Hjelp andre til å vandre verdig for Jehova

«Vi . . . har [ikke] holdt opp med å be for dere og anmode om at dere må . . . vandre verdig for Jehova for fullt ut å behage ham, mens dere fortsetter å bære frukt i enhver god gjerning.» — KOLOSSERNE 1: 9, 10.

1, 2. Hva er det som i særlig grad kan bringe glede og tilfredshet?

«VI BOR i en campingvogn på en gård. Siden vi lever enkelt, får vi mer tid til å nå folk med det gode budskap. Vi er blitt rikt velsignet med det privilegium å hjelpe mange til å innvie sitt liv til Jehova.» — Et sørafrikansk ektepar i heltidstjenesten.

² Er du ikke enig i at det bringer glede å hjelpe andre? Noen prøver regelmessig å hjelpe de syke, de ressurssvake eller de ensomme og synes det er givende. De sanne kristne er overbevist om at det å formidle kunnskap om Jehova Gud og Jesus Kristus til andre er den beste hjelp de kan gi. Det er bare dette som kan få andre til å ta imot Jesu gjenløsningsoffer, oppnå et godt forhold til Gud og på den måten få utsikter til å leve evig. — Apostlenes gjerninger 3: 19—21; 13: 48.

 3. Hvilken form for hjelp bør vi være opptatt av?

³ Hva så med å hjelpe dem som allerede tjener Gud og følger «Veien»? (Apostlenes gjerninger 19: 9) Du har sikkert minst like stor omtanke for dem nå som før, men du føler kanskje at du er ute av stand til å gjøre mer eller å gi mer omfattende hjelp. Det kan se ut til at du i din situasjon har begrensede muligheter til å hjelpe dem og dermed også begrensede muligheter til å oppnå tilfredshet. (Apostlenes gjerninger 20: 35) Hva begge disse aspektene angår, kan vi lære noe av brevet til kolosserne.

 4. a) Hvilken situasjon var Paulus i da han skrev til kolosserne? b) Hvordan kom Epafras inn i bildet?

⁴ Da apostelen Paulus skrev til de kristne i Kolossai, satt han i husarrest i Roma, men han kunne motta besøkende. Som man skulle vente, utnyttet Paulus sin begrensede frihet til å forkynne om Guds rike. (Apostlenes gjerninger 28: 16—31) Trosfeller kunne besøke Paulus, og til tider satt kanskje noen av dem i husarrest sammen med ham. (Kolosserne 1: 7, 8; 4: 10) En av disse var den nidkjære evangelisten Epafras fra byen Kolossai i Frygia, i høylandet øst for Efesos i Lilleasia (våre dagers Tyrkia). Epafras hadde vært med på å opprette en menighet i Kolossai, og han gjorde seg store anstrengelser for menighetene i de nærliggende byene Laodikea og Hierapolis. (Kolosserne 4: 12, 13) Hvorfor reiste Epafras for å treffe Paulus i Roma, og hva kan vi lære av Paulus’ reaksjon?

Virkningsfull hjelp til kolosserne

 5. Hvorfor skrev Paulus som han gjorde til kolosserne?

⁵ Epafras gjennomførte den anstrengende reisen til Roma for å rådføre seg med Paulus om forholdene i menigheten i Kolossai. Han fortalte om den tro, kjærlighet og evangeliseringsiver disse kristne viste. (Kolosserne 1: 4—8) Men han må også ha luftet sin bekymring over den negative påvirkning som truet kolossernes åndelighet. Som følge av det skrev Paulus under inspirasjon et brev der han imøtegikk noen av de synspunktene som ble forfektet av falske lærere. Han framhevet spesielt den sentrale rolle Jesus Kristus bør spille.a Bestod denne hjelpen bare i at han understreket viktige bibelske sannheter? Hva annet kunne han gjøre for å hjelpe kolosserne, og hva kan vi lære med hensyn til å hjelpe andre?

