La deg lede av bibelske prinsipper
«KUNGSHI, kungshi fa tsai!» (Gratulerer, måtte du bli rik!) Denne tradisjonelle, kinesiske nyttårshilsenen viser at kineserne i likhet med mange mennesker verden over legger stor vekt på materiell fremgang. Mange mener at en utdannelse øker muligheten til å bli rik, og de setter derfor utdannelse så høyt at det grenser til tilbedelse. Foreldre i mange orientalske land er sterkt opptatt av hvordan de skal få plass til barna i den beste barnehagen, slik at de kan komme inn på den beste grunnskolen, den beste videregående skolen og det beste universitetet. I vestlige land er mange på lignende måte svært opptatt av å bli velstående, for derved å kunne leve et bekymringsløst liv.
Hvordan harmonerer en slik tradisjonell streben etter materielle ting med bibelske prinsipper? «De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse,» sier Paulus. Han fortsetter: «For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Drevet av pengebegjær er mange ført vill og er kommet bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.» (1. Timoteus 6: 9, 10) Forkynneren 5: 9 viser hva som ofte skjer når folk setter materielle interesser på førsteplassen i sitt liv: «Den som er glad i penger, får aldri nok av dem, og den som elsker rikdom, får aldri vinning nok. Også dette er tomhet.»
I mange tilfelle arbeider begge ektefellene hardt for å skaffe seg en luksustilværelse bare for å bli så opptatt at de aldri har anledning til å være hjemme og glede seg over det de eier. Som en kontrast til dette sa Paulus følgende til Timoteus før han gav ham den ovenstående advarselen: «Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det.» (1. Timoteus 6: 6, 8) Ordspråkene 28: 20 tilføyer: «En trofast mann blir rikelig velsignet, men ingen slipper straff når han løper etter rikdom.» Hvor trist er det ikke å se at ellers vennlige og gjestfrie mennesker i sin streben etter å samle seg større rikdommer gir avkall på sin verdighet, blir uærlige og unnlater å følge høye moralnormer!
I familien
Blant noen stammer og folkeslag er det tradisjon at barna — spesielt døtrene, som før eller siden vil forlate hjemmet og gifte seg — tar seg arbeid og sender penger hjem til foreldrene hver måned. De viser på den måten sin ærbødighet overfor foreldrene og ser på det som en tilbakebetaling til foreldrene for at de har oppdratt dem. I en familie hvor alle var Jehovas vitner, fortalte for eksempel datteren at hun gjerne ville reise inn til byen og begynne som pioner (heltidsforkynner). Du kan sikkert forestille deg hvor skuffet hun ble da foreldrene sa at de helst så at hun begynte å ta seg lønnet arbeid, slik at hun kunne sende hjem et månedlig beløp for å hjelpe dem! De hadde ikke behov for materiell hjelp, så prinsippet om at barna skal ta seg av gamle, syke eller trengende foreldre gjaldt ikke i dette tilfellet. (Matteus 15: 4—6; 1. Timoteus 5: 8) Det var ganske enkelt en tradisjon i den stammen de tilhørte, at barna skulle hjelpe til med å øke familiens velstand. På grunn av mangel på sosiale ordninger kan det være nødvendig å hjelpe foreldrene, men i dette tilfellet ønsket foreldrene å følge tradisjonen for ikke å miste ansikt overfor andre på stedet, eller fordi de hadde latt seg påvirke av det utbredte ønsket om å «fa tsai».
Faren drøftet saken med en kristen eldste som oppfordret ham til å tenke over noen skriftsteder før han bestemte seg. Ett av skriftstedene var 2. Korinter 12: 14, hvor Paulus omtaler prinsippet: «Det er jo ikke barna som skal samle rikdom for foreldrene, men foreldrene skal samle for barna.» Etter at foreldrene hadde tenkt over dette og andre bibelske prinsipper, traff de sin avgjørelse. Datteren ble svært glad da de lot henne begynne som alminnelig pioner, og de gav henne også økonomisk hjelp.
