Dette er frelsens dag!
«Se, nå er den spesielt antagelige tid. Se, nå er frelsens dag.» — 2. KORINTER 6: 2.
1. Hva må vi gjøre for å kunne stå i en godkjent stilling innfor Gud og Kristus?
JEHOVA har fastsatt en dag da han skal dømme menneskene. (Apostlenes gjerninger 17: 31) For at den skal bli en frelsens dag for oss, må vi stå i en godkjent stilling innfor ham og hans utnevnte Dommer, Jesus Kristus. (Johannes 5: 22) En slik godkjent stilling krever at vi lever i samsvar med Guds Ord, og at vi har en tro som driver oss til å hjelpe andre til å bli Jesu sanne disipler.
2. Hvorfor er menneskeverdenen fremmedgjort for Gud?
2 På grunn av arvesynden er menneskeverdenen fremmedgjort for Gud. (Romerne 5: 12; Efeserne 4: 17, 18) De som vi forkynner for, kan følgelig bare oppnå frelse hvis de blir forlikt med ham. Apostelen Paulus gjorde dette klart i et brev til de kristne i Korint. La oss undersøke 2. Korinter 5: 10 til 6: 10 og se hva Paulus sa om dom, forlikelse med Gud og frelse.
’Vi fortsetter å overtale mennesker’
3. Hvordan fortsatte Paulus å «overtale mennesker», og hvorfor bør vi gjøre dette i vår tid?
3 Paulus knyttet dom sammen med forkynnelse da han sa: «Vi må alle bli tilkjennegitt framfor Kristi dommersete, for at hver enkelt skal få sin lønn for de ting som er gjort ved legemet, i samsvar med det han har praktisert, enten det er godt eller ondt. Da vi altså kjenner frykten for Herren, fortsetter vi å overtale mennesker.» (2. Korinter 5: 10, 11) Paulus ’fortsatte å overtale mennesker’ ved å forkynne det gode budskap. Hvordan er det med oss? Ettersom vi nærmer oss enden for denne onde tingenes ordning, bør vi gjøre vårt ytterste for å overtale andre til å ta de skritt de må ta for at Jesus skal gi dem en gunstig dom og frelsens Kilde, Jehova Gud, skal godkjenne dem.
4, 5. a) Hvorfor bør vi ikke rose oss av det vi utretter i tjenesten for Jehova? b) I hvilken forstand var det Paulus roste seg «for Gud»?
4 Hvis Gud har velsignet vår tjeneste, bør vi ikke rose oss av det. I Korint var det noen som ble hovne, stolte av seg selv eller andre, og det skapte splittelser i menigheten. (1. Korinter 1: 10—13; 3: 3, 4) Paulus siktet til denne situasjonen da han skrev: «Vi anbefaler ikke igjen oss selv overfor dere, men vi gir dere en anledning til å rose dere av oss, for at dere kan ha et svar til dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet. For hvis vi var fra forstanden, så var det for Gud; hvis vi er sunne i sinnet, så er det for dere.» (2. Korinter 5: 12, 13) De hovmodige var ikke interessert i menighetens enhet og åndelige ve og vel. De ville ’rose seg av det ytre’ istedenfor å hjelpe sine trosfeller til å utvikle et godt hjerte innfor Gud. Paulus irettesatte derfor menigheten og sa lenger ut i brevet: «Den som roser seg, la ham rose seg i Jehova.» — 2. Korinter 10: 17.
5 Men roste ikke Paulus seg? Noen kan ha ment det på grunn av det han sa om å være apostel. Men han måtte rose seg «for Gud». Han roste seg av de ting som godtgjorde at han var apostel, for at korinterne ikke skulle komme helt bort fra Jehova. Han gjorde dette for å bringe dem tilbake til Jehova fordi falske apostler ledet dem i gal retning. (2. Korinter 11: 16—21; 12: 11, 12, 19—21; 13: 10) Men Paulus var ikke en som til stadighet prøvde å imponere andre med det han hadde utrettet. — Ordspråkene 21: 4.
