Jehova er min hjelper
«[Vær] ved godt mot og si: ’Jehova er min hjelper; jeg vil ikke være redd. Hva kan et menneske gjøre meg?’» — HEBREERNE 13: 6, NW.
1, 2. a) Hvilken tillit til Jehova gav både salmisten og apostelen Paulus uttrykk for? b) Hvilke spørsmål oppstår?
JEHOVA GUD er en usvikelig kilde til hjelp. Salmisten visste det av erfaring og kunne si: «Når [Jehova] er med meg, frykter jeg ikke. Hva kan da mennesker gjøre meg?» (Salme 118: 6) Apostelen Paulus gav uttrykk for det samme da han under guddommelig inspirasjon skrev sitt brev til de kristne hebreerne.
2 Paulus siterte øyensynlig salmistens ord ifølge den greske oversettelsen Septuaginta da han sa til sine trosfeller blant hebreerne: «[Vær] ved godt mot og si: ’Jehova er min hjelper; jeg vil ikke være redd. Hva kan et menneske gjøre meg?’» (Hebreerne 13: 6, NW) Hvorfor skrev apostelen på denne måten? Og hva kan vi lære av den sammenhengen dette står i?
Behov for Jehovas hjelp
3. a) Under hvilke omstendigheter viste Jehova at han var Paulus’ hjelper? b) Hvorfor trengte de kristne hebreerne spesielt Jehova som sin hjelper?
3 Paulus var et selvoppofrende vitne som hadde beviser for at Jehova Gud var hans hjelper. Gud hjalp ham under mange vanskeligheter. Paulus ble fengslet, slått og steinet. Under de reisene han foretok som en kristen Ordets tjener, led han skibbrudd og opplevde mange andre farer. Han visste godt hvordan det var å slite og streve, ikke å få sove om natten, å være sulten og tørst og til og med å være uten klær. «For ikke å snakke om alt det andre,» sa han, «så har jeg det daglige presset, omsorgen for alle menighetene.» (2. Korinter 11: 24—29) Paulus hadde den slags omtanke for de kristne hebreerne. Jerusalems dager var talte, og apostelens jødiske brødre og søstre i Judea skulle få sin tro stilt på harde prøver. (Daniel 9: 24—27, EN; Lukas 21: 5—24) De ville derfor trenge å ha Jehova som sin hjelper.
4. Hvilken grunnleggende formaning blir gitt gjennom hele Brevet til hebreerne?
4 Da Paulus innledet sitt brev til de kristne hebreerne, viste han at de bare ville få guddommelig hjelp hvis de lyttet til Guds Sønn, Jesus Kristus. (Hebreerne 1: 1, 2) Dette poenget utdypet han gjennom hele brevet. For å underbygge sin veiledning minnet han for eksempel sine lesere om at israelittene ble straffet fordi de var ulydige i ørkenen. De kristne hebreerne ville heller ikke slippe straff hvis de forkastet det Gud sa til dem gjennom Jesus, og ble frafalne som holdt seg til Moseloven, som ble satt til side av Kristi offer. — Hebreerne 12: 24—27.
Broderkjærlighet i praksis
5. a) Hvilken annen veiledning blir gitt i Brevet til hebreerne? b) Hva sa Paulus om kjærlighet?
5 Brevet til hebreerne gav dem som hadde utsikter til å bli arvinger til det himmelske riket, veiledning i hvordan de kunne følge sitt forbildes, Jesu Kristi, eksempel, ’gjøre sin tjeneste slik Gud vil, i ærbødighet og frykt’ og ha Jehova som sin hjelper. (Hebreerne 12: 1—4, 28, 29) Paulus oppfordret sine trosfeller til å komme regelmessig sammen og ’oppgløde hverandre til kjærlighet og gode gjerninger’. (Hebreerne 10: 24, 25) Nå kom han med denne veiledningen: «La kjærligheten til brødrene holdes levende!» — Hebreerne 13: 1.
6. I hvilken forstand gav Jesus sine etterfølgere «et nytt bud» angående kjærlighet?
6 Jesus krevde at hans etterfølgere skulle vise en slik kjærlighet, for han sa: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» (Johannes 13: 34, 35) Dette var «et nytt bud» i og med at det krevde mer enn Moseloven, som sa: «Du skal elske din neste som deg selv.» (3. Mosebok 19: 18) Det ’nye bud’ krevde mer enn at en skulle elske sin neste som seg selv. Det krevde at en skulle vise så sterk selvoppofrende kjærlighet at en skulle være villig til å gi sitt liv for noen. Jesus viste med sitt liv og sin død hva slags kjærlighet dette var. Tertullianus omtalte dette kjennetegnet da han siterte hva verdslige mennesker sa om de kristne: «’Se,’ sier de, ’hvor de elsker hverandre . . . og hvor de er rede til å dø for hverandre.’» — Apology, kapittel XXXIX, 7.
