Jehova elsker glade givere
«La enhver gjøre slik som han har besluttet i sitt hjerte, ikke motvillig eller under tvang, for Gud elsker en glad giver.» — 2. KORINTER 9: 7.
1. Hvordan har Gud og Kristus vært glade givere?
JEHOVA var den første glade giver. Han gav med glede sin enbårne Sønn livet og brukte ham for å skape englene og menneskene. (Ordspråkene 8: 30, 31; Kolosserne 1: 13—17) Gud har gitt oss liv og ånde og alle ting, deriblant regn fra himmelen og fruktbare tider, og han har fylt våre hjerter med glede. (Apostlenes gjerninger 14: 17; 17: 25) Ja, både Gud og hans Sønn, Jesus Kristus, er glade givere. De gir med glede og med en uselvisk ånd. Jehova elsket menneskeverdenen så høyt at «han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv». Og Jesus gav villig «sin sjel som en løsepenge i bytte for mange». — Johannes 3: 16; Matteus 20: 28.
2. Hva slags giver er det Gud elsker, ifølge Paulus?
2 Guds og Kristi tjenere bør derfor være glade givere. Det blir vi oppfordret til i apostelen Paulus’ andre brev til de kristne i Korint, som ble skrevet omkring år 55 e.Kr. Paulus siktet tydeligvis til frivillige og private pengebidrag som spesielt ble gitt for å hjelpe nødstilte kristne i Jerusalem og Judea, da han sa: «La enhver gjøre slik som han har besluttet i sitt hjerte, ikke motvillig eller under tvang, for Gud elsker en glad giver.» (2. Korinter 9: 7; Romerne 15: 26; 1. Korinter 16: 1, 2; Galaterne 2: 10) Hvordan har Guds folk reagert på anledninger til å gi? Og hva kan vi lære av Paulus’ veiledning om det å gi?
Drevet av et villig hjerte
3. I hvilken grad støttet israelittene byggingen av tabernaklet, som skulle brukes i tilbedelsen av Jehova?
3 Et villig hjerte får Guds folk til å gi av seg selv og sine midler for å støtte hans hensikt. Israelittene på Moses’ tid støttet for eksempel lojalt byggingen av tabernaklet, som skulle brukes i tilbedelsen av Jehova. Noen kvinner hadde et hjerte som drev dem til å spinne garn av geiteragget, mens noen menn tjente som håndverkere. Folket gav med glede gull, sølv, trematerialer, lin og andre ting som en frivillig «gave til [Jehova]». (2. Mosebok 35: 4—35; se EN.) De var så gavmilde at det de gav, var «mer enn nok til å få arbeidet gjort». — 2. Mosebok 36: 4—7.
4. Med hvilken holdning støttet David og andre byggingen av templet?
4 Flere hundre år senere gav kong David rikelig med gaver til Jehovas tempel, som hans sønn Salomo skulle bygge. Ettersom David hadde ’kjærlighet til Guds hus’, gav han sin ’spesielle eiendom’ (NW) i form av gull og sølv. Ledere, høvdinger og andre ’fylte sine hender med gaver til Jehova’. Hva førte det til? «Folket gledet seg over deres gavmildhet. For helhjertet kom de med sine frivillige gaver til [Jehova].» (1. Krønikebok 29: 3—9) De var glade givere.
5. Hvordan støttet israelittene den sanne tilbedelse i århundrenes løp?
5 I århundrenes løp hadde israelittene det privilegium å støtte tabernaklet, templene som senere ble bygd, og prestenes og levittenes tjenester, som ble utført der. På Nehemjas tid bestemte for eksempel jødene at de skulle gi gaver for å opprettholde den rene tilbedelse, fordi de var klar over at de ikke måtte vanskjøtte Guds hus. (Nehemja 10: 32—39) Jehovas vitner i vår tid gir også med glede frivillige bidrag for å bygge og vedlikeholde møtelokaler og for å støtte den rene tilbedelse.
6. Nevn eksempler på kristne som har vært glade givere.
6 De første kristne var glade givere. Gaius utførte for eksempel «et trofast arbeid» ved å være gjestfri mot dem som reiste for å fremme Rikets interesser, akkurat som Jehovas vitner er gjestfrie mot reisende tilsynsmenn som nå blir sendt ut av Selskapet Vakttårnet. (3. Johannes 5—8) Det koster noe å la disse brødrene reise til forskjellige menigheter og å vise dem gjestfrihet, men så stort utbytte det gir åndelig sett! — Romerne 1: 11, 12.
