Vil det gode noen gang seire over det onde?

FOR nesten to tusen år siden stod Jesus Kristus, en uskyldig mann, for retten. Onde mennesker la opp råd om å ta livet av ham fordi han forkynte sannheten. Han ble med urette anklaget for oppvigleri, og folkemengden krevde at han måtte bli henrettet. En romersk stattholder, som satte sin egen politiske prestisje høyere enn livet til en beskjeden tømmermann, dømte Jesus til en grusom død. Alt tydet på at det onde hadde seiret.

Kvelden før Jesus ble henrettet, sa han imidlertid til sine disipler: «Jeg har seiret over verden.» (Johannes 16: 33) Hva mente han med dette? Han mente blant annet at det onde i verden verken hadde gjort ham bitter eller fått ham til å gjengjelde ondt med ondt. Han hadde ikke latt den nåværende, onde verden få presse ham inn i sin egen form. (Jevnfør Romerne 12: 2, Phillips’ oversettelse.) Selv da han var i ferd med å dø, bad han på vegne av dem som henrettet ham: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» — Lukas 23: 34.

Helt til det siste beviste Jesus at det er mulig å seire over det onde. Han oppfordret sine etterfølgere til selv å kjempe mot det onde. Hvordan kan de gjøre dette? Ved å gi akt på det bibelske rådet om ’ikke å gjengjelde noen ondt med ondt’ og å ’fortsette å overvinne det onde med det gode’, slik som Jesus hadde gjort. (Romerne 12: 17, 21) Men nytter det virkelig å følge en slik kurs?

En kamp mot det onde i Dachau

Else, en tysk kvinne som var fange i Dachau, gav en 14 år gammel russisk pike en kostelig gave, nemlig den gaven som består i tro og håp.

Dachau var en beryktet konsentrasjonsleir der tusener døde, og hundrevis av andre, deriblant denne unge russiske piken, ble utsatt for makabre medisinske eksperimenter. Dachau virket som innbegrepet av det onde. Men selv i et så dårlig miljø kunne det gode spire og blomstre.

Else følte dyp medlidenhet med denne tenåringspiken, som også var blitt tvunget til å se på at SS-vaktene brutalt voldtok hennes mor. Med fare for sitt eget liv var Else på utkikk etter anledninger til å snakke med piken om det gode og det onde og om Bibelens håp om en oppstandelse. Hun lærte sin unge venninne å elske i stedet for å hate. Og takket være Else overlevde den russiske piken redslene i Dachau.

Else gjorde det hun gjorde, fordi hun ønsket å følge Kristi uselviske eksempel. Som et av Jehovas vitner hadde hun lært ikke å gjengjelde ondt med ondt, og hennes tro drev henne til å hjelpe andre til å følge den samme handlemåten. Selv om hun led i Dachau, vant hun en moralsk seier over et ondt regime. Og hun var ikke den eneste.

I sin bok A History of Christianity skrev Paul Johnson at «[Jehovas vitner] nektet ethvert samarbeid med den nazistiske stat, som de stemplet som tvers igjennom ond. . . . Nittisju prosent ble forfulgt på en eller annen måte». Var det en håpløs kamp? I boken Values and Violence in Auschwitz sa den polske sosiologen Anna Pawelczynska om vitnene: «Denne lille gruppen fanger var en solid ideologisk styrke, og de vant sin kamp mot nazismen.»

Men for de fleste av oss foregår kampen mot det onde snarere på det indre enn på det ytre plan. Det er en kamp i vårt indre.

Å seire over det onde inni oss

Apostelen Paulus beskrev denne kampen på følgende måte: «Det gode som jeg ønsker, det gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke ønsker, det praktiserer jeg.» (Romerne 7: 19) Som Paulus kjente godt til, faller det ikke alltid naturlig å gjøre det gode.

Eugenio,a en ung mann i Spania, førte i to lange år en kamp mot sine onde tilbøyeligheter. «Jeg måtte være hard mot meg selv,» forteller han. «Fra jeg var helt ung, hadde jeg en tendens til å være umoralsk. Som tenåring deltok jeg villig i homoseksuelle orgier, og for å være ærlig så likte jeg den livsstilen.» Hva var det som etter hvert fikk ham til å ønske å forandre seg?

