Troen ansporer oss til handling!
«Du ser at [Abrahams] tro virket sammen med hans gjerninger, og ved hans gjerninger ble hans tro gjort fullkommen.» — JAKOB 2: 22.
1, 2. Hvordan handler vi hvis vi har tro?
DET er mange som sier at de tror på Gud. Men en tro som bare kommer til uttrykk i en bekjennelse, er like livløs som et dødt legeme. «Troen, hvis den ikke har gjerninger, [er] død i seg selv,» skrev disippelen Jakob. Han sa også at den gudfryktige Abraham hadde en tro som «virket sammen med hans gjerninger». (Jakob 2: 17, 22) Hvilken betydning har disse ordene for oss?
2 Hvis vi har sann tro, nøyer vi oss ikke med å tro på det vi hører på kristne møter. Vi gir i tillegg uttrykk for vår tro som aktive vitner for Jehova. Ja, troen får oss til å anvende Guds Ord i vårt liv, og den ansporer oss til handling.
Favorisering er ikke forenelig med tro
3, 4. Hvordan bør troen virke inn på den måten vi behandler andre på?
3 Hvis vi virkelig tror på Gud og Kristus, gir vi oss ikke av med favorisering. (Jakob 2: 1—4) Enkelte av dem Jakob skrev til, var ikke upartiske, slik de sanne kristne må være. (Romerne 2: 11) Derfor spør Jakob: «Dere har vel ikke troen på vår Herre Jesus Kristus, vår herlighet, sammen med gjerninger som vitner om favorisering?» Hvis to ikke-troende kom inn på et møte, den ene en rik mann med gullringer og praktfulle klær og den andre en «fattig mann i skitne klær», burde menigheten ha tatt godt imot dem begge. Men i stedet fikk de velstående spesiell oppmerksomhet. De fikk sitte «på en god plass», mens fattige ikke-troende fikk beskjed om å stå eller å sitte på gulvet ved noens føtter.
4 Jehova tilveiebrakte Jesu Kristi gjenløsningsoffer for både rike og fattige. (2. Korinter 5: 14) Hvis vi favoriserte de rike, ville vi derfor ha forlatt troen på Kristus, som ’ble fattig for at vi skulle bli rike ved hans fattigdom’. (2. Korinter 8: 9) La oss aldri bedømme folks verd på et slikt grunnlag og ha et galt motiv for å ære mennesker. Gud er ikke partisk. Hvis derimot vi var partiske, ville vi ’treffe onde avgjørelser’. (Job 34: 19) Ettersom vi ønsker å behage Gud, gir vi ikke etter for fristelsen til å favorisere noen eller til å ’beundre personligheter for vår egen fordels skyld’. — Judas 4, 16.
5. Hvem har Gud utvalgt til å være «rike i tro», og hvordan opptrer ofte de materielt velstående?
5 Jakob viser hvem som virkelig er rike, og understreker at vi må vise alle kjærlighet, uten å være partiske. (Jakob 2: 5—9) ’Gud har utvalgt de fattige til å være rike i tro og arvinger til riket.’ Grunnen til det er at de fattige ofte reagerer mer positivt på det gode budskap. (1. Korinter 1: 26—29) De materielt velstående som gruppe betraktet undertrykker andre i forbindelse med gjeld og lønninger og ved å anlegge rettssak mot dem. De taler nedsettende om Kristus og forfølger oss fordi vi bærer hans navn. Men la oss være fast besluttet på å adlyde «den kongelige lov», som krever at vi skal vise kjærlighet mot vår neste — mot rik og fattig i like høy grad. (3. Mosebok 19: 18; Matteus 22: 37—40) Siden dette er noe Gud krever, er favorisering ensbetydende med å ’gjøre en synd’.
’Barmhjertigheten jubler over dommen’
6. Hvorfor ville vi være lovovertredere hvis vi ikke var barmhjertige mot andre?
6 Hvis vi ubarmhjertig gir oss av med favorisering, er vi lovovertredere. (Jakob 2: 10—13) Ved å feile på dette området forbryter vi oss mot alle Guds lover. Israelitter som ikke begikk ekteskapsbrudd, men som var tyver, ble overtredere av Moseloven. Som kristne blir vi dømt etter «et fritt folks lov» — den lov som hører til den nye pakt, og som det åndelige Israel, som er part i pakten, har i sitt hjerte. — Jeremia 31: 31—33.
7. Hvorfor kan ikke de som fortsetter å gi seg av med favorisering, regne med å få barmhjertighet av Gud?
7 Hvis vi hevder at vi har tro, men likevel fortsetter å gi oss av med favorisering, er vi i en farlig stilling. De som er ukjærlige og ubarmhjertige, skal få sin dom uten barmhjertighet. (Matteus 7: 1, 2) Jