Utøv den rene religion, slik at du kan få overleve

«Religion som er ren og ekte i Gud Faders øyne, viser seg ved slike ting som . . . det å holde seg ubesmittet av verden.» — JAKOB 1: 27, Phillips’ oversettelse.

1. Hvordan er ordet «religion» blitt definert, og hvem har rett til å avgjøre forskjellen mellom falsk religion og sann religion?

RELIGION er blitt definert som «uttrykksformen for menneskets tro på og ærefrykt for en overmenneskelig makt som blir anerkjent som den som har skapt og styrer universet». Hvem må det da være som har rett til å avgjøre forskjellen mellom sann religion og falsk religion? Jo, det må være Ham som menneskene tror på og ærer, nemlig Skaperen. Jehova har i sitt Ord tydelig gitt uttrykk for hva han mener om hva som er sann religion, og hva som er falsk religion.

Ordet «religion» i Bibelen

2. Hvordan forklarer oppslagsverk det greske ordet som blir oversatt med «religion» eller «form for tilbedelse», og hva slags former for tilbedelse kan det anvendes på?

² Det greske ordet som blir oversatt med «religion» eller «form for tilbedelse» (NW), er thre·skeiʹa. Et gresk-engelsk leksikon definerer dette ordet som «tilbedelse av Gud, religion, særlig slik det kommer til uttrykk i gudstjeneste eller kultus». (A Greek-English Lexicon of the New Testament) Et teologisk oppslagsverk gir oss flere detaljer: «Ordets opprinnelse er omstridt; . . . forskere i vår tid heller til at ordet er forbundet med therap- (’å tjene’). . . . Det finnes også betydningsnyanser. Den positive betydningen er ’religiøs nidkjærhet’ . . . , ’tilbedelse av Gud’, ’religion’. . . . Men det finnes også en negativ betydning, nemlig ’religiøse utskeielser’, ’feilaktig tilbedelse’.» (Theological Dictionary of the New Testament) Thre·skeiʹa kan følgelig både oversettes med «religion» og med «form for tilbedelse» — det være seg i positiv eller negativ betydning.

3. Hvordan brukte apostelen Paulus det ordet som blir oversatt med «form for tilbedelse», og hvilken interessant kommentar er blitt knyttet til oversettelsen av Kolosserne 2: 18?

³ Dette ordet forekommer bare fire ganger i de kristne greske skrifter. Apostelen Paulus brukte det to ganger for å betegne falsk religion. I Apostlenes gjerninger 26: 5 sier han at han før han ble en kristen, hadde «levd som fariseer og hørt til den strengeste retning i vår religion». I sitt brev til kolosserne kom han med denne advarselen: «La ikke seierskransen bli røvet fra dere av disse som gir seg av med det de kaller selvfornektelse, og med engledyrkelse.» (Kolosserne 2: 18) Slik engledyrkelse var tydeligvis utbredt i Frygia på den tiden, og det var en form for falsk religion.a Det er interessant å merke seg at mens noen bibeloversettelser gjengir thre·skeiʹa med «religion» i Kolosserne 2: 18, bruker de fleste ordet «tilbedelse» eller «dyrkelse». New World Translation gjengir thre·skeiʹa konsekvent med «form for tilbedelse», og hver gang den alternative oversettelsen «religion» er brukt i de latinske oversettelsene, er dette nevnt i en fotnote i New World Translation, referansebibelen.

«Ren og ubesmittet» fra Guds synspunkt

4, 5. a) Hvis syn på religion bør vi legge størst vekt på, ifølge Jakob? b) Hva kan gjøre en persons form for tilbedelse verdiløs, og hva betyr det ordet som er oversatt med «verdiløs»?