7. Hvordan brukte filipperne sine midler?
7 Menigheter som et hele har brukt sine materielle midler for å fremme Rikets interesser. Paulus sa for eksempel til de troende i Filippi: «Også i Tessalonika sendte dere meg både én og to ganger noe jeg trengte. Ikke så at jeg ivrig søker gaven, men jeg søker ivrig den frukt som fører til at dere blir godskrevet mer i regnskapet.» (Filipperne 4: 15—17) Filipperne gav med glede. Men hva er det som får en til å gi med glede?
Hva er det som får en til å gi med glede?
8. Hvordan vil du bevise at Guds ånd tilskynder hans folk til å være glade givere?
8 Jehovas hellige ånd, hans virksomme kraft, tilskynder hans folk til å være glade givere. Da de kristne i Judea var i nød, motiverte Guds ånd andre troende til å hjelpe dem materielt sett. For å oppmuntre de kristne i Korint til å gjøre sitt ytterste for å yte hjelp brukte Paulus menighetene i Makedonia som et eksempel. Selv om de troende i Makedonia ble forfulgt og var fattige, viste de broderkjærlighet ved å gi over evne. De bad til og med inntrengende om det privilegium å få gi! (2. Korinter 8: 1—5) Guds sak avhenger ikke utelukkende av de velståendes bidrag. (Jakob 2: 5) Hans innviede tjenere som er fattige materielt sett, har vært den bærende kraft i finansieringen av forkynnelsesarbeidet. (Matteus 24: 14) Men de lider ikke på grunn av sin gavmildhet, for Gud tar alltid hensyn til de behov hans folk har i dette arbeidet. Og den kraft som får arbeidet til å fortsette, og som gir vekst, er hans ånd.
9. Hvilken rolle spiller tro, kunnskap og kjærlighet for en glad giver?
9 En glad giver motiveres av tro, kunnskap og kjærlighet. Paulus sa: «Liksom dere [korinterne] har overflod av alt, av tro og ord og kunnskap og all oppriktig iver og av denne vår kjærlighet til dere, måtte dere da også ha overflod når det gjelder denne vennlige gaven. Det er ikke som en befaling til dere at jeg sier dette, men i betraktning av andres oppriktige iver og for å prøve ektheten av deres kjærlighet.» (2. Korinter 8: 7, 8) Å gi til fremme av Jehovas sak, spesielt når en har begrensede midler, krever tro på de gaver han skal gi i framtiden. Kristne som har ’overflod av kunnskap’, ønsker å tjene Jehovas hensikt, og de som har overflod av kjærlighet til ham og hans folk, bruker med glede sine midler for å fremme hans sak.
10. Hvorfor kan det sies at Jesu eksempel ansporer de kristne til å gi med glede?
10 Jesu eksempel ansporer de kristne til å gi med glede. Etter at Paulus hadde oppfordret korinterne til å gi av kjærlighet, sa han: «Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi ufortjente godhet, at han, skjønt han var rik, ble fattig for deres skyld, for at dere skulle bli rike ved hans fattigdom.» (2. Korinter 8: 9) Mens Jesus var i himmelen, var han rikere enn noen annen sønn av Gud. Men han gav avkall på all sin rikdom og ble et menneske. (Filipperne 2: 5—8) Ved å bli fattig på denne uselviske måten bidrog Jesus imidlertid til at Jehovas navn ble helliget, og gav sitt liv som et gjenløsningsoffer for mennesker som ville godta offeret. Bør ikke vi, i samsvar med Jesu eksempel, gi med glede for å hjelpe andre og bidra til at Jehovas navn blir helliget?
11, 12. Hvordan kan god planlegging hjelpe oss til å bli glade givere?
11 God planlegging gjør det mulig å gi med glede. Paulus sa til korinterne: «Hver første dag i uken skal enhver av dere i sitt eget hus legge noe til side og oppbevare det, alt etter hvor godt det måtte gå ham, slik at det ikke skal finne sted innsamlinger først når jeg kommer.» (1. Korinter 16: 1, 2) De som ønsker å gi bidrag for å fremme Rikets arbeid i vår tid, gjør også vel i, privat og frivillig, å legge til side noe av det de tjener, i den hensikt. Som følge av slik god planlegging kan enkeltpersoner, familier og menigheter gi bidrag for å fremme den sanne tilbedelse.
12 Å iverksette planer om å gi bidrag gir glede. Som Jesus sa, er det «større lykke ved å gi enn ved å få». (Apostlenes gjerninger 20: 35) Korinterne kunne derfor øke sin glede ved å følge Paulus’ råd om å gjennomføre sin ett år gamle plan om å sende gaver til Jerusalem. Villigheten er «særlig antagelig etter det en har, ikke etter det en ikke har,» sa han. Når en person gir bidrag etter det han har, bør bidragene verdsettes høyt. Hvis vi stoler på Gud, kan han sørge for at det ’finner sted en utjevning’, slik at de som har mye, er gavmilde, ikke sløsete, og slik at de som har lite, ikke lider mangel som svekker deres styrke og evne til å tjene ham. — 2. Korinter 8: 10—15.
