Kapittel 14
Hvilket syn bør du ha på myndighet?
1, 2. Er alle former for myndighet av det onde? Forklar.
«MYNDIGHET» er et ord mange misliker. Det er forståelig, for myndighet blir ofte misbrukt — på arbeidsplassen, i familien og av det offentlige. Bibelen er realistisk når den sier: «Mennesker har makt over andre, så de kan volde dem skade.» (Forkynneren 8: 9) Ja, mange har misbrukt sin makt og myndighet ved å opptre tyrannisk og bare tenke på seg selv.
2 Men ikke all myndighet er av det onde. Vi kan for eksempel si at kroppen har myndighet over oss. Den «befaler» oss å puste, spise, drikke og sove. Blir vi undertrykt av det? Nei. Det er til vårt eget beste å gjøre som den befaler. Kroppens behov tilfredsstiller vi kanskje automatisk, men det finnes andre former for myndighet som krever at vi er villige til å underordne oss. Vi skal se på noen eksempler.
DEN HØYESTE MYNDIGHET
3. Hvorfor blir Jehova med rette kalt den «suverene Herre»?
3 I Bibelen blir Jehova omtalt som den «suverene Herre» over 300 ganger. (NW) Med det menes det at han er i besittelse av den høyeste myndighet. Hva er det som gir Jehova rett til å ha en slik tittel? Åpenbaringen 4: 11 gir svaret: «Du er verdig, Jehova, ja, vår Gud, til å få herligheten og æren og makten, for du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje var de til og ble de skapt.»
4. Hvordan har Jehova valgt å utøve sin myndighet?
4 Som vår Skaper har Jehova rett til å utøve sin myndighet som han vil. Det kan kanskje virke skremmende, særlig i betraktning av at han er i besittelse av en ’veldig dynamisk energi’. Han blir kalt «Gud Den Allmektige» — et uttrykk som på hebraisk betegner overveldende styrke. (Jesaja 40: 26, NW; 1. Mosebok 17: 1) Men Jehova viser sin styrke på en måte som er til gagn for hans skapninger, for hans mest fremtredende egenskap er kjærlighet. — 1. Johannes 4: 16.
5. Hvorfor er det ikke vanskelig å underordne seg under Jehovas myndighet?
5 Jehova hadde sagt til Moses at han ville straffe dem som brøt hans lover og ikke angret, men Moses kjente ham likevel først og fremst som «den trofaste Gud som holder fast ved sin pakt og sin miskunn i tusen ledd mot dem som elsker ham og holder hans bud». (5. Mosebok 7: 9) Tenk på det! Den høyeste Myndighet i universet tvinger oss ikke til å tjene ham. Nei, vi blir dratt til ham på grunn av hans kjærlighet. (Romerne 2: 4; 5: 8) Det er en glede å underordne seg under Jehova, for hans lover viser seg alltid å være til gagn for oss. — Salme 19: 8, 9 (7, 8).
6. Hvordan oppstod stridsspørsmålet om myndighet i Edens hage, og hva førte det til?
6 Våre første foreldre forkastet Jehovas overherredømme. De ville selv avgjøre hva som var godt, og hva som var ondt. (1. Mosebok 3: 4—6) Det førte til at de ble jaget ut av sitt paradisiske hjem. Jehova lot deretter menneskene få skape myndighetsstrukturer som ville gjøre det mulig for dem å leve i et ordnet, om enn ufullkomment, samfunn. Hva er noen av disse former for myndighet, og i hvilken grad venter Jehova at vi skal underordne oss under dem?
«DE HØYERE MYNDIGHETER»
7. Hvem er «de høyere myndigheter», og hvilken stilling har de i forhold til Gud?
7 Apostelen Paulus skrev: «Hver sjel skal underordne seg under de høyere myndigheter, for det er ingen myndighet uten av Gud.» Hvem er «de høyere myndigheter»? Det Paulus sier i de etterfølgende versene, viser at det er regjerende myndigheter her på jorden. (Romerne 13: 1—7; Titus 3: 1) Det er ikke Jehova som har frambrakt dem, men de eksisterer fordi han tillater det. Paulus kunne derfor skrive: «De bestående myndigheter er satt i sine relative stillinger av Gud.» Hva viser dette med hensyn til den slags jordisk myndighet? At den er underordnet, eller sekundær, i forhold til Guds myndighet. (Johannes 19: 10, 11) Når det oppstår en konflikt mellom menneskers lov og Guds lov, må de kristne derfor la seg lede av sin samvittighet, som er oppøvd i samsvar med Bibelen. De «må adlyde Gud som [sin] hersker mer enn mennesker». — Apostlenes gjerninger 5: 29.
8. Hva gjør de høyere myndigheter til gagn for deg, og hvordan kan du vise at du underordner deg under dem?
8 De regjerende høyere myndigheter opptrer imidlertid en god del av tiden som ’Guds tjener til gagn for oss’. (Romerne 13: 4) På hvilke måter? Tenk på de utallige tjenestene de høyere myndigheter yter, for eksempel når det gjelder postvesen, politi, brannvesen, renovasjon, helsestell og utdanning. «Det er jo også derfor dere betaler skatter; for de er Guds offentlige tjenere som stadig tjener nettopp denne hensikt,» skrev Paulus. (Romerne 13: 6) Når det gjelder det å betale skatt og oppfylle andre lovbestemte forpliktelser, må vi «oppføre oss ærlig». — Hebreerne 13: 18.
9, 10. a) Hvordan passer de høyere myndigheter inn i Guds ordning? b) Hvorfor ville det være galt å sette seg opp mot de høyere myndigheter?
9 Det hender at de høyere myndigheter misbruker sin makt. Blir vi dermed fritatt for plikten til å underordne oss under dem? Nei, det blir vi ikke. Jehova ser det gale de gjør. (Ordspråkene 15: 3) Det at han tolererer menneskenes styre, betyr ikke at han ser gjennom fingrene med korrupsjon; det venter han heller ikke at vi skal gjøre. Gud skal om kort tid «knuse og gjøre ende på alle de andre rikene» og sette sin egen, rettferdige regjering i deres sted. (Daniel 2: 44) Men inntil det skjer, tjener de høyere myndigheter et nyttig formål.
10 Paulus forklarte: «Den som står myndigheten imot, har tatt standpunkt mot Guds ordning.» (Romerne 13: 2) De høyere myndigheter er «Guds ordning» i den forstand at de opprettholder et visst mål av lov og orden. Hvis ikke de hadde gjort det, ville det ha blitt kaos og anarki. Det ville være ubibelsk og ufornuftig å stå myndighetene imot. La oss illustrere det: Tenk deg at du har gjennomgått en operasjon, og at såret er sydd igjen med flere sting. Stingene er fremmedelementer, men de tjener en bestemt hensikt i en begrenset tid. Det kan være farlig å fjerne stingene for tidlig. De regjerende myndigheter på jorden hørte på lignende måte ikke med i Guds opprinnelige hensikt. Men inntil Guds rike har tatt makten fullstendig, holder de menneskelagde regjeringene samfunnet sammen og har en funksjon som passer med det som er Guds vilje på det nåværende tidspunkt. Vi må derfor fortsette å underordne oss under de høyere myndigheter, samtidig som vi setter Guds lov og Guds myndighet høyest.
MYNDIGHET I FAMILIEN
11. Hvordan vil du forklare prinsippet om lederskap?
11 Familien er den grunnleggende enhet i samfunnet. I familien kan ektefellene finne glede i hverandres selskap, og barna kan vokse opp under trygge forhold og få den opplæring de trenger for å møte livet som voksne. (Ordspråkene 5: 15—21; Efeserne 6: 1—4) En slik fin ordning trenger å være organisert på en måte som gjør at familiens medlemmer kan leve sammen i fred og harmoni. Jehova har sørget for at den kan være det, ved hjelp av prinsippet om lederskap. Dette prinsippet kan sammenfattes med ordene i 1. Korinter 11: 3: «Enhver manns hode er Kristus; og en kvinnes hode er mannen; og Kristi hode er Gud.»
12, 13. Hvem er en families overhode, og hva kan denne personen lære av den måten Jesus utøvde sitt lederskap på?
12 Mannen er familiens overhode. Men han har også et hode over seg — Jesus Kristus. Paulus skrev: «Dere menn, fortsett å elske deres hustruer, liksom Kristus også elsket menigheten og gav seg selv for den.» (Efeserne 5: 25) En mann viser at han underordner seg under Kristus, når han behandler sin kone slik som Kristus alltid har behandlet menigheten. (1. Johannes 2: 6) Jesus har fått stor myndighet, men han utøver den med den største mildhet, kjærlighet og rimelighet. (Matteus 20: 25—28) Som menneske misbrukte aldri Jesus sin myndighet. Han var «mild av sinn og ydmyk av hjerte», og han kalte sine etterfølgere «venner», ikke «slaver». «Jeg vil gi dere ny styrke,» lovte han dem, og det løftet holdt han. — Matteus 11: 28, 29; Johannes 15: 15.
13 Jesu eksempel lærer ektemenn at det å utøve kristent lederskap ikke er det samme som å herske over andre med hardhet. Det innebærer å vise respekt og selvoppofrende kjærlighet. Det utelukker naturligvis at mannen behandler sin ektefelle dårlig, både fysisk og verbalt. (Efeserne 4: 29, 31, 32; 5: 28, 29; Kolosserne 3: 19) Hvis en kristen mann behandlet sin kone dårlig, ville de gode gjerninger han ellers gjorde, være verdiløse, og hans bønner ville bli hindret. — 1. Korinter 13: 1—3; 1. Peter 3: 7.
14, 15. Hvordan hjelper kunnskapen fra Gud en gift kvinne til å underordne seg under sin mann?
14 Når en ektemann følger Kristi eksempel, er det lettere for hans kone å rette seg etter ordene i Efeserne 5: 22, 23: «Hustruene skal underordne seg under sine menn som under Herren, for en mann er sin hustrus hode, slik Kristus også er menighetens hode.» Akkurat som en gift mann skal underordne seg under Kristus, må en gift kvinne underordne seg under sin mann. Bibelen viser også helt klart at en god kone fortjener ros og ære for sin klokskap og flid. — Ordspråkene 31: 10—31.
15 En kristen hustru må underordne seg under sin mann i relativ forstand. Det betyr at hvis hun i et bestemt tilfelle ville bryte Guds lov ved å underordne seg under mannen, er det Gud og ikke mannen hun må adlyde. Men hun bør gi uttrykk for sin faste holdning i ’en stille og mild ånd’. Det bør være tydelig at kunnskapen fra Gud har gjort henne til en bedre kone. (1. Peter 3: 1—4) Det samme gjelder en kristen mann som har en ikke-troende kone. Det at han følger bibelske prinsipper, bør gjøre ham til en bedre ektemann.
16. Hvordan var Jesus som barn et godt eksempel for barn i vår tid?
16 Efeserne 6: 1 sier om barnas rolle: «Dere barn, vær lydige mot deres foreldre i forening med Herren, for dette er rettferdig.» Kristne barn følger Jesu eksempel. Jesus underordnet seg under sine foreldre i oppveksten. Han var lydig og «gikk stadig framover i visdom og i fysisk vekst og i yndest hos Gud og mennesker». — Lukas 2: 51, 52.
17. Hvilken virkning kan den måten foreldre utøver sin myndighet på, ha på barna?
17 Den måten foreldrene ivaretar sitt ansvar på, kan ha innvirkning på barnas holdning til myndighet og ha mye å si for om de vil vise respekt eller gjøre opprør. (Ordspråkene 22: 6) Foreldrene bør derfor spørre seg selv: «Utøver jeg min myndighet på en kjærlig eller en hard måte? Er jeg for ettergivende?» Det ventes at en gudfryktig far eller mor skal være kjærlig og hensynsfull, men likevel holde fast ved bibelske prinsipper. Paulus skrev derfor: «Dere fedre, irriter ikke deres barn [bokstavelig: ’egg dem ikke til vrede’], men fortsett å oppdra dem i Jehovas tukt og formaning.» — Efeserne 6: 4; Kolosserne 3: 21.