⁴ De andre to gangene ordet thre·skeiʹa forekommer, er i det brevet som ble skrevet av disippelen Jakob, et medlem av det styrende råd i den kristne menighet i det første århundre. Han skrev: «Hvis noen mener at han utøver en form for tilbedelse [«er ’religiøs’», Phillips’ oversettelse], og likevel ikke holder sin tunge i tømme, men fortsetter å bedra sitt eget hjerte, da er hans form for tilbedelse [«religion», Phillips’ oversettelse] verdiløs. Den form for tilbedelse [«religion», Phillips’ oversettelse] som er ren og ubesmittet fra vår Guds og Fars synspunkt, er denne: å se til foreldreløse og enker i deres trengsel og å holde seg uplettet av verden.» — Jakob 1: 26, 27, NW.

⁵ Ja, det er svært viktig å ta Jehovas syn på religion i betraktning hvis vi skal kunne ha hans godkjennelse og få overleve og komme inn i den nye verden som han har lovt. (2. Peter 3: 13) Jakob viser at man kan mene at man selv er virkelig religiøs, men at ens form for tilbedelse likevel er verdiløs. Det greske ordet som her blir oversatt med «verdiløs», betyr også «innholdsløs, tom, fruktesløs, ubrukelig, kraftløs, som mangler sannhet». Dette kunne være tilfellet hvis en som hevdet å være kristen, ikke holdt sin tunge i tømme og unnlot å bruke den til å prise Gud og bygge opp sine medkristne. Da ville han «bedra sitt eget hjerte» og ikke utøve den ’religion som er ren og ekte i Guds øyne’. (Phillips’ oversettelse) Det er Jehovas synspunkt som teller.

6. a) Hva er temaet i Jakobs brev? b) Hvilken forutsetning for å kunne utøve sann tilbedelse la Jakob vekt på, og hva har det styrende råd i vår tid sagt om dette?

⁶ Jakob nevner ikke alle de ting Jehova krever i forbindelse med ren tilbedelse. Temaet i brevet hans er tro som kommer til uttrykk i gjerninger, og nødvendigheten av å unngå vennskap med Satans verden, og i tråd med dette fremhever han bare to krav. Det ene er «å se til foreldreløse og enker i deres trengsel». Dette innebærer å vise sann kristen kjærlighet. Jehova har alltid vist kjærlig omsorg for foreldreløse og enker. (5. Mosebok 10: 17, 18; Malaki 3: 5) Noe av det første den kristne menighets styrende råd i det første århundre gjorde, var å treffe tiltak til hjelp for kristne enker. (Apostlenes gjerninger 6: 1—6) Apostelen Paulus gav detaljert veiledning i hvordan det skulle dras kjærlig omsorg for fattige, eldre enker som i årenes løp hadde vært trofaste, og som ikke hadde familie som kunne hjelpe dem. (1. Timoteus 5: 3—16) Jehovas vitners styrende råd i dag har på lignende måte gitt nøyaktig veiledning når det gjelder «omsorg for de fattige». Det er blitt sagt: «Å utøve sann tilbedelse innbefatter å hjelpe trofaste og lojale som trenger materiell hjelp.» (Se boken Organisert for å fullføre vår tjeneste, sidene 122, 123.) Eldsteråd eller enkeltpersoner i den kristne menighet som forsømmer dette, ignorerer en viktig side ved den form for tilbedelse som er ren og ubesmittet fra vår Guds og Fars synspunkt.

«Uplettet av verden»

7, 8. a) Hvilken annen forutsetning for å kunne utøve sann religion nevnte Jakob? b) Oppfyller de religiøse lederne dette kravet? c) Hva kan sies om Jehovas vitner?

⁷ Det andre kravet Jakob fremhevet som en nødvendig forutsetning for å kunne utøve sann religion, var «å holde seg uplettet av verden». Jesus sa: «Mitt rike er ikke av denne verden.» Følgelig kan hans sanne etterfølgere heller ikke være av «verden». (Johannes 15: 19; 18: 36) Kan dette sies om de religiøse lederne i noen av denne verdens religioner? De støtter De forente nasjoner. Mange av dem tok imot pavens innbydelse til å komme til Assisi i Italia i oktober 1986 for sammen å be om at FNs «internasjonale fredsår» måtte bringe resultater. Men deres bestrebelser var nytteløse hvis vi skal dømme etter de millioner av mennesker som ble drept i kriger det året og i årene som fulgte. Prestene omgås ofte fortrolig med representanter for de herskende politiske partier, mens de svikefullt gjør hemmelige avtaler med opposisjonen, slik at de vil bli betraktet som ’venner’ uansett hvem som sitter ved makten. — Jakob 4: 4.