7. Hvordan var broderkjærligheten tydelig blant disiplene etter pinsedagen i år 33?
7 Broderkjærligheten var tydelig blant Jesu disipler etter pinsedagen i år 33. For at mange nydøpte troende som kom langveisfra, skulle kunne bli lenger i Jerusalem og lære mer om Guds foranstaltning for frelse gjennom Kristus, holdt «alle som var blitt troende», sammen, «og hadde alt felles. De solgte sine eiendommer og annet gods og delte ut til alle etter som enhver trengte det». — Apostlenes gjerninger 2: 43—47; 4: 32—37.
8. Hvilket bevis har vi for at det er broderkjærlighet blant Jehovas vitner i dag?
8 En slik broderkjærlighet er det også blant Jehovas vitner i vår tid. Etter den annen verdenskrig var det for eksempel en slik kjærlighet som fikk Guds folk til å sette i gang en hjelpeaksjon som de holdt gående i to og et halvt år. Jehovas vitner i Canada, Sveits, Sverige, USA og andre land gav bort klær og penger til mat til sine trosfeller i de krigsherjede landene Belgia, Bulgaria, Danmark, Filippinene, Finland, Frankrike, Hellas, Italia, Kina, Nederland, Norge, Polen, Romania, Storbritannia, Tsjekkoslovakia, Tyskland, Ungarn og Østerrike. Dette er bare et eksempel, for Guds tjenere har også i den senere tid vist slik kjærlighet overfor kristne i Peru og Mexico som er blitt rammet av jordskjelv, overfor kristne på Jamaica som er blitt rammet av kraftig uvær, og andre som har opplevd lignende katastrofer andre steder. På denne og mange andre måter lar Jehovas folk «kjærligheten til brødrene holdes levende».
Vær gjestfri!
9. a) Hvilken gudlignende egenskap blir nevnt i Hebreerne 13: 2? b) Hvordan hadde noen uten å vite om det «engler som gjester»?
9 Paulus nevnte så en annen egenskap som blir vist av dem som følger Kristus, som ’gjør tjeneste slik Gud vil, i ærbødighet og frykt’, og som har Jehova som sin hjelper. Han sa: «Glem ikke å være gjestfri, for på den måten har noen, uten selv å vite det, hatt engler som gjester.» (Hebreerne 13: 2) Hvem er det som uten selv å vite det har «hatt engler som gjester»? Patriarken Abraham hadde tre engler på besøk. (1. Mosebok 18: 1—22) To av dem gikk videre, og i Sodoma inviterte hans nevø Lot disse helt fremmede hjem til seg. Men før de hadde lagt seg, kom det en flokk menn, «unge og gamle», og omringet huset til Lot. De forlangte at Lot skulle sende gjestene sine ut til dem, så de kunne ha seksuell omgang med dem. Men Lot nektet. Selv om han ikke visste det til å begynne med, hadde han fått engler på besøk. De hjalp ham og døtrene hans til å unnslippe døden da Jehova ’lot svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra’. — 1. Mosebok 19: 1—26.
10. Hvilke velsignelser erfarer gjestfrie kristne?
10 Gjestfrie kristne får del i mange velsignelser. De hører de trosstyrkende opplevelsene som gjestene deres forteller, og har gagn av deres åndelig berikende samvær. Gaius ble rost fordi han gjestfritt tok imot medtroende, ’de som til og med var fremmede’, akkurat som mange blant Jehovas folk nå tar imot reisende tilsynsmenn i sitt hjem. (3. Johannes 1, 5—8) Å være gjestfri er en egenskap en må ha for å bli utnevnt til eldste. (1. Timoteus 3: 2; Titus 1: 7, 8) Det er også verdt å merke seg at Jesus lovte sauelignende mennesker som gjestfritt gjorde godt mot hans salvede «brødre», Rikets velsignelser. — Matteus 25: 34—40.
Husk på dem som blir forfulgt
11. Hvorfor var veiledningen i Hebreerne 13: 3 passende?
11 De som ønsker å få Jehovas hjelp og å ’gjøre sin tjeneste slik han vil, i ærbødighet og frykt’, må ikke glemme sine trosfeller som lider. Paulus forstod hvilke vanskeligheter som kristne som fikk en dårlig behandling, måtte utholde. Tidligere var disiplene blitt spredt på grunn av forfølgelse, og hans medarbeider Timoteus var nettopp blitt løslatt fra fengslet. (Hebreerne 13: 23; Apostlenes gjerninger 11: 19—21) Kristne misjonærer drog også omkring og opprettet nye menigheter eller bygde opp menigheter som allerede eksisterte, åndelig sett. Siden mange av de brødrene og søstrene som da reiste omkring, var hedninger, var kanskje enkelte kristne hebreere ikke nok interessert i dem. Denne formaningen var da på sin plass: «Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem. Og tenk på dem som blir pint og plaget; dere har jo selv et legeme.» — Hebreerne 13: 3.
