’En tilsynsmann må vise selvkontroll’
«En tilsynsmann må . . . [vise] selvkontroll.» — TITUS 1: 7, 8, NW.
1, 2. Hvordan var Vilhelm av Oranien et eksempel når det gjelder selvkontroll, og hvilke gode resultater gav det?
HISTORIEN gir oss et eksempel vi gjør vel i å merke oss når det gjelder kontroll over følelsene. På midten av 1500-tallet var den unge nederlandske prinsen Vilhelm av Oranien på jakt sammen med kong Henrik II av Frankrike. Kongen røpte en plan for Vilhelm som han og kongen av Spania hadde lagt for å utrydde alle protestanter i Frankrike og Nederlandene — faktisk i hele kristenheten. Kong Henrik hadde inntrykk av at den unge Vilhelm var en ivrig katolikk i likhet med ham selv, og røpte derfor alle detaljene i sammensvergelsen. Det Vilhelm hørte, sjokkerte ham, for mange av hans nærmeste venner var protestanter. Men han avslørte ikke hva han følte; isteden viste han stor interesse for alle de detaljene kongen gav ham.
2 Men så snart Vilhelm kunne det, satte han i verk planer for å hindre komplottet, og det førte til slutt til at Nederlandene ble frigjort fra det spanske katolske herredømme. Fordi Vilhelm klarte å vise selvkontroll da han først hørte om komplottet, ble han kjent som «Vilhelm den tause». Vilhelm av Oranien var så suksessrik at vi leser: «Han var den egentlige grunnleggeren av den nederlandske republikks uavhengighet og storhet.»
3. Hvem er det til gagn for når kristne eldste viser selvkontroll?
3 Det at Vilhelm den tause klarte å legge bånd på seg, var til gagn for både ham selv og folket. På lignende måte bør den hellige ånds frukt selvkontroll bli lagt for dagen i vår tid av kristne eldste, kristne tilsynsmenn. (Galaterne 5: 22, 23) Det at de har denne egenskapen, er til gagn for både dem selv og menigheten. Hvis de på den annen side ikke viser selvkontroll, kan de forårsake uoverskuelig skade.
Selvkontroll — et krav til de eldste
4. Hvilken veiledning som apostelen Paulus kom med, viser at de eldste må vise selvkontroll?
4 Paulus, som selv var eldste, forstod at selvkontroll er viktig. Da han veiledet de eldste som hadde kommet til ham fra Efesos, sa han: «Gi akt på dere selv og på hele hjorden.» At de skulle gi akt på seg selv, innebar blant annet at de skulle vise selvkontroll, at de skulle passe på hvordan de oppførte seg. Paulus nevnte det samme i et brev til Timoteus: «Gi akt på deg selv og din gjerning som lærer.» En slik veiledning viste at Paulus var klar over den menneskelige tendens noen har til å være mer opptatt av å fortelle andre hva de skal gjøre, enn av selv å gjøre det de framholder. Han understreket derfor først behovet for å gi akt på seg selv. — Apostlenes gjerninger 20: 28, NW; 1. Timoteus 4: 16.
5. Hvordan blir kristne eldste utnevnt, og hvor i Bibelen finner vi de kvalifikasjoner de må ha?
5 I årenes løp er det som Bibelen sier om de eldstes rolle, blitt stadig klarere for oss. I dag forstår vi at det å være eldste er noe en blir utnevnt til. De eldste blir utnevnt av Jehovas vitners styrende råd eller dets direkte representanter. Dette rådet representerer i sin tur ’den tro og kloke tjener’. (Matteus 24: 45—47) De kravene som må oppfylles for å bli en kristen tilsynsmann, en eldste, er først og fremst de kravene apostelen Paulus nevner i 1. Timoteus 3: 1—7 og Titus 1: 5—9.
6, 7. Hvilke bestemte krav som de eldste må oppfylle, innebærer at de må vise selvkontroll?