⁸ Jehovas vitner har opparbeidet seg et omdømme som kristne som er nøytrale i politiske spørsmål og i denne verdens konflikter. De inntar dette standpunktet i alle verdensdeler og i alle nasjoner, noe som er bevitnet av nyhetsomtale og historiske opptegnelser i alle deler av verden. De holder seg virkelig «uplettet av verden». De har den ’religion som er ren og ekte i Guds øyne’. — Jakob 1: 27, Phillips’ oversettelse.

Andre kjennetegn på den sanne religion

9. Hva er et tredje krav som kjennetegner den sanne religion, og hvorfor?

⁹ Hvis religion er «ærefrykt for en overmenneskelig makt som blir anerkjent som den som har skapt og styrer universet», må den tilbedelse som utøves innenfor den sanne religion, være rettet mot den eneste sanne Gud, Jehova. Den må ikke fordunkle folks gudsbegrep ved å framholde slike hedenske forestillinger som en treenig gud der Faderen deler sin allmakt, herlighet og evighet med to andre personer i en mystisk treenighet. (5. Mosebok 6: 4; 1. Korinter 8: 6) Den må også gjøre kjent Guds uforlignelige navn, Jehova, og ære det navnet, ja, bære Guds navn som et organisert folk. (Salme 83: 18, NW; Apostlenes gjerninger 15: 14) De som utøver denne religionen, må følge Jesu Kristi eksempel i denne henseende. (Johannes 17: 6) Hvilket annet folk i dag enn Jehovas kristne vitner oppfyller dette kravet?

10. Hva må en religion gjøre hvis dens tilhengere skal kunne få overleve og komme inn i Guds nye verden, og hvorfor?

¹⁰ Apostelen Peter sa: «Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn [enn Jesus Kristus] som vi kan bli frelst ved.» (Apostlenes gjerninger 4: 8—12) Den rene religion, som vil gjøre det mulig for sine tilhengere å overleve og komme inn i Guds nye verden, må derfor oppmuntre til tro på Kristus og på verdien av gjenløsningsofferet. (Johannes 3: 16, 36; 17: 3; Efeserne 1: 7) Den må også hjelpe de sanne tilbedere til å underordne seg under Kristus som Jehovas regjerende Konge og salvede Øversteprest. — Salme 2: 6—8; Filipperne 2: 9—11; Hebreerne 4: 14, 15.

11. Hva må den sanne religion være basert på, og hvordan stiller Jehovas vitner seg i denne henseende?

¹¹ Den rene religion må være basert på den eneste sanne Guds åpenbarte vilje og ikke på menneskelagde tradisjoner eller filosofier. Vi ville ikke ha visst noe om Jehova og hans vidunderlige hensikter eller om Jesus og gjenløsningsofferet hvis det ikke hadde vært for Bibelen. Jehovas vitner gir folk en urokkelig tillit til Bibelen. De viser også i sitt dagligliv at de er enige i det apostelen Paulus sa: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, . . . for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» — 2. Timoteus 3: 16, 17, NW.

Den sanne religion — en levemåte

12. Hva er nødvendig foruten tro for at tilbedelsen skal være sann, og i hvilke henseender er den sanne religion en levemåte?

¹² Jesus sa: «Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» (Johannes 4: 24) Den sanne religion eller form for tilbedelse er derfor ikke en seremoniell, rituell ytre fremvisning av gudfryktighet. Den rene tilbedelse er åndelig, bygd på tro. (Hebreerne 11: 6) En slik tro må imidlertid underbygges av gjerninger. (Jakob 2: 17) Den sanne religion forkaster populære tendenser. Den holder seg til Bibelens normer for moral og ren tale. (1. Korinter 6: 9, 10; Efeserne 5: 3—5) De som utøver den, bestreber seg oppriktig på å frembringe Guds ånds frukt i sitt familieliv, i sitt verdslige arbeid, på skolen og i fritiden. (Galaterne 5: 22, 23) Jehovas vitner prøver å ikke glemme apostelen Paulus’ råd: «Enten dere nå spiser eller drikker, eller hva dere gjør, gjør alt til Guds ære!» (1. Korinter 10: 31) Deres religion er ikke formalisme; den er en levemåte.