Underordning — i hvilken utstrekning?
Tradisjoner og utbredte holdninger kommer ofte i konflikt med bibelske prinsipper når det gjelder underordning. I enkelte land blir det ifølge tradisjonen krevd absolutt underordning under foreldrene eller andre autoriteter på alle livets områder. Det er ikke uvanlig at menn i 40-årene eller enda eldre nekter å lese litteratur som har tilknytning til en religion som er forskjellig fra den foreldrene tilhører, eller de unnlater å ta en viktig avgjørelse uten først å ha rådført seg med foreldrene av frykt for å mishage dem. Likevel er det blitt mer og mer vanlig at ungdommer i slike land gjør opprør mot foreldrene sine. Bibelens likevektige syn hjelper oss til å unngå begge ytterligheter. Prinsippet om relativ underordning under menneskelige autoriteter kommer klart fram i Apostlenes gjerninger 4: 19 og 5: 29. Legg også merke til hvordan Paulus oppfordrer barna til å være lydige mot foreldrene innenfor visse rammer: «Dere barn skal være lydige mot foreldrene deres for Herrens skyld [i forening med Herren, NW], for det er rett. Du skal hedre din far og din mor, det er det første av budene som har et løfte.» — Efeserne 6: 1—3.
Det bibelske prinsippet om at en hustru skal underordne seg under sin mann, vil også ha betydning for i hvilken utstrekning en skal underordne seg under sine foreldre. «De gifte kvinner skal underordne seg under mennene sine som under Herren selv. For mannen er kvinnens hode,» skrev apostelen Paulus. Han utdypet dette prinsippet ved å vise til det Jehova sa da han innstiftet ekteskapet mellom de to første mennesker: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.» — Efeserne 5: 22—31.
Hvordan skal en så forholde seg hvis sønnen fortsetter å bo hjemme hos foreldrene sine også etter at han er gift, slik tradisjonen er i mange land? Bibelen viser at tilbedere av Jehova ofte gjorde nettopp dette, spesielt i førkristen tid. I slike tilfelle var faren i familien fortsatt det patriarkalske overhode i familien, men kvinnene skulle underordne seg under sine egne menn. I noen land er det derimot ofte slik at svigerdatteren må underordne seg under svigermoren. Dette gjør det vanskeligere for sønnen fullt ut å anvende prinsippet om lederskap i sin familie, og det gjør det også vanskeligere for hustruen å underordne seg under sin mann. Hvis sønnen ønsker at Jehova skal være den tredje tråden i den symbolske ’tretvinnete tråden som ikke så lett slites av’, må han ta sin oppgave som hode i familien alvorlig, samtidig som han må vise respekt for sine foreldre. — Forkynneren 4: 12.
Hvis en mann gifter seg inn i en familie hvor det ikke er mannlige arvinger fra før, kan det i enkelte land oppstå enda større problemer. Følgende eksempel illustrerer den situasjon mange slike menn befinner seg i når de senere i livet lærer bibelske prinsipper å kjenne og forsøker å anvende dem. En ung katolikk giftet seg inn i en katolsk familie. Han følte at familien så ned på ham helt fra starten av, og at de nærmest betraktet ham som en tjener som hadde til oppgave å sette barn til verden for på den måten å føre slektsnavnet videre. Han måtte, ifølge det som er vanlig skikk i slike tilfelle, bytte navn og gi tillatelse til at barna skulle arve familiens eiendeler. Siden fikk han kjennskap til det bibelske prinsippet om lederskap. Da han forsøkte å anvende dette prinsippet, reagerte ektefellen i likhet med resten av familien på følgende måte: «Du kom tomhendt inn i vår familie, så du har ingenting du skal ha sagt!»