 6. Hva la Paulus vekt på i sitt brev til kolosserne?

⁶ I begynnelsen av sitt brev kom Paulus inn på en form for hjelp som vi kan komme til å overse. Det var en måte å gi hjelp på som var virkningsfull på avstand, for Paulus og Epafras befant seg jo langt unna Kolossai. Paulus erklærte: «Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber [idet vi alltid ber, NW, fotnoten] for dere.» Ja, dette var konkrete bønner for de kristne i Kolossai. Paulus tilføyde: «Det er også grunnen til at vi, fra den dag vi hørte om det, ikke har holdt opp med å be for dere og anmode om at dere må bli fylt med den nøyaktige kunnskap om hans vilje i all visdom og åndelig forståelse.» — Kolosserne 1: 3, 9.

7, 8. Hva ber vi ofte om i våre personlige bønner og i bønner på menighetsmøtene?

⁷ Vi vet at Jehova er den «som hører bønner», så vi kan stole på at han gjerne hører bønner som vi ber i harmoni med hans vilje. (Salme 65: 2; 86: 6; Ordspråkene 15: 8, 29; 1. Johannes 5: 14) Men når vi ber for andre, hva slags bønner ber vi da?

⁸ Vi kan nok ofte tenke på og be for ’hele samfunnet av våre brødre i verden’. (1. Peter 5: 9) Eller vi kan vende oss til Jehova for å be for kristne og andre i et område som er blitt rammet av en katastrofe eller en tragedie. Da det oppstod en hungersnød i Judea i det første århundre, må disiplene i andre områder ha bedt mange bønner for sine brødre allerede før de sendte hjelpeforsyninger. (Apostlenes gjerninger 11: 27—30) I vår tid blir bønner for hele brorskapet eller for en stor gruppe brødre ofte hørt på kristne møter, der det er behov for at mange skal forstå og kunne si «amen». — 1. Korinter 14: 16.

Be konkrete bønner

9, 10. a) Hvilke eksempler viser at det er passende å be for enkeltpersoner? b) Hvordan ble det bedt konkrete bønner for Paulus?

⁹ Bibelen inneholder imidlertid eksempler på at det også ble bedt bønner for andre som var mer konkrete og gjaldt enkeltpersoner. Tenk over det Jesus sa ifølge Lukas 22: 31, 32. Han var omgitt av elleve trofaste apostler. De ville alle trenge Guds støtte i den vanskelige tiden de gikk i møte, og Jesus bad for dem. (Johannes 17: 9—14) Likevel skilte han ut Peter og frambar påkallelse for denne ene disippelen. Andre eksempler: Elisja bad om at Gud måtte hjelpe én bestemt mann, hans tjener. (2. Kongebok 6: 15—17) Apostelen Johannes bad om at Gaius måtte ha det bra både fysisk og åndelig. (3. Johannes 1, 2) Og andre bønner ble bedt for bestemte grupper. — Job 42: 7, 8; Lukas 6: 28; Apostlenes gjerninger 7: 60; 1. Timoteus 2: 1, 2.

¹⁰ Paulus’ brev understreker betydningen av å be svært konkrete bønner. Paulus uttrykte ønske om at det måtte bli bedt bønner for ham eller for ham og hans medarbeidere. Kolosserne 4: 2, 3 sier: «Vær vedholdende i bønnen, idet dere holder dere våkne i den med takksigelse, samtidig som dere ber også for oss, at Gud må åpne en ordets dør for oss til å tale om den hellige hemmelighet om Kristus, den som jeg jo er i lenker for.» Tenk også over disse eksemplene: Romerne 15: 30; 1. Tessaloniker 5: 25; 2. Tessaloniker 3: 1; Hebreerne 13: 18.

