HERSKER

En person som utøver myndighet eller kontroll; en regjerende fyrste. Det hebraiske verbet masjạl betyr «herske»; det greske uttrykket ạrkhon oversettes med «styresmann» og «hersker». – Se STYRESMANN.

Den øverste Hersker er Jehova Gud, som er universets absolutte Overherre, ettersom han er den store Skaper og Livgiver. – Da 4: 17, 25, 35; 1Ti 1: 17.

I det gamle Israel var kongene i Davids slektslinje representanter for Jehova, israelittenes egentlige, usynlige Konge. De ble derfor omtalt som Guds salvede, og de satt «på Jehovas trone». (1Kr 29: 23) Da Jesus Kristus, «Davids Sønn», stod fram (Mt 21: 9; Lu 20: 41), ble han salvet, ikke med olje, men med hellig ånd, til å herske fra en himmelsk trone. (Apg 2: 34–36) Under Jehova utgjør Jesus og hans medarvinger til Riket den regjering som skal herske over universet. – Åp 14: 1, 4; 20: 4, 6; 22: 5.

Satan Djevelen og hans demoner er også herskere. Satan blir omtalt som «denne verdens hersker» og som «herskeren over luftens myndighet». (Joh 12: 31; 14: 30; Ef 2: 2) Det at alle verdens riker er underlagt hans myndighet, framgår av at han tilbød dem til Jesus Kristus i bytte mot en tilbedelseshandling. (Mt 4: 8, 9) Det er Satan som gir disse regjeringene deres myndighet. (Åp 13: 2) Innenfor hans organisasjon har også demonene herskermakt. De blir omtalt som «verdensherskerne i dette mørke», og det er de som har utøvd myndighet over de store verdensrikene i historien. (Ef 6: 12) Som eksempler kan nevnes «fyrsten» over Persia og «fyrsten» over Hellas. (Da 10: 13, 20) Det er selvsagt Djevelen som er demonenes hersker. – Mt 12: 24.

Herskere kan enten bringe sine undersåtter velstand og lykke eller forårsake fattigdom og lidelse for dem. (Ord 28: 15; 29: 2) David siterer Jehova Gud, som sier: «Når en som hersker over mennesker, er rettferdig, idet han hersker i frykt for Gud, da er det som morgenens lys, når solen stråler fram, en morgen uten skyer.» (2Sa 23: 3, 4) Jesus Kristus, Fredsfyrsten, er en slik hersker. – Jes 9: 6, 7.