Den herlige tjeneste i dag — vår skatt
«Vi har denne skatten i leirkar, for at det skal bli klart at den veldige kraft er fra Gud og ikke fra oss selv.» — 2. KORINTER 4: 7.
1. a) Hvilken herlig skatt kan vi ha, og hvorfor? b) Hvordan beskriver Bibelen overleveringen av Moseloven?
DEN tjeneste som består i å forkynne «dette gode budskap om riket» i avslutningen på tingenes ordning, er virkelig en skatt, noe høyst verdifullt. Fordi Jehova er en herlighetens Gud, er tjenesten for Gud en herlighetens tjeneste og derfor en skatt. (Matteus 24: 14, NW; 2. Korinter 3: 18 til 4: 1) Om den herlige overleveringen av Moseloven sies det i 2. Mosebok 34: 29, 30: «Så gikk Moses ned fra Sinai-fjellet med de to lovtavlene i hånden. Da han kom ned, lyste det av ansiktet hans, fordi Herren hadde talt med ham; men selv visste han det ikke. Aron og israelittene så at det strålte av ansiktet hans, og de var redde for å komme bort til ham.»
2. Hva var den tjeneste som var knyttet til Moseloven, et forbilde på, og hvorfor har den sistnevnte tjeneste større herlighet?
2 Versene 32 til 34 tilføyer: «Siden kom alle israelittene borttil, og Moses bar fram alle de budene [Jehova] hadde gitt ham på Sinai-fjellet. Da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et slør over ansiktet sitt. Men hver gang han gikk fram for [Jehova] og talte med ham, tok han sløret bort til han skulle ut igjen.» Den tjenesten som var knyttet til Moseloven, var et forbilde på den tjenesten som er knyttet til den nye pakt, som har Jesus Kristus som mellommann. Når den førstnevnte tjeneste var omgitt av en slik herlighet, hvor mye herligere må ikke da den sistnevnte, «Åndens tjeneste», være! (2. Korinter 3: 7—11) Den har større herlighet fordi den har en herlighet som består, og Jesu Kristi etterfølgere har del i den. — Romerne 12: 11.
3. a) Hva må kunne sies om Jehovas vitners tjeneste, men hvorfor er mange ikke klar over dette? b) Hva var det som viste at Moses hadde vært i Jehovas herlige nærvær?
3 Jehovas vitners tjeneste er følgelig en herlig tjeneste. De mange som er blitt blindet av falsk religion, er ikke klar over dette. Selv om mange har Bibelen og kanskje leser den, har de ikke øyne som ser. (2. Peter 1: 5—9) For å få bort sløret fra øynene må de vende seg til Jehova Gud i tro, for når Moses gikk fram for Jehova, fjernet han sløret som skjulte ansiktet hans for jødene. (2. Korinter 3: 16) Israelittene var redd for å se Guds herlighet i sin mellommanns ansikt og bad om at det måtte tildekkes. Akkurat som et fosforholdig stoff som er blitt utsatt for lys, lyser i mørket, reflekterte Moses, deres mellommann, Jehovas herlighet og viste på den måten at han hadde trådt fram for Jehova.
4. Hvordan etterligner vantro mennesker i vår tid jødene i gammel tid, men hva er ikke den større Moses’ etterfølgere redd for?
4 Moses var et forbilde på Guds store Profet, Jesus Kristus. I likhet med sitt forbilde er ikke denne større Moses redd for å se rett på Jehovas herlighet. Men den dag i dag etterligner vantro mennesker som er blindet av Djevelen og hans babylonske religion, jødene i gammel tid og nekter å se, eller skjelne, den større Moses’, Jesu Kristi, herlighet. (2. Korinter 3: 12—15) Men hans sanne etterfølgere er ikke redd for å se på gjenskinnet av Jehovas herlighet, som kastes fra Jesu Kristi ansikt. De er befridd for babylonsk innflytelse og har mot til å forkynne Guds herlighet. «Ettersom vi da har et slikt håp, taler vi med stor frimodighet,» skrev Paulus. — 2. Korinter 3: 12, NW.
Å reflektere Guds herlighet
5. Hvordan kan vi reflektere Guds herlighet og gjøre som Moses gjorde når han befant seg i Jehovas nærvær på toppen av fjellet?
