Lev opp til ditt ekteskapsløfte!

BRYLLUPSDAGEN er en gledelig dag. Det er også en dag som er forbundet med stort alvor. Bruden og brudgommen avlegger et høytidelig løfte som vil få betydning for dem resten av livet. De som er til stede under vielsen som gjester, er vitne til dette høytidelige løftet, men det er Jehova Gud som er det fremste Vitne.

Bibelen krever ikke noen bestemt framgangsmåte eller en spesiell seremoni i forbindelse med vielsen. Men mange ønsker å gi uttrykk for at de erkjenner at ekteskapet er innstiftet av Gud, ved å avlegge et høytidelig løfte under en religiøs seremoni. I noen år har Jehovas vitner i Norge hatt følgende vigselformular: «Tar du, ——, til (ektehustru/ektemann) ——, og lover du i samsvar med Guds lov for kristne (ektemenn/hustruer) slik den er framsatt i Bibelen, å elske og ha omsorg (bruden: og dyp respekt) for (henne/ham) så lenge dere begge lever sammen på jorden i samsvar med den ekteskapelige ordning Gud har truffet?»a

Noe å tenke på

Hvis du går i giftetanker, er det verdifullt om du før bryllupsdagen tenker på hva du egentlig sier «ja» til under vielsen. Salomo sa: «Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt.» (Forkynneren 5: 1) Hva om du allerede er gift? Da vil du ha gagn av å meditere over betydningen av det høytidelige løftet du har avlagt for Jehovas ansikt. Lever du opp til det? De kristne tar sine løfter alvorlig. Salomo sa videre: «Gjør det du lover! Det er bedre at du ikke gir noe løfte enn at du lover og ikke holder ord. La ikke munnen føre skyld over deg, og si ikke til Guds sendebud: ’Jeg gjorde det av vanvare.’» — Forkynneren 5: 3—5.

Vi skal nå ta for oss vigselformularet punkt for punkt. Dermed vil du bedre forstå hva det høytidelige ekteskapsløftet går ut på.

«Tar du, ——, til (ektehustru/ektemann) ——, og lover du»: Dette er de innledende ordene i vigselformularet. De framhever at du selv bærer ansvaret for din avgjørelse om å gifte deg.

Under den kristne ordning er det ikke noe bibelsk krav at man skal gifte seg. Jesus Kristus forble ugift og anbefalte den enslige stand for dem som «kan gi rom for det». (Matteus 19: 10—12) På den annen side var de fleste av Jesu apostler gifte menn. (Lukas 4: 38; 1. Korinter 9: 5) Det er tydelig at avgjørelsen om å gifte seg er en personlig avgjørelse. Ikke noe menneske har noen bibelsk myndighet til å tvinge en annen til å gifte seg.

Det er altså du som er ansvarlig for valget om å gifte deg. Sannsynligvis har du selv valgt den du gifter deg med. Når vigselmannen sier: ’Tar du og lover du’ og du svarer «ja», tar, eller aksepterer, du den som da blir din ektefelle, med hans eller hennes gode egenskaper — men også med hans eller hennes feil og svakheter.

Med tiden kommer du sikkert til å oppdage sider ved din ektefelles personlighet som du ikke visste om før. Det kommer nok til å bli noen skuffelser fra tid til annen. Bibelen sier at «alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet». (Romerne 3: 23) Det kan derfor være at du må foreta visse justeringer for å ta hensyn til din ektefelle. Det kan være vanskelig å gjøre det, og kanskje du noen ganger får lyst til å gi opp. Men husk at du har avlagt ekteskapsløftet i Jehovas nærvær. Han kan hjelpe deg til å klare det.

I den aller første vielse, da Adam fikk Eva til hustru, sa Jehova Gud at de skulle «være ett», «ett kjød». (1. Mosebok 2: 24; Matteus 19: 4—6) Ekteskapet er det nærmeste forholdet som kan eksistere mellom to mennesker. Når dere gifter dere, kommer dere inn i et spesielt forhold til hverandre. Du godtar en annen som din «ektehustru» eller din «ektemann». Det er helt ulikt et hvilket som helst annet forhold. Handlinger som ikke gjør noen særlig skade i forholdet til andre mennesker, kan skape svært sårede følelser i ekteskapet.

