Kjærlighetens bedre vei
«Fortsett nidkjært å søke de større gaver. Og dessuten viser jeg dere en langt bedre vei.» — 1. KORINTER 12: 31.
1—3. a) Hvordan kan vi si at det å lære å gi uttrykk for kjærlighet har mye til felles med det å lære et nytt språk? b) Hvilke faktorer kan gjøre det til en utfordring å lære å gi uttrykk for kjærlighet?
HAR du noen gang prøvd å lære et nytt språk? Det er en utfordring, for å si det mildt. Et lite barn kan riktignok lære et språk bare ved å høre andre snakke det. Barnets hjerne formelig suger til seg lyden og betydningen av ordene, slik at smårollingen etter forholdsvis kort tid kan snakke språket ganske godt, ja kanskje flytende. Slik er det ikke med voksne. Vi må gjentatte ganger slå opp i en ordbok bare for å kunne mestre noen få grunnleggende fraser på et fremmed språk. Men etter hvert som vi får mer erfaring, begynner vi å tenke på det nye språket, og det blir lettere å snakke det.
2 Å lære å gi uttrykk for kjærlighet har mye til felles med det å lære et nytt språk. Vi mennesker er riktignok født med et visst mål av denne gudgitte egenskapen. (1. Mosebok 1: 27; jevnfør 1. Johannes 4: 8.) Men å lære å gi uttrykk for kjærlighet krever likevel betydelig innsats — særlig nå i dag, da det er så stor mangel på naturlig hengivenhet. (2. Timoteus 3: 1—5) Dette er noen ganger tilfellet i familien. Ja, mange vokser opp i et barskt miljø der de sjelden eller aldri får høre kjærlige ord. (Efeserne 4: 29—31; 6: 4) Hvordan kan vi så lære å gi uttrykk for kjærlighet — selv om vi ikke har opplevd det i særlig grad?
3 Bibelen kan hjelpe. Paulus’ ord i 1. Korinter 13: 4—8 er ikke en nøktern definisjon av hva kjærlighet er, men en levende beskrivelse av hvordan den høyeste form for kjærlighet virker. Ved å tenke over disse versene kan vi lettere forstå hva denne gudgitte egenskapen innebærer, og bli bedre rustet til å gi uttrykk for den. La oss se på noen sider ved kjærligheten slik de blir beskrevet av Paulus. Vi skal i grove trekk plassere dem i tre kategorier: vår oppførsel i sin alminnelighet, vårt forhold til andre og vår utholdenhet.
Kjærligheten hjelper oss til å overvinne stolthet
4. Hva lærer Bibelen oss om skinnsyke?
4 Etter å ha kommet med noen innledende bemerkninger om kjærlighet skrev Paulus til korinterne: «Kjærligheten er ikke skinnsyk.» (1. Korinter 13: 4) Skinnsyke innebærer misunnelig misnøye med andres framgang eller prestasjoner. Dette er en egenskap som er nedbrytende — fysisk, følelsesmessig og åndelig. — Ordspråkene 14: 30; Romerne 13: 13; Jakob 3: 14—16.
5. Hvordan kan kjærligheten hjelpe oss til å overvinne skinnsyke når vi tilsynelatende blir forbigått i forbindelse med et teokratisk privilegium?
5 Spør deg selv i lys av dette: «Blir jeg misunnelig når jeg tilsynelatende blir forbigått i forbindelse med et teokratisk privilegium?» Fortvil ikke selv om svaret er ja. Bibelskribenten Jakob minner oss om at «en tendens til misunnelse» finnes hos alle ufullkomne mennesker. (Jakob 4: 5) Men det at du har kjærlighet til din bror, kan hjelpe deg til å gjenvinne likevekten. Det kan gjøre det mulig for deg å være glad med de glade og ikke betrakte det som en personlig fornærmelse når en annen får en velsignelse eller en kompliment. — Jevnfør 1. Samuelsbok 18: 7—9.
6. Hvilken alvorlig situasjon oppstod i menigheten i Korint i det første århundre?
6 Paulus tilføyer at kjærligheten ’ikke skryter og ikke blir oppblåst’. (1. Korinter 13: 4) Hvis vi har talent eller gode evner på et bestemt område, er det ikke nødvendig å stille det til skue. Dette var tydeligvis et problem hos enkelte ærgjerrige menn som hadde sneket seg inn i menigheten i det gamle Korint. Det kan være at de hadde gode evner til å redegjøre for ideer eller en mer effektiv måte å gjøre ting på. Ved å henlede oppmerksomheten på seg selv kan de ha bidratt til at menigheten ble delt i fraksjoner. (1. Korinter 3: 3, 4; 2. Korinter 12: 20) Situasjonen ble så alvorlig at Paulus senere måtte irettesette korinterne fordi de ’tålte de ufornuftige’, som Paulus kritisk omtalte som «overmåte fine apostler». — 2. Korinter 11: 5, 19, 20.