11. Hvem bad Epafras for da han var i Roma?

¹¹ Det samme gjaldt Paulus’ medarbeider i Roma. «Epafras, som er fra dere, . . . sender dere sine hilsener og kjemper alltid for dere i sine bønner.» (Kolosserne 4: 12) Det ordet som er gjengitt med «kjemper», kan bringe tankene hen på de kraftige anstrengelsene som ble gjort av en som deltok i de gamle idrettslekene. Bad Epafras simpelthen inderlige bønner for den verdensomfattende gruppen av troende eller for sanne kristne over hele Lilleasia? Paulus antydet at Epafras bad spesielt for dem i Kolossai. Epafras kjente deres situasjon. Vi kjenner dem ikke alle ved navn, og vi vet heller ikke hvilke problemer de stod overfor, men vi kan forestille oss noen muligheter. Det kan være at den unge Linus kjempet mot påvirkningen fra populære filosofier, og at Rufus kanskje trengte styrke for å kunne motstå trangen til å følge de skikkene han var vant med fra jødedommen. Kan Persis ha hatt en ikke-troende mann, så hun trengte utholdenhet og visdom for å oppdra barna sine i Herren, og kan Asynkritos ha hatt en dødelig sykdom, så han hadde behov for ekstra trøst? Ja, Epafras kjente disse i sin egen menighet, og han bad oppriktig for dem, for både han og Paulus ønsket at slike trofaste tjenere skulle vandre verdig for Jehova.

12. Hvordan kan vi være mer konkrete i våre personlige bønner?

¹² Ser du det mønsteret som er trukket opp for oss — en måte vi kan hjelpe andre på? Som nevnt er offentlige bønner på kristne møter ofte mer generelle, ettersom de framføres på vegne av en forsamling som består av mange forskjellige personer. Men de bønnene vi ber for oss selv eller sammen med familien, kan være ganske konkrete. Til tider ber vi Gud om å lede og velsigne alle reisende tilsynsmenn eller åndelige hyrder, men kan vi ikke noen ganger være mer presise? Hva med å be bønner der du nevner navnet på den kretstilsynsmannen som besøker din menighet, eller den broren som leder din bokstudiegruppe? Filipperne 2: 25—28 og 1. Timoteus 5: 23 viser at Paulus hadde omtanke for helsen til Timoteus og Epafroditus. Kan vi vise den samme interesse for syke personer som vi kjenner ved navn?

13. Hva slags situasjoner kan vi med rette komme inn på i våre personlige bønner?

¹³ Vi skal selvfølgelig ikke blande oss opp i andres privatliv, men våre bønner kan med rette gjenspeile ekte interesse for dem vi kjenner og bryr oss om. (1. Timoteus 5: 13; 1. Peter 4: 15) En bror kan ha mistet jobben, og vi kan ikke gi ham en ny jobb. Vi kan likevel nevne ham ved navn og framheve hans problem i våre personlige bønner. (Salme 37: 25; Ordspråkene 10: 3) Kjenner vi en enslig søster som er blitt eldre uten å ha mann og barn fordi hun er fast bestemt på bare å gifte seg «i Herren»? (1. Korinter 7: 39) I dine personlige bønner kan du be Jehova velsigne henne og hjelpe henne til å fortsette sin lojale tjeneste. Et annet eksempel kan være to eldste som har veiledet en bror som har begått et feiltrinn. Det kan være fint om de begge fra tid til annen nevner ham ved navn i sine personlige bønner.

14. Hvilken sammenheng er det mellom konkrete bønner og det å hjelpe andre?

¹⁴ Når du ber for deg selv, har du rikelige muligheter til å be for personer du kjenner som trenger Jehovas støtte, trøst, visdom og hellige ånd eller noen av dens frukter. På grunn av stor avstand eller andre forhold kan det være begrenset hvor mye materiell eller direkte hjelp du føler du kan gi. Men glem ikke å be for dine brødre og søstre. Du vet at de ønsker å vandre verdig for Jehova, men det kan være at de virkelig trenger hjelp for å kunne gjøre dette på lang sikt. En viktig form for hjelp er å be for dem. — Salme 18: 2; 20: 1, 2; 34: 15; 46: 1; 121: 1—3.