5 Jesus Kristus har tatt bort sløret ved å åpenbare og forkynne Jehova Gud for oss. (Johannes 1: 14, 17, 18, vers 18 fra NW) Vi må derfor skinne, og på den måten skinner Guds herlighet gjennom «det herlige gode budskap om Kristus, som er Guds bilde». Vi må forkynne dette gode budskap. Dets stråleglans er «den herlige kunnskap om Gud ved Kristi ansikt». Vi må reflektere denne herlighet ved å tale om Jehovas herlighet og den herlighet som er knyttet til hans rike med hans Sønn som konge. (2. Korinter 4: 4—6, NW) Akkurat som Moses ikke tildekket sitt ansikt når han befant seg i Jehovas nærvær på toppen av fjellet, tildekker ikke Jehovas vitner på jorden i vår tid sine hjerter for å stenge Jehovas herlighet ute. De beundrer den herlighet som reflekteres i ansiktet til Jehovas Sønn og Konge, Jesus Kristus. De må la lyset med hensyn til Guds herlighet skinne for andre.
6. Hvordan beskriver Paulus vår herlige tjeneste i 2. Korinter 3: 18, og på hvilke måter blir vi følgelig «forvandlet»?
6 Apostelen Paulus sier til alle som vitner om Jehovas herlighet: «Og vi blir alle, mens vi med utilslørte ansikter lik speil reflekterer Jehovas herlighet, forvandlet til det samme bilde fra herlighet til herlighet, nøyaktig som det blir gjort av Jehova, Ånden.» (2. Korinter 3: 18, NW) Jo mer vi mottar av dette lysets herlighet, jo mer må vi la denne herligheten stråle fram, og jo mer blir vi følgelig forvandlet. Vårt sinn blir fornyet og satt i stand, selv om man kanskje ikke kan se noen forandringer på kroppen eller i ansiktet. Det er lyset fra det herlige budskap som stråler ut fra oss, som forårsaker forandringen i oss. Vårt liv blir forvandlet slik at vi blir lik Kristus, idet vi setter oss fore å utføre den privilegerte tjeneste som består i å spre dette herlige lyset ut til andre. — Hebreerne 13: 15.
7. Hvor kommer ekte herlighet fra, og hvordan kan vi gi uttrykk for slik herlighet?
7 All slik forvandling skyldes Guds ånd, hans virksomme kraft. Kristenhetens presteskap reflekterer ikke Jehova Guds herlighet, men må ty til ytre seremonier for på den måten å skape et skue. Herligheten er ikke vår herlighet, og vi trenger ikke å smykke oss med praktfulle geistlige embetsdrakter av silke, gull og glitrende smykker. Ekte herlighet stammer fra Guds ånd og kommer til uttrykk ved at vi avlegger det herlige vitnesbyrd om Jehova, Ånden.
Alle Guds tjenere er privilegerte lysbærere
8, 9. Hvilken oppmuntring gir Paulus oss i 2. Korinter 4: 1, 2, og hva må vi derfor være bestemt på å gjøre?
8 I 2. Korinter 4: 1, 2 leser vi: «Derfor mister vi ikke motet; for ved Guds barmhjertighet har vi fått denne tjeneste. Vi har tatt avstand fra all fordekt og skammelig ferd, vi bruker ikke knep, og vi forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt anbefaler vi oss selv idet vi vender oss til hvert menneskes samvittighet.» Gud har vist oss barmhjertighet når han har gitt oss i oppdrag å utføre denne tjenesten. Dette er en formaning som blir gitt for å oppmuntre oss til modig å fortsette, og det skal vi gjøre! Ettersom vi er blitt begunstiget med lys fra Guds Ord, er vi forpliktet til å la det skinne for andre. — Jevnfør Matteus 5: 14—16.
9 Folk skjuler ting de skammer seg over, for eksempel svindel, med svik og knep. Men vi har ingen grunn til å skamme oss, for vårt budskap og arbeid er ikke bedragersk, men er rett og sant. Vi kan derfor la lysets fulle herlighet stråle. Vi behandler ikke Guds Ord med svik. Det ville bety at vi behandlet det på en selvisk måte for å oppnå personlig vinning, ære, fordeler og verdslig makt og for å slippe motstand og forfølgelse fra verden. De som ikke er redd for å komme til Jehova med utilslørt ansikt og for å se inn i sannhetens herlige lys, vil heller ikke være redd for å se i øynene det ansvar de har. De vil reflektere lyset.
10. Hvorfor er det ikke Jehovas vitners feil hvis det er noen som ikke ser det gode budskap om Riket?
10 Hvis noen ikke ser budskapet om Riket, er det ikke Jehovas vitners feil, men deres egen. Det gode budskap om Riket blir ikke holdt skjult. Jehovas vitners verdensomfattende forkynnelsesarbeid er godt kjent. De kan derfor si som apostelen Paulus: «Det er jo ikke skjedd i en avkrok.» Nei, som han skrev, er det gode budskap blitt «forkynt blant hele skapningen som er under himmelen». — Apostlenes gjerninger 26: 26; Kolosserne 1: 23, NW.
