Frembær offer som behager Jehova
«La oss da ved [Jesus Kristus] stadig bære fram for Gud vårt lovprisningsoffer, det vil si frukt av lepper som priser hans navn [som kunngjør hans navn offentlig, NW].» — HEBREERNE 13: 15.
1. Hva oppfordret Jehova de syndige israelittene til å gjøre?
JEHOVA er hjelperen for dem som frembærer antagelige offer for ham. Han så derfor en gang med velvilje på israelitter som frembar dyreoffer. Men hva skjedde etter at de gjentatte ganger hadde syndet? Gjennom profeten Hosea fikk de denne inntrengende oppfordringen: «Vend om, Israel, til [Jehova] din Gud, for din synd har ført deg til fall. Kom med de rette ord, vend om til [Jehova] og si: ’Tilgi all vår skyld, og ta imot vår gode gave, så vil vi bringe deg lovsang med våre lepper!’» — Hosea 14: 2, 3.
2. Hvordan hentydet apostelen Paulus til Hoseas profeti?
2 Guds folk i gammel tid ble her oppfordret til å bringe Jehova Gud ’lovsang med sine lepper’, til å komme med ’gaver’ eller offer ved oppriktig å lovprise ham. Apostelen Paulus hentydet til denne profetien da han oppfordret de kristne hebreerne til å «bære fram for Gud [sitt] lovprisningsoffer, det vil si frukt av lepper som priser hans navn», eller som «kunngjør hans navn offentlig» (NW). (Hebreerne 13: 15) Hva kan hjelpe Jehovas vitner til å frembære slike offer i dag?
«Etterlign deres tro»
3. Hva er essensen i det Paulus sa i Hebreerne 13: 7, og hvilket spørsmål oppstår derfor?
3 Det at vi følger den veiledning Paulus gav hebreerne, vil sette oss i stand til å frembære antagelige offer for vår store hjelper, Jehova Gud. Apostelen skrev for eksempel: «Husk dem som tar ledelsen blant dere, som har talt Guds ord til dere, og etterlign deres tro når dere betrakter resultatet av deres livsførsel.» (Hebreerne 13: 7, NW) Hvem var det Paulus siktet til da han sa: «Husk dem som tar ledelsen blant dere», eller dem som er «deres styrere»? — New World Translation, referansebibelen, fotnoten.
4. a) Hva gjør de som «tar ledelsen», ifølge den greske tekst? b) Hvem er det som «tar ledelsen» blant Jehovas vitner?
4 Paulus snakket altså om dem «som tar ledelsen», eller dem som styrer. (Versene 7, 17, 24, NW) Et av de greske ordene for å «styre» er ky·ber·naʹo, som har grunnbetydningen å «føre eller lose et skip, lede, styre». Kristne eldste tar hånd om «styringsoppgaver» eller bruker sine «evner til å lede» (NW) (gresk: ky·ber·neʹseis) når de sørger for lederskap og rettledning i de lokale menighetene. (1. Korinter 12: 28) Men apostlene og de andre eldste i Jerusalem tjente som et råd som skulle gi alle menighetene rettledning og veiledning. (Apostlenes gjerninger 15: 1, 2, 27—29) I dag sørger derfor et styrende råd av eldste for at det blir ført åndelig tilsyn med Jehovas vitner verden over.
5. Hvorfor og hvordan bør vi be på vegne av menighetens eldste og medlemmene av det styrende råd?
5 De lokale eldste og medlemmene av det styrende råd tar ledelsen blant oss; vi bør derfor respektere dem og be Gud om at han må gi dem den visdom de trenger for å styre menigheten. (Jevnfør Efeserne 1: 15—17.) Det er virkelig på sin plass at vi husker alle ’som har talt Guds ord til oss’. Timoteus fikk ikke bare undervisning av sin mor og mormor, men senere også av Paulus og andre. (2. Timoteus 1: 5, 6; 3: 14) Timoteus kunne derfor betrakte hva som ble resultatet av livsførselen til dem som tok ledelsen, og etterligne deres tro.