Ta for eksempel det bibelske rådet i Efeserne 4: 26. Der sier Bibelen: «Vær vrede, og synd likevel ikke; la ikke solen gå ned mens dere er i en opphisset tilstand.» Kanskje du ikke alltid har løst uoverensstemmelser med venner og slektninger like fort som du burde. Men din ektefelle står deg nærmere enn noen annen slektning eller venn. Dersom det er kommet en knute på tråden mellom deg og din ektefelle og du ikke er rask med å løse problemet, kan det være at det spesielle forholdet deres kommer i fare.

Tillater du at en uoverensstemmelse mellom deg og din ektefelle får utvikle seg til å bli en stadig kilde til ergrelse eller irritasjon? Har misforståelser og andre ting som skaper uro, lett for å strekke seg over flere dager? For at du skal leve opp til ditt løfte når det oppstår vanskeligheter, må du sørge for å skvære opp med din ektefelle før dagen er omme. Det vil si at du må tilgi og glemme og også innrømme dine egne feil. — Salme 51: 7; Lukas 17: 3, 4.

«I samsvar med Guds lov for kristne (ektemenn/hustruer) slik den er framsatt i Bibelen»: Gud ønsker at vi skal ha valgfrihet og handlefrihet. Han bebyrder oss ikke med en uendelig lang rekke regler for ekteskapet. Men for vår skyld har han kommet med noen retningslinjer.

I dag finnes det et stort mangfold av forskjellige bøker og blad om ekteskapet, og mange mennesker har sine egne oppfatninger. Men pass på! Mye av det som blir sagt og står skrevet om ekteskapet, er i strid med Bibelen.

Vær også klar over at omstendighetene kan variere fra det ene ekteparet til det andre. På en måte kan ektepar sammenlignes med snøfnugg; de ser kanskje like ut på avstand, men i virkeligheten er alle unike, forskjellige fra alle andre. Kombinasjonen av din og din ektefelles personlighet er noe helt for seg selv; ikke noe annet ektepar i hele verden har den kombinasjonen. Vær derfor ikke snar til å godta andres personlige meninger. Det finnes ikke noen menneskelaget oppskrift som passer i ethvert ekteskap.

Alle Bibelens bud, derimot, er sanne og kan anvendes i alle ekteskap. Apostelen Paulus skrev: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk.» (2. Timoteus 3: 16; Salme 119: 151) Hvis du leser Bibelen og godtar dens lære som rettesnor i dagliglivet, vil du kunne leve opp til ditt ekteskapsløfte. — Salme 119: 105.

«Å elske»: Den vordende ektemannen lover «å elske og ha omsorg for» sin brud. Denne kjærligheten innbefatter den romantiske kjærlighet som trolig førte dem sammen. Men det er ikke nok å ha romantisk kjærlighet. Den kjærlighet som en kristen lover å vise sin ektefelle, er dypere og mer omfattende.

I Efeserne 5: 25 står det: «Dere menn, fortsett å elske deres hustruer, liksom Kristus også elsket menigheten.» Jesu kjærlighet til menigheten kommer så avgjort ikke i samme kategori som den romantiske kjærlighet mellom kjønnene. Ordene «elske» og «elsket» i dette skriftstedet kommer fra ordet a·gaʹpe, som sikter til kjærlighet basert på prinsipper. Bibelen sier her at ektemenn skal vise sin hustru vedvarende, urokkelig, varig kjærlighet.

Denne kjærligheten er ikke en slags «jeg elsker deg fordi du elsker meg». En ektemann lar sin hustrus beste til og med komme foran sitt eget beste, og hustruen elsker mannen på samme måte. (Filipperne 2: 4) Det at du framelsker en dyp kjærlighet til din ektefelle, vil hjelpe deg til å leve opp til ditt ekteskapsløfte.

«Ha omsorg for»: I dette ligger det at du må gi uttrykk for din kjærlighet i både ord og gjerning. Særlig hustruen trenger å få stadige beviser for at mannen er glad i henne. Selv om mannen gjør mye for å dekke hennes fysiske behov, er ikke det nok. Det finnes gifte kvinner som har nok mat og et komfortabelt hjem, men som er dypt ulykkelige fordi de blir forsømt eller ignorert av ektefellen.

