Glade «ordets gjørere»
«Ta med mildhet imot innplantingen av det ord som kan frelse deres sjeler. Men bli ordets gjørere og ikke bare dets hørere.» — JAKOB 1: 21, 22.
1. Hvordan bør vi betrakte årsteksten for 1996?
«BLI ORDETS GJØRERE.» Denne enkle uttalelsen har et vektig innhold. Den er hentet fra «Jakobs brev» i Bibelen og kommer til å stå i Rikets sal som Jehovas vitners årstekst i 1996.
2, 3. Hvorfor passet det godt at Jakob skrev det brevet som bærer hans navn?
2 Jakob, en halvbror av Herren Jesus, var en forgrunnsfigur i den første kristne menighet. En gang etter Jesu oppstandelse viste Jesus seg personlig for Jakob, og så for alle apostlene. (1. Korinter 15: 7) Senere, da apostelen Peter mirakuløst var blitt utfridd av fengsel, sa han til en gruppe kristne som var samlet: «Fortell disse ting til Jakob og brødrene.» (Apostlenes gjerninger 12: 17) Det ser ut til at Jakob, selv om han ikke var en apostel, ledet det møtet som det styrende råd i Jerusalem holdt da apostlene og de eldste avgjorde at omvendte hedninger ikke trengte å bli omskåret. Jakob oppsummerte saken, og avgjørelsen, som var stadfestet av den hellige ånd, ble sendt ut til alle menighetene. — Apostlenes gjerninger 15: 1—29.
3 Jakobs modne resonnementer hadde åpenbart stor vekt. Men han erkjente ydmykt at han bare var en «Herren Jesu Kristi slave». (Jakob 1: 1) Hans inspirerte brev inneholder mye sunn veiledning og oppmuntring for de kristne i dag. Det ble fullført omkring fire år før romernes første angrep på Jerusalem under general Cestius Gallus, etter at det gode budskap var blitt forkynt «blant hele skapningen som er under himmelen». (Kolosserne 1: 23) Det var vanskelige tider, og Jehovas tjenere var fullt klar over at hans dommer snart ville bli fullbyrdet over den jødiske nasjon.
4. Hva er det som viser at de første kristne hadde stor tillit til Guds Ord?
4 Disse kristne hadde allerede De hebraiske skrifter i sin helhet og store deler av De greske skrifter. Som det framgår av de tallrike henvisningene til de tidligere skriftene, hadde de kristne bibelskribentene åpenbart stor tillit til Guds Ord. Vi som lever i dag, må også studere Guds Ord oppriktig og anvende det i vårt liv. For å kunne holde ut trenger vi den åndelige styrke og det mot som De hellige skrifter gir. — Salme 119: 97; 1. Timoteus 4: 13.
5. Hvorfor trenger vi spesiell veiledning i dag, og hvor vil vi finne den?
5 I dag står menneskeheten på randen av «en stor trengsel, en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå, nei, som det heller ikke mer skal bli». (Matteus 24: 21) Vi trenger veiledning fra Gud for å kunne overleve. Hvordan kan vi få det? Ved å åpne hjertet for det som står i Guds åndsinspirerte Ord. Det vil få oss til å «bli ordets gjørere» i likhet med lojale tjenere for Jehova i tidligere tider. Vi må flittig lese og studere Guds Ord og bruke det til pris for Jehova. — 2. Timoteus 2: 15; 3: 16, 17.
Hold ut med glede
6. Hvorfor bør vi finne glede i å møte prøvelser?
6 I innledningen av brevet nevner Jakob glede, den andre av Guds ånds frukter. Han skriver: «Betrakt det bare som en glede, mine brødre, når dere møter forskjellige prøvelser, idet dere jo vet at den prøvde kvalitet av deres tro fører til utholdenhet. Men la utholdenheten øve sitt verk fullstendig, så dere kan være fullstendige og sunne i alle henseender og ikke mangle noe.» (Jakob 1: 2—4; Galaterne 5: 22, 23) Hvordan kan det sies at det ’bare er en glede’ å møte mange prøvelser? Vel, Jesus selv sa i Bergprekenen: «Lykkelige er dere når folk håner dere og forfølger dere og løgnaktig sier alt slags ondt om dere for min skyld. Fryd dere og hopp av glede, for deres lønn er stor i himlene.» (Matteus 5: 11, 12) Vi føler glede og tilfredshet over å se Jehova velsigne våre bestrebelser når vi jager framover mot målet — evig liv. — Johannes 17: 3; 2. Timoteus 4: 7, 8; Hebreerne 11: 8—10, 26, 35.
7. a) Hva kan hjelpe oss til å holde ut? b) Hvordan kan vi i likhet med Job bli belønnet?