Gå inn for å styrke andre

15. Hvorfor bør vi være interessert i den siste delen av brevet til kolosserne?

¹⁵ Å be inderlige, konkrete bønner er selvfølgelig ikke det eneste du kan gjøre for å hjelpe andre, særlig dem du har et nært og fortrolig forhold til. Det framgår tydelig av brevet til kolosserne. Mange bibelkommentatorer mener at Paulus etter å ha gitt veiledning i lærespørsmål og kommet med praktiske råd ganske enkelt tilføyde en del personlige hilsener. (Kolosserne 4: 7—18) Men som vi allerede har sett, inneholder den siste delen av brevet verdifull veiledning, og det er mer vi kan lære av denne delen.

16, 17. Hva kan vi si om de brødrene som er nevnt i Kolosserne 4: 10, 11?

¹⁶ Paulus skrev: «Aristarkus, min medfange, sender dere sine hilsener, og det gjør også Markus, Barnabas’ fetter (han som dere har fått påbud om å ta imot hvis han noen gang kommer til dere), og Jesus som kalles Justus — de som er av de omskårne. Bare disse er mine medarbeidere for Guds rike, og nettopp disse er blitt en styrkende hjelp for meg.» — Kolosserne 4: 10, 11.

¹⁷ Paulus nevnte her bestemte brødre som det var verdt å merke seg. Han sa at de var av de omskårne, at de hadde jødisk bakgrunn. Det var mange omskårne jøder i Roma, og noen av disse var nå kristne. Men de som Paulus nevnte, hadde kommet ham til hjelp. De nølte sannsynligvis ikke med å omgås kristne som hadde ikke-jødisk bakgrunn, og de må gladelig ha samarbeidet med Paulus om å forkynne for ikke-jøder. — Romerne 11: 13; Galaterne 1: 16; 2: 11—14.

18. Hvordan roste Paulus noen som var sammen med ham?

¹⁸ Legg merke til hva Paulus sa: «Nettopp disse er blitt en styrkende hjelp for meg.» Han brukte et gresk ord som forekommer bare denne ene gangen i Bibelen. Mange oversettere gjengir det med «trøst». Men det er et annet gresk ord (parakalẹo) som det er vanligere å gjengi med «trøst». Paulus brukte det ordet andre steder i nettopp dette brevet, men ikke i Kolosserne 4: 11. — Matteus 5: 4; Apostlenes gjerninger 4: 36; 9: 31; 2. Korinter 1: 4; Kolosserne 2: 2; 4: 8.

19, 20. a) Hva betyr det ordet som Paulus brukte om de brødrene som hjalp ham i Roma? b) På hvilke måter kan disse brødrene ha hjulpet Paulus?

¹⁹ De som Paulus nevnte ved navn, må ha gjort mer enn bare å komme med trøstende ord. Det greske ordet som er gjengitt med «styrkende hjelp» i Kolosserne 4: 11, ble noen ganger brukt i verdslige tekster om en medisin som skulle lindre ubehag. New Life Version har ordlyden: «Hvilken hjelp har de ikke vært for meg!» Today’s English Version formulerer det slik: «De har vært til stor hjelp for meg.» Hva kunne disse kristne brødrene som bodde i nærheten av Paulus, ha gjort for å hjelpe ham?

²⁰ Paulus kunne ta imot besøkende, men det var mange ting han ikke kunne gjøre, for eksempel kjøpe det han trengte for å dekke sine grunnleggende behov — mat og klær for vinteren. Hvordan skulle han få tak i bokruller som han kunne studere, eller kjøpe skrivesaker? (2. Timoteus 4: 13) Kan du ikke forestille deg hvordan disse brødrene hjalp Paulus med å få dekket sine behov, ved å gjøre innkjøp og gå ærender for ham? Han ønsket kanskje å undersøke hvordan det stod til med en bestemt menighet, og å oppbygge den. Ettersom han satt i husarrest, var dette umulig for ham, så disse brødrene kan ha foretatt besøk på vegne av Paulus og ha overbrakt budskaper og kommet tilbake med rapporter. Hvor styrkende var ikke det!

