Den lønn det gir å ære aldrende foreldre

OPPRIKTIGE tilbedere av Gud respekterer og ærer sine aldrende foreldre og har omsorg for dem fordi de er glad i dem. Det er en del av deres gudsdyrkelse. Bibelen sier: «La disse [barn eller barnebarn] først lære å praktisere gudhengivenhet i sin egen husstand og fortsette å betale et passende vederlag til sine foreldre og besteforeldre, for dette er antagelig i Guds øyne.» (1. Timoteus 5: 4) Enten vi er unge eller gamle, bør vi gi våre foreldre og besteforeldre «et passende vederlag». På den måten viser vi at vi setter pris på den kjærlighet og omsorg de har vist oss i mange år, og alt det harde arbeidet de har utført til gagn for oss. Ja, vi kan takke våre foreldre for at vi er til!

Legg merke til at det er «antagelig i Guds øyne» at vi betaler et passende vederlag til våre foreldre og besteforeldre. Det settes i forbindelse med vår gudhengivenhet. Når vi følger denne veiledningen, blir vi derfor belønnet med vissheten om at vi gjør det som behager Gud. Det er noe som gir oss glede.

Det gir glede å gi noe til andre, særlig når vi gir til dem som så gavmildt har gitt til oss. (Apostlenes gjerninger 20: 35) Vi har mye igjen for å følge det bibelske prinsippet: «Vær til glede for din far og din mor, la henne som fødte deg, juble.» — Ordspråkene 23: 25, Det norske bibelselskaps oversettelse av 1978/85.

Hvordan kan vi gi våre foreldre og besteforeldre et passende vederlag? På tre måter: materielt, følelsesmessig og åndelig. Hver av måtene vil også gi oss selv mye.

Å gi materielt sett

De som tjener Gud, vet at det er viktig å forsørge dem som tilhører deres nærmeste familie. Apostelen Paulus sa: «Hvis noen ikke sørger for sine egne, og særlig for dem som er medlemmer av hans husstand, da har han fornektet troen og er verre enn en som er uten tro.» — 1. Timoteus 5: 8.

Tunji og Joy bor i Vest-Afrika. Trass i at de har det vanskelig økonomisk, inviterte de Joys aldrende foreldre til å komme og bo hos dem. Faren var syk og døde etter en tid. Tunji forteller: «Da Papa døde, klemte Mama min kone og sa: ’Dere har gjort alt det som det er mulig for mennesker å gjøre. Dere må ikke på noen måte føle at det er deres skyld at Papa døde.’ Vi savner Papa, men vi vet at vi kjøpte den beste medisin til ham og alltid prøvde å få ham til å føle at vi ville ha ham hos oss og trengte ham; vi gjorde vårt beste for å ivareta vårt gudgitte ansvar. Vi har tilfredsstillelsen av å vite det.»

Det er naturligvis ikke alle som er i en slik situasjon at de kan hjelpe andre materielt. En mann som bor i Nigeria, sier: «Hvis en mann ikke kan forsørge seg selv, hvordan skal han da kunne forsørge en annen?» I mange land kan situasjonen komme til å bli enda verre i tiden framover. De forente nasjoner spår at halvparten av befolkningen sør for Sahara om kort tid kommer til å leve i absolutt fattigdom.

Hvis du har dårlig økonomi, kan du finne trøst i en beretning fra det virkelige liv, nemlig beretningen om den fattige enken. Da Jesus var her på jorden, så han en fattig enke legge et lite bidrag i tempelkisten. Hun gav bare «to småmynter av svært liten verdi». Men Jesus visste hvordan hun hadde det, og han sa: «Jeg sier dere i sannhet: Selv om denne enken er fattig, har hun lagt i mer enn alle. For alle disse la i gaver av sin overflod, men denne kvinnen la i av sin armod alle de midler hun hadde å leve av.» — Lukas 21: 1—4.

Hvis vi gjør vårt beste for å hjelpe våre foreldre og våre besteforeldre materielt sett, selv om det ikke er så mye vi kan gi dem, kan vi på lignende måte være forvisset om at Jehova ser det og verdsetter det. Han venter ikke at vi skal gjøre noe mer enn det vi er i stand til. Og våre foreldre og besteforeldre føler det trolig på samme måte.

Å gi følelsesmessig sett

Når vi skal sørge for våre foreldre og besteforeldre, er det ikke nok at vi dekker deres materielle behov. Alle mennesker har også følelsesmessige behov. Alle, også de eldre, vil at noen skal være glad i dem. De vil føle at de er ønsket, at noen trenger dem, at de blir sett på som verdifulle medlemmer av familien.

Mary, som bor i Kenya, har tatt seg av sin eldre svigermor i tre år. Mary forteller: «I tillegg til at vi sørger for henne materielt sett, snakker vi alltid med henne. Mor er ikke i stand til å gjøre så mye i huset, men vi snakker sammen og er blitt nære venninner. Noen ganger snakker vi om Gud, noen ganger om folk der vi bodde før. Selv om hun er over 90 år, har hun svært god hukommelse. Hun husker hvordan livet var da hun var liten, i tiden før 1914, og snakker om det.»

