5D Frigjørelsen for å være sammen med Kristus

Flp 1: 23 — «frigjørelsen». Gr.: analỵsai; lat.: dissọlvi

Verbet analỵsai (av analỵo, «oppløse; bryte opp») blir her brukt som et verbalsubstantiv. Det forekommer bare én gang til i De kristne greske skrifter, nemlig i Lu 12: 36, hvor det refererer til at Kristus vender tilbake. Det beslektede substantivet anạlysis forekommer én gang, i 2Ti 4: 6, hvor apostelen sier: «Tiden for min frigjørelse er nær forestående.» I Lu 12: 36 har vi oversatt verbet med «vender tilbake», ettersom det refererer til at tjenernes herre bryter opp og forlater bryllupsfesten og derved oppløser den. Men i Flp 1: 23 har vi ikke oversatt verbet med «tilbakevendingen» eller «å bryte opp», men med «frigjørelsen». Grunnen er at ordet kan overbringe to tanker: apostelens egen frigjørelse for å være sammen med Kristus ved hans gjenkomst og Herrens frigjørelse av seg selv fra det som holder ham igjen i himmelen, for å vende tilbake i samsvar med sitt løfte.

Apostelen kan ikke med det han her sier, ha ment at han ved sin død øyeblikkelig ville bli forvandlet til en ånd for å være sammen med Kristus for alltid. En slik forening med Herren Kristus skulle først bli mulig når Kristus vendte tilbake og de døde i forening med Kristus oppstod som de første, ifølge apostelens egen inspirerte uttalelse i 1Te 4: 15⁠—17. Det er denne hendelsen — det at Kristus vender tilbake og apostelen blir frigjort for å få være sammen med Kristus for alltid — Paulus sikter til i Flp 1: 23. Her sier han at det er to umiddelbare muligheter for ham: (1) å leve videre i kjødet og (2) å dø. Han gir uttrykk for at han på grunn av omstendighetene er under press fra disse to ting, uten å gjøre kjent hva han ville ha valgt. Deretter nevner han, som et tredje punkt, det han virkelig ønsker. Her er det ingen tvil om hva han foretrekker. Han lengter etter «frigjørelsen», ettersom den innebærer at han får være sammen med Kristus.

Uttrykket to analỵsai, «frigjørelsen», kan derfor ikke referere til apostelens død som menneske og til det at han skulle forlate dette liv. Det må referere til det som skulle skje i forbindelse med Kristi gjenkomst og nærvær (se tilleggsartikkel 5B), når alle de som var døde i Kristus, skulle oppstå for å få være sammen med Kristus for alltid.