«Hvis . . . en ikke-troende eller et vanlig menneske kommer inn, blir . . . hans hjertes hemmeligheter . . . kjent, slik at han vil falle på sitt ansikt og tilbe Gud.» — 1. KORINTER 14: 24, 25, NW.

Hjelp til ’ikke-troende og vanlige mennesker’

4. Hvordan blir mange i vår tid hjulpet i likhet med disse menneskene i Korint?

⁴ Jehovas vitner i vår tid adlyder også Jesu befaling om å gjøre mennesker av alle folkeslag til disipler og døpe dem. (Matteus 28: 19, 20) Når de har sådd sannhetens sæd i mottagelige hjerter, går de tilbake og vanner. (1. Korinter 3: 5—9; Matteus 13: 19, 23) Jehovas vitner tilbyr gratis ukentlige hjemmebibelstudier, slik at folk kan få svar på sine spørsmål og lære Bibelens sannheter å kjenne. De interesserte blir også innbudt til Jehovas vitners lokale møter, akkurat som «ikke-troende» i det første århundre kom på møtene i Korint. Men hvordan bør Jehovas vitner se på dem som studerer Bibelen og kommer på møtene?

5. Hvilket bibelsk grunnlag har vi for å utvise forsiktighet når vi har med visse mennesker å gjøre?

⁵ Vi gleder oss over å se at de søker Gud. Men vi er samtidig klar over at de ennå ikke er døpte troende. Husk også to forhold som ble påpekt i foregående artikkel: 1) Israelittene opptrådte med forsiktighet overfor fremmede innbyggere som riktignok befant seg blant Guds folk og overholdt visse lover, men som ikke var omskårne proselytter, brødre i tilbedelsen. 2) Når de kristne i Korint hadde samkvem med ’ikke-troende og vanlige mennesker’, var de på vakt på grunn av Paulus’ oppfordring: «Trekk ikke i ulikt spann, sammen med vantro! For hva har rettferd med urett å gjøre?» — 2. Korinter 6: 14.

6. Hvordan kan «ikke-troende» bli «irettesatt» på møtene, og hva slags irettesettelse dreier det seg om?

⁶ Selv om ’ikke-troende og vanlige mennesker’ hilses velkommen blant oss, er vi altså samtidig klar over at de ennå ikke følger Guds normer. Bibelen antyder i 1. Korinter 14: 24, 25 (NW) at de kan trenge å bli «nøye gransket» og endog «irettesatt» ved det de lærer. Denne irettesettelsen er ikke av en slik art at de blir innkalt til et dømmende utvalg i menigheten, ettersom de ennå ikke er døpte medlemmer av den. Det som skjer, er at de nye gjennom det de lærer, blir overbevist om at Gud fordømmer enhver egoistisk og umoralsk handlemåte.