7, 8. Vis ut fra Bibelen hvordan vi kan bruke våre medfødte talenter på en måte som fremmer enhet.
7 Det kan oppstå en lignende situasjon i dag. Noen kan for eksempel ha en tendens til å skryte av det de utretter i tjenesten, eller av de privilegiene de har i Guds organisasjon. Men har vi gyldig grunn til å bli oppblåst selv om vi virkelig skulle ha en spesiell ferdighet eller evne som andre i menigheten ikke har? Nei, hvis vi har et medfødt talent, bør vi bruke det til å fremme enhet — ikke framheve oss selv. — Matteus 23: 12; 1. Peter 5: 6.
8 Paulus skrev at en menighet kan ha mange medlemmer, men at «Gud har satt legemet sammen». (1. Korinter 12: 19—26) Det greske ordet som er oversatt med ’satt sammen’, betegner harmonisk avstemming, som når en avstemmer farger til hverandre. Derfor bør ingen i en menighet bli oppblåst på grunn av sine evner og prøve å dominere andre. Stolthet og ærgjerrighet har ingen plass i Guds organisasjon. — Ordspråkene 16: 19; 1. Korinter 14: 12; 1. Peter 5: 2, 3.
9. Hvilke advarende eksempler inneholder Bibelen med hensyn til personer som søkte sine egne interesser?
9 Kjærligheten «søker ikke sine egne interesser». (1. Korinter 13: 5) En person som har kjærlighet, avholder seg fra å manipulere andre for å få det som han vil. Bibelen inneholder advarende eksempler i denne forbindelse. Vi leser blant annet om Dalila, Jesabel og Atalja — kvinner som manipulerte andre av selviske grunner. (Dommerne 16: 16; 1. Kongebok 21: 25; 2. Krønikebok 22: 10—12) Vi leser også om kong Davids sønn Absalom. Han pleide å henvende seg til dem som kom til Jerusalem for å få dom i en rettssak, og listig antyde at kongens domstol manglet ekte interesse for deres problemer. Så sa han rett ut at det domstolen i virkeligheten trengte, var en varmhjertet mann som ham. (2. Samuelsbok 15: 2—4) Men egentlig var Absalom bare interessert i seg selv, ikke i de undertrykte. Som selvutnevnt konge vant han mange for sin sak. Etter en tid led han imidlertid et knusende nederlag. Da han døde, ble han ikke engang regnet verdig til å få en anstendig begravelse. — 2. Samuelsbok 18: 6—17.
10. Hvordan kan vi vise at vi har øye for andres interesser?
10 Dette utgjør en advarsel til de kristne i vår tid. Både menn og kvinner kan fra naturens side ha gode overtalelsesevner. Det er kanskje lett for oss å få viljen vår, for å si det slik, ved at vi dominerer en samtale eller utmatter dem som har et annet syn. Men hvis vi virkelig har kjærlighet, har vi også øye for andres interesser. (Filipperne 2: 2—4) Vi utnytter ikke andre og fremmer ikke tvilsomme ideer på grunnlag av vår erfaring eller vår stilling i Guds organisasjon, som om våre meninger skulle være de eneste som er noe verd. Vi husker i stedet det bibelske ordspråket: «Stolthet går forut for fall, og en hovmodig ånd forut for snubling.» — Ordspråkene 16: 18.
Kjærligheten bidrar til et fredelig forhold til andre
11. a) På hvilke måter kan vi vise kjærlighet som både er vennlig og sømmelig? b) Hvordan kan vi vise at vi ikke gleder oss over urettferdighet?
11 Paulus skrev også at kjærligheten er «vennlig», og at den ’ikke oppfører seg usømmelig’. (1. Korinter 13: 4, 5) Ja, kjærligheten hindrer oss i å opptre på en uforskammet, vulgær eller respektløs måte. I stedet får den oss til å ta hensyn til andres følelser. En person som har kjærlighet, unngår for eksempel å gjøre ting som forstyrrer andres samvittighet. (Jevnfør 1. Korinter 8: 13.) Kjærligheten «gleder seg ikke over urettferdighet, men gleder seg ved sannheten». (1. Korinter 13: 6) Hvis vi elsker Jehovas lov, vil vi ikke se gjennom fingrene med umoral eller la oss underholde av ting som Gud hater. (Salme 119: 97) Kjærligheten hjelper oss til å finne glede i ting som bygger opp i stedet for å bryte ned. — Romerne 15: 2; 1. Korinter 10: 23, 24; 14: 26.