6. Hvis tro bør vi etterligne, men hvem er det vi følger?
6 Slike personer som Abel, Noah, Abraham, Sara, Rahab og Moses viste tro. (Hebreerne 11: 1—40) Vi kan etterligne deres tro uten å nøle, for de døde lojale mot Gud. Men vi kan også ’etterligne troen’ til lojale menn som nå tar ledelsen blant oss. Vi følger selvfølgelig ikke ufullkomne mennesker, for vi har blikket festet på Kristus. Som bibeloversetteren Edgar J. Goodspeed sa: «Heltene i gammel tid er ikke den troendes forbilder, for i Kristus har han et bedre mønster . . . Den kristne løper må fokusere blikket på Jesus.» Ja, ’Kristus led for oss og etterlot oss et eksempel for at vi skulle følge i hans spor’. — 1. Peter 2: 21; Hebreerne 12: 1—3.
7. Hvordan bør Hebreerne 13: 8 berøre vår holdning til det å lide for Jesus Kristus?
7 Paulus henledet oppmerksomheten på Guds Sønn og sa: «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.» (Hebreerne 13: 8) Slike trofaste vitner som Stefanus og Jakob hadde urokkelig bevart sin ulastelighet og fulgte dermed Jesu standhaftige eksempel. (Apostlenes gjerninger 7: 1—60; 12: 1, 2) Ettersom de var villige til å dø som Kristi etterfølgere, er deres tro verd å etterligne. Gudfryktige mennesker ber ikke om å få slippe å lide martyrdøden som Jesu disipler. Det bad de ikke om før, det gjør de ikke nå, og det vil de heller ikke gjøre i framtiden.
Unngå falsk lære
8. Hvordan vil du med egne ord gjengi det Paulus sa i Hebreerne 13: 9?
8 Uforanderligheten i Jesu personlighet og lære bør få oss til å holde fast ved det som han og apostlene lærte. Det ble sagt til hebreerne: «La dere ikke rive med av all slags fremmede lærdommer! For det er godt at hjertet styrkes ved nåden [ufortjent godhet, NW], ikke ved mat; for de som holder seg til dette, har ikke hatt noen nytte av det.» — Hebreerne 13: 9.
9. Hvilke ting som overgår tidligere ting, pekte Paulus på i brevet til de kristne hebreerne?
9 Jødene pekte på slike ting som den dramatiske overleveringen av Moseloven på Sinai-fjellet og Davids varige kongedømme. Men Paulus viste de kristne hebreerne at selv om inngåelsen av lovpakten var ærefryktinngytende, avla Jehova et mer kraftfullt vitnesbyrd gjennom tegn, under og kraftige gjerninger og ved å utøse den hellige ånd, da den nye pakt ble innstiftet. (Apostlenes gjerninger 2: 1—4; Hebreerne 2: 2—4) Kristi himmelske rike kan ikke rokkes, slik det jordiske kongedømmet til herskerne i Davids slektslinje ble i 607 f.Kr. (Hebreerne 1: 8, 9, NW; 12: 28) Dessuten samler Jehova de salvede framfor noe som er langt mer ærefryktinngytende enn den mirakuløse tilkjennegivelsen på Sinai-fjellet, for de nærmer seg det himmelske fjellet Sinai. — Hebreerne 12: 18—27.
10. Hva er det som styrker hjertet, ifølge Hebreerne 13: 9?
10 Hebreerne måtte derfor ikke la seg «rive med av all slags fremmede lærdommer» som skrev seg fra tilhengerne av jødedommen. (Galaterne 5: 1—6) Ikke ved slik lære, men ’ved Guds ufortjente godhet kan hjertet styrkes’ slik at en kan stå fast i sannheten. Enkelte fikk øyensynlig i stand diskusjoner som dreide seg om mat og offer, for Paulus sa at hjertet ikke ’styrkes ved mat, for de som holder seg til dette, har ikke hatt noen nytte av det’. Det som en får åndelig nytte av, er å ha gudhengivenhet og å verdsette gjenløsningen, ikke å være utilbørlig opptatt av å spise bestemt slags mat og betrakte bestemte dager som spesielt viktige. (Romerne 14: 5—9) Dessuten gjorde Kristi offer levittenes offer virkningsløse. — Hebreerne 9: 9—14; 10: 5—10.
