1. Tessaloniker
4 Til slutt, brødre, anmoder og formaner vi dere ved Herren Jesus, slik som dere har fått veiledning fra oss om hvordan dere bør vandre+ og behage Gud — slik som dere også vandrer — for at dere skal fortsette å gjøre det mer fullstendig.+ 2 Dere kjenner jo de befalinger+ vi har gitt dere ved Herren Jesus.
3 For dette er hva Gud vil, DERES helligelse,*+ at dere avholder dere fra utukt;*+ 4 at enhver av dere skal vite hvordan han skal få herredømme over sitt eget kar*+ i helligelse+ og ære, 5 ikke i begjærlig seksuell lyst,*+ slik som også de nasjoner+ har som ikke kjenner Gud;+ 6 at ingen går så langt at han skader sin bror og krenker hans rettigheter i denne sak,+ for Jehova* er en som krever straff for alle disse ting,+ slik som vi tidligere har sagt til dere og også har avlagt et grundig vitnesbyrd om for dere.+ 7 For Gud har ikke kalt oss med tillatelse til urenhet,* men i forbindelse med helligelse.+ 8 Derfor, den som viser ringeakt,+ ringeakter ikke et menneske, men Gud,+ som gir sin hellige ånd+ i dere.
9 Men med hensyn til broderkjærligheten+ har dere ikke behov for at vi skriver til dere, for dere er selv opplært av Gud*+ til å vise hverandre kjærlighet;+ 10 og det gjør dere jo overfor alle brødrene i hele Makedọnia. Men vi formaner dere, brødre, til å fortsette å gjøre det i rikere mål 11 og til å sette dere som mål å leve stille+ og passe DERES egne saker+ og arbeide med DERES hender,+ slik som vi har pålagt dere, 12 så dere kan vandre sømmelig+ overfor dem som er utenfor,+ og ikke trenge noe.+
13 For øvrig, brødre, vil vi ikke at dere skal være uvitende om dem som sovner+ inn i døden, for at dere ikke skal sørge slik som de andre, de som ikke har noe håp.+ 14 For når vi tror at Jesus døde og stod opp igjen,+ så skal Gud også føre dem som ved Jesus har sovnet inn i døden, fram sammen med ham.+ 15 For dette sier vi dere ved Jehovas* ord,+ at vi, de levende, som lever helt til Herrens* nærvær,*+ slett ikke skal komme forut for dem som har sovnet inn i døden; 16 for Herren* selv skal stige ned fra himmelen+ med et bydende rop, med en erkeengels+ røst og med Guds trompet,+ og de som er døde i forening med Kristus, skal oppstå først.+ 17 Deretter skal vi, de levende, som ennå lever,* sammen* med dem+ bli rykket bort+ i skyer+ for å møte+ Herren* i luften; og således skal vi alltid være sammen med Herren.*+ 18 Fortsett derfor å trøste hverandre med disse ord.