Tar andre imot den veiledningen du gir?

GOD veiledning gitt på den rette måten fører alltid til noe godt. Stemmer det? Nei! Også utmerket veiledning gitt av dyktige veiledere blir ofte ignorert eller forkastet. — Ordspråkene 29: 19.

Det skjedde da Jehova veiledet Kain, som hadde opparbeidet hat til sin bror, Abel. (1. Mosebok 4: 3—5) Gud visste hvilken fare dette utgjorde for Kain, og derfor sa han til ham: «Hvorfor er du opptent av vrede, og hvorfor stirrer du ned for deg? Hvis du begynner å gjøre det gode, vil det ikke da finne sted en oppløftelse? Men hvis du ikke begynner å gjøre det gode, da ligger synden på lur ved inngangen, og til deg står dens attrå; og kommer du for din del til å få herredømme over den?» — 1. Mosebok 4: 6, 7.

Jehova sammenlignet altså synden med et villdyr som ventet på å slå klørne i Kain, hvis han fortsatte å nære uvilje mot broren sin. (Jevnfør Jakob 1: 14, 15.) Det var ennå mulig for Kain å forandre holdning, å ’begynne å gjøre det gode’ i stedet for å følge en kurs som ville ende med ulykke. Kain lyttet dessverre ikke til advarselen. Han forkastet Jehovas veiledning, og det fikk fryktelige følger.

Noen misliker og forkaster enhver form for veiledning. (Ordspråkene 1: 22—30) Kan det være veilederens feil at veiledningen blir forkastet? (Job 38: 2) Gjør du det vanskelig for andre å ta imot den veiledning du gir? På grunn av menneskelig ufullkommenhet er det reell fare for det. Men du kan til en viss grad unngå det ved nøye å følge bibelske prinsipper. La oss ta for oss noen av disse prinsippene.

«I en mildhetens ånd»

«Brødre, selv om et menneske begår et eller annet feiltrinn før han er klar over det, skal dere som har åndelige kvalifikasjoner, i en mildhetens ånd forsøke å bringe et slikt menneske i den rette tilstand, mens du holder øye med deg selv, for at ikke også du skal bli fristet.» (Galaterne 6: 1) Paulus pekte på at de som har «åndelige kvalifikasjoner», skulle prøve å bringe en kristen som «begår et eller annet feiltrinn før han er klar over det», i den rette tilstand. Noen ganger virker det som det er de som er minst skikket til det, som er mest tilbøyelige til å gi råd. Så vær ikke for snar til å veilede andre. (Ordspråkene 10: 19; Jakob 1: 19; 3: 1) Det er i første rekke menighetens eldste som er åndelig kvalifisert til å gjøre dette. Men enhver moden kristen bør selvfølgelig komme med en advarsel dersom han ser at en bror begir seg ut på farlige veier.

Hvis du gir råd eller veiledning, så vær sikker på at det du sier, er basert på gudgitt visdom og ikke på menneskelige teorier og filosofier. (Kolosserne 2: 8) Vær lik en omhyggelig kokk som forsikrer seg om at alle de ingrediensene han bruker, er sunne og fri for giftstoffer. Vær helt viss på at den veiledningen du gir, virkelig er basert på Guds Ord, og ikke bare på egne meninger. (2. Timoteus 3: 16, 17) Når du gjør det på denne måten, kan du føle deg trygg på at den veiledningen du gir, ikke vil skade noen.

Hensikten med å gi veiledning er å bringe den som har feilet, «i den rette tilstand», ikke å tvinge fram motvillige forandringer. Det greske ordet som her er gjengitt med ’å bringe i den rette tilstand’, er beslektet med et uttrykk som har å gjøre med det å sette på plass en knokkel som er ute av ledd, for å hindre at det oppstår større skade. Ifølge leksikografen W.E. Vine henleder det også tanken på «nødvendigheten av å vise tålmodighet og utholdenhet». Forestill deg den forsiktighet og ferdighet som kreves for ikke å forårsake unødig fysisk smerte. På lignende måte må en veileder være ytterst forsiktig, så han ikke sårer den han veileder. Dette er vanskelig nok når det gjelder en som ber om å bli veiledet. Når du gir veiledning uoppfordret, krever det enda større dyktighet og takt.