18. Hvordan bør foreldre tukte sine barn?
18 Foreldre bør tenke nøye over hvilke oppdragelsesmetoder de benytter, særlig hvis de vil at barna skal være lydige og dermed være til glede for dem. (Ordspråkene 23: 24, 25) Når Bibelen taler om tukt, sikter den i første rekke til en form for formaning og veiledning. (Ordspråkene 4: 1, NW; 8: 33, NW) Tukt er knyttet til kjærlighet og mildhet, ikke til sinne og brutalitet. Kristne foreldre må derfor handle med visdom og legge bånd på seg når de tukter barna sine. — Ordspråkene 1: 7.
MYNDIGHET I MENIGHETEN
19. Hvordan har Gud sørget for at det hersker god orden i menigheten?
19 Ettersom Jehova er en Gud som legger vekt på god orden, er det rimelig å vente at han ville sørge for at hans folk ble ledet på en velordnet måte av noen som hadde fått myndighet til det. Han har følgelig utnevnt Jesus til hode for den kristne menighet. (1. Korinter 14: 33, 40; Efeserne 1: 20—23) Han har også latt det bli innført en ordning hvor utnevnte eldste i hver menighet tjener som hyrder for hjorden under Kristi usynlige ledelse. De utøver sin hyrdegjerning villig, med iver og på en kjærlig måte. (1. Peter 5: 2, 3) Menighetstjenere assisterer dem på forskjellige måter og utfører en verdifull tjeneste i menigheten. — Filipperne 1: 1.
20. Hvorfor bør vi underordne oss under de utnevnte eldste, og hvilke goder fører det til at vi gjør det?
20 Paulus skrev om de kristne eldste: «Vær lydige mot dem som tar ledelsen blant dere, og vær føyelige, for de våker over deres sjeler som de som skal avlegge regnskap; sørg for at de kan gjøre dette med glede og ikke sukkende, for det ville være til skade for dere.» (Hebreerne 13: 17) Gud har i sin visdom betrodd kristne tilsynsmenn det ansvar å ta seg av menighetens åndelige behov. Disse eldste utgjør ikke noen presteklasse. De er Guds tjenere og slaver som tar seg av sine trosfellers behov, slik vår Herre, Jesus Kristus, gjorde. (Johannes 10: 14, 15) Vissheten om at menn som har de bibelske kvalifikasjoner, er opptatt av vår framgang og vår åndelige vekst, oppmuntrer oss til å samarbeide og underordne oss. — 1. Korinter 16: 16.
21. Hvordan prøver de eldste å hjelpe sine trosfeller åndelig sett?
21 Det hender at sauer kommer bort fra hjorden eller blir truet av farlige verdslige elementer. Under Overhyrdens ledelse har de eldste, underhyrdene, et våkent blikk for hvilke behov de som er i deres varetekt, har, og går inn for å vie dem personlig oppmerksomhet. (1. Peter 5: 4) De besøker menighetens medlemmer og kommer med oppmuntrende ord. De vet at Djevelen ønsker å forstyrre freden blant Guds folk, og de anvender derfor visdommen ovenfra når de behandler problemer som måtte oppstå. (Jakob 3: 17, 18) De arbeider hardt for å bevare enheten i troen, i samsvar med det Jesus bad om. — Johannes 17: 20—22; 1. Korinter 1: 10.
22. Hvilken hjelp vil de eldste gi når noen har gjort noe galt?
22 Sett at en kristen lider ondt eller blir mismodig fordi han har begått en synd. Lindrende bibelsk veiledning og inderlige bønner som de eldste ber for ham, kan hjelpe ham til å bli åndelig frisk igjen. (Jakob 5: 13—15) Disse mennene, som er utnevnt av den hellige ånd, har også myndighet til å tukte og irettesette dem som slår inn på feil kurs, eller som utgjør en fare for menighetens åndelige og moralske renhet. (Apostlenes gjerninger 20: 28; Titus 1: 9; 2: 15) Av hensyn til menighetens renhet kan det være nødvendig at noen sier fra om alvorlige overtredelser. (3. Mosebok 5: 1) Hvis en kristen som har begått en alvorlig synd, tar imot bibelsk tukt og irettesettelse og viser oppriktig anger, vil han bli hjulpet. Personer som fortsetter å bryte Guds lov, og som ikke angrer, blir utstøtt. — 1. Korinter 5: 9—13.