12, 13. a) Hvordan bør vi reagere når noen fornærmer oss? b) Nevn noen eksempler fra Bibelen som viser at selv berettiget harme kan få oss til å handle uklokt.
12 Paulus skriver at kjærligheten ’ikke blir opphisset’ (’ikke er nærtagende’, Phillips’ oversettelse). (1. Korinter 13: 5) Riktignok er det normalt at vi ufullkomne mennesker blir opprørt eller føler en viss harme når noen fornærmer oss. Men det ville være galt å bære nag i lengre tid eller fortsette å være i en opphisset tilstand. (Salme 4: 4; Efeserne 4: 26) Hvis vi ikke la bånd på oss, kunne til og med berettiget harme få oss til å handle uklokt, noe Jehova kunne holde oss ansvarlig for. — 1. Mosebok 34: 1—31; 49: 5—7; 4. Mosebok 12: 3; 20: 10—12; Salme 106: 32, 33.
13 Noen kan ha latt andres ufullkommenheter få rokke ved deres beslutning om å gå på kristne møter og delta i felttjenesten. Mange av disse har tidligere kjempet en hard kamp for troen, kanskje ved å utholde motstand fra familien, spott fra arbeidskamerater og lignende ting. De har overvunnet slike hindringer fordi de har betraktet dem som en prøve på sin ulastelighet, og det med rette. Men hva skjer når en medkristen sier eller gjør noe ukjærlig? Er ikke det også en prøve på vår ulastelighet? Jo, så avgjort, for hvis vi fortsetter å være i en opphisset tilstand, kan det være at vi ’gir plass for Djevelen’. — Efeserne 4: 27.
14, 15. a) Hva betyr det å ’holde regnskap med krenkelsen’? b) Hvordan kan vi etterligne Jehova med hensyn til å tilgi?
14 Med god grunn tilføyer Paulus at kjærligheten ’ikke holder regnskap med krenkelsen’. (1. Korinter 13: 5) Her benytter han et uttrykk som har med regnskapsførsel å gjøre, tydeligvis for å lede tankene hen på det å skrive en fornærmelse opp i en regnskapsbok for at den ikke skal bli glemt. Er det kjærlig å føre en varig mental protokoll over alle sårende ord og handlinger, som om vi skulle behøve å henvise til dem en gang i framtiden? Så glade vi kan være for at Jehova ikke saumfarer oss på en slik ubarmhjertig måte! (Salme 130: 3) Når vi viser anger, stryker han tvert imot ut våre feil. — Apostlenes gjerninger 3: 19.
15 Vi kan etterligne Jehova med hensyn til dette. Vi bør ikke være overfølsomme når vi synes at noen oppfører seg dårlig overfor oss. Hvis vi er raske til å bli fornærmet, kan det være at vi sårer oss selv mye dypere enn den personen som har fornærmet oss, noen gang ville greie. (Forkynneren 7: 9, 22) I stedet må vi huske at kjærligheten «tror alt». (1. Korinter 13: 7) Det er selvfølgelig ingen av oss som ønsker å være godtroende. Men vi må heller ikke være overdrevent mistenksomme med hensyn til våre brødres motiver. Så sant det er mulig, bør vi la tvilen komme hverandre til gode. — Kolosserne 3: 13.
Kjærligheten hjelper oss til å være utholdende
16. Under hvilke forhold kan kjærligheten hjelpe oss til å være langmodige?
16 Paulus sier videre at «kjærligheten er langmodig». (1. Korinter 13: 4) Den setter oss i stand til å tåle prøvelser som kanskje varer i lengre tid. Mange kristne har for eksempel levd i et religiøst splittet hjem i årevis. Andre er enslige, ikke fordi de har valgt det, men fordi de ikke har klart å finne en passende ektefelle «i Herren». (1. Korinter 7: 39; 2. Korinter 6: 14) Andre igjen kjemper med avkreftende helseproblemer. (Galaterne 4: 13, 14; Filipperne 2: 25—30) Det er i virkeligheten ingen i denne ufullkomne ordning som befinner seg i en livssituasjon som ikke krever en viss utholdenhet. — Matteus 10: 22; Jakob 1: 12.
17. Hva vil hjelpe oss til å utholde alt?
17 Paulus forsikrer oss om at kjærligheten «tåler alt, . . . håper alt, utholder alt». (1. Korinter 13: 7) Vår kjærlighet til Jehova setter oss i stand til å utholde enhver situasjon som innebærer at vi lider for rettferdighetens skyld. (Matteus 16: 24; 1. Korinter 10: 13) Vi ønsker ikke å være martyrer. Vårt mål er tvert imot å leve et fredelig, stille liv. (Romerne 12: 18; 1. Tessaloniker 4: 11, 12) Men når det oppstår trosprøver, utholder vi likevel disse med glede som en del av omkostningene ved det å være en kristen disippel. (Lukas 14: 28—33) Midt oppe i prøvelsene forsøker vi å bevare en positiv innstilling, i håp om at alt skal løse seg til det beste.