Tvinger Kristi kjærlighet deg?
6. Hvordan bør Kristi kjærlighet virke på oss?
6 Som sann apostel lærte Paulus andre om Jesu gjenløsningsoffer. Det hadde innvirkning på Paulus’ liv, for han skrev: «Kristi kjærlighet tvinger oss, for slik har vi dømt: at én døde for alle; altså hadde alle dødd; og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde for dem og ble oppreist.» (2. Korinter 5: 14, 15) Jesus viste virkelig stor kjærlighet ved å gi sitt liv for oss. Dette burde så avgjort være en drivkraft i vårt liv. Takknemlighet mot Jesus for at han har gitt sitt liv for oss, bør få oss til å være ivrige etter å forkynne det gode budskap om den frelse som Jehova gir gjennom sin elskede Sønn. (Johannes 3: 16; jevnfør Salme 96: 2.) Tvinger «Kristi kjærlighet» deg til å ha en nidkjær andel i arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre disipler? — Matteus 28: 19, 20.
7. Hva vil det si å ’ikke kjenne noen etter kjødet’?
7 Ved at de salvede bruker sitt liv på en måte som viser at de er takknemlige for det Kristus har gjort for dem, ’lever de ikke lenger for seg selv, men for ham’. «Derfor,» sa Paulus, «kjenner vi fra nå av ikke noen etter kjødet. Selv om vi har kjent Kristus etter kjødet, kjenner vi ham visselig ikke slik nå lenger.» (2. Korinter 5: 16) De kristne må ikke betrakte folk på en kjødelig måte, for eksempel ved å favorisere jøder framfor ikke-jøder eller rike framfor fattige. De salvede ’kjenner ikke noen etter kjødet’, for det er deres åndelige forhold til deres trosfeller som er viktig. De som ’kjente Kristus etter kjødet’, var ikke bare de menneskene som så Jesus mens han var på jorden. Det kunne være at noen som satte sitt håp til Messias, en gang så på Kristus bare på grunnlag av det han var i kjødet, men det skulle de ikke lenger gjøre. Han gav sitt legeme som en løsepenge og ble oppreist som en livgivende ånd. Andre som skulle bli oppreist til liv i himmelen, skulle gi avkall på sitt kjødelige legeme uten noen gang å ha sett Jesus Kristus i kjødet. — 1. Korinter 15: 45, 50; 2. Korinter 5: 1—5.
8. Hvordan har det gått til at noen er «i forening med Kristus»?
8 Paulus sier videre, fortsatt til salvede kristne: «Hvis noen er i forening med Kristus, er han en ny skapning; de gamle ting er forsvunnet; se, nye ting er blitt til.» (2. Korinter 5: 17) Å være «i forening med Kristus» vil si å være ett med ham. (Johannes 17: 21) Den enkelte kom inn i et slikt forhold ved at Jehova drog ham til sin Sønn og avlet vedkommende med hellig ånd. Som en åndsavlet sønn av Gud var han «en ny skapning» med utsikt til å få del i det himmelske rike sammen med Kristus. (Johannes 3: 3—8; 6: 44; Galaterne 4: 6, 7) Slike salvede kristne har fått et storslagent tjenesteprivilegium.
«Bli forlikt med Gud»
9. Hva har Gud gjort for at det skal bli mulig å bli forlikt med ham?
9 Jehova har virkelig vist den ’nye skapning’ stor gunst. Paulus sier: «Alt er fra Gud, som forlikte oss med seg selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste, forlikelsen som går ut på at Gud ved Kristus forlikte en verden med seg selv, idet han ikke tilregnet dem deres overtredelser, og han overgav ordet om forlikelsen til oss.» (2. Korinter 5: 18, 19) Menneskeheten har vært fremmedgjort for Gud siden Adam syndet. Men Jehova tok kjærlig initiativet til å åpne veien til forlikelse ved hjelp av Jesu offer. — Romerne 5: 6—12.
