Jehova, en Gud som kommuniserer

1–3. (a) Hvordan kan vi si at Guds språk og måte å kommunisere på ligger på et høyere plan enn menneskenes? (b) Hva skal vi ta for oss i denne artikkelen?

DEN evige Gud skapte intelligente vesener for at også andre enn ham selv skulle få leve og glede seg over livet. (Sal 36:9; 1. Tim 1:11) Apostelen Johannes omtalte den første av disse som «Ordet» og som «Guds skapnings begynnelse». (Joh 1:1; Åp 3:14) Jehova Gud kommuniserte med sin førstefødte Sønn og delte sine tanker og følelser med ham. (Joh 1:14, 17; Kol 1:15) Apostelen Paulus snakker om «englers tunger», en himmelsk form for kommunikasjon som er menneskers språk langt overlegen. – 1. Kor 13:1.

² Jehova kjenner milliarder av intelligente skapninger – både jordiske og himmelske – ut og inn. På et hvilket som helst tidspunkt ber utallige personer til ham på mange språk. Samtidig som han lytter til disse bønnene, kommuniserer han med engler, og han gir dem instrukser. For å kunne gjøre dette må hans tanker, språk og måte å kommunisere på ligge på et langt høyere plan enn menneskenes. (Les Jesaja 55:8, 9.) Så når Jehova kommuniserer med mennesker, forenkler han den måten han uttrykker tankene sine på, slik at de kan forstå dem.

³ Vi skal nå se på hva vår allvise Gud har gjort opp gjennom historien for å kommunisere med sitt folk på en klar og tydelig måte. Vi skal også se på hvordan han tilpasser måten å kommunisere på etter behov og omstendigheter.

 4. (a) Hvilket språk brukte Jehova for å kommunisere med Moses, Samuel og David? (b) Hva inneholder Bibelen?

⁴ Da Jehova kommuniserte med Adam i Edens hage, brukte han et menneskespråk, sannsynligvis en gammel form for hebraisk. Senere gjorde han sine tanker kjent for hebraisktalende bibelskribenter, for eksempel Moses, Samuel og David, og de brukte sine egne ord og sin egen stil når de skrev ned disse tankene. I tillegg til at de gjengav direkte uttalelser fra Gud, skrev de om hvordan han behandlet sitt folk, og om Guds tjeneres tro og kjærlighet og også om deres feil og synder. All denne informasjonen er av stor verdi i dag. – Rom 15:4.

 5. Krevde Jehova at hans folk bare skulle bruke hebraisk? Forklar.

⁵ Etter hvert forandret omstendighetene seg, og Gud begynte å kommunisere med menneskene på flere språk enn hebraisk. Etter fangenskapet i Babylon ble arameisk et vanlig språk blant noen av Guds folk. Kanskje for å antyde hva som skulle skje senere, inspirerte Jehova profetene Daniel og Jeremia og presten Esra til å skrive enkelte passasjer i sine bøker på arameisk. – Se fotnotene til Esra 4:8; 7:12; Jeremia 10:11; Daniel 2:4.

 6. Hvordan begynte Guds Ord å bli tilgjengelig på andre språk enn hebraisk?

⁶ Da Aleksander den store senere erobret store deler av oldtidens verden, ble fellesgresk, koiné, et internasjonalt språk. Mange jøder begynte å snakke det språket, noe som førte til at De hebraiske skrifter ble oversatt til gresk. Denne oversettelsen, som man antar ble utarbeidet av 72 oversettere, ble kjent som Septuaginta. Det var den første oversettelsen av bibelske skrifter og en av de viktigste.a Siden så mange oversettere arbeidet med teksten, ble stilen nokså variert – alt fra en bokstavelig til en ganske fri oversettelse. Men Septuaginta ble uansett betraktet som Guds Ord av gresktalende jøder og senere av kristne.

 7. Hvilket språk underviste Jesus sannsynligvis disiplene på?

⁷ Da Guds førstefødte kom til jorden, snakket og underviste han sannsynligvis på det språket Bibelen kaller hebraisk. (Joh 19:20; 20:16; Apg 26:14) I det første århundre var hebraisk tydeligvis påvirket av arameisk, så Jesus kan ha brukt noen arameiske ord og uttrykk. Men han kunne også den formen for hebraisk som Moses og profetene brukte, og som ble lest hver uke i synagogene. (Luk 4:17–19; 24:44, 45; Apg 15:21) I Israel ble det i tillegg snakket gresk og latin. Bibelen sier ikke noe om hvorvidt Jesus snakket disse språkene også.

8, 9. Hvorfor ble noen av Bibelens bøker skrevet på gresk, og hva viser det om Jehova?