Mary forteller videre: «Det er ikke lett å ta seg av et eldre menneske, men vi har hatt mye igjen for å ha henne her hos oss. Vi har fred og harmoni i familien. Det at jeg gir av meg selv på denne måten, har fått de andre i familien til også å ville gi. Mannen min viser meg større respekt. Og hvis mor hører noen si noen sårende ord til meg, tar hun straks til orde for å forsvare meg. Ingen kan snakke hardt til meg så lenge hun er i nærheten!»

Å gi åndelig sett

Også når det gjelder åndelige ting, er det givende å gi, slik vi har sett når det gjelder å gi i materiell og i følelsesmessig henseende. Apostelen Paulus skrev til den kristne menighet i Roma: «Jeg lengter etter å se dere, så jeg kan gi dere del i en eller annen åndelig gave for at dere skal bli gjort faste; eller snarere, for at det skal bli en utveksling av oppmuntring blant dere, idet hver enkelt blir oppmuntret ved den annens tro, både deres og min.» — Romerne 1: 11, 12.

Når vi gir i åndelig forstand til eldre som tjener Gud, vil vi oppdage at oppmuntringen ofte er gjensidig. Osondu, som bor i Nigeria, forteller: «Det som jeg synes er mest interessant ved mine besteforeldre, er den muligheten de gir meg til å få et innblikk i den tiden som har vært. Med strålende øyne kan bestefar fortelle om det distriktet hvor han arbeidet som heltidsforkynner i 1950- og 1960-årene. Han sammenligner den måten menigheten er bygd opp på nå, med hvordan den var da han ble et av Jehovas vitner. Disse opplevelsene er til hjelp for meg i min tjeneste som pioner.»

Andre i den kristne menighet kan også være med på å gi til de eldre. Tunji, som er nevnt tidligere, forteller hva som hendte i hans menighet: «En ung pioner som hadde fått i oppdrag å holde et offentlig foredrag, tok disposisjonen med til Papa, så de kunne utarbeide foredraget i fellesskap. Vakttårn-studielederen kom og sa til Papa: ’Du har erfaring. Hva kan du si som kan hjelpe meg til å gjøre framskritt?’ Papa var i stand til å gi denne eldste noen gode råd. Broren nevnte Papas navn flere ganger i de bønnene han bad i menigheten. Alt dette fikk Papa til å føle at det var bruk for ham.»

God oppførsel drar folk til Gud

Når vi viser våre foreldre og våre besteforeldre ære og kjærlighet, hender det at vi dermed drar folk til Gud. Apostelen Peter skrev: «Fortsett å ha en god oppførsel blant nasjonene, for at de, i forbindelse med det som de anklager dere som ugjerningsmenn for, kan ære Gud på den dag da han inspiserer, som følge av deres gode gjerninger, som de er øyenvitner til.» — 1. Peter 2: 12.

Andrew, en kristen eldste i Vest-Afrika, reiste nesten ti mil to ganger i uken for å se til sin syke far, som ikke var troende. Han forteller: «Da jeg ble et av Jehovas vitner, var far sterkt imot det. Men da han så hvordan jeg tok meg av ham mens han var syk, sa han stadig til mine yngre brødre og søstre: ’Dere må følge deres brors religion!’ Det virket ansporende på dem, og nå er alle fars ni barn Jehovas vitner.»

Det kan være en utfordring å ære og ta seg av sine aldrende foreldre, særlig i økonomisk vanskelige tider. Men de kristne vil ha mye igjen for at de bestreber seg på å gjøre det. De vil framfor alt erfare gleden ved å gi og den tilfredshet det er å vite at de behager Jehova Gud, som er «alles Far». — Efeserne 4: 6.

[Ramme på side 6]

Bibelsk veiledning til dem som blir vist omsorg, og til dem som viser omsorg

Vær oppmuntrende: «Enhver av oss skal være sin neste til behag i det som er godt til hans oppbyggelse.» — Romerne 15: 2.

Vær utholdende: «La oss ikke gi opp med hensyn til å gjøre det som er godt, for når tiden er inne, skal vi høste, hvis vi ikke går trett.» — Galaterne 6: 9.

Vær ydmyk: ’Gjør ikke noe av stridslyst eller av selvopptatthet, men anse med et ydmykt sinn de andre for å være høyere enn dere selv.’ — Filipperne 2: 3.

Vær en som gjør godt mot andre: «La enhver fortsette å søke, ikke sitt eget beste, men den andres.» — 1. Korinter 10: 24.

Vær rimelig: «La deres rimelighet bli kjent for alle mennesker.» — Filipperne 4: 5.

Vær medfølende: «Men bli gode mot hverandre, inderlig medfølende, så dere villig tilgir hverandre.» — Efeserne 4: 32.

[Bilde på side 7]

Eldste som er yngre av år, kan lære av de eldres erfaring