10. Hvem har Jehova overgitt forlikelsens tjeneste til, og hva har de gjort for å utføre denne tjenesten?
10 Jehova har overgitt forlikelsens tjeneste til de salvede, så Paulus kunne si: «Vi er derfor ambassadører i Kristi sted, som om Gud kom med inntrengende anmodninger gjennom oss. Som stedfortredere for Kristus ber vi: ’Bli forlikt med Gud.’» (2. Korinter 5: 20) I gammel tid ble ambassadører først og fremst sendt til en fiendtlig innstilt makt for at de skulle se om de kunne avverge krig. (Lukas 14: 31, 32) Ettersom den syndige menneskeverden er fremmedgjort for Gud, har han sendt sine salvede ambassadører ut for å gjøre folk kjent med hvilke betingelser han har bestemt man må oppfylle for å bli forlikt med ham. Som stedfortredere for Kristus kommer de salvede med denne inntrengende oppfordringen: «Bli forlikt med Gud.» Denne bønnen er en barmhjertig oppfordring til å søke fred med Gud og ta imot den frelse som han gjør det mulig å oppnå gjennom Kristus.
11. Hvem er det som ved å tro på gjenløsningen kommer i en rettferdig stilling innfor Gud?
11 Alle mennesker som viser tro på gjenløsningen, kan bli forlikt med Gud. (Johannes 3: 36) Paulus sier: «Ham som ikke kjente synd [Jesus], gjorde han [Jehova] til synd for oss, for at vi skulle bli Guds rettferdighet ved hjelp av ham.» (2. Korinter 5: 21) Det fullkomne mennesket Jesus var syndofferet for alle Adams etterkommere som blir befridd for arvesynden. De blir «Guds rettferdighet» ved hjelp av Jesus. De første som oppnår denne rettferdighet, eller denne rettferdige stilling innfor Gud, er Kristi 144 000 medarvinger. I løpet av tusenårsriket vil de jordiske barna til den Evige Far, Jesus Kristus, komme i en rettferdig stilling som fullkomne mennesker. Han vil løfte dem opp til en rettferdig stilling i fullkommenhet slik at de kan bevise sin trofasthet mot Gud og motta det evige livs gave. — Jesaja 9: 6; Åpenbaringen 14: 1; 20: 4—6, 11—15.
«Den spesielt antagelige tid»
12. Hvilken viktig tjeneste utfører Jehovas ambassadører og envoyeer?
12 For å bli frelst må vi handle i samsvar med Paulus’ ord: «Idet vi samarbeider med ham [Jehova], ber vi dere også inntrengende om ikke å ta imot Guds ufortjente godhet og overse hensikten med den. For han sier: ’I en antagelig tid hørte jeg deg, og på en frelsens dag hjalp jeg deg.’ Se, nå er den spesielt antagelige tid. Se, nå er frelsens dag.» (2. Korinter 6: 1, 2) Jehovas salvede ambassadører og hans envoyeer, de «andre sauer», er ikke slike som tar imot sin himmelske Fars ufortjente godhet og overser hensikten med den. (Johannes 10: 16) Ved sin rettskafne oppførsel og iherdige tjeneste nå i denne «antagelige tid» søker de Guds gunst og forteller jordens innbyggere at dette er «frelsens dag».
13. Hva er kjernen i Jesaja 49: 8, og hvordan fikk denne profetien sin første oppfyllelse?
13 Paulus siterer Jesaja 49: 8, der det står: «Dette er hva Jehova har sagt: ’I en velviljens tid har jeg svart deg, og på en frelsens dag har jeg hjulpet deg; og jeg fortsatte å verne om deg så jeg kunne gi deg som en pakt for folket, for å gjenreise landet, for å la de øde arveloddene bli tatt i eie igjen.’» Denne profetien fikk sin første oppfyllelse da Israels folk ble befridd fra fangenskapet i Babylon og senere vendte tilbake til sitt øde hjemland. — Jesaja 49: 3, 9.