«Jeg ønsket å behage Gud, og jeg lærte ut fra Bibelen at han ikke godkjente den måten jeg levde på,» sa Eugenio. «Derfor bestemte jeg meg for å bli et annet slags menneske og adlyde Guds veiledning. Hver dag måtte jeg kjempe mot negative, skitne tanker som stadig oppstod i mitt sinn. Jeg var fast bestemt på å vinne denne kampen, og jeg bad hele tiden om Guds hjelp. Etter to år var det verste over, selv om jeg fremdeles er hard mot meg selv. Men kampen var anstrengelsene vel verd. Nå har jeg selvrespekt, et godt ekteskap og framfor alt et godt forhold til Gud. Jeg vet av personlig erfaring at onde tanker kan fordrives fra sinnet før de bærer frukt — hvis en virkelig anstrenger seg.»

Det gode seirer over det onde hver gang en ond tanke blir avvist, hver gang vi nekter å gjengjelde ondt med ondt. Slike seirer er viktige, men de fjerner ikke de to hovedårsakene til det onde. Uansett hvor hardt vi anstrenger oss, er vi ikke i stand til fullt ut å overvinne våre medfødte svakheter, og Satan øver fremdeles en ond påvirkning på menneskeheten. Kommer denne situasjonen noen gang til å forandre seg?

Djevelen blir gjort til intet

Det at Jesus var trofast til døden, var et stort nederlag for Satan. Djevelen mislyktes i sitt forsøk på å få Jesus til å bryte sin ulastelighet, og denne mislykte bestrebelsen avmerket begynnelsen på slutten for Satan. Som Bibelen forklarer, led Jesus døden for at «han ved sin død skulle gjøre til intet . . . Djevelen». (Hebreerne 2: 14) Etter sin oppstandelse sa Jesus til sine disipler: «All myndighet i himmelen og på jorden er blitt gitt meg.» (Matteus 28: 18) Og denne myndigheten skulle brukes til å gjøre slutt på Satans gjerninger.

Åpenbaringsboken beskriver den dagen da Jesus skulle kaste Satan ut av himmelen. Den personifiserte ondskap skulle sammen med sine demoner få sitt virkeområde begrenset til jordens nærhet. Bibelen advarer om at det onde som følge av dette ville øke: «Ve jorden og havet, for Djevelen er kommet ned til dere og har stor vrede, fordi han vet at han har en kort tidsperiode.» — Åpenbaringen 12: 7—9, 12.

Bibelens profetier viser at denne historiske begivenheten allerede har funnet sted — omtrent samtidig med den første verdenskrig.b Dette forklarer den bemerkelsesverdige framgang som det onde har hatt, og som vi har vært vitne til i vår tid. Men Satan kommer snart til å bli fullstendig bundet, slik at han ikke lenger vil kunne påvirke noen. — Se Åpenbaringen 20: 1—3.

Hva vil alt dette bety for menneskeheten?

’Ingen skal gjøre noe ondt’

Som konge i Guds rike vil Jesus snart bruke sin ’myndighet over jorden’ til å organisere et åndelig omskoleringsprogram. ’De som bor i verden, lærer rettferd.’ (Jesaja 26: 9) De goder som dette medfører, vil være synlige for alle. Bibelen forsikrer oss: «Ingen skader [ingen skal gjøre noe ondt, EN] og ødelegger noe . . . For landet er fylt av kjennskap til [Jehova], som vannet dekker havets bunn.» — Jesaja 11: 9.

Selv nå er det mange av våre onde tilbøyeligheter som kan overvinnes. Når det ikke lenger finnes demonisk innflytelse, kommer det uten tvil til å bli mye, mye lettere å «vende seg bort fra det som er ondt, og gjøre det som er godt». — 1. Peter 3: 11.

Vi har all grunn til å stole på at det gode vil seire over det onde, for Gud er god, og med hans hjelp kan de som ønsker å gjøre det gode, overvinne det onde, slik som Jesus viste ved sitt eget eksempel. (Salme 119: 68) De som nå er villig til å kjempe mot det onde, kan se fram til å leve på en renset jord som blir styrt av Guds rike, en regjering som har viet seg til å fjerne det onde for alltid. Slik beskriver salmisten resultatet: «Godhet og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred kysse hverandre. Trofasthet skal gro opp av jorden og rettferd se ned fra himmelen.» — Salme 85: 11, 12.

[Fotnoter]