7 Jesus holdt ut «på grunn av den glede som var holdt fram for ham». (Hebreerne 12: 1, 2) Hvis vi ser ufravendt på Jesu modige eksempel, kan også vi holde ut. Som Jakob viser i slutten av brevet, vil Jehova rikt lønne dem som bevarer sin ulastelighet. «Se, vi priser dem lykkelige som har holdt ut,» sier Jakob. «Dere har hørt om Jobs utholdenhet og har sett hvordan Jehova lot det ende, at Jehova er full av inderlig hengivenhet og er barmhjertig.» (Jakob 5: 11) Tenk på hvordan Jobs ulastelighet ble belønnet ved at han ble helbredet og kunne glede seg over et tilfredsstillende, lykkelig liv sammen med sine kjære. Hvis du holder ut i ulastelighet, kan du oppleve en lignende glede i det lovte paradiset i Guds nye verden, som et klimaks av den glede som er forbundet med å tjene Jehova Gud nå.
Søk visdom
8. Hvordan kan vi finne sann, praktisk visdom, og hvilken rolle spiller bønn i den forbindelse?
8 Når vi flittig studerer Guds Ord og anvender det i dagliglivet, vil vi få gudgitt visdom, en visdom som utruster oss til å utholde prøvelser midt oppi det forderv som preger Satans døende ordning. Hvordan kan vi forvisse oss om at vi vil få en slik visdom? Jakob sier: «Hvis noen av dere mangler visdom, skal han fortsette å be Gud om den, for han gir gavmildt til alle og uten bebreidelser; og den skal bli gitt ham. Men han skal fortsette å be i tro, uten å tvile i det hele tatt, for den som tviler, er som en bølge på havet, som drives av vinden og blåses omkring.» (Jakob 1: 5, 6) Vi må be oppriktig, i urokkelig tillit til at Jehova vil høre våre anmodninger og besvare dem på sin måte og når hans tid er inne.
9. Hva sier Jakob om gudgitt visdom og fruktene av den?
9 Gudgitt visdom er en gave fra Jehova. Jakob sier om slike gaver: «Enhver god gave og enhver fullkommen gave kommer ovenfra, for den kommer ned fra himmellysenes Far, og hos ham er det ingen forandring i form av skyggens dreining.» Senere i brevet beskriver Jakob resultatet av at en tilegner seg sann visdom: «Hvem er vis og forstandig blant dere? La ham ved sin gode livsførsel vise sine gjerninger med en mildhet som hører visdom til. . . . visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsommelig, rimelig, rede til å adlyde, full av barmhjertighet og gode frukter, ikke partisk, ikke hyklersk.» — Jakob 1: 17; 3: 13—17.
10. Hvilken kontrast er det mellom falsk og sann religion?
10 I den falske religions verdensrike, enten det er i kristenheten eller i andre land, pleier folk gjerne å synge noen salmer, lytte til gjentagelser av bønner og kanskje høre en preken. De blir ikke oppmuntret til å forkynne et håpets budskap, for de fleste religionssamfunn ser ikke lyst på framtiden. Det strålende håpet som er knyttet til Guds messianske rike, blir enten aldri nevnt eller fullstendig misforstått. Jehova sier profetisk om kristenhetens tilhengere: «To onde ting har mitt folk gjort: De har gått bort fra meg, kilden med levende vann, og de har hogd seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.» (Jeremia 2: 13) De har ikke sannhetens vann. De mangler himmelsk visdom.
11, 12. a) På hvilken måte bør gudgitt visdom motivere oss? b) Hva advarer gudgitt visdom oss mot?
11 Så annerledes det er blant Jehovas vitner i dag! Med gudgitt kraft og styrke fyller de jorden med det gode budskap om hans kommende rike. Den visdom de forkynner, er fast forankret i Guds Ord. (Jevnfør Ordspråkene 1: 20; Jesaja 40: 29—31.) Når de gjør kjent vår Gud og Skapers store hensikter, anvender de virkelig sann kunnskap og forståelse i praksis. Vi burde ønske at alle i menigheten ble «fylt med den nøyaktige kunnskap om [Guds] vilje i all visdom og åndelig forståelse». (Kolosserne 1: 9) Med et slikt grunnlag vil både unge og gamle bli tilskyndt til alltid å være «ordets gjørere».
12 «Visdommen ovenfra» advarer oss mot synder som kan føre til at vi pådrar oss Guds mishag. «Dette skal dere vite, mine elskede brødre,» sier Jakob. «Ethvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede; for manns vrede utvirker ikke Guds rettferdighet.» Ja, vi må være snare til, ivrige etter å lytte til guddommelig veiledning og følge den. Men vi må vokte oss for å misbruke tungen, det ’lille lem’. Gjennom skryt, uforstandig snakk eller påståelighet kan tungen billedlig talt sette en ’stor skog’ i brann. Vi må derfor bestrebe oss på å opptre på en tiltalende måte og utvikle selvkontroll i alle forhold. — Jakob 1: 19, 20; 3: 5.
13. Hvorfor er det viktig at vi tar imot ’innplantingen av ordet’?
13 Jakob skriver: «Avlegg derfor all urenhet og det som er til stede i overflod — ondskap, og ta med mildhet imot innplantingen av det ord som kan frelse deres sjeler.» (Jakob 1: 21) Denne griske verden, med dens iøynefallende, materialistiske, selvopptatte livsstil og fordervede moral, vil snart forsvinne. «Men den som gjør Guds vilje, blir for evig.» (1. Johannes 2: 15—17) Så viktig det derfor er at vi tar imot ’innplantingen av ordet’! Den visdom Guds Ord gir, står i sterk kontrast til denne døende verdens ondskap. Vi vil ikke ha noe med den ondskapen å gjøre. (1. Peter 2: 1, 2) Vi må ha kjærlighet til sannheten og en sterk tro innplantet i hjertet. Da vil vi være fast bestemt på aldri å bøye av fra Jehovas rettferdige veier. Men er det nok å høre Guds Ord?
Vær «ordets gjørere»
14. Hvordan kan vi bli både «hørere» og «gjørere» av Ordet?
14 I Jakob 1: 22 leser vi: «Bli ordets gjørere og ikke bare dets hørere, idet dere bedrar dere selv ved et falskt resonnement.» «Bli ordets gjørere!» Det temaet blir sterkt framhevet i Jakobs brev. Vi må lytte, og så må vi gjøre «akkurat slik». (1. Mosebok 6: 22, NW) Mange i dag hevder at det er nok å høre en preken eller delta i en eller annen formalistisk gudstjeneste av og til, og så lar de det være med det. De mener kanskje at så lenge de lever et «godt liv» etter sine egne normer, så holder det. Jesus Kristus sa imidlertid: «Hvis noen vil følge meg, må han fornekte seg selv og ta opp sin torturpæl og stadig følge meg.» (Matteus 16: 24) Det er åpenbart et krav til de sanne kristne at de er selvoppofrende og fortsetter å følge Jesu eksempel ved å gjøre Guds vilje. For dem er Guds vilje den samme i dag som den var i det første århundre, da den oppstandne Jesus befalte: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene.» (Matteus 28: 19) Hvilken andel har du i dette?
15. a) Hvilken illustrasjon bruker Jakob for å vise hvordan vi kan være lykkelige som «ordets gjørere»? b) Hvorfor er det ikke nok å ha en formalistisk gudsdyrkelse?
15 Hvis vi stadig skuer inn i Guds Ord, kan det bli som et speil som gjenspeiler for oss hva slags person vi er. Jakob sier: «Den som skuer inn i den fullkomne lov som hører friheten til, og som fortsetter med det, han skal, fordi han ikke er blitt en glemsom hører, men en gjerningens gjører, være lykkelig når han gjør den.» (Jakob 1: 23—25) Ja, han vil være en lykkelig ’ordets gjører’. Og det er viktig å være en «gjører» i alle sider av vårt kristne liv. Vi må aldri narre oss selv til å tro at det er nok å ha en formalistisk gudsdyrkelse. Jakob formaner oss til å huske visse sider ved den sanne tilbedelse som selv nidkjære kristne kan ha forsømt. Han skriver: «Den form for tilbedelse som er ren og ubesmittet fra vår Guds og Fars synspunkt, er denne: å se til foreldreløse og enker i deres trengsel og å holde seg uplettet av verden.» — Jakob 1: 27.
16. Hvordan ble Abraham «Jehovas venn», og hvordan kan vi oppnå Hans vennskap?
16 Det er ikke nok bare å si: «Jeg tror på Gud», og så la det være med det. Som Jakob 2: 19 påpeker: «Du tror at det er én Gud, ikke sant? Du gjør vel. Men også demonene tror — og grøsser.» Jakob understreker at «troen, hvis den ikke har gjerninger, [er] død i seg selv». Han henviser til Abraham og sier: «Hans tro virket sammen med hans gjerninger, og ved hans gjerninger ble hans tro gjort fullkommen.» (Jakob 2: 17, 20—22) Abrahams gjerninger innbefattet å hjelpe slektningene sine, vise gjestfrihet, være villig til å ofre Isak og ’kunngjøre offentlig’ sin urokkelige tro på Guds løfte om «byen som har virkelige grunnvoller», det framtidige messianske rike. (1. Mosebok 14: 16; 18: 1—5; 22: 1—18; Hebreerne 11: 8—10, 13, 14; 13: 2) Abraham ble passende kalt «Jehovas venn». (Jakob 2: 23) Vi kan også bli regnet som ’Jehovas venner’ når vi ivrig forteller om vår tro og vårt håp i forbindelse med hans kommende rettferdsrike.
17. a) Hvorfor ble Rahab «erklært rettferdig», og hvordan ble hun belønnet? b) Hvilken lang liste inneholder Bibelen over slike som ’ble ordets gjørere’? c) Hvordan ble Job belønnet, og hvorfor?
17 Ja, de som blir «ordets gjørere», blir ’erklært rettferdige ved gjerninger og ikke ved tro alene’. (Jakob 2: 24) Rahab føyde gjerninger til sin tro på det ’ord’ hun hadde hørt om Jehovas mektige gjerninger. Hun skjulte de israelittiske speiderne og hjalp dem til å flykte, og senere samlet hun sin familie hos seg, så de ble spart. For en glede det vil bli for henne i oppstandelsen å få vite at hennes tro ledsaget av gjerninger førte til at hun ble en av Messias’ aner! (Josva 2: 11; 6: 25; Matteus 1: 5) Hebreerne, kapittel 11, nevner mange andre som ’ble gjørere’ ved at de viste tro, og de vil bli rikt belønnet. Vi skal heller ikke glemme Job, som under harde prøvelser sa: «[Jehovas] navn være lovet!» Som allerede nevnt førte hans tro og gjerninger til en storslått belønning. (Job 1: 21; 31: 6; 42: 10; Jakob 5: 11) Det at vi holder ut i dag som «ordets gjørere», vil på lignende måte føre til at vi oppnår Jehovas godkjennelse.
18, 19. På hvilken måte er lenge undertrykte brødre blitt «ordets gjørere», og hvordan er de blitt velsignet?
18 Våre brødre i Øst-Europa er blant dem som har utholdt mye i årenes løp. Nå som mange restriksjoner er blitt fjernet, er de virkelig blitt «ordets gjørere» i sin nye situasjon. Misjonærer og pionerer fra naboland har flyttet dit for å hjelpe til med undervisningen og organiseringen. Avdelingskontoret i Finland og andre av Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer i nærheten har sendt fagarbeidere dit, og det verdensomfattende brorskapet har gavmildt finansiert byggingen av nye avdelingskontorer og Rikets saler. — Jevnfør 2. Korinter 8: 14, 15.
19 Så nidkjære disse lenge undertrykte brødrene har vært i felttjenesten! De ’arbeider hardt og anstrenger seg’ for på en måte å «ta igjen» det de ikke hadde mulighet til i de tidligere «vanskelige tider». (1. Timoteus 4: 10; 2. Timoteus 4: 2) Et eksempel er Albania, hvor forholdene har vært svært harde. I april i år ble hele forsyningen av traktaten Hvorfor er livet så problemfylt? delt ut på bare tre dager. Dette var en enestående oppfølging av høytiden til minne om Jesu død, hvor det var 3491 til stede — mange flere enn de 538 aktive forkynnerne.
20. Hva viser antall til stede på minnehøytiden i de senere år, og hvilken hjelp kan mange få?
20 Også andre land har bidratt betydelig til det høye antall til stede ved minnehøytiden, som i de senere år har økt til godt over ti millioner. Mange nye blir «ordets gjørere» som følge av at de har fått styrket troen ved å overvære minnehøytiden. Kan vi oppmuntre enda flere til å bli kvalifisert til det privilegiet?
21. Hvilket mål bør vi jage framover mot, i tråd med årsteksten?
21 La oss i likhet med de nidkjære kristne i det første århundre — og mange andre siden den gang — være fast bestemt på å anstrenge oss for å ’jage framover mot målet’, evig liv, enten det er i det himmelske rike eller i dets jordiske område. (Filipperne 3: 12—14) Å nå det målet er verdt enhver anstrengelse. Dette er ikke en tid da vi kan slappe av og bare være ordets hørere, men tiden framfor alle tider til å ’være sterke og arbeide’. (Haggai 2: 4; Hebreerne 6: 11, 12) Måtte vi som har ’tatt imot innplantingen av ordet’, være glade «ordets gjørere» nå og i all evighet.
Hva svarer du?
◻ Hvordan kan vi holde ut med glede?
◻ Hva er «visdommen ovenfra», og hvordan kan vi få den?
◻ Hvorfor må vi være «ordets gjørere og ikke bare dets hørere»?
◻ Hvilke rapporter bør anspore oss til å være «ordets gjørere»?
[Bilde på side 17]
Måtte også vi åpne vårt hjerte for den undervisning Gud gir
[Bilde på side 18]
Jobs ulastelighet ble belønnet ved at han igjen kunne leve et tilfredsstillende, lykkelig liv sammen med sine kjære