14. Hvordan ble Jesaja 49: 8 oppfylt i Jesu tilfelle?
14 Som en ytterligere oppfyllelse av Jesajas profeti gav Jehova sin «tjener» Jesus som ’et lys for nasjonene, for at Guds frelse skulle nå til jordens ytterste ende’. (Jesaja 49: 6, 8; jevnfør Jesaja 42: 1—4, 6, 7; Matteus 12: 18—21.) Det er tydelig at «velviljens tid», eller den «antagelige tid», gjaldt Jesus mens han var på jorden. Han bad til Gud, og Gud ’svarte’ ham. Det viste seg å være «en frelsens dag» for Jesus fordi han bevarte sin ulastelighet til fullkommenhet og på den måten ble «ansvarlig for evig frelse for alle dem som adlyder ham». — Hebreerne 5: 7, 9; Johannes 12: 27, 28.
15. Siden når har åndelige israelitter bestrebet seg på å bevise at de har vært Guds ufortjente godhet verdig, og i hvilken hensikt?
15 Paulus anvender Jesaja 49: 8 på salvede kristne og anmoder dem om ’ikke å overse hensikten med Guds ufortjente godhet’ ved å unnlate å søke hans velvilje i den «antagelige tid» og på den «frelsens dag» som han gir. Paulus sier videre: «Se, nå er den spesielt antagelige tid. Se, nå er frelsens dag.» (2. Korinter 6: 2) Siden pinsedagen i år 33 har åndelige israelitter bestrebet seg på å bevise at de har vært Guds ufortjente godhet verdig, for at den «antagelige tid» skulle bli en «frelsens dag» for dem.
’Vi anbefaler oss som Guds tjenere’
16. Under hvilke vanskelige forhold anbefalte Paulus seg som Guds tjener?
16 Noen av de mennene som var knyttet til menigheten i Korint, viste at de ikke var Guds ufortjente godhet verdig. De bakvasket Paulus i et forsøk på å ødelegge hans apostoliske myndighet, selv om han ikke ’gav noen årsak til snubling’. Han ’anbefalte seg’ så avgjort som Guds tjener «ved å utholde mye, ved trengsler, ved nødssituasjoner, ved vanskeligheter, ved slag, ved fengsler, ved uroligheter, ved strev, ved søvnløse netter, ved perioder uten mat». (2. Korinter 6: 3—5) Senere resonnerte Paulus som så at hvis hans motstandere var tjenere, var han det «på en mer fremtredende måte», for han hadde vært mer i fengsler, var blitt slått mer, hadde oftere vært utsatt for farer og hadde lidd større nød. — 2. Korinter 11: 23—27.
17. a) Ved å ha hvilke egenskaper kan vi anbefale oss som Guds tjenere? b) Hva er «rettferdighetens våpen»?
17 Vi kan i likhet med Paulus og hans medarbeidere anbefale oss som Guds tjenere. Hvordan? «Ved renhet» og ved å handle i samsvar med nøyaktig bibelkunnskap. Vi kan anbefale oss «ved langmodighet», ved tålmodig å utholde urett eller provokasjon, og «ved godhet», ved å gjøre noe for å hjelpe andre. Vi kan også anbefale oss som Guds tjenere ved å la oss lede av hans ånd, vise «kjærlighet fri for hykleri», tale sant og stole på at han skal gi oss kraft til å utføre tjenesten. Det er interessant at Paulus også beviste sin status som tjener «ved rettferdighetens våpen på høyre og venstre side». I krigføring i gammel tid brukte man vanligvis høyre hånd til å svinge sverdet med og venstre til å holde skjoldet. Når Paulus var opptatt med åndelig krigføring mot falske lærere, brukte han ikke våpen som hører det syndige kjød til — som falskhet, knep og svindel. (2. Korinter 6: 6, 7; 11: 12—14; Ordspråkene 3: 32) Han brukte rettferdige «våpen», eller midler, for å fremme den sanne tilbedelse. Det bør vi også gjøre.