6 Paulus sier i 1. Timoteus 3: 2, 3 (NW) at en tilsynsmann må være måteholden i sine vaner. Dette og kravet om å være ordentlig krever selvkontroll. En mann som er kvalifisert til å være en eldste, er ikke stridslysten og ikke en som slår. Disse nødvendige egenskapene krever også at en eldste viser selvkontroll. Det samme er tilfellet for at han ikke skal være en fordrukken bråkmaker, henfallen til vin. — Se også fotnoter til 1. Timoteus 3: 2, 3, i NW, referansebibelen.
7 I Titus 1: 7, 8 sa Paulus direkte at en tilsynsmann må være «herre over seg selv» eller ’vise selvkontroll’ (NW). Men legg merke til hvor mange av de andre kravene i disse versene som har med selvkontroll å gjøre. Det sies for eksempel at det ’ikke må være noe å utsette på’ en tilsynsmann. Ja, han må være uklanderlig. Det er klart at en eldste ikke kan oppfylle disse kravene hvis han ikke viser selvkontroll.
I forholdet til andre
8. Hvilke egenskaper som de eldste må ha når de gir veiledning, understreker behovet for selvkontroll?
8 En tilsynsmann må også være tålmodig og langmodig når han har med sine trosfeller å gjøre, og det krever selvkontroll. I Galaterne 6: 1 leser vi for eksempel: «Brødre, dersom noen blir grepet i et feiltrinn, må dere som lever ved Ånden [først og fremst de eldste], vise ham til rette. Men gjør det med varsomhet, og pass deg selv, så ikke du også blir fristet.» Å gjøre noe med varsomhet krever selvkontroll. Selvkontroll er også nødvendig for å ’passe seg selv’ eller ’holde øye med seg selv’ (NW). Når en person som er i vanskeligheter, ber en eldste om hjelp, er også selvkontroll viktig. Uansett hva en eldste måtte mene om vedkommende, må han være vennlig, tålmodig og forståelsesfull. Istedenfor å være snar til å gi råd må han være villig til å lytte og få vedkommende til å fortelle hva som egentlig ser ut til å bekymre ham.
9. Hvilken veiledning bør de eldste ha i tankene når de har å gjøre med personer som er ute av seg?
9 Spesielt når de eldste har å gjøre med en som er ute av seg, passer dette rådet i Jakob 1: 19: «Dette må dere vite, mine kjære brødre: Enhver skal være snar til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint.» Ja, spesielt når en eldste møter sinte eller følelsesbetonte reaksjoner, må han passe på at han ikke gir igjen med samme mynt. Det krever selvkontroll ikke å gjengjelde følelsesladede ord med følelsesladede ord, ikke å ’gjengjelde ondt med ondt’. (Romerne 12: 17) Å gi igjen med samme mynt gjør bare situasjonen verre. Så vi ser at Guds Ord enda en gang gir de eldste fin veiledning og minner dem om at «milde svar demper sinne». — Ordspråkene 15: 1.
Selvkontroll på eldstemøter og på møter med en overtreder
10, 11. Hva har skjedd på eldstemøter, som viser behovet for selvkontroll ved slike anledninger?
10 Et annet område hvor kristne tilsynsmenn må være påpasselige med å vise selvkontroll, er på eldstemøter. Å ta ordet på en rolig måte i sannhetens og rettferdighetens interesse krever noen ganger stor selvkontroll. Det krever også selvkontroll å la være å prøve å dominere en drøftelse. Hvis en eldste har en tendens til å gjøre det, vil det være vennlig av en annen eldste å gi ham veiledning. — Jevnfør 3. Johannes 9.
11 På eldstemøter kan det også være at en eldste som er altfor ivrig, lett blir for følelsesmessig engasjert og til og med blir høyrøstet. Det røper så avgjort mangel på selvkontroll. Det virker mot sin hensikt på to måter: Jo mer en person mister selvkontrollen, desto mer svekker han sin egen sak ved å la følelsene overskygge fornuften, og jo mer følelsesmessig engasjert han blir, desto lettere blir de andre eldste oppbrakt eller til og med uvennlig stemt. Hvis de eldste ikke er påpasselige, kan skarpe meningsforskjeller dessuten forårsake splittelse i deres rekker. Det er til skade for dem selv og for menigheten. — Jevnfør Apostlenes gjerninger 15: 36—40.