⁸ Jesu første etterfølgere kunne hebraisk, men etter hans død snakket disiplene også andre språk. (Les Apostlenes gjerninger 6:1.) Etter hvert som kristendommen spredte seg, foregikk mye av kommunikasjonen blant de kristne på gresk. Faktisk fikk de fire evangeliene, Matteus, Markus, Lukas og Johannes, som inneholder inspirerte beretninger om det Jesus gjorde og lærte, stor utbredelse på gresk. Så det språket mange av disiplene snakket, var gresk og ikke hebraisk.b Apostelen Paulus’ brev og de andre inspirerte bøkene ble også utbredt på gresk.

⁹ Det er verdt å legge merke til at når de som skrev De kristne greske skrifter, siterte fra De hebraiske skrifter, gjorde de det vanligvis fra Septuaginta. Disse sitatene, som i noen tilfeller avviker litt fra den hebraiske ordlyden, er nå en del av de inspirerte skrifter. Slik ble arbeidet til ufullkomne oversettere en del av Guds inspirerte Ord. Gud favoriserer ikke én kultur eller ett språk. – Les Apostlenes gjerninger 10:34.

10. Hvilken slutning kan vi trekke når det gjelder den måten Jehova har gjort sitt Ord tilgjengelig for mennesker på?

¹⁰ Denne korte gjennomgangen av Guds måte å kommunisere med mennesker på lærer oss at han endrer kommunikasjonen etter behov og omstendigheter. Han krever ikke at vi lærer oss et bestemt språk for å kunne bli kjent med ham og hans hensikter. (Les Sakarja 8:23; Åpenbaringen 7:9, 10.) Jehova inspirerte nedskrivningen av Bibelen, men han lot skribentene bruke forskjellig stil.

11. Hvorfor har ikke språkforskjeller hindret Guds kommunikasjon med menneskene?

¹¹ Har det at menneskene snakker forskjellige språk, og det at det er enkelte variasjoner i bibeloversettelsene, vært til hinder for Jehovas kommunikasjon med menneskene? Nei. Det er for eksempel bare noen få av de ordene Jesus brukte, som er nedskrevet på originalspråket. (Matt 27:46; Mark 5:41; 7:34; 14:36) Men Jehova sørget for at Jesu ord ble gjengitt på gresk og, etter hvert, på andre språk. Bibelhåndskriftene ble skrevet av om og om igjen av jøder og kristne, og på den måten ble De hellige skrifter bevart. Med tiden ble de oversatt til stadig flere språk. Johannes Khrysostomos, som levde på 300- og 400-tallet evt., sa at på hans tid hadde Jesu lære blitt oversatt til de språkene som ble talt av syrerne, egypterne, inderne, perserne, etiopierne og mange andre folkegrupper.

12. Hvilke forsøk ble gjort på å stoppe utbredelsen av Bibelen?

¹² Det at Bibelen ble framstilt på mange språk, gjorde at forsøkene på å utrydde den mislyktes. Den romerske keiseren Diokletian befalte i år 303 at alle eksemplarer av Skriftene skulle ødelegges, og det var også utallige andre angrep på Bibelen og dessuten på dem som oversatte og distribuerte den. På 1500-tallet gikk William Tyndale i gang med å oversette Bibelen fra hebraisk og gresk til engelsk. Han sa til en velutdannet mann: «Hvis Gud sparer mitt liv, skal jeg før mange år er gått, sørge for at en ploggutt kjenner mer av Skriften enn du gjør.» Tyndale måtte flykte fra England til kontinentet for å oversette og trykke sin oversettelse. Trass i at presteskapet satte i gang en kampanje for å få brent offentlig alle bibler de kunne finne, ble det stadig flere bibler i omløp. Tyndale ble til slutt forrådt og deretter kvalt og brent på bålet, men bibeloversettelsen hans levde videre. Den ble i stor grad brukt under utarbeidelsen av bibeloversettelsen King James Version, som fikk stor utbredelse. – Les 2. Timoteus 2:9.

13. Hva har studier av gamle håndskrifter vist?

¹³ Noen gamle bibelhåndskrifter som er bevart, inneholder riktignok noen mindre feil, og i noen tilfeller er det små forskjeller mellom dem. Men bibelforskere har omhyggelig studert og sammenlignet tusenvis av fragmenter, håndskrifter og gamle oversettelser. Resultatet av dette arbeidet bekrefter at det aller meste av bibelteksten er nøyaktig overlevert. Det er bare noen få vers det hersker usikkerhet om, men de har ikke noen betydning for selve budskapet. Slike studier av gamle håndskrifter overbeviser oppriktige bibellesere om at den teksten vi har i dag, er den som Jehova opprinnelig inspirerte bibelskribentene til å skrive ned. – Jes 40:8.c

14. I hvilken utstrekning har Bibelens budskap blitt tilgjengelig?

¹⁴ Til tross for hard motstand fra fiender har Jehova sørget for at Bibelen er blitt historiens mest oversatte bok. Selv i en tid da mange har liten eller ingen tro på Gud, er den fortsatt en bestselger, og hele Bibelen eller deler av den finnes nå på over 2800 språk. Ingen annen bok kommer i nærheten av Bibelen når det gjelder utbredelse og tilgjengelighet. Ikke alle bibeloversettelser er like tydelige eller pålitelige. Men nesten alle gjør det mulig å bli kjent med Bibelens hovedbudskap, som dreier seg om håp og frelse.