18. Hvordan vil vi oppføre oss hvis vi er Guds tjenere?
18 Hvis vi er Guds tjenere, vil vi oppføre oss slik som Paulus og hans medarbeidere gjorde. Vi vil oppføre oss som kristne enten vi blir vist respekt eller ikke. Negativ omtale vil ikke hindre vårt forkynnelsesarbeid. På den annen side vil vi heller ikke bli hovmodige hvis vi får positiv omtale. Vi vil tale sannheten. Kanskje vi vinner anerkjennelse på grunn av gudfryktige gjerninger. Når vi kommer opp i dødsfare under fienders angrep, vil vi stole på Jehova. Og vi vil ta imot tukt i takknemlighet. — 2. Korinter 6: 8, 9.
19. Hvordan er det mulig å ’gjøre mange rike’ i åndelig forstand?
19 I slutten av redegjørelsen for forlikelsens tjeneste beskrev Paulus seg selv og sine medarbeidere som «sørgende, men alltid glade, som fattige, som likevel gjør mange rike, som slike som ikke har noe og likevel eier alt». (2. Korinter 6: 10) Selv om disse tjenerne hadde grunn til å sørge på grunn av det de gjennomgikk, hadde de en indre glede. De var fattige materielt sett, men de ’gjorde mange rike’ åndelig sett. I virkeligheten ’eide de alt’, for deres tro gav dem åndelige rikdommer — til og med håp om å bli himmelske sønner av Gud. Og de levde et rikt og lykkelig liv som kristne Ordets tjenere. (Apostlenes gjerninger 20: 35) Vi kan i likhet med dem ’gjøre mange rike’ ved å delta i forlikelsens tjeneste akkurat nå — på denne frelsens dag.
Stol på Jehovas frelse
20. a) Hva hadde Paulus et inderlig ønske om, og hvorfor var det ingen tid å miste? b) Hvilket arbeid er det som kjennetegner den frelsens dag som er nå?
20 Da Paulus skrev 2. Korinter, omkring år 55, var det bare cirka 15 år igjen av den jødiske tingenes ordning. Paulus ønsket inderlig at jøder og ikke-jøder skulle bli forlikt med Gud gjennom Kristus. Det var en frelsens dag, og det var ingen tid å miste. Vi har levd i en tilsvarende avslutning på en tingenes ordning siden 1914. Det verdensomfattende arbeidet med å forkynne om Riket som nå pågår, viser at dette er frelsens dag.
21. a) Hva er blitt valgt til årstekst for 1999? b) Hva bør vi gjøre på denne frelsens dag?
21 Mennesker av alle nasjoner trenger å få høre om Guds foranstaltning for frelse gjennom Jesus Kristus. Det er ikke tid til å nøle. Paulus skrev: «Se, nå er frelsens dag.» Disse ordene i 2. Korinter 6: 2 kommer til å være Jehovas vitners årstekst for 1999. Det passer godt, for vi står overfor noe langt verre enn ødeleggelsen av Jerusalem og templet der. Like foran oss ligger enden for hele denne tingenes ordning, noe som kommer til å berøre alle på jorden. Nå — ikke i morgen — er det på tide å gå til handling. Hvis vi tror at frelsen hører Jehova til, hvis vi elsker ham, og hvis vi ønsker å leve evig, vil vi ikke overse hensikten med hans ufortjente godhet. Med et inderlig ønske om å ære Jehova vil vi i ord og gjerning bevise at vi virkelig mener det når vi sier: «Se, nå er frelsens dag.»
Hva svarer du?
◻ Hvorfor er det så viktig å bli forlikt med Gud?
◻ Hvem er de ambassadørene og envoyeene som er opptatt med forlikelsens tjeneste?
◻ Hvordan kan vi anbefale oss som Guds tjenere?
◻ Hva betyr Jehovas vitners årstekst for 1999 for deg?
[Bilder på side 17]
Er du i likhet med Paulus ivrig etter å forkynne og hjelpe andre til å bli forlikt med Gud?
USA
Frankrike
Elfenbeinskysten
[Bilde på side 18]
Er du på denne frelsens dag blant de skarer som er i ferd med å bli forlikt med Jehova Gud?