Tenk for eksempel på de greske intellektuelle som bodde i den gamle byen Korint. Det var slik som apostelen Paulus uttrykte det: «Grekere søk[te] visdom.» (1. Korinter 1: 22) De ønsket selvfølgelig ikke Bibelens visdom, men dunkle filosofiske argumenter. Og når apostelen Paulus «ikke [kom] med fremragende talekunst eller visdom», men i stedet med det enkle budskapet om «Kristus og ham korsfestet», ble kristendommen spottet av mange som «uforstand». — 1. Korinter 1: 23; 2: 1, 2.
Kan vi si at Paulus ’utnyttet folks uvitenhet’ når han henvendte seg til både små og ringe mennesker og til de andre innbyggerne i Korint? Ikke på noen måte. Paulus sa til de kristne der: «Brødre, tenk på hvem dere selv er, dere som ble kalt: ikke mange vise, menneskelig talt, . . . Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme . . . for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud.» — 1. Korinter 1: 26—29.
Helt fra begynnelsen av har kristendommen vært en religion som hovedsakelig har virket tiltrekkende på ringe, ydmyke småkårsfolk. Jesu 12 apostler — grunnvollen for hans menighet — ble ikke utvalgt blant de velutdannede skriftlærde og fariseerne. (Efeserne 2: 20) De kom i stedet fra arbeiderklassen. Fire var fiskere av yrke. (Matteus 4: 18—22; 10: 2, 3) De var menn som de religiøse lederne betraktet som «ulærde lekfolk», noe som betydde at de hadde fått en grunnleggende opplæring, men ikke en utdannelse ved høyere læreanstalter. (Apostlenes gjerninger 4: 13) De skriftlærde og fariseerne så ned på den lenge ventede Messias og spottet hans lære og hans etterfølgere. De hadde den innstilling at ’ingen betydningsfull person følger Jesus’.
Husk hva som skjedde da de ved en anledning sendte ut sine menn for å gripe Jesus. Vaktene kom tomhendt tilbake. Hvorfor? Bibelens beretning forteller: «De [vaktene] svarte: ’Aldri har noe menneske talt slik som denne mannen.’» Ja, de var forundret over Kristi lære. Hvordan reagerte så de lærde religiøse lederne? «’Er dere også ført vill?’ sa fariseerne. ’Har kanskje noen av rådsherrene trodd på ham? Eller noen av fariseerne?’» (Johannes 7: 32, 44—48) Stolthet hindret dem altså i å godta Jesus. Ja, Bibelen sier at «likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. De ville heller ha ære av mennesker enn ære av Gud». — Johannes 12: 42, 43.
Tenk deg det! Disse menneskene var overbevist om at Jesus hadde sannheten, men fordi de hadde menneskefrykt, ville de ikke bli hans disipler. Det passet ganske enkelt ikke disse lederne å ofre sin sosiale, politiske og religiøse stilling for å følge Jesus. Det er ikke rart at Jesus sa: «Sannelig, jeg sier dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i himmelriket.» (Matteus 19: 23) Generelt var slike mennesker for stolte til å følge en religion som krevde at de var ydmyke nok til å ’ta sitt kors opp og følge Jesus’. (Matteus 16: 24) Kristus sa derfor en gang i bønn: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for kloke og forstandige, men åpenbart det for enfoldige [småbarn, NW].» (Lukas 10: 21) Til forskjell fra de verdslige intellektuelle var slike mennesker mottagelige for sannheten. — Jevnfør Matteus 18: 3.
Gud gjør ikke forskjell på folk
Disippelen Jakob skrev: «Har ikke Gud utvalgt den som er fattig i verdens øyne, til å være rik i troen og arve det rike han har lovt dem som elsker ham?» (Jakob 2: 5) Betydde dette at de som hadde økonomiske midler og verdslig utdannelse, ikke kunne tjene Gud? Overhodet ikke! Etter at den første hedning, Kornelius, var blitt omvendt og hadde mottatt den hellige ånd, sa Peter: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men tar imot enhver som frykter ham og gjør rett.» (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Kanskje Peter husket det Jehova hadde sagt til Samuel flere århundrer tidligere: «Gud ser ikke på det som menneskene ser på. Menneskene ser på det ytre, men [Jehova] ser på hjertet.» — 1. Samuelsbok 16: 7.