21, 22. a) Hvorfor bør ordene i Kolosserne 4: 11 ha interesse for oss? b) Hva er noe av det vi kan gjøre for å etterligne eksemplet til dem som var sammen med Paulus?

²¹ Det Paulus skrev om å være en «styrkende hjelp», forteller oss noe om hvordan vi kan hjelpe andre. Det kan være at de vandrer verdig for Jehova ved å følge hans moralnormer, overvære kristne møter og delta i forkynnelsesarbeidet. Av den grunn fortjener de anerkjennende ord fra oss. Men kan vi gjøre mer, slik at vi er en «styrkende hjelp» på samme måte som de ovennevnte brødrene var for Paulus?

²² Hvis du kjenner en søster som forstandig nok har levd etter 1. Korinter 7: 37, men som nå mangler en familie i nærheten av seg, kan du kanskje ta henne med på noen familieaktiviteter, for eksempel invitere henne på et måltid eller til et lite selskap sammen med venner eller slektninger. Hva med å spørre henne om hun har lyst til å reise sammen med din familie til et stevne eller på en ferie? Eller kanskje du kan spørre om hun kan tenke seg å være med deg på et passende tidspunkt når du handler mat? Mye av det samme kan sies om enker og enkemenn, eller kanskje om dem som ikke lenger kan kjøre bil. Det kan være givende å høre dem fortelle hva de har opplevd, eller å spørre dem til råds i forskjellige sammenhenger. (3. Mosebok 19: 32; Ordspråkene 16: 31) Et naturlig resultat av dette kan være økt fortrolighet. Det gjør at de kanskje føler seg mer fri til å be om din hjelp hvis de trenger medisin fra apoteket, eller noe slikt. De brødrene som var sammen med Paulus i Roma, må ha gitt praktisk, styrkende hjelp, slik også du kan gjøre. Nå som den gang blir derved kjærlighetens bånd styrket, og vi blir fast bestemt på å tjene Jehova lojalt i forening.

23. Hva vil det være godt for oss alle å bruke tid på å gjøre?

²³ Vi kan alle tenke over de situasjonene som er nevnt i denne artikkelen. De er ganske enkelt eksempler, men de kan gjøre oss oppmerksom på virkelige situasjoner der vi i større utstrekning kan bli en «styrkende hjelp» for våre brødre og søstre. Poenget er ikke at vi skal vie oss til humanitært hjelpearbeid. Det var ikke det som var målet til de brødrene som er nevnt i Kolosserne 4: 10, 11. De var «medarbeidere for Guds rike». Den styrkende virkning hadde direkte tilknytning til det. Måtte det også være slik i vårt tilfelle.

24. Hva er den viktigste grunnen til at vi ber for andre og prøver å styrke dem?

²⁴ Når vi nevner andre ved navn i våre personlige bønner og gjør oss anstrengelser for å styrke dem, er grunnen denne: Vi tror at våre brødre og søstre ønsker å «vandre verdig for Jehova for fullt ut å behage ham». (Kolosserne 1: 10) Dette er forbundet med noe annet som Paulus nevnte da han skrev om Epafras’ bønner for kolosserne, nemlig Epafras’ ønske om at kolosserne måtte «stå fullstendige og med en fast overbevisning i all Guds vilje». (Kolosserne 4: 12) Hvordan kan vi personlig gjøre dette? La oss se.

[Fotnote]

Merket du deg dette?

• Hvordan kan vi hjelpe våre brødre og søstre på en bedre måte ved våre personlige bønner?

• I hvilken forstand var enkelte kristne en «styrkende hjelp» for Paulus?

• I hva slags situasjoner kan vi være en «styrkende hjelp»?

• Hvilket mål har vi når vi ber for våre brødre og søstre og prøver å styrke dem?

[Bilde på side 18]

Kan du invitere en medkristen til å være med på familieutflukter?

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av Green Chimney’s Farm