Varsom forvaltning av gavene
13. Hvorfor kunne korinterne ha tillit til den måten Paulus tok hånd om bidragene på?
13 Selv om Paulus førte tilsyn med bidragsordningen for at nødstilte troende skulle få materiell hjelp og delta mer energisk i forkynnelsesarbeidet, tok verken han eller andre av midlene som betaling for sine tjenester. (2. Korinter 8: 16—24; 12: 17, 18) Paulus arbeidet for å dekke sine egne materielle behov, så han ikke skulle legge økonomiske byrder på en menighet. (1. Korinter 4: 12; 2. Tessaloniker 3: 8) Når korinterne leverte bidrag til ham, ble bidragene derfor betrodd en pålitelig tjener for Gud som arbeidet hardt.
14. Hvordan har Selskapet Vakttårnet brukt de bidrag som er blitt gitt?
14 Siden Watch Tower Bible and Tract Society ble registrert i 1884, har de som har gitt bidrag, sett at Selskapet Vakttårnet er til å stole på når det tar hånd om alle bidrag som blir betrodd det til fremme av Jehovas rikes arbeid. Ifølge Selskapets vedtekter bestreber det seg på å dekke det største behov alle mennesker har, nemlig det åndelige behov. Det skjer ved hjelp av bibelsk litteratur og undervisning i hvordan en kan oppnå frelse. I dag setter Jehova fart i innsamlingen av sauelignende mennesker, som samles inn i hans voksende organisasjon. Det at han velsigner den fornuftige bruken av midler som blir gitt til forkynnelsesarbeidet, er et tydelig tegn på hans godkjennelse. (Jesaja 60: 8, 22) Vi er sikker på at han vil fortsette å anspore glade giveres hjerte.
15. Hvorfor nevner dette bladet fra tid til annen behovet for å gi bidrag?
15 Selskapet bruker fra tid til annen dette bladet for å gjøre leserne oppmerksom på det privilegium de har når det gjelder å gi frivillige bidrag til det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet. Dette er ikke tigging, men en påminnelse for alle som ønsker å støtte «det hellige arbeid med Guds gode budskap» alt etter som Gud lar dem ha framgang. (Romerne 15: 16; 3. Johannes 2) Selskapet bruker alle de pengene som kommer inn, på den mest økonomiske måten for å gjøre kjent Jehovas navn og rike. Alle bidrag blir med takknemlighet mottatt, takket for og brukt til å utbre det gode budskap om Guds rike. Det er for eksempel ved hjelp av disse midlene misjonærenes virksomhet blir opprettholdt i mange land og trykkerier som er nødvendige for å utbre bibelkunnskap, blir drevet og utvidet. Bidragene til det verdensomfattende arbeidet blir også brukt for å dekke de stigende kostnadene ved produksjonen av bibler og bibelske publikasjoner og lyd- og videokassetter. På slike måter blir Rikets interesser fremmet av glade givere.
Ikke av tvang
16. Hvorfor blir alle bidrag satt pris på, selv om det kan dreie seg om beskjedne summer?
16 Få Jehovas vitner er rike materielt sett. Selv om de kanskje gir beskjedne summer for å fremme Rikets interesser, er bidragene av vesentlig betydning. Da Jesus så en fattig enke legge to småmynter av liten verdi i en bidragsbøsse i templet, sa han: «Selv om denne enken er fattig, har hun lagt i mer enn alle. For alle disse [andre som gav bidrag] la i gaver av sin overflod, men denne kvinnen la i av sin armod alle de midler hun hadde å leve av.» (Lukas 21: 1—4) Selv om gaven hennes var liten, var hun en glad giver — og bidraget ble satt pris på.
17, 18. Hva er essensen i det Paulus sa i 2. Korinter 9: 7?
17 Paulus sa om hjelpearbeidet for de kristne i Judea: «La enhver gjøre slik som han har besluttet i sitt hjerte, ikke motvillig eller under tvang, for Gud elsker en glad giver.» (2. Korinter 9: 7) Det kan være at han siktet til noe av det som står i Ordspråkene 22: 8 i Septuaginta, hvor det sies: «Gud velsigner en glad giver og vil avhjelpe hans gjerningers utilstrekkelighet.» (The Septuagint Bible, oversatt til engelsk av Charles Thomson) Paulus byttet ut ordet «velsigner» med «elsker», men det er en sammenheng her, for Guds kjærlighet fører til velsignelser.
