Spørsmål fra leserne

Hvordan nyter de «andre sauer» i vår tid godt av Kristi Jesu øversteprestelige tjeneste, slik den blir beskrevet i Hebreerne 4: 15, 16?

Selv om Jesu stilling som Øversteprest først og fremst har betydning for dem som skal være sammen med ham i himmelen, nyter alle kristne med et jordisk håp allerede nå godt av Jesu prestetjeneste.

Siden Adams tid har alle mennesker vært underlagt synden. Vi lider under den nedarvede ufullkommenhet, akkurat som israelittene gjorde. De vendte seg til en lang rekke av øversteprester og andre prester, som frambar ofre for sine egne synder så vel som for folkets synder. Med tiden ble Jesus salvet som prest «på Melkisedeks vis». Etter at Jesus ble oppreist fra de døde, trådte han fram for Jehova for å frambære verdien av sitt fullkomne menneskelige offer. — Salme 110: 1, 4.

Hva betyr dette for oss i dag? I brevet til hebreerne drøftet Paulus Jesu tjeneste som Øversteprest. I Hebreerne 5: 1 leser vi: «Enhver øversteprest som er uttatt blant mennesker, blir innsatt til gagn for mennesker over de ting som vedrører Gud, for at han skal frambære offergaver og slaktofre for synder.» I versene 5 og 6 viste Paulus så at Jesus ble en øversteprest, noe vi kan nyte godt av i dag.

Hvordan det? Paulus skrev: «Enda han var Sønn, lærte han lydighet av de ting han led; og etter at han var blitt gjort fullkommen, ble han ansvarlig for evig frelse for alle dem som adlyder ham.» (Hebreerne 5: 8, 9) Dette skriftstedet får oss kanskje først til å tenke på hvordan vi vil bli velsignet med liv i den nye verden, når de som er lojale mot Gud og Jesus, vil bli befridd for sin syndige tilstand og oppnå evig liv. Disse framtidsutsiktene er virkelige, for de er basert på verdien av Jesu gjenløsningsoffer og hans tjeneste som Øversteprest.

Men vi kan faktisk allerede nå nyte godt av hans stilling eller tjeneste som Øversteprest. Legg merke til det som sies i Hebreerne 4: 15, 16: «For som øversteprest har vi ikke en som ikke kan vise medfølelse med våre svakheter, men en som er blitt prøvd i alle henseender i likhet med oss, men uten synd. La oss derfor med frimodighet i tale tre fram for den ufortjente godhets trone, for at vi skal få barmhjertighet og finne ufortjent godhet til hjelp i rette tid.» Når skulle denne «rette tid» være? Jo, den inntreffer når vi har behov for barmhjertighet og ufortjent godhet, og på grunn av vår ufullkommenhet bør vi alle føle dette behovet allerede nå.

Hebreerne 4: 15, 16 understreker at Jesus — som nå er prest i himmelen — også har vært menneske, slik at han er i stand til å vise medfølelse. Overfor hvem? Overfor oss. Når da? Nå, i dag. Da Jesus var menneske, erfarte han hvilke påkjenninger og hvilket press vi mennesker blir utsatt for. Det hendte at Jesus var sulten og tørst, og til tross for at han var fullkommen, kunne også han bli trett. Dette bør ha en beroligende virkning på oss. Hvorfor? Jo, ettersom Jesus erfarte hva det vil si å være sliten, er han klar over hvordan vi ofte har det. Husk også at Jesus måtte slite med apostlenes innbyrdes misunnelse og tretting. (Markus 9: 33—37; Lukas 22: 24) Han opplevde skuffelser. Bør ikke det gi oss tillit til at han forstår oss når vi blir skuffet og motløse? Naturligvis.

Hva kan du gjøre hvis du blir motløs? Sa Paulus at du bare måtte vente inntil Øverstepresten, Jesus, hjelper deg til å bli fullkommen i sinn og legeme i den nye verden? Nei, Paulus sa: «Vi skal få barmhjertighet og finne ufortjent godhet til hjelp i rette tid», og det betyr allerede nå. Da Jesus var menneske, erfarte han lidelser og vanskeligheter, for han ble «prøvd i alle henseender i likhet med oss». Når vi står overfor vanskeligheter, er han derfor rede til å hjelpe oss, for han forstår hva vi gjennomgår. Får ikke det deg til å føle deg nær knyttet til ham?

Legg merke til vers 16. Paulus sier at vi — og det innbefatter både de salvede og de andre sauer — kan tre fram for Gud med frimodighet i tale. (Johannes 10: 16) Apostelen mente ikke at vi kan si hva som helst, til og med komme med sinte og respektløse bemerkninger, når vi ber til Gud. Men på grunnlag av Jesu offer og hans stilling som Øversteprest kan vi tre fram for Gud trass i at vi er syndere.

En annen måte vi nå kan nyte godt av Øverstepresten Jesu Kristi tjeneste på, har med våre synder, eller feiltrinn, å gjøre. Vi forventer så visst ikke at Jesus allerede i den nåværende ordning fullt ut skal anvende verdien av sitt offer til gagn for oss. Selv om han gjorde det, ville vi likevel ikke få evig liv. Husker du beretningen i Lukas 5: 18—26 om den lamme mannen som ble firt ned gjennom en åpning i taket? Jesus sa til ham: «Menneske, dine synder er deg tilgitt.» Dette siktet ikke til noen bestemte synder som skulle ha forårsaket lammelsen. Det må ha siktet til mannens synder generelt sett, og det kan til en viss grad ha innbefattet hans nedarvede ufullkommenhet, som forårsaker plager og lidelser.

Jesus kunne ta bort denne mannens synder på grunnlag av det offer han senere skulle frambære, akkurat som bukken til Asasel tok bort Israels synder på soningsdagen. (3. Mosebok 16: 7—10) Den lamme mannen var imidlertid like fullt et vanlig menneske. Han kom til å synde igjen, og med tiden ville han dø som andre syndere. (Romerne 5: 12; 6: 23) Det Jesus sa, innebar ikke at mannen fikk evig liv der og da. Men han ble på det tidspunkt velsignet med en viss grad av tilgivelse.

Tenk nå på vår situasjon. Vi er ufullkomne og feiler hver eneste dag. (Jakob 3: 2) Hva kan vi gjøre med det? Vi har en barmhjertig øversteprest i himmelen, og gjennom ham kan vi vende oss til Jehova i bønn. Som Paulus skrev, kan vi alle «med frimodighet i tale tre fram for [Guds] ufortjente godhets trone, for at vi skal få barmhjertighet og finne ufortjent godhet til hjelp i rette tid». Alle i vår tid som tilhører de andre sauer, kan derfor glede seg over store velsignelser, blant annet en ren samvittighet, som følge av Kristi øversteprestelige tjeneste.

Alle kristne med et jordisk håp kan se fram til å få del i enda større goder i den kommende, nye verden. Da vil vår himmelske Øversteprest fullt ut anvende verdien av sitt offer, noe som vil bety at alle synder blir tilgitt. Han vil også utøse store velsignelser ved å dekke folks fysiske og åndelige behov. Jesus vil dessuten utvide undervisningen av Guds folk på jorden, ettersom det å lære folket Loven var en viktig oppgave for prestene i Israel. (3. Mosebok 10: 8—11; 5. Mosebok 24: 8; 33: 8, 10) Så selv om vi nyter godt av Jesu prestetjeneste allerede nå, har vi mye større velsignelser i vente.