18. Hvorfor trenger vi utholdenhet selv i gunstige tider?
18 Trengsler er ikke det eneste som krever utholdenhet. Noen ganger innebærer utholdenhet ganske enkelt å fortsette å følge en bestemt kurs enten man møter prøvelser eller ikke. For å være utholdende må man bevare en god åndelig rutine. Har du for eksempel en meningsfylt andel i tjenesten ut fra dine forutsetninger? Har du for vane å lese og meditere over Guds Ord og kommunisere med din himmelske Far i bønn? Er du regelmessig til stede på menighetens møter, og høster du gagn av en utveksling av oppmuntring med dine trosfeller? I så fall er du utholdende, enten du akkurat nå opplever gunstige tider eller vanskelige tider. Gi ikke opp, «for når tiden er inne, skal vi høste, hvis vi ikke går trett». — Galaterne 6: 9.
Kjærligheten — «en langt bedre vei»
19. Hvordan er kjærligheten «en langt bedre vei»?
19 Paulus understreket betydningen av å gi uttrykk for kjærlighet ved å kalle denne gudgitte egenskapen «en langt bedre vei». (1. Korinter 12: 31) «Langt bedre» i hvilken forstand? Paulus hadde nettopp regnet opp åndens gaver, som var alminnelig utbredt blant de kristne i det første århundre. Noen fikk evnen til å profetere, andre fikk kraft til å helbrede sykdommer, og mange ble i stand til å tale i tunger. Virkelig forbløffende gaver! Likevel sa Paulus til korinterne: «Hvis jeg taler i menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt et klingende messingstykke eller en larmende cymbal. Og hvis jeg har den gave å profetere og er kjent med alle de hellige hemmeligheter og all kunnskap, og hvis jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.» (1. Korinter 13: 1, 2) Ja, selv gjerninger som ellers kan ha sin verdi, blir «døde gjerninger» hvis motivet bak dem ikke er kjærlighet til Gud og til andre mennesker. — Hebreerne 6: 1.
20. Hvorfor må vi gjøre oss vedvarende anstrengelser hvis vi skal framelske kjærlighet?
20 Jesus trekker fram en annen grunn til at vi bør framelske den gudgitte egenskapen kjærlighet. Han sa: «Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» (Johannes 13: 35) Ordet «om» viser at det er opp til hver enkelt kristen å lære å vise kjærlighet. Hvis vi bor i et fremmed land, betyr jo ikke det i seg selv at vi blir tvunget til å lære landets språk. Vi lærer heller ikke automatisk å gi uttrykk for kjærlighet fordi om vi går på møter i en Rikets sal eller omgås andre kristne. Å lære dette «språket» krever vedvarende anstrengelser.
21, 22. a) Hvordan bør vi reagere hvis vi ikke klarer å leve opp til en av de sidene ved kjærligheten som Paulus drøfter? b) På hvilken måte kan det sies at ’kjærligheten aldri faller bort’?
21 Til tider kan det være at du ikke klarer å leve opp til en av de sidene ved kjærligheten som Paulus drøfter. Men bli ikke motløs. Gjør deg tålmodig iherdige anstrengelser. Fortsett å rådføre deg med Bibelen og anvende dens prinsipper i din omgang med andre. Glem aldri det eksempel Jehova selv foregår med. Paulus formante efeserne: «Bli gode mot hverandre, inderlig medfølende, så dere villig tilgir hverandre, slik som også Gud ved Kristus villig har tilgitt dere.» — Efeserne 4: 32.
22 Akkurat som det etter hvert blir lettere å uttrykke seg på et nytt språk, vil du sannsynligvis oppdage at det med tiden blir lettere å gi uttrykk for kjærlighet. Paulus forsikrer oss om at ’kjærligheten aldri faller bort’. (1. Korinter 13: 8) I motsetning til åndens mirakuløse gaver kommer kjærligheten aldri til å opphøre. Fortsett derfor å lære å gi uttrykk for denne gudgitte egenskapen. Den er, som Paulus sier det, «en langt bedre vei».
Kan du forklare dette?
◻ Hvordan kan kjærligheten hjelpe oss til å overvinne stolthet?
◻ På hvilke måter kan kjærligheten hjelpe oss til å fremme fred i menigheten?
◻ Hvordan kan kjærligheten hjelpe oss til å være utholdende?
◻ Hvordan er kjærligheten «en langt bedre vei»?
[Bilde på side 19]
Kjærligheten hjelper oss til å overse våre trosfellers feil
[Bilder på side 23]
Utholdenhet innebærer å holde fast ved en teokratisk rutine