12. Hvordan kan vi følge veiledningen om å tenke på medtroende som får dårlig behandling?
12 Hebreerne «led med dem som satt i fengsel», men måtte ikke glemme slike trofaste medtroende, enten de var jøder eller hedninger. (Hebreerne 10: 34) Hva med oss? Hvordan kan vi vise at vi tenker på kristne som «blir pint og plaget»? I noen tilfelle kan det være passende at vi skriver til myndighetene i land hvor forkynnelsen av Riket er forbudt, i et forsøk på å hjelpe medtroende som sitter i fengsel på grunn av sin tro. Vi bør særlig huske dem i våre bønner og til og med nevne noen av dem ved navn, hvis det er mulig. Forfølgelsen av dem går hardt innpå oss, og Jehova hører de oppriktige anmodninger vi kommer med på deres vegne. (Salme 65: 3; Efeserne 6: 17—20) Selv om vi ikke befinner oss i samme celle som dem, er det som om vi er nær knyttet til dem og i stand til å tilby hjelp og oppmuntring. Åndsavlede kristne lider virkelig med andre salvede som blir dårlig behandlet. (Jevnfør 1. Korinter 12: 19—26.) Disse har en lignende omtanke for de av deres forfulgte medarbeidere som har et jordisk håp, og som også på mange måter blir «pint og plaget» av sine forfølgere. Det er på sin plass å ha en slik medfølelse, for vi har alle fortsatt et menneskelig legeme og kan bli utsatt for lidelser og forfølgelse som tilbedere av Jehova. — 1. Peter 5: 6—11.
Ekteskapet skal være ærbart
13. Hva er essensen i det Paulus sa i Hebreerne 13: 4 (NW)?
13 Det at vi følger Kristi eksempel og ’gjør vår tjeneste slik Gud vil, i ærbødighet og frykt’, bør virke inn på vår omtanke for andre på mange måter. Etter at Paulus hadde sagt at «dere har jo selv et legeme», nevnte han et forhold som har en legemlig eller fysisk side, som gav dem anledning til å vise andre den rette aktelse. (Hebreerne 13: 3) Han gav de kristne hebreerne denne formaningen: «Ekteskapet skal være ærbart blant alle, og ektesengen ubesudlet, for Gud skal dømme utuktige mennesker og ekteskapsbrytere.» (Hebreerne 13: 4, NW) Denne veiledningen var virkelig på sin plass, for den seksuelle umoral var sterkt utbredt i Romerriket. De kristne i vår tid trenger også å gi akt på disse ordene, i betraktning av at moralnormene i verden er så lave og det hvert år er mange tusen som blir utstøtt av menigheten på grunn av seksuell umoral.
14. Hvorfor vil du si at ekteskapet er ærbart?
14 Blant dem som ikke satte ekteskapet høyt på Paulus’ tid, var esseerne. De fleste levde i sølibat, akkurat som enkelte geistlige i vår tid som feilaktig tror at sølibat er helligere enn ekteskap. Men det fremgår tydelig av det Paulus sa til de kristne hebreerne, at ekteskapet er ærbart. No’omi viste at hun hadde stor aktelse for ekteskapet, da hun gav uttrykk for følgende ønske for sine svigerdøtre, Rut og Orpa, som var enker: «Måtte [Jehova] la dere begge få mann og hjem!» (Rut 1: 9) Et annet sted påpekte Paulus at det «i de siste tider» skulle være noen som ’falt fra troen og nektet folk å gifte seg’. — 1. Timoteus 4: 1—5.
15. Hvem er de som driver utukt og bryter ekteskapet, som Hebreerne 13: 4 (NW) omtaler, og hvordan vil Gud dømme dem?
15 Hebreere som en gang hadde vært underlagt Moseloven, men som var tatt inn i den nye pakt, kunne budet: «Du skal ikke bryte ekteskapet.» (2. Mosebok 20: 14) Men de levde i en umoralsk verden og trengte advarselen: «Ektesengen [skal være] ubesudlet, for Gud skal dømme utuktige mennesker og ekteskapsbrytere.» Blant utuktige mennesker er ugifte personer som har seksuell omgang. Ekteskapsbrytere er gifte personer som har seksuell omgang med en som de ikke er gift med, og som derved skitner til ektesengen. De som uten å angre fortsetter å drive utukt og å bryte ekteskapet, fortjener Guds ugunstige dom, så de vil verken få adgang til det himmelske, nye Jerusalem eller få oppnå evig liv på jorden under Rikets styre. (Åpenbaringen 21: 1, 2, 8, vers 8 fra NW; 1. Korinter 6: 9, 10, vers 9 fra NW) Denne advarselen om ikke å skitne til ektesengen bør også få gifte kristne til å unngå skitten seksuell atferd overfor sin ektefelle, selv om det ikke er noe urent ved passende fysiske intimiteter innenfor ekteskapet. — Se Vakttårnet for 1. august 1983, sidene 27—31.