23. Hva gjør tilsynsmennene til gagn for menigheten?
23 Det er forutsagt i Bibelen at når Jesus Kristus hersket som konge, skulle det utnevnes åndelig modne menn som skulle trøste, beskytte og styrke Guds folk. (Jesaja 32: 1, 2) De skulle ta ledelsen som evangelister, hyrder og lærere for å fremme den åndelige veksten. (Efeserne 4: 11, 12, 16) Det hender at kristne tilsynsmenn må irettesette, refse og formane sine trosfeller, men når deres sunne lære basert på Guds Ord blir fulgt, vil det bidra til at alle holder seg på den veien som fører til livet. — Ordspråkene 3: 11, 12; 6: 23; Titus 2: 1.
GODTA JEHOVAS SYN PÅ MYNDIGHET
24. Hvilket stridsspørsmål står vi overfor hver dag?
24 Det første menneskepar ble prøvd med hensyn til det å underordne seg under myndighet. Vi står overfor en lignende prøve hver dag, og det bør ikke overraske oss. Satan Djevelen har fremmet en opprørsk ånd blant menneskene. (Efeserne 2: 2) Det å være uavhengig blir framstilt som noe langt mer forlokkende enn det å underordne seg.
25. Hvilke fordeler er det ved å ta avstand fra verdens opprørske ånd og underordne seg under den myndighet som Gud enten utøver eller tillater?
25 Vi må avvise verdens opprørske ånd. Når vi gjør det, vil vi oppdage at vi har mye igjen for å underordne oss i samsvar med Guds vilje. Vi vil for eksempel bli spart for den bekymring og frustrasjon som er så vanlig blant dem som handler på en måte som gjør at de får problemer med de verdslige myndigheter. Vi vil redusere de gnisningene som så ofte oppstår i mange familier. Og vi vil kunne glede oss over et nært og kjærlig fellesskap med våre kristne trosfeller. Framfor alt vil det at vi underordner oss i samsvar med Guds vilje, føre til at vi oppnår et godt forhold til Jehova, den høyeste Myndighet.
TEST DIN KUNNSKAP
Hvordan utøver Jehova sin myndighet?
Hvem er «de høyere myndigheter», og hvordan underordner vi oss under dem?
Hvilket ansvar er pålagt de enkelte i familien i samsvar med prinsippet om lederskap?
Hvordan kan vi underordne oss i den kristne menighet?
[Ramme på side 134]
IKKE SAMFUNNSFIENDTLIGE
Ved sin offentlige forkynnelse viser Jehovas vitner til Guds rike som menneskenes eneste håp om virkelig fred og sikkerhet. Men disse iherdige forkynnerne av Guds rike er på ingen måte samfunnsfiendtlige; de forsøker ikke å undergrave styre og stell i det landet de bor i. Jehovas vitner er tvert imot blant de mest respektfulle og lovlydige borgere. En høytstående embetsmann i et afrikansk land sa: «Hvis alle trossamfunn var lik Jehovas vitner, ville vi ikke ha mord, innbrudd, kriminalitet, fanger og atombomber. Det hadde ikke vært nødvendig å låse dørene hele tiden.»
Myndighetene i mange land er klar over dette og har derfor latt Jehovas vitner få forkynne uhindret. I andre land er forbud eller restriksjoner blitt opphevet når myndighetene har innsett at vitnene øver en god innflytelse. Det er som apostelen Paulus skrev i forbindelse med det å være lydig mot de høyere myndigheter: «Fortsett da å gjøre det gode, og du vil få ros av den», det vil si av myndighetene. — Romerne 13: 1, 3.