13. Hva omfatter sann tilbedelse, og hvorfor kan det sies at Jehovas vitner virkelig er religiøse mennesker?

¹³ Den sanne religion innbefatter naturligvis åndelig virksomhet. Det vil blant annet si bønn, både for seg selv og sammen med familien, regelmessig studium av Guds Ord og hjelpemidler til bibelstudium og å overvære møter i den sanne kristne menighet. Disse møtene blir innledet og avsluttet med lovsanger til Jehova og med bønn. (Matteus 26: 30; Efeserne 5: 19) Der tar man for seg åndelig oppbyggende emner ved hjelp av taler og drøftelser med spørsmål og svar ut fra publikasjoner som alle de tilstedeværende har. Slike møter holdes vanligvis i Rikets saler, som er pene, men ikke overdådige forsamlingslokaler som utelukkende brukes til religiøse formål: til vanlige møter, vielser og minnetaler. Jehovas vitner har respekt for sine Rikets saler og større stevnehaller som steder som er viet til tilbedelsen av Jehova. Til forskjell fra mange av kristenhetens kirker er Rikets saler ikke selskapsklubber.

14. Hva forbandt hebraisktalende mennesker med tilbedelse, og hvilken virksomhet særmerker Jehovas vitner i dag?

¹⁴ Vi var tidligere inne på at greskkyndige setter det greske ordet som blir oversatt med «form for tilbedelse» eller «religion», i forbindelse med verbet «å tjene». Interessant nok kan det tilsvarende hebraiske ordet, ʽavo·dhahʹ, oversettes med «tjeneste» eller «tilbedelse». (Jevnfør fotnotene til 2. Mosebok 3: 12 og 10: 26 i New World Translation, referansebibelen.) Hebreerne forbandt tilbedelse med tjeneste. Og det samme gjør de sanne tilbedere i dag. Et svært viktig kjennetegn ved den sanne religion er at alle som utøver den, tar del i den tjeneste for Gud som består i å forkynne «evangeliet om riket . . . i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag». (Matteus 24: 14; Apostlenes gjerninger 1: 8; 5: 42) Hvilken religion er kjent verden over for sin offentlige forkynnelse av Guds rike som menneskenes eneste håp?

En positiv, forenende kraft

15. Hva er et framstående kjennetegn på den sanne religion?

¹⁵ Falsk religion virker splittende. Den har forårsaket og forårsaker fortsatt hat og blodsutgytelser. Den sanne religion er derimot en forenende kraft. Jesus sa: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» (Johannes 13: 35) Den kjærlighet som forener Jehovas vitner, hever seg over de nasjonale, sosiale, økonomiske og rasemessige skillelinjer som splitter resten av menneskeheten. Det kan virkelig sies om vitnene at de «holder stand i én Ånd og med samme sinn kjemper for troen på evangeliet». — Filipperne 1: 27.

16. a) Hvilket ’godt budskap’ forkynner Jehovas vitner? b) Hvilke profetier blir oppfylt på Jehovas folk, og hvilke velsignelser har det ført til?

¹⁶ «Evangeliet» eller «det gode budskap» som de forkynner, går ut på at Guds uforanderlige hensikt om kort tid vil bli gjennomført. Hans vilje vil skje «på jorden som i himmelen». (Matteus 6: 10) Jehovas strålende navn vil bli herliggjort, og jorden vil bli til et paradis hvor sanne tilbedere vil kunne leve i all evighet. (Salme 37: 29, NW) Bokstavelig talt millioner av mennesker i alle land kommer sammen med Jehovas vitner, og som en oppfyllelse av en bibelsk profeti sier de: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.» (Sakarja 8: 23) Jehova velsigner sitt folk. «Den minste» har virkelig blitt til «et mektig folk», en verdensomfattende menighet som er fullstendig forent i alle henseender — i tanke, i gjerning, i tilbedelse. (Jesaja 60: 22) Dette har falsk religion aldri kunnet utrette.