Selv om ikke alle ekteskapskontrakter er like ytterliggående som den ovennevnte, er det klart at enkelte steder hvor slike skikker er vanlige og krever underordning fra mannens side, vil det oppstå problemer når en forsøker å anvende Bibelens prinsipper om lederskap. Det vil gjøre det svært vanskelig for en kristen ektemann å lede familien på en kjærlig måte, og det vil være like vanskelig for hustruen å underordne seg under sin mann i «dyp respekt» istedenfor å underordne seg under sine foreldre, siden de sannsynligvis fortsetter å bo under samme tak. — Efeserne 5: 33, NW.
At foreldre noen steder velger ektefeller til sine barn, er et annet eksempel på at tradisjoner kan komme i konflikt med bibelske prinsipper. For kristne barn av ikke-troende foreldre er dette et stort problem, siden foreldrene føler at de har kommet til kort hvis ikke barna er gift når de har nådd en viss alder. Foreldrene legger derfor stort press — også fysisk — på barna, spesielt på jentene, for å tvinge dem til å gifte seg. I tilfelle hvor det ikke er en passende kristen mann eller kvinne å gifte seg med, vil ikke-troende foreldre gjøre nesten hva som helst for å gifte bort barna, men en som er kristen, vil huske det bibelske prinsippet om bare å «gifte seg . . . i Herren». — 1. Korinter 7: 39; 5. Mosebok 7: 3, 4.
Det bringer velsignelser å følge bibelske prinsipper
Bibelske prinsipper er enestående fordi de kan hjelpe alle som ønsker å anvende dem, til å forbedre sitt liv, uansett hvor de bor. De er konsekvente og bringer familiemedlemmene nærmere hverandre. De hjelper folk til å legge vekt på ærlighet og til å bli bedre ektemenn og fedre, bedre hustruer og mødre, bedre barn og bedre arbeidstagere. De hjelper en til å overvinne problemer forårsaket av lokale tradisjoner og skikker som er i strid med Bibelen, og til å bevare likevekten når en må ta stilling til tradisjoner som ikke direkte er i strid med Guds vilje, men som kanskje gjør det vanskeligere å leve i samsvar med den. Hvordan kan vi nyttiggjøre oss disse prinsippene?
For det første må vi godta Bibelen som «Guds ord», slik de kristne i Tessalonika gjorde. Det innebærer at du må innse at Bibelen representerer visdom fra den høyeste Kilde. For det andre må du anstrenge deg for å lære hva «Guds ord» sier til gagn for deg. Lær deg å skille ut Guds prinsipper og lover når du leser og studerer Bibelen. For det tredje må du la dette ord ’virke i deg’. (1. Tessaloniker 2: 13) Det innebærer at du må samarbeide nært med Jehovas folks menigheter, som finnes i over 200 land og øysamfunn. Det er dette som har gjort at Jehovas vitner kan nyte godt av et verdensomfattende brorskap — et brorskap ikke bare i navnet, men et virkelig brorskap.
Jehovas vitner er i første rekke opptatt av å være forent med Gud ved å la seg lede av bibelske prinsipper. Hva resulterer det i? Det resulterer i at de blir varig forent med andre som er i forening med Gud. I tillegg til dette har de fred i sinnet, noe som hjelper dem til å holde ut i alle situasjoner som måtte oppstå i den nåværende tingenes ordning. (Filipperne 4: 6, 7) En slik enhet og et slikt nært forhold til Gud og hverandre hjelper dem til å forbedre sitt liv nå, og det gir dem også håp om å få leve evig i Guds rettferdige, nye ordning, hvor alt til slutt vil bli underlagt Gud og brakt fullstendig i harmoni med hans vilje. — 1. Timoteus 4: 8; 1. Korinter 15: 28.
[Bilder på side 7]
Godta Bibelen som «Guds ord»
Anstreng deg for å lære hva Guds Ord sier til gagn for deg
La Ordet ’virke i deg’