11. Hvorfor er det herlige gode budskap skjult blant så mange?
11 De som det gode budskap om Guds rike er skjult for, er motstandere, de som er blindet av Djevelen. (Jevnfør Matteus 12: 30.) Hvis de ikke frigjør seg fra falsk religion og Djevelens snarer, kommer de til å bli tilintetgjort. Under demonisk innflytelse trekker slike personer et slør over sine øyne, for apostelen Paulus sier i 2. Korinter 4: 3—5: «Er vårt evangelium skjult, så er det for dem som går fortapt det er skjult. For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet [fra det herlige gode budskap om Kristus, NW], han som er Guds bilde. Vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre og oss som tjenere for dere — for Jesu skyld.»
12. Hvordan reagerer Jehovas folk på ordene i 2. Korinter 4: 6, i motsetning til dem som er mentalt blinde?
12 De som er mentalt blinde, ønsker ikke å tro. Deres vantro åpner deres sinn for demonenes inntrengen. (1. Timoteus 4: 1) De kan ikke se Jehovas herlighet eller hvordan den reflekteres i ansiktet til Jesus, den større Moses. Jehovas folk fanger inn det herlige lyset fra Bibelen og lar det skinne for andre. Alle Guds tjenere er derfor lysbærere, og Gud gir befaling om at lyset skal skinne. Guds folk må reflektere lyset og la det skinne på dem som er i mørket, og som står i fare for å bli tilintetgjort. Det er som 2. Korinter 4: 6 uttrykker det: «For Gud, som sa: ’Det bli lys i mørket’, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet [den herlige kunnskap om Gud, NW], som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram.» I betraktning av dette adlyder Jehovas vitner den guddommelige befaling og lar sitt lys skinne for andre, til Guds ære.
En herlig skatt i skrøpelige kar
13. Hva fører det til at kjødelige skapninger får den velsignede tjeneste å være lysbærere?
13 Når det gjelder dette utrolig store tjenesteprivilegiet, er det av største viktighet at lysbærerne viser at de er verdige til å ha lyset, ved å bevare sin ulastelighet overfor Gud. Gud har ikke gitt dette vidunderlige tjenesteprivilegiet til de hellige engler, som ønsker å se inn i disse tingene, men til kjødelige skapninger. (1. Peter 1: 12) Det har han gjort til opphøyelse av sin egen makt midt iblant menneskelig svakhet. Som 2. Korinter 4: 7 sier: «Men vi har denne skatten i leirkar, for at det skal bli klart at den veldige kraft er fra Gud og ikke fra oss selv.»
14. a) Hva er «denne skatten i leirkar»? b) Hvorfor er Moses og Jesus Kristus gode eksempler for oss når det gjelder skatter?
14 Kar i gammel tid ble ofte brukt til oppbevaring av verdisaker. Hva er denne herlige skatten som Jehovas vitner har i skrøpelige leirkar — denne skatten som de med andre ord har i seg selv, som svake skapninger som er dannet av jordens støv? Denne skatten er ikke simpelthen det lys som har skint inn i deres hjerter. Den er dette lysets tjeneste, en tjeneste som må utføres i deres jordiske legemer. Tjenesten består i å sende ut det lys som Gud har latt skinne i deres hjerter. Denne tjenesten er en god skatt, for den er et verdifullt tjenesteprivilegium som ikke bare den salvede rest av den «lille hjord» har del i i dag, men også den ’store skare’ av den gode Hyrdes, Jesu Kristi, «andre sauer». (Lukas 12: 32; Johannes 10: 14—16; Åpenbaringen 7: 9) Moses og hans motbilde, Jesus Kristus, er gode eksempler når det gjelder å la denne skatten, denne guddommelige tjenesten, ligge en på hjertet, «for hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være». — Matteus 6: 19—21; Hebreerne 11: 26.
15, 16. a) Hvordan blir det vist at den veldige kraft er fra Gud og ikke er vår egen? b) Hvorfor vil ikke all verdens motstand kunne knuse Guds leirkar?
15 Hvordan blir det så vist at den veldige kraft er fra Gud og ikke er vår egen? På denne måten: Slike skrøpelige leirkar som oss, som har denne høyt skattede tjenesten og dette oppdraget, er uverdige og kunne aldri bære en slik ære av oss selv. Vi som er vitner for Jehova, er dessuten utsatt for alle former for fiendtlig press som blir øvd mot oss i et forsøk på å knuse oss og gjøre oss uskikket til å bære oppdraget fra Gud. Det må derfor være kraften fra den store Oppdragsgiver som hjelper oss til å motstå den dårlige behandlingen fra denne verden og til å holde fast ved oppdraget og vise oss verdige til å bli i hans tjeneste. All verdens motstand vil ikke kunne knuse Guds leirkar og frata dem deres dyrebare skatt, for det står i 2. Korinter 4: 8—12:
16 «Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er tvilrådige, men ikke fortvilet, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått ut. Vi bærer alltid Jesu død på vår egen kropp, for at også Jesu liv skal bli synlig ved den. For ennå mens vi lever, blir vi stadig overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli synlig ved vår dødelige kropp. Slik er døden virksom i oss, men livet [gjennom forkynnelsen av det gode budskap om Riket] i dere.»