Det er interessant å se at Bibelen forteller at «en mengde prester ble lydige mot troen». (Apostlenes gjerninger 6: 7) Det fantes kristne i «keiserens tjeneste» også, en tjeneste som var forbundet med stor anseelse. (Filipperne 4: 22) Og selv om flertallet blant de kristne satt i små kår, var det noen i menigheten som var rike. — 1. Timoteus 6: 17.
I nyere tid
Det burde derfor ikke overraske oss at sannheten hovedsakelig har båret frukt blant det jevne folk også i dag. Jehova ser heller ikke nå på folks bankkonto eller verdslige utdannelse. Han ser fremdeles på hjertet. (Ordspråkene 21: 2) Husk også at Jesus sa: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham.» (Johannes 6: 44) Faderen ville selvfølgelig bare dra til seg dem som var ydmyke og lærvillige, ikke sant?
Dette betyr imidlertid ikke at mennesker med høyere utdannelse og mennesker i de høyere samfunnslag ikke blir Jehovas vitner. Da Paulus på en enkel, men likevel kraftfull måte redegjorde for sannheten for kong Agrippa, sa kongen: «Det er like før du overtaler meg til å bli en kristen.» (Apostlenes gjerninger 26: 27, 28) På samme måte er mange med høyere utdannelse blitt tiltrukket av sannheten fordi Jehovas vitner forklarer Bibelens sannhet på en klar og logisk måte. Husk at en som er ydmyk, ikke nødvendigvis er uten utdannelse. Det ble sagt om Moses at han var «mer ydmyk enn noe annet menneske på jorden». (4. Mosebok 12: 3) Men han var blitt «opplært i all egyptisk visdom». — Apostlenes gjerninger 7: 22.
Det er verdt å merke seg at når noen som har hatt liten skolegang, begynner å komme sammen med Jehovas vitner, tar de ofte skritt for å forbedre sine ferdigheter. De prøver å forbedre sine lese- og studievaner, slik at de kan bli kjent med Bibelens grunnleggende lære og holde tritt med den stadige strøm av bibelsk litteratur som Jehovas vitner utgir. Hvis en som er oppriktig, ønsker å lære Bibelen å kjenne, men ikke kan lese, kan det ofte bli ordnet med gratis undervisning gjennom den lokale menighet.
Selskapet Vakttårnet har til og med utgitt en brosjyre som heter «Lær å lese og skrive» (foreligger ikke på norsk). Denne brosjyren har hjulpet mange tusen mennesker i Asia, Afrika og Mellom- og Sør-Amerika til å lære å lese. I ett latinamerikansk land har 51 249 personer lært å lese og skrive ved hjelp av denne brosjyren i løpet av de siste 26 årene. I en liten latinamerikansk landsby hadde en inspektør for undervisningsdepartementet et møte med representanter for mange forskjellige organisasjoner — blant andre en representant for Jehovas vitner. Vitnet fortalte om brosjyren og inviterte hele gruppen til et av Jehovas vitners møter.
Gruppen var til stede ved den teokratiske tjenesteskolen — et møte som er lagt opp med tanke på å lære menn og kvinner å bli effektive lærere. Til sin overraskelse så de en mann som de hadde kjent som analfabet, stå på podiet og holde en bibelsk tale. En av de besøkende, en skolebestyrer, sa: «Det er ikke mulig at denne mannen, som vi alltid har kjent som analfabet, er i stand til å føre en samtale på spansk [framfor sin innfødte dialekt], langt mindre tale til en forsamling, men han gjør det.»
Så i stedet for å utnytte ringe mennesker hjelper sanne kristne slike mennesker til å gjøre fremskritt som følge av at de blir kjent med sannheten. Slike kristne utfører det undervisningsarbeid Jesus talte om: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere . . . lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matteus 28: 19, 20) Og som et resultat av dette er det hvert år titusener fra alle samfunnslag som slutter seg til Jehovas vitners rekker.