RÅD, RÅDGIVER

Av de hebraiske og arameiske ordene som i Bibelen uttrykker tanken om råd eller det å gi råd, opptrer det hebraiske substantivet ʽetsạh og det beslektede verbet jaʽạts klart oftest. ʽEtsạh blir vanligvis oversatt med «råd», men er i visse tilfeller oversatt annerledes, for eksempel med «beslutning» (Jes 14: 26; 19: 17) og «plan» (Jes 8: 10). I De kristne greske skrifter blir begrepet «råd» uttrykt med ordene boulẹ og symboulion. Boulẹ blir også gjengitt med «plan» (Lu 23: 51), «forehavende» (Apg 5: 38), ’klart uttrykt vilje’ (Apg 13: 36) og (sammen med et verb) ’bestemme seg for’ (Apg 27: 42).

Begrepet «råd» kan derfor også bety «vilje», «hensikt», «beslutning», for eksempel når Jehova erklærer: «Mitt råd skal stå fast.» (Jes 46: 10) Og når Herren Jesus Kristus kommer for å holde dom, kommer «hjertenes råd», det vil si planene, hensiktene og beslutningene i menneskenes indre, til å bli avslørt. (1Kt 4: 5) I Efeserne 1: 11 kan frasen «i samsvar med den måten hans vilje tilråder» (bokst.: «i samsvar med hans viljes råd») bety «i samsvar med den hensikt, eller beslutning, som er et uttrykk for hans [dvs. Guds] vilje». Apostelen Paulus sa at han var fri for blodskyld fordi han ikke hadde unnlatt å forkynne «hele Guds råd» («hele Guds hensikt», JB; «hele Guds vilje», NIV). – Apg 20: 27.

Mennesker som var kjent for sin visdom, var høyt verdsatt som rådgivere for konger. (Se 2Sa 16: 23.) På grunn av sin stilling ble de noen ganger tilbudt bestikkelser for å bruke sin innflytelse på urett måte. Når det fortelles at jødenes fiender «leide rådgivere», siktes det kanskje til at de bestakk noen som tjente som rådgivere hos perserkongen. – Esr 4: 5.

Ingen mennesker vet alt. Det er derfor klokt å lytte til gode råd. (Ord 12: 15) Det er tåpelig å avvise gode råd fra erfarne rådgivere, slik kong Rehabeam gjorde. – 1Kg 12: 8.

Jehova innehar visdom i absolutt forstand. Han er den eneste som ikke trenger noen rådgiver. (Jes 40: 13; Ro 11: 34) Hans Sønn er i stand til å være «Underfull Rådgiver» og gi råd og veiledning fordi han har tatt imot og fulgt sin Fars råd og har sin Fars ånd. (Jes 9: 6; 11: 2; Joh 5: 19, 30) For å gi gagnlige råd må man altså ta Jehova i betraktning. Ethvert råd som er i strid med Den Høyestes vilje, er verdiløst. Et slikt råd er «ikke noe råd». – Ord 19: 21; 21: 30.