Du vil helt klart ikke ’bringe noen i den rette tilstand’ hvis du støter ham fra deg. For å unngå dette bør du ha i tankene behovet for å vise «medfølelsens inderlige hengivenhet, foruten godhet, ydmykhet, mildhet og langmodighet». (Kolosserne 3: 12) Dersom en lege blir irritert og for hardhendt, vil pasienten kanskje la være å ta hensyn til rådene hans og heller ikke komme tilbake for å få den behandlingen som han trenger.

Dette betyr ikke at veiledningen bør mangle bestemthet. Jesus Kristus var bestemt da han gav veiledning til de sju menighetene i distriktet Asia. (Åpenbaringen 1: 4; 3: 1—22) Han gav dem svært direkte veiledning, som de måtte lytte til og anvende. Men Jesu bestemthet var alltid kombinert med slike egenskaper som medfølelse og godhet. Dette gjenspeilte hans himmelske Fars kjærlige ånd. — Salme 23: 1—6; Johannes 10: 7—15.

Tiltalende veiledning

«La deres tale alltid være tiltalende, krydret med salt, så dere vet hvordan dere bør svare enhver.» (Kolosserne 4: 6) Salt kan få mat til å smake bedre og gjøre den mer tiltalende. Hvis din veiledning skal bli godtatt, må du presentere den på en tiltalende måte, «krydret med salt». Men selv med de beste ingredienser kan mat være dårlig tilberedt eller bli lagt på tallerkenen på en lite tiltalende måte. Det vil ikke skjerpe appetitten. Nei, det vil i stedet være vanskelig å svelge en eneste munnfull av noe som smaker vondt.

Det er viktig å velge de rette ordene når man gir veiledning. Den vise mannen Salomo sa: «Som epler av gull på graverte arbeider av sølv er et ord talt i rette tid.» (Ordspråkene 25: 11) Det kan godt tenkes at han hadde i tankene en vakkert gravert sølvskål med utsøkt formede gullepler i. Så behagelig det ville være å se på, og så glad du ville ha blitt for å få en slik gave! På samme måte kan velvalgte, vennlige ord appellere sterkt til en som du prøver å hjelpe. — Forkynneren 12: 9, 10.

På den annen side får «et ord som volder smerte, . . . vrede til å stige opp». (Ordspråkene 15: 1) Ubetenksomme ord kan lett føre til smerte og sinne i stedet for til takknemlighet. Det er faktisk ikke bare uheldig valgte ord, men også et galt tonefall som kan få en person til å avvise det som i bunn og grunn er god veiledning. Det å gi veiledning på en taktløs og ufølsom måte kan være like ødeleggende som å angripe noen med våpen. «Det finnes de som taler tankeløst, som med sverdstikk,» sier Ordspråkene 12: 18. Så hvorfor tale tankeløst og gjøre det vanskelig for en person å lytte til veiledning? — Ordspråkene 12: 15.

Som Salomo sa, bør veiledning bli «talt i rette tid». Det å velge det rette tidspunktet er ytterst viktig for at veiledningen skal bli vellykket. Det er opplagt at en som har mistet appetitten, ikke vil sette særlig pris på mat. Kanskje han nettopp har spist et stort måltid, eller kanskje han er syk. Det er verken forstandig eller akseptabelt å tvangsfôre en som ikke vil spise.

Å veilede med et ydmykt sinn

«Gjør da min glede fullstendig ved at dere . . . ikke gjør noe av stridslyst eller av selvopptatthet, men med et ydmykt sinn anser de andre for å være høyere enn dere selv og ikke med personlig interesse bare har øye for deres egne saker, men også med personlig interesse har øye for de andres saker.» (Filipperne 2: 2—4) Om du er en god veileder, er det «personlig interesse» for andres ve og vel som motiverer deg. Du vil også vise at du har «et ydmykt sinn», når du har med dine åndelige brødre og søstre å gjøre, og du vil anse andre for å være høyere enn deg selv. Hva menes det med dette?