Den store skare setter «denne skatten» høyt
17. Hvordan vurderer den store skare «denne skatten», herlighetens tjeneste?
17 «Døden [er] virksom i oss, men livet i dere.» Denne uttalelsen får sin anvendelse på åndssalvede kristne. Men den kan også få oss til å tenke på det forhold Guds salvede rest står i til den store skare av «andre sauer». De salvede vet at de med tiden må avslutte sitt jordiske løp ved å dø i likhet med Jesus, men de har medarbeidere som også har den herlige skatt som tjenesten er, og som hjelper dem ved å utføre størstedelen av forkynnelsen av det gode budskap om Riket. I likhet med den salvede rest er den store skare av «andre sauer» i vår tid klar over at den eneste skatt som vil overleve det brennende Harmageddon-slaget og fortsette å eksistere i den nye verden uten å ha blitt svidd eller fortært, er den velsignede tjeneste for Jehova Gud og hans herlige konge, Jesus Kristus. Den store skare vil holde fast ved den og ’tjene Gud dag og natt i hans tempel’. — Åpenbaringen 7: 15.
18. a) Hva vil snart skje med denne verdens falske herlighet? b) Hvilken «herlighet» var det Jesus avviste, og hvordan fikk han en større herlighet?
18 Snart vil Gud gjøre slutt på den falske herlighet som er knyttet til den nåværende, onde tingenes ordning — en «herlighet» som har vedvart siden Satan Djevelen førte Jesus opp på det høye fjellet og viste ham alle verdens riker og tilbød ham «all denne herlighet». (Lukas 4: 5, 6) Jesus ville ikke ta imot herlighet fra en slik kilde. Mens han var på jorden, fortsatte han å følge den handlemåte som Gud godkjente. Fordi han gjorde det, ville han bli kronet med en herlighet som til og med var større enn den herlighet som han, Guds enbårne Sønn, hadde hatt i himmelen før han påtok seg det jordiske oppdraget som Jehova hadde gitt ham. — Johannes 5: 36; 17: 5; Filipperne 2: 9—11.
19. Hvilket ærefullt tjenesteprivilegium nærmer seg sin fullendelse, og hva er vi besluttet på å gjøre i den forbindelse?
19 Den forutsagte slutten på denne djevelske tingenes ordning vil ikke komme før vitnesbyrdet om Riket er blitt avlagt over hele jorden som en storslått avslutning på virksomheten til Jesu Kristi etterfølgere, Jehovas vitner. (Matteus 24: 14) Vitnesbyrdet om Riket er nå blitt avlagt i trekvart århundre, og som utviklingen i verdensbegivenhetene i vår tid antyder, må denne forutsagte enden være nær. Det ærefulle privilegium å ha en andel i den kongelige, hellige regjerings tjeneste bør følgelig nærme seg sin fullførelse. (Matteus, kapitlene 24, 25; Markus, kapittel 13; Lukas, kapittel 21) Det privilegium å få være med på å avlegge det verdensomfattende vitnesbyrd om det opprettede rike er virkelig en herlig skatt som Jehovas vitner verdsetter høyt som etterfølgere av Jesus Kristus, som er innsatt på tronen. De ønsker oppriktig å holde fast ved den til avleggelsen av vitnesbyrdet om Riket er fullført og den allmektige Gud, Jehova, kroner den universelle situasjon med sitt eget, personlige vitnesbyrd om sitt universelle overherredømme. — Sefanja 3: 8.
Hva svarer du?
◻ Hvorfor er Jehovas vitners tjeneste herlig?
◻ Hvorfor er det gode budskap skjult for så mange i vår tid?
◻ Hva er «denne skatten i leirkar»?
◻ Hvorfor har Gud brukt skrøpelige leirkar til sin høyt skattede tjeneste?
◻ Hvordan vurderer Jehovas folk «denne skatten», og hvorfor?
[Bilde på side 17]
Guds herlighet reflekteres i ansiktet til Jesus Kristus, den større Moses. Jehovas vitner har det privilegium å fange inn Guds herlige lys fra Bibelen og reflektere det og la det skinne for andre