På den annen side har en hustru som vet at mannen elsker henne og har omsorg for henne, all grunn til å være lykkelig. Det samme kan selvfølgelig sies om mannen. Man forsterker den ekte kjærligheten ved at man oppriktig gir uttrykk for at man er glad i hverandre. I Salomos høysang sier hyrden til sin kjæreste: «Hvor vakre dine uttrykk for hengivenhet er, min søster, min brud! Hvor mye bedre er ikke dine uttrykk for hengivenhet enn vin og duften av dine oljer enn all slags vellukt!» — Høysangen 4: 10, NW.

«Dyp respekt for»: I århundrenes løp har det vært menn som har mishandlet og fornedret kvinner. Bladet World Health sier også om situasjonen i vår tid: «Vold mot kvinner forekommer i alle land og alle sosiale og økonomiske sjikt. I mange kulturer blir konemishandling betraktet som en manns rettighet.» De fleste menn mishandler nok ikke sin kone. Men det virker som om mange menn ikke er ordentlig interessert i de tingene som opptar kvinner. Det har ført til at mange kvinner har fått en negativ holdning til menn. Noen kvinner har sagt: «Jeg elsker mannen min, men jeg kan ikke ha respekt for ham!»

Jehova Gud verdsetter imidlertid den kvinne som bestreber seg på å respektere sin mann — selv om mannen fra tid til annen ikke skulle svare til forventningene hennes. Hun er klar over at han har en gudgitt oppgave, eller stilling. (1. Korinter 11: 3; Efeserne 5: 23) Det at hun har dyp respekt for ektemannen, hører følgelig med til hennes tilbedelse av Jehova og er en måte hun viser lydighet mot Ham på. Jehova overser ikke gudfryktige kvinners lydighet. — Efeserne 5: 33; 1. Peter 3: 1—6; jevnfør Hebreerne 6: 10.

Begge ektefeller må ha respekt for hverandre, og man bør bestrebe seg på å gjøre seg fortjent til den andres respekt og ikke bare forvente det eller forlange det. Sarkastiske eller sårende bemerkninger hører ikke hjemme i ekteskapet. Det er ikke kjærlig eller respektfullt av deg å komme med nedsettende bemerkninger om din ektefelle. Det kan ikke komme noe godt ut av at du avslører ektefellens feil for andre eller snakker om dem til andre. Selv om du mener at du bare gjør det på fleip, kan du vise grov mangel på respekt på denne måten. Det som står i Efeserne 4: 29, 32, gjelder både mann og kone. Der sier Bibelen: «La ingen råtten tale gå ut av deres munn, men en tale som er god til oppbyggelse, alt etter som det måtte være behov for, . . . bli gode mot hverandre, inderlig medfølende.»

«Så lenge dere begge lever sammen på jorden»: Dette tyder på et langvarig samliv. Gud har gitt påbud om at «mannen [skal] forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru». (1. Mosebok 2: 24) Jehova Gud ønsker at dere skal holde sammen. Tjen ham sammen. Studer hans Ord sammen. Ta dere tid til å gå tur sammen, sitte sammen, spise sammen. Nyt livet sammen!

Noen ektepar går inn for å sette av noe tid hver dag til bare å prate sammen. Selv etter mange års ekteskap er dette samholdet helt nødvendig for et lykkelig ekteskap.

«I samsvar med den ekteskapelige ordning Gud har truffet»: Ekteskapet er en gave fra Jehova Gud, som innstiftet den ekteskapelige ordning. (Ordspråkene 19: 14) Hvis du ikke lever i samsvar med hans ordning, vil ikke bare den ekteskapelige lykke bli truet, men også ditt forhold til Skaperen. Når mann og kone på den annen side bestreber seg på å komme i et godt forhold til Jehova, som kommer til uttrykk i lydighet mot ham, vil de få et fredelig forhold til andre og til hverandre. — Ordspråkene 16: 7.

Glem aldri at Jehova er det fremste Vitne til ditt ekteskapsløfte. Fortsett å leve opp til dette høytidelige løftet. Da vil ditt ekteskap være til pris og ære for Jehova Gud.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 22]

På en måte er ektepar som snøfnugg. På avstand kan de se like ut alle sammen, men i virkeligheten er alle ektepar helt forskjellige

[Rettigheter]

Snow Crystals/Dover