18 Den glade giver erfarer virkelig lykke ved å gi. Bibelforskeren R. C. H. Lenski sa: «Gud elsker den muntre, sorgløse, glade giver . . . [hvis] tro er lutter smil når han møter en ny anledning til å gi.» En person med en slik glad ånd gir ikke motvillig eller under tvang, men gir av hjertet. Ser du med en så stor glede på det å gi bidrag til støtte av Rikets interesser?
19. Hvordan gav de første kristne bidrag?
19 De første kristne sendte ikke rundt kollektskåler og gav heller ikke tiende ved å gi en tiendedel av inntekten sin til religiøse formål. Nei, deres bidrag var helt frivillige. Tertullianus, som ble omvendt til kristendommen omkring år 190 e.Kr., skrev: «Om der også er etslags kasse, så dannes den ikke av noe beløp som til betaling for en kjøpt religion. Enhver bringer der sin skjerv på en dag i hver måned eller, når han vil, og om han vil, og om han kan. Ti ingen tvinges, men han gir frivillig sitt bidrag.» — Forsvarsskrift for de kristne mod hedningerne, kapittel 39.
20, 21. a) Hva sa et tidlig nummer av dette bladet om det privilegium å støtte Guds sak økonomisk, og hvordan gjelder dette den dag i dag? b) Hva fører det til når vi ærer Jehova med det vi eier?
20 Det har alltid vært vanlig blant Jehovas tjenere i nyere tid å gi frivillige bidrag. Til tider har det imidlertid vært noen som ikke har benyttet seg fullt ut av det privilegium de har når det gjelder å støtte Guds sak ved å gi bidrag. I februar 1883 sa dette bladet for eksempel: «Noen bærer så tunge pengebyrder av hensyn til andre at deres økonomiske styrke blir svekket av overtidsarbeid og utmattelse, og dermed er de til mindre nytte; og dessuten er de som . . . ikke fullt ut har oppfattet situasjonen, blitt tapere på grunn av mangel på utfoldelse i den retning.»
21 Etter hvert som den store skare strømmer inn i Jehovas organisasjon i vår tid, og etter hvert som Guds arbeid går framover i Øst-Europa og andre områder hvor arbeidet før var underlagt restriksjoner, blir det et stadig voksende behov for større trykkerier og andre bygninger. Flere bibler og andre publikasjoner må trykkes. Mange teokratiske prosjekter er i gang; noen av dem kunne imidlertid gå hurtigere framover hvis det var nok midler. Vi har selvfølgelig tillit til at Gud vil skaffe til veie det som trengs, og vi vet at de som ’gir Jehova ære med det de eier’, vil bli velsignet. (Ordspråkene 3: 9, 10) Ja, «den som sår rikelig, skal også høste rikelig». Jehova vil ’berike oss til all slags gavmildhet’, og det at vi gir med glede, vil få mange til å takke og prise ham. — 2. Korinter 9: 6—14.
Vis at du er takknemlig for Guds gaver
22, 23. a) Hva er Guds ubeskrivelige frie gave? b) Hva bør vi gjøre, ettersom vi setter pris på Jehovas gaver?
22 Paulus følte stor takknemlighet. Han sa: «Gud være takk for hans ubeskrivelige frie gave.» (2. Korinter 9: 15) Som «et sonoffer» for de salvede kristnes synder og for verdens synder er Jesus grunnlaget og kanalen for Jehovas ubeskrivelige frie gave. (1. Johannes 2: 1, 2) Denne gaven er «Guds overveldende ufortjente godhet» som han har vist sitt folk på jorden gjennom Jesus Kristus, og den er rik, til frelse for dem og til opphøyelse av Jehova. — 2. Korinter 9: 14.
23 Vi er Jehova dypt takknemlig for hans ubeskrivelige frie gave og for de mange andre åndelige og materielle gaver han gir sitt folk. Vår himmelske Fars godhet mot oss er så stor at den overgår menneskers evne til å beskrive den! Og den bør så avgjort anspore oss til å være glade givere. La oss derfor gjøre alt vi kan for å fremme vår gavmilde Guds sak og vise hvor stor pris vi setter på ham som er den fremste av alle glade givere.
Husker du?
◻ Hva er Jehovas tjenere blitt ansporet til å gjøre fordi de har et villig hjerte?
◻ Hva er det som får en til å gi med glede?
◻ Hvordan bruker Selskapet Vakttårnet alle de bidragene det mottar?
◻ Hva slags giver er det Gud elsker, og hvordan bør vi vise at vi er takknemlige for de mange gavene han har gitt oss?
[Bilde på side 15]
Da tabernaklet ble bygd, arbeidet israelittene iherdig og viste stor gavmildhet ved de gaver de gav Jehova
[Bilde på side 18]
Slike bidrag som det den fattige enken gav, er av vesentlig betydning og blir satt pris på