Sett andre høyere

11. Hva kan en kristen gjøre hvis han har en tilbøyelighet til å gjøre forskjell på folk?

¹¹ Hvis en kristen på den annen side favoriserer én rase eller nasjonalitet, vil han sannsynligvis røpe dette ved sine ord eller gjerninger. Dette kan i sin tur forårsake sårede følelser, særlig i en menighet som består av forskjellige folkegrupper. Ingen kristen ønsker naturligvis å utsette enheten blant Guds folk for en slik belastning. (Salme 133: 1—3) Hvis en kristen har en tilbøyelighet i sitt hjerte til å gjøre forskjell på folk, kan han be: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei.» — Salme 139: 23, 24.

12. Hvorfor bør vi ikke skryte av oss selv eller andre fordi vi tilhører en bestemt folkegruppe?

¹² Vi gjør vel i å anta det nøkterne syn at vi alle er ufullkomne mennesker som ikke kunne ha stått i et godt forhold til Gud i det hele tatt, hadde det ikke vært for Jesu Kristi offer. (1. Johannes 1: 8 til 2: 2) Hva er det da som gir oss fortrinn framfor andre? Vi har ikke noe som vi ikke har fått. Hvorfor skulle vi da skryte av oss selv eller andre fordi vi tilhører en bestemt folkegruppe? — Jevnfør 1. Korinter 4: 6, 7.

13. Hvordan kan vi bidra til menighetens enhet, og hva kan vi lære av Filipperne 2: 1—11?

¹³ Vi kan bidra til menighetens enhet hvis vi viser at vi er klar over og setter pris på andres gode egenskaper. Den jødiske apostelen Paulus gav oss alle noe å tenke på da han sa til de hedningkristne i Filippi: «Gjør nå min glede fullkommen: Vis enighet, stå sammen i kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.» Jesus Kristus viste ved sitt eksempel hvilken holdning vi skal ha til våre medmennesker av en hvilken som helst rase eller nasjonalitet. Selv om han var en mektig åndeskapning, ’ble han mennesker lik’ og ydmyket seg i den grad at han døde på en torturpæl for syndige mennesker av alle raser og nasjonaliteter. (Filipperne 2: 1—11) Bør ikke vi som Jesu etterfølgere være kjærlige, ydmyke og medfølende og sette andre høyere enn oss selv?

Lytt og iaktta

14. Hva kan hjelpe oss til å sette andre høyere enn oss selv?

¹⁴ Det kan være lettere å sette andre høyere enn oss selv hvis vi virkelig hører etter når de snakker, og iakttar deres oppførsel. Hvis vi tjener som eldste, må vi for eksempel kanskje ærlig innrømme overfor oss selv at en annen eldste — kanskje en av en annen rase — er blitt flinkere enn oss til å gi effektiv veiledning på den teokratiske tjenesteskolen. Vi skjønner kanskje at det er hans åndelighet, ikke nødvendigvis hans ordvalg eller måte å snakke på, som gjør at han oppnår gode resultater når det gjelder å hjelpe medtroende til å bli dyktige forkynnere av Riket. Og det er tydelig at Jehova velsigner de anstrengelser han gjør seg.

15. Hva legger vi kanskje merke til når vi lytter til det våre medtroende sier?

¹⁵ Når vi snakker med våre brødre og søstre eller hører de kommentarene de gir på møtene, merker vi kanskje at noen av dem har bedre tak på visse bibelske sannheter enn vi har. Vi synes kanskje det virker som om de har sterkere broderkjærlighet, har mer tro eller viser at de stoler mer på Jehova. Så enten de tilhører samme folkegruppe som oss eller ikke, oppgløder de oss til kjærlighet og gode gjerninger, hjelper oss til å styrke vår tro og motiverer oss til å stole mer på vår himmelske Far. (Ordspråkene 3: 5, 6; Hebreerne 10: 24, 25, 39) De holder seg tydeligvis nær til Jehova, og det samme bør vi. — Jevnfør Jakob 4: 8.

Vi vil dessuten få større respekt for våre brødre og søstre av enhver rase og nasjonalitet hvis vi i flere henseender setter dem høyere enn oss selv. Også de anvender himmelsk visdom, som er upartisk og bærer fortreffelige frukter. (Jakob 3: 13—18)