12. I hvilke situasjoner må de eldste passe på at de viser selvkontroll?
12 De eldste må også vise selvkontroll for ikke å gjøre forskjell på folk eller misbruke sin makt. Det er så lett å gi etter for fristelser, å la ufullkomne, menneskelige hensyn påvirke det en sier eller gjør. Gang på gang har eldste unnlatt å handle besluttsomt når et av barna deres eller en annen slektning er blitt funnet skyldig i gal oppførsel. I slike situasjoner krever det selvkontroll ikke å la blodsbåndene hindre rettferdige tiltak. — 5. Mosebok 10: 17.
13. Hvorfor må de eldste spesielt vise selvkontroll når de har et møte med en overtreder?
13 En annen situasjon hvor selvkontroll er svært viktig, er når det holdes et møte med en overtreder. De eldste må vise stor selvkontroll, så de ikke blir for påvirket av følelser. De bør ikke for lett la seg påvirke av tårer. Samtidig må en eldste passe på at han ikke mister fatningen når det hagler med beskyldninger og det snakkes nedsettende om ham, som tilfellet kan være når det gjelder frafalne. Her passer Paulus’ ord: «En Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle.» Det krever selvkontroll å være vennlig under press. Paulus viser videre at «en Herrens tjener» må «kunne tåle ondt, og med mildhet vise til rette dem som sier imot». Å vise mildhet og klare å tåle ondt under motstand krever stor selvkontroll. — 2. Timoteus 2: 24, 25.
Selvkontroll når det gjelder det annet kjønn
14. Hvilket godt råd bør de eldste følge når de har med søstre å gjøre?
14 De eldste må være svært nøye med at de viser selvkontroll når de har med søstre å gjøre. En eldste bør ikke foreta hyrdebesøk hos en søster alene. Han bør ha en annen eldste eller en menighetstjener med seg. Paulus var trolig klar over dette problemet. Han gav Timoteus, som også var eldste, dette rådet: ’Eldre kvinner skal du behandle som mødre og yngre kvinner som søstre, i renhet.’ (1. Timoteus 5: 1, 2) Det er blitt lagt merke til at noen eldste tilsynelatende har lagt hånden på en søster på en faderlig måte. Men de har kanskje bedratt seg selv, for det kan godt være at de har fulgt en romantisk innskytelse istedenfor å la seg lede av ren kristen broderkjærlighet. — Jevnfør 1. Korinter 7: 1.
15. Hvordan viser en bestemt hendelse at det kan bringe stor vanære over Jehovas navn når en eldste ikke viser selvkontroll?
15 Det at enkelte eldste ikke har vist selvkontroll når de har hatt med søstre i menigheten å gjøre, har vært til stor skade for sannheten. For noen år siden ble en eldste utstøtt fordi han hadde begått ekteskapsbrudd med en kristen søster som var gift med en som ikke var et av Jehovas vitner. Den kvelden da det ble opplyst at den tidligere eldste var utstøtt, kom den forurettede ektemannen inn i Rikets sal med et gevær og skjøt mot de to skyldige. Ingen av dem ble drept, og han ble straks fratatt våpenet, men dagen etter var dette førstesidestoff i en stor avis, hvor det stod om ’skyteepisode i en kirke’. For en vanære denne eldstes mangel på selvkontroll brakte over menigheten og over Jehovas navn!
Selvkontroll på andre områder
16. Hvorfor må de eldste passe på at de viser selvkontroll når de holder offentlige foredrag?
16 Det er også stort behov for selvkontroll når en eldste holder et offentlig foredrag. En foredragsholder bør være et godt eksempel når det gjelder selvtillit og mental likevekt. Noen prøver å more sine tilhørere med mange vittige bemerkninger bare for å få dem til å le. Det kan avsløre at foredragsholderen gir etter for fristelsen til å gjøre forsamlingen til lags. Å gi etter for fristelser er selvfølgelig alltid mangel på selvkontroll. Det kan til og med sies at det å gå over tiden når en holder foredrag, vitner om mangel på selvkontroll og også om dårlig forberedelse.
17, 18. Hvilken rolle spiller selvkontroll når det gjelder likevekt mellom en eldstes forskjellige plikter?
17 Enhver eldste som arbeider hardt, må ta imot den utfordring det er å sørge for likevekt mellom alt det som krever hans tid og krefter. Han må vise selvkontroll for ikke å gå til den ene eller den andre ytterlighet. Noen eldste har vært så opptatt av menighetens behov at de har forsømt familien sin. Da for eksempel en søster fortalte en søster som var gift med en eldste, om det fine hyrdebesøket han hadde hatt hos henne, utbrøt den eldstes kone: «Jeg skulle ønske han ville avlegge meg et hyrdebesøk en gang iblant!» — 1. Timoteus 3: 2, 4, 5.
18 En eldste trenger også selvkontroll for å sørge for at det er likevekt mellom den tiden han bruker på personlig studium, og den tiden han bruker i felttjenesten eller på hyrdebesøk. Ettersom menneskehjertet er svikefullt, er det svært lett for en eldste å bruke mer tid enn han bør, på det han liker best. Hvis han liker bøker, kan det godt være at han bruker mer tid på personlig studium enn han bør. Hvis han synes tjenesten fra hus til hus er vanskelig, kan det være at han finner unnskyldninger for at han forsømmer den, til fordel for det å foreta hyrdebesøk.
19. Hvilken forpliktelse som de eldste har, understreker behovet for selvkontroll?
19 Forpliktelsen til ikke å røpe konfidensielle saker krever også at en eldste er påpasselig med å vise selvkontroll. Et godt råd i denne forbindelse er: «Røp ikke andres hemmeligheter.» (Ordspråkene 25: 9) Erfaringen tyder på at dette kanskje er et av de kravene som stilles til de eldste, som oftest blir brutt. Hvis en eldste har en klok og kjærlig kone som han kommuniserer godt med, kan det være at han har en tendens til å drøfte eller bare nevne konfidensielle saker. Men det er ikke riktig og høyst uklokt. Det er et tillitsbrudd. Åndelige brødre og søstre kommer til eldste og betror seg til dem fordi de stoler på at saken forblir strengt konfidensiell. Å røpe konfidensielle saker til sin kone er galt, uklokt og ukjærlig også fordi det legger en unødig byrde på henne. — Ordspråkene 10: 19; 11: 13.
20. Hvorfor er det så viktig at de eldste viser selvkontroll?
20 Det er innlysende at selvkontroll er svært viktig, spesielt for de eldste. Fordi de er blitt betrodd det privilegium å ta ledelsen blant Jehovas folk, har de mer å stå til regnskap for. Siden de har fått mye, ventes det mye av dem. (Lukas 12: 48; 16: 10; jevnfør Jakob 3: 1.) Det er de eldstes privilegium og plikt å foregå andre med et godt eksempel. Utnevnte eldste er dessuten i stand til å gjøre mer gagn eller mer skade enn andre, ofte avhengig av om de praktiserer selvkontroll eller ikke. Det er ikke noe rart at Paulus sa: ’En tilsynsmann må vise selvkontroll.’
Husker du?
◻ Hvilke bibelske krav som stilles til de eldste, viser at de må legge selvkontroll for dagen?
◻ Hvorfor må de eldste vise selvkontroll når de har med sine trosfeller å gjøre?
◻ Hvordan bør de eldste vise selvkontroll på eldstemøter?
◻ Hvilken utfordring oppstår fordi de eldste må behandle konfidensielle saker?
[Bilde på side 20]
Selvkontroll er nødvendig på eldstemøter
[Bilde på side 23]
Kristne eldste må vise selvkontroll og ikke røpe konfidensielle saker