Vær tilfreds med det du har
16, 17. Hva ble sagt i Hebreerne 13: 5, og hvorfor trengte hebreerne denne veiledningen?
16 Vi vil erfare tilfredshet hvis vi følger vårt forbilde og ’gjør vår tjeneste slik Gud vil, i ærbødighet og frykt’, i tillit til at Jehova er vår hjelper. Det kan være fristende å bli oppslukt av materielle ting. Men de kristne må ikke gi etter for denne fristelsen. Hebreerne fikk høre: «Vær ikke glad i penger, men vær tilfreds med det dere har. For Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke.» (Hebreerne 13: 5) Hvorfor trengte hebreerne denne veiledningen?
17 Kanskje hebreerne var altfor opptatt av penger fordi de husket den ’store hungersnøden’ som kom under keiser Claudius (41—54 e.Kr.). Denne hungersnøden var så stor at de kristne andre steder sendte forsyninger til sine brødre i Judea for å hjelpe dem. (Apostlenes gjerninger 11: 28, 29) Ifølge den jødiske historieskriveren Josefus varte hungersnøden i tre år eller lenger og forårsaket en knugende fattigdom i Judea og Jerusalem. — Antiquities of the Jews, XX, 2, 5; 5, 2.
18. Hva lærer vi av veiledningen i Hebreerne 13: 5?
18 Er det noe vi kan lære av dette? Ja, for uansett hvor fattige vi måtte være, bør vi ikke elske penger eller være for opptatt av penger. Istedenfor å være bekymret for materiell trygghet og muligens bli begjærlige bør vi være ’tilfreds med det vi har’. Jesus sa: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» (Matteus 6: 25—34) Han viste også at vi bør konsentrere oss om å være «rik i Gud», for ’det er ikke det vi eier, som gir livet’. (Lukas 12: 13—21) Hvis kjærlighet til penger truer vår åndelighet, bør vi gi akt på Paulus’ veiledning til hebreerne og også huske at «gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning». — 1. Timoteus 6: 6—8.
Stol på Jehova
19. Hvilken forsikring gav Gud Josva, og hvordan bør dette berøre oss?
19 Som Jesu etterfølgere som bestreber seg på å ’gjøre sin tjeneste slik Gud vil, i ærbødighet og frykt’, må vi ikke stole på penger, men på vår himmelske Far. Vi er helt avhengig av hans hjelp. Uansett hvilke problemer vi står overfor, bør vi huske denne forsikringen som han har kommet med: «Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke.» (Hebreerne 13: 5) Her hentydet Paulus til Guds ord til Josva: «Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke.» (Josva 1: 5; jevnfør 5. Mosebok 31: 6, 8.) Jehova sviktet aldri Josva, og han vil heller ikke svikte oss hvis vi stoler på ham.
20. a) Hva er årsteksten for 1990? b) Hva bør vi fryktløst fortsette å gjøre?
20 Guds usvikelige hjelp vil bli fremhevet blant Jehovas vitner i månedene framover, for deres årstekst for 1990 lyder: ’Vær ved godt mot og si: «Jehova er min hjelper.»’ Disse ordene står i Hebreerne 13: 6 (NW), hvor Paulus siterte salmisten og sa til hebreerne: «Slik at vi kan være ved godt mot og si: ’Jehova er min hjelper; jeg vil ikke være redd. Hva kan et menneske gjøre meg?’» (Salme 118: 6) Selv om vi blir forfulgt, er vi ikke redde, for mennesker kan ikke gjør mer enn Gud tillater. (Salme 27: 1) Selv om vi kanskje må dø for å bevare vår ulastelighet, har vi oppstandelseshåpet. (Apostlenes gjerninger 24: 15) La oss derfor fortsette å følge vårt forbildes eksempel og «gjøre vår tjeneste slik Gud vil, i ærbødighet og frykt», i tillit til at Jehova Gud er vår hjelper.
Hva svarer du?
◻ Hvorfor trengte de kristne hebreerne spesielt Jehovas hjelp?
◻ Hvordan har Jehovas folk ’holdt kjærligheten til brødrene levende’?
◻ Hvorfor bør vi være gjestfrie?
◻ Hva kan vi gjøre for å vise at vi husker på våre trosfeller som blir dårlig behandlet?
◻ Hvorfor skal ekteskapet være ærbart?