Et ydmykt sinn vil hindre at du inntar en overlegen holdning eller snakker i en nedlatende tone. Ingen av oss har grunn til å føle oss hevet over våre medtroende. Fra tid til annen kommer vi alle til kort. Siden du ikke kan lese hjertet, er det spesielt viktig at du ikke drar i tvil motivene til den du veileder. Han har kanskje ikke dårlige motiver i det hele tatt, og han er kanskje ikke klar over at han har handlet galt eller har en feilaktig innstilling. Selv om han til en viss grad er klar over at han ikke handler i samsvar med Guds krav, vil det utvilsomt være mye lettere for ham å godta veiledning dersom den blir gitt på en ydmyk måte og med oppriktig interesse for hans åndelige velferd.

Forestill deg hvordan du ville ha følt det hvis du var invitert til et måltid, men så behandlet verten deg på en kald og foraktelig måte! Det er klart at du ikke ville hygge deg under det måltidet. Ja, «bedre er en grønnsakrett hvor det er kjærlighet, enn en gjødd okse med hat». (Ordspråkene 15: 17) På lignende måte kan også den beste veiledning være vanskelig å godta hvis den som veileder, viser at han ikke liker den han veileder, eller hvis han ydmyker ham og gjør ham forlegen. Men kjærlighet, gjensidig respekt og tillit vil gjøre det lettere å gi veiledning og å ta imot veiledning. — Kolosserne 3: 14.

Veiledning som ble godtatt

Profeten Natan viste at han hadde et ydmykt sinn da han veiledet kong David. Det framgikk tydelig av det Natan sa og gjorde, at han holdt av og respekterte David. Han begynte med en illustrasjon som tok hensyn til at David kanskje syntes det var vanskelig å lytte til veiledning. (2. Samuelsbok 12: 1—4) Profeten appellerte til Davids kjærlighet til rett og rettferdighet, selv om den ikke hadde kommet til uttrykk i det David hadde gjort i forbindelse med Batseba. (2. Samuelsbok 11: 2—27) Da poenget i illustrasjonen ble understreket, var Davids oppriktige reaksjon: «Jeg har syndet mot Jehova.» (2. Samuelsbok 12: 7—13) Til forskjell fra Kain, som ikke lyttet til Jehova, tok David ydmykt imot tilrettevisning.

Det er ikke tvil om at Jehova ledet Natan, slik at han tok hensyn til Davids ufullkommenhet og sannsynligheten for at han kunne komme til å reagere negativt. Natan gikk fram på en svært taktfull måte, og han anså tydeligvis David som høyere, på grunn av hans stilling som Jehovas utnevnte konge. Hvis du er i en stilling som gjør at du har en viss myndighet, gir du kanskje passende veiledning, men den kan være vanskelig å godta dersom du ikke viser ydmykhet.

Natan brakte David i den rette tilstand i en mildhetens ånd. Profetens ord var vennlige og valgt med omhu, slik at David kunne reagere på en måte som ville være til hans eget beste. Det var ikke egeninteresse som motiverte Natan, og han prøvde heller ikke å antyde at han var David moralsk eller åndelig overlegen. For et fint eksempel på en som sa de rette ordene på en passende måte! Hvis du legger en lignende ånd for dagen, er det langt mer sannsynlig at andre vil ta imot den veiledningen du gir.

[Bilde på side 22]

Den veiledningen du gir, bør være sunn, akkurat som næringsrik mat

[Bilde på side 23]

Sørger du for at den veiledningen du gir, er like tiltalende som epler av gull på graverte arbeider av sølv?

[Bilde på side 24]

Profeten Natan appellerte ydmykt til Davids kjærlighet til rett og rettferdighet