SKYGGE

En skygge som blir kastet av for eksempel en klippe (Jes 32: 2), en sky (Jes 25: 5), en hytte (Jes 4: 6) eller et tre (Høy 2: 3; Ese 17: 23; Ho 4: 13) eller en annen plante (Jon 4: 5, 6), kan gi kjærkommen beskyttelse mot varmen fra solen. Det kunne derfor billedlig talt sies at man kom under «skyggen» av noe som gav beskyttelse, eller som man så hen til for å finne ly, sikkerhet eller tilflukt. Lot sa for eksempel til mennene i Sodoma om de fremmede som han hadde invitert hjem til seg: «Gjør bare ikke noe mot disse mennene; det er jo derfor de er kommet under skyggen av mitt tak.» (1Mo 19: 8) Jehova uttalte ved sin profet Jesaja ve over dem som søkte tilflukt «i Egypts skygge», det vil si de som søkte beskyttelse hos egypterne. (Jes 30: 1–3; se også Kla 4: 20; Ese 31: 6, 12, 17.) Og det blir gjentatte ganger sagt om Jehova at han sørger for beskyttende skygge for sine tjenere (Sl 91: 1; 121: 5; Jes 25: 4) eller gir dem skyggelignende beskyttelse under sine «vinger» eller sin «hånd». (Sl 17: 8; 36: 7; 57: 1; 63: 7; Jes 49: 2; 51: 16) En «dyp skygge» blir på den annen side satt i forbindelse med mørke, fare og til og med graven – «mørkets og den dype skygges land». – Job 10: 21, 22; 24: 17; 38: 17; Sl 23: 4.

Den måten en skygge forandrer størrelse på som følge av solens gang for til slutt å forsvinne når solen går ned, blir brukt som bilde på at menneskets liv er kort og flyktig. (1Kr 29: 15; Job 8: 9; 14: 1, 2; Sl 102: 11; 144: 4; For 6: 12; 8: 13) At et menneskes dager er «som en skygge som er blitt lang», betyr at vedkommendes død nærmer seg. (Sl 102: 11; 109: 23) Mens en skygge som kastes ved at det skygges for solen, hele tiden endrer størrelse og retning i takt med jordens rotasjon, er Jehova uforanderlig. Som disippelen Jakob skrev: «Hos ham er det ingen forandring i form av skyggens dreining.» – Jak 1: 17.

Den skyggen en gjenstand kaster på en overflate, er ikke selve gjenstanden, men kan gi et inntrykk av gjenstandens form. Paulus forklarte at Moseloven, med høytidene, tabernaklet og ofrene, på lignende måte hadde en skygge som stod for større ting som skulle komme. Han skrev: «Virkeligheten hører Kristus til.» – Kol 2: 16, 17; He 8: 5; 9: 23–28; 10: 1.

Det som blir sagt i 2. Kongebok 20: 9–11 og i Jesaja 38: 8 om at skyggen på mirakuløst vis gikk tilbake, blir drøftet i artikkelen SOLEN.