15. (a) Hvordan har man overvunnet språkbarrierer i nyere tid? (b) Hvordan har engelsk vist seg å være et nyttig språk i forbindelse med utdelingen av åndelig mat?

¹⁵ Da en liten gruppe ivrige bibelstudenter ble utnevnt som «den tro og kloke slave» i begynnelsen av forrige århundre, foregikk mye av dens kommunikasjon med ‘tjenestefolkene’ på engelsk. (Matt 24:45) Denne ‘slaven’ har gjort seg store anstrengelser for å gjøre åndelig mat tilgjengelig på stadig flere språk – antall språk er nå over 700. I likhet med koiné i det første århundre har engelsk vært et praktisk språk å bruke som grunnlag for oversettelse fordi det er et utbredt handels- og utdanningsspråk.

16, 17. (a) Hva følte Guds folk behov for? (b) Hvordan ble dette behovet dekket? (c) Hvilket håp ble det i 1950 gitt uttrykk for i forbindelse med Ny verden-oversettelsen?

¹⁶ Det er Bibelen som er grunnlaget for den åndelige maten vi får. På midten av 1900-tallet var King James Version av 1611 den mest brukte engelske bibeloversettelsen. Men mye av språket i den var gammeldags. Og Guds navn stod bare noen få ganger i teksten, selv om det står mange tusen ganger i gamle bibelhåndskrifter. Denne bibeloversettelsen inneholdt noen oversettelsesfeil og også noen uekte vers, vers man ikke finner i pålitelige gamle håndskrifter. Andre engelske oversettelser hadde også sine mangler.

¹⁷ Det var behov for en bibeloversettelse som overbrakte tanken i originalskriftene på en nøyaktig måte og på et moderne språk. Oversettelseskomiteen New World Bible Translation Committee ble opprettet, og i løpet av en tiårsperiode, fra 1950 til 1960, utgav den New World Translation (Ny verden-oversettelsen) i seks bind. Da bror N.H. Knorr den 2. august 1950 presenterte det første bindet på et stevne, sa han: «Mer og mer har man følt behovet for en oversettelse på moderne talespråk, i harmoni med den åpenbarte sannhet, og likevel slik at den gir oss grunnlaget for fortsatt framgang i sannheten, ved at den gir en pålitelig framstilling av tanken i de opprinnelige skrifter. Det skulle være en oversettelse som var like lett for moderne lesere å forstå som Kristi disiplers skrifter var for de enkle, jevne, alminnelige, beskjedne leserne på den tiden.» (Vakttårnet for 15. mars 1951) Bror Knorr gav uttrykk for håp om at denne oversettelsen skulle hjelpe millioner av mennesker til å lære sannheten.

18. Hvilke avgjørelser har satt fart i arbeidet med å oversette Bibelen?

¹⁸ Dette håpet ble innfridd i betydelig grad i 1963, da Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter ble utgitt på seks andre språk – fransk, italiensk, nederlandsk, portugisisk, spansk og tysk. I 1989 opprettet Jehovas vitners styrende råd en avdeling ved hovedkontoret som skulle støtte bibeloversettelsesarbeidet. Og i 2005 ble bibeloversettelse gitt høy prioritet for de språkene dette bladet kommer ut på. Som et resultat av dette finnes hele Ny verden-oversettelsen eller deler av den nå på over 130 språk.

19. Hvilken historisk begivenhet fant sted i 2013, og hva handler den neste artikkelen om?

¹⁹ Etter hvert som tiden gikk, ble det tydelig at den engelske utgaven av Ny verden-oversettelsen trengte å bli oppdatert på grunn av forandringer i det engelske språket. Helgen 5. og 6. oktober 2013 fulgte 1 413 676 i 31 land det 129. årsmøtet til Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania ved enten å være til stede der møtet ble holdt, eller ved å se og høre programmet via en overføring. Alle ble veldig glade da et medlem av det styrende råd presenterte en revidert utgave av Ny verden-oversettelsen på engelsk. Mange ble rørt til tårer da ordenstjenerne delte ut eksemplarer av den. Da det ble lest opp vers fra den reviderte teksten, så forsamlingen at oversettelsen av Guds Ord til engelsk aldri hadde vært bedre. I den neste artikkelen skal vi lære mer om denne reviderte utgaven og om oversettelsen av Ny verden-oversettelsen til andre språk.