Offer som behager Gud
11. a) Hva er essensen i det Paulus sa i Hebreerne 13: 10, 11? b) Hva slags billedlig alter har de kristne?
11 Levittiske prester spiste kjøtt av offerdyrene, men Paulus skrev: «Vi har vårt eget alter, og de som gjør tjeneste i møteteltet [tabernaklet], har ikke rett til å spise fra det. Blodet av offerdyrene bærer øverstepresten inn i helligdommen til soning for synd, men kroppen blir brent opp utenfor leiren» på soningsdagen. (Hebreerne 13: 10, 11; 3. Mosebok 16: 27; 1. Korinter 9: 13) De kristne har et billedlig alter som betegner det å nærme seg Gud på grunnlag av Jesu offer, som soner for synd og fører til at de får Jehovas tilgivelse og blir frelst til evig liv.
12. Hva ble de salvede kristne oppfordret til å gjøre i Hebreerne 13: 12—14?
12 Paulus utdyper ikke parallellen til soningsdagen videre, men tilføyer likevel: «Derfor led også Jesus utenfor porten [til Jerusalem], for å hellige folket ved sitt eget blod.» Der døde Kristus og skaffet til veie det fullstendig gyldige sonoffer. (Hebreerne 13: 12; Johannes 19: 17; 1. Johannes 2: 1, 2) Apostelen Paulus sa til sine medkristne som i likhet med ham var salvet: «La oss da gå ut til ham [Kristus] utenfor leiren og bære hans vanære. For her på jorden har vi ingen by som består, men vi lengter etter den som skal komme.» (Hebreerne 13: 13, 14; 3. Mosebok 16: 10) Selv om vi blir vanæret, slik Jesus ble, holder vi ut som Jehovas vitner. Vi ’sier fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og lever i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er’, mens vi ser fram til den nye verden. (Titus 2: 11—14; 2. Peter 3: 13; 1. Johannes 2: 15—17) Og de salvede blant oss lengter oppriktig etter ’byen’, det himmelske rike. — Hebreerne 12: 22.
13. Hva består de offer som behager Gud, ikke bare i?
13 Paulus skrev deretter om offer som behager Gud: «La oss da ved ham [Jesus] stadig bære fram for Gud vårt lovprisningsoffer, det vil si frukt av lepper som priser hans navn. Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre; for slike offer er til Guds behag.» (Hebreerne 13: 15, 16) Kristne offer består ikke bare i humanitært arbeid. Folk i sin alminnelighet gjør slike gjerninger. Det skjedde for eksempel da folk i mange land var med på å hjelpe dem som ble rammet av jordskjelvet i Armenia i Sovjetunionen i slutten av 1988.
14. Hvilket arbeid fremhever vi når vi frembærer et antagelig offer for Gud?
14 Den hellige tjeneste vi yter Jehova «i ærbødighet og frykt», er basert på den slags selvoppofrende kjærlighet som Jesus la for dagen. (Hebreerne 12: 28; Johannes 13: 34; 15: 13) Denne tjenesten fremhever vårt forkynnelsesarbeid, for gjennom Kristus som Øversteprest ’bærer vi fram for Gud vårt lovprisningsoffer, det vil si frukt av lepper som priser hans navn’, eller som «kunngjør hans navn offentlig» (NW). (Hosea 14: 3; Romerne 10: 10—15, NW; Hebreerne 7: 26) Vi glemmer selvfølgelig ikke å «gjøre godt mot alle», heller ikke mot andre enn dem som er «våre søsken i troen». (Galaterne 6: 10) Spesielt når våre kristne trosfeller opplever katastrofer eller har problemer og vanskeligheter av andre årsaker, gir vi kjærlig hjelp materielt og åndelig. Hvorfor? Fordi vi elsker hverandre. Vi ønsker også at de skal kunne «holde fast ved den offentlige kunngjøring av [sitt] håp uten å vakle», «for slike offer er til Guds behag». — Hebreerne 10: 23—25, NW; Jakob 1: 27.
