Hva Bibelen sier

Er Bibelen imot tankefrihet?

FLAMMENE stiger til værs mens bålet fortærer verdifulle bøker som tyske tjenestemenn kaster på det. En scene fra Nazi-Tyskland? Ja, men det kunne også ha vært en scene fra 1199, da en romersk-katolsk erkebiskop befalte at alle bibler som var skrevet på tysk, skulle brennes.

Bokbrenning — et universelt symbol på undertrykkelsen av tanke- og talefriheten — har forekommet i mange land og i mange århundrer. Ofte er det religiøse ledere som har stått bak fordi de har vært redd for den virkning tankefriheten skulle ha på den jevne mann.

Det er ikke noe rart at mange i dag går ut fra at Bibelen forlanger strenge restriksjoner som hindrer åpen intellektuell gransking. Men gjør den egentlig det? Tilråder Bibelen at det legges bånd på tankefriheten?

’Du skal elske Jehova av hele ditt sinn’

Bibelen er ikke imot at vi bruker vår tenkeevne. Jesus oppmuntret jo hver og en av oss til å ’elske Jehova av hele vårt sinn’. (Markus 12: 30) Hans forkynnergjerning viser at han var sterkt interessert i ting som skjedde (Lukas 13: 1—5), i biologi (Matteus 6: 26, 28; Markus 7: 18, 19), i landbruk (Matteus 13: 31, 32) og i den menneskelige natur (Matteus 5: 28; 6: 22—24). Illustrasjonene hans viser at han hadde en klar forståelse av prinsippene i Guds Ord og av sine tilhøreres bakgrunn og tankegang, og at han nøye tenkte over hvordan han skulle få sine tilhørere til å forstå Guds Ord.

Paulus oppfordret alle kristne til å utføre sin tjeneste for Gud ’med sin fornuft’. (Romerne 12: 1) Han oppmuntret tessalonikerne til ikke å la villedende ’inspirerte uttalelser bringe dem ut av fatning’. (2. Tessaloniker 2: 2) Han hadde en viss kjennskap til gresk og kretisk diktning (Apostlenes gjerninger 17: 28; Titus 1: 12) og til militært utstyr og militære framgangsmåter (Efeserne 6: 14—17; 2. Korinter 2: 14—16). Og han var våken for lokale skikker. — Apostlenes gjerninger 17: 22, 23.

Selv om Jesus og Paulus nøt så stor tankefrihet, betraktet de ikke seg selv som den eneste myndighet når det gjaldt rett og galt. Jesus forkastet ikke Skriftene til fordel for sin egen tankegang, men siterte gjentatte ganger fra dem. Det raske og strenge svaret han kom med da Peter mente at Jesus burde overveie en annen kurs enn den offerdød som var Guds vilje for ham, viser at han ikke engang ville tenke i de baner. (Matteus 16: 22, 23) Paulus sa likeledes til korinterne: «Da jeg kom til dere, var det ikke med noen oratorisk eller filosofisk briljering, men ganske enkelt for å fortelle dere hva Gud hadde garantert.» (1. Korinter 2: 1, The Jerusalem Bible) I likhet med Jesus lot også han sin tankegang ha et solid grunnlag i Skriftene. — Apostlenes gjerninger 17: 2.

Bibelen oppfordrer oss til å bruke våre mentale evner fullt ut, men ikke fullstendig uhemmet. Det er imidlertid den enkelte kristnes ansvar, ikke menighetens, å sørge for at tankegangen er i samsvar med Jehovas tankegang. Da en rekke innbyggere i Efesos offentlig gav avkall på sin utøvelse av spiritisme og ble kristne, påtok derfor ikke Paulus seg ansvaret for å brenne bøkene deres, men «nokså mange av dem som hadde drevet med magiske kunster, samlet sammen bøkene sine og brente dem opp framfor alle». (Apostlenes gjerninger 19: 19) Hvorfor mente disse kristne at det var nødvendig å brenne sine egne bøker?

Den første forsvarslinje

Tenk over denne illustrasjonen. Et vellykket militært forsvar innebærer ofte flere utbygde forsvarslinjer. Ingen framgangsrik general vil mene at noen av disse er mindre viktige og kan oppgis uten kamp. I en kristens kamp mot synden er det også flere forsvarslinjer.

Jakob 1: 14, 15 sier at «enhver blir prøvd ved at han blir dratt og lokket av sitt eget begjær. Deretter, når begjæret er blitt fruktbart, føder det synd». Det første skrittet mot synd er å framelske et urett begjær i sinnet. Det første forsvaret består derfor i å unnlate å framelske begjæret — å ha kontroll over sin tankegang.

Det er på grunn av denne sammenhengen mellom tanker og handlinger at Bibelen kommer med denne advarselen: «Hold deres sinn rettet mot de ting som er der oppe, ikke mot de ting som er på jorden.» (Kolosserne 3: 2) Når de kristne bestemmer seg for at de ikke vil dvele mentalt ved umoral, spiritisme eller frafall, er det ikke fordi de er redd for at disse tankene skal vise seg å være bedre enn Bibelens sannheter, men fordi de ønsker å unngå alt som kan få dem inn på syndige veier.

’Alt er blottlagt’

En annen viktig grunn til at vi bør ha kontroll over tankene, er vår kjærlighet til Jehova og respekt for hans evne til å kjenne våre tanker. Tenk deg at du har en god venn eller en nær slektning som er spesielt ømfintlig og reagerer på støv og skitt. Vil du da slutte å be din venn hjem til deg og være uvillig til å gjøre en ekstra innsats for å fjerne så mye støv som mulig hjemme hos deg? Vil ikke kjærligheten få deg til å gjøre deg ekstra anstrengelser med rengjøringen? Jehova reagerer på hvordan vi tenker. Salme 44: 22 viser at han er klar over våre innerste tanker: «Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.» Paulus sa at vi skal stå til regnskap for disse tankene: «Det er ingen skapning som er usynlig for hans blikk, men alt er nakent og blottlagt for hans øyne, ham som vi skal stå til regnskap for.» — Hebreerne 4: 13; Salme 10: 4; Ordspråkene 6: 16, 18.

Job var klar over at vi mennesker er ansvarlige overfor Gud for hvordan vi tenker. «Job . . . bar fram brennoffer . . . For han tenkte: ’Kanskje har sønnene mine syndet og spottet Gud i sitt hjerte.’» (Job 1: 5) Hvis vi med vilje overveier en urett handlemåte, kan det i seg selv bli betraktet som en synd i Jehovas øyne. — Jevnfør 2. Mosebok 20: 17.

Sann tankefrihet

Bibelen oppmuntrer alle de kristne til å ha som mål å føre «enhver tanke i fangenskap for å gjøre den lydig mot Kristus». (2. Korinter 10: 5) Vi oppnår ikke dette ved at religiøse ledere pålegger oss restriksjoner, men ved at hver enkelt av oss viser selvkontroll, har kjærlighet til Jehova og elsker og forstår hans prinsipper. Når vi når dette målet, får vi erfare sann tankefrihet, bare begrenset av guddommelige normer, mens verdien av den forøkes ved den glede det gir å vite at til og med tankene våre behager Jehova.

[Bilderettigheter på side 20]

Fra boken Bildersaal deutscher Geschichte