Den rene religions triumf

17. Hva har Babylon den store i vente, og hvordan vil dette skje?

¹⁷ Guds Ord har forutsagt ødeleggelsen av den falske religions verdensrike, som har fått det symbolske navnet «Babylon den store». Bibelen fremstiller også jordens «konger» eller politiske herskere på en symbolsk måte som hornene på et villdyr. Den forteller at Gud vil inngi disse herskerne i hjertet å styrte og fullstendig tilintetgjøre denne skjøgelignende institusjonen som Satan Djevelen står bak. — Se Åpenbaringen 17: 1, 2, 5, 6, 12, 13, 15—18.b

18. Hvilken viktig grunn oppgir Bibelen til at Babylon den store vil bli tilintetgjort, og når begynte falsk religion å opparbeide seg et slikt tilsmusset rulleblad?

¹⁸ Hvorfor fortjener Babylon den store å bli tilintetgjort? Bibelen gir oss svaret: «I denne by ble det funnet blod av profeter og hellige, ja, av alle dem som er blitt myrdet på jorden.» (Åpenbaringen 18: 24) Da Jesus fordømte jødedommens religiøse ledere, som hadde knyttet seg til Babylon den store, viste han at den blodskyld falsk religion har pådratt seg, begynte allerede før Babylon ble grunnlagt. Han sa: «Slanger og ormeyngel! Hvordan kan dere unngå å bli dømt til helvete [Gehennas dom, NW]? . . . Og slik skal straffen komme over dere for alt det uskyldige blod som er utøst på jorden, helt fra drapet på den rettferdige Abel.» (Matteus 23: 33—35) Ja, falsk religion, som fikk sin begynnelse på jorden på den tiden da opprøret i Eden fant sted, må stå til rette for sin alvorlige blodskyld.

19, 20. a) Hva vil de sanne tilbedere gjøre etter at dommen er blitt fullbyrdet over Babylon den store? b) Hva vil så skje, og hvilke framtidsutsikter vil alle sanne tilbedere da ha?

¹⁹ Etter at Babylon den store er blitt tilintetgjort, vil de sanne tilbedere på jorden forene seg med det himmelske kor som synger: «Halleluja! . . . [Gud] har dømt den store skjøgen, . . . og av hennes hånd har han krevd sine tjeneres blod. . . . Røken fra henne stiger opp i all evighet.» — Åpenbaringen 19: 1—3.

²⁰ Så vil de andre delene av Satans synlige organisasjon bli tilintetgjort. (Åpenbaringen 19: 17—21) Deretter vil Satan, han som står bak all falsk religion, og hans demoner bli kastet i avgrunnen. Nå vil de ikke lenger ha frihet til å forfølge Jehovas sanne tilbedere. (Åpenbaringen 20: 1—3) Den rene religion vil ha triumfert over den falske. Trofaste menn og kvinner som gir akt på den guddommelige advarsel om å flykte fra Babylon den store nå, vil få mulighet til å overleve og komme inn i Guds nye verden. Der vil de kunne utøve den sanne religion og tjene Jehova i all evighet.

[Fotnoter]

Prøv din hukommelse

◻ Hvis syn på religion er det viktigst å ta hensyn til, og hvorfor?

◻ Hvilke to forutsetninger for å kunne utøve den sanne religion la Jakob vekt på?

◻ Hvilke andre krav kjennetegner den sanne tilbedelse?

◻ Hvilket ’godt budskap’ forkynner Jehovas vitner?

◻ Hvordan vil den sanne religion triumfere over falsk religion?

[Bilde på side 17]

Religiøse ledere samlet i Assisi i Italia i oktober 1986

[Bilde på side 19]

Den sanne religion innbefatter at man kommer sammen for å tilbe