Rett deg etter dem som tar ledelsen
15. a) Hvordan vil du gjengi veiledningen i Hebreerne 13: 17 med dine egne ord? b) Hvorfor bør vi vise respekt for dem som tar ledelsen?
15 For å kunne frembære antagelige offer må vi fullt ut samarbeide med Guds organisasjon. Uten å terpe på spørsmålet om myndighet skrev Paulus: «Vær lydige mot deres ledere [dem som tar ledelsen blant dere, NW] og rett dere etter dem! For de våker over deres sjeler og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere.» (Hebreerne 13: 17) Vi bør respektere de utnevnte eldste som tar ledelsen i menigheten, så de slipper å sukke over at vi ikke samarbeider godt nok. Hvis vi ikke retter oss etter tilsynsmennene, vil det bli en byrde for dem, og det vil ’ikke være til gagn for oss’; det vil tvert imot være åndelig ’ødeleggende for oss’ (NW). Det at vi er samarbeidsvillige, gjør det lettere for de eldste å yte hjelp og bidrar til enhet og til fremme av forkynnelsen av Riket. — Salme 133: 1—3, NW.
16. Hvorfor er det på sin plass at vi retter oss etter dem som tar ledelsen blant oss?
16 Det er virkelig på sin plass at vi retter oss etter dem som tar ledelsen. De underviser på møtene våre og hjelper oss i tjenesten. Som hyrder er de opptatt av vårt ve og vel. (1. Peter 5: 2, 3) De hjelper oss til å bevare et godt forhold til Gud og til menigheten. (Apostlenes gjerninger 20: 28—30) Ved at vi retter oss etter deres forstandige og kjærlige tilsyn, viser vi respekt for den øverste Tilsynsfører, Jehova Gud, og den nest øverste Tilsynsfører, Jesus Kristus. — 1. Peter 2: 25; Åpenbaringen 1: 1; 2: 1 til 3: 22.
Be bønner
17. Hva anmodet Paulus hebreerne om å be om, og hvorfor kunne han med rette gjøre det?
17 Ettersom Paulus og de han var sammen med, var skilt fra hebreerne, kanskje på grunn av forfølgelse, sa han: «Be for oss! For vi vet at vi har god samvittighet; vi vil jo gjerne ferdes rett på alle måter [oppføre oss ærlig i alt, NW]. Særlig ber jeg dere om forbønn for at dere dess snarere kan få meg tilbake.» (Hebreerne 13: 18, 19) Hvis Paulus hadde vært en som ’fór vill’ og hadde en brennemerket samvittighet, hvilken rett ville han da ha hatt til å anmode hebreerne om å be om at han måtte få komme til dem? (Ordspråkene 3: 32; 1. Timoteus 4: 1, 2) Han var selvfølgelig en ærlig Ordets tjener, som med god samvittighet stod imot tilhengerne av jødedommen. (Apostlenes gjerninger 20: 17—27) Paulus var også viss på at han fortere ville kunne treffe hebreerne igjen hvis de bad Gud om det.
18. Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv hvis vi venter at andre skal be for oss?
18 Det at Paulus anmodet hebreerne om å be om dette, viser at det er riktig av de kristne å be for hverandre og også nevne hverandre ved navn i sine bønner. (Jevnfør Efeserne 6: 17—20.) Men hvis vi venter at andre skal be for oss, bør vi ikke da i likhet med apostelen forvisse oss om at vi ’har god samvittighet og oppfører oss ærlig i alt’? Er du ærlig i alt du foretar deg? Og har du like stor tillit til bønn som Paulus hadde? — 1. Johannes 5: 14, 15.
Avsluttende ord og formaning
19. a) Hvilket oppriktig ønske hadde Paulus for hebreerne? b) Hvorfor er den nye pakt en evig pakt?
19 Etter at Paulus hadde anmodet hebreerne om å be for ham, gav han uttrykk for dette oppriktige ønsket: «Fredens Gud, han som førte den store hyrde for hjorden, vår Herre Jesus Kristus, opp fra de døde i kraft av en evig pakts blod, måtte han gjøre dere skikket til alt som godt er, slik at dere gjør hans vilje. Ja, måtte han ved Jesus Kristus virke i oss det som er etter Guds gode vilje. Ham være ære i all evighet! Amen.» (Hebreerne 13: 20, 21) Med tanke på en fredelig jord oppreiste «fredens Gud» Jesus Kristus til udødelig liv i himmelen, hvor Jesus framla verdien av sitt utøste blod, som gjorde den nye pakt gyldig. (Jesaja 9: 6, 7; Lukas 22: 20) Det er en evig pakt fordi de som lever på jorden, får del i varige velsignelser som følge av de tjenester som blir gjort av de 144 000 åndelige sønner av Gud som hersker sammen med Jesus i himmelen, og som er tatt med i den nye pakt. (Åpenbaringen 14: 1—4; 20: 4—6) Det er gjennom Kristus at Gud, som vi tillegger ære, ’gjør oss skikket til alt som godt er, slik at vi kan gjøre hans vilje’.
20. Hvordan vil du gjengi og forklare den formaningen Paulus gav de kristne hebreerne til slutt?
20 Paulus var ikke sikker på hvordan hebreerne ville reagere på brevet, så han sa: «Jeg ber dere, brødre, ta vel imot disse ord [om å lytte til Guds Sønn, ikke til tilhengere av jødedommen] som skal være til veiledning for dere. Jeg måtte jo fatte meg i korthet [brevets vektige innhold tatt i betraktning]. Dere skal vite at vår bror Timoteus er løslatt [fra fengslet]. Hvis han kommer snart, skal jeg besøke dere sammen med ham.» Apostelen skrev sannsynligvis brevet i Roma, og han håpet at han sammen med Timoteus skulle få besøke hebreerne i Jerusalem. Så sa han: «Hils alle deres ledere [alle dem som tar ledelsen blant dere, NW; det vil si hardt arbeidende eldste] og alle de hellige [dem som har et himmelsk håp]! Brødrene fra Italia sender dere sin hilsen. Nåden [Guds ufortjente godhet] være med dere alle!» — Hebreerne 13: 22—25.
Et brev av varig verdi
21. Hvilke viktige punkter hjelper brevet til hebreerne oss til å forstå?
21 Kanskje bedre enn noen annen bok i Bibelen hjelper Paulus’ brev til hebreerne oss til å forstå betydningen av de ofrene som ble frembåret under Moseloven. Brevet viser tydelig at Jesu Kristi offer er det eneste offer som tilveiebringer den nødvendige løsepenge for den syndige menneskehet. Og et budskap som det er verdt å merke seg i brevet, er at vi må lytte til Guds Sønn.
22. Hva er noen av de grunnene vi har til å være takknemlig for Brevet til hebreerne?
22 Som vi har sett i de to forrige artiklene, har vi også andre grunner til å være takknemlig for dette brevet til hebreerne, som er skrevet under Guds inspirasjon. Det hjelper oss til ikke å bli trette i vår tjeneste, og det fyller oss med mot, for vi vet at Jehova er vår hjelper. Dessuten oppmuntrer det oss til å bruke våre lepper og alle våre evner på en uselvisk måte ved å yte hellig tjeneste dag og natt og i oppriktighet frembære offer som behager vår kjærlige Gud, Jehova, som fortjener all pris.
Hva svarer du?
◻ Hvordan hjalp det brevet hebreerne fikk, dem til å unngå falsk lære?
◻ Hvilket viktig arbeid fokuserer offer som behager Gud, på?
◻ Hvem er det «som tar ledelsen», og hvorfor bør vi rette oss etter dem?
◻ Hvordan legger Brevet til hebreerne vekt på bønn?
◻ Hvorfor kan vi si at brevet til de kristne hebreerne er av varig verdi?
[Bilde på side 23]
Offer som behager Gud, innbefatter det å avlegge hyrdebesøk og bygge opp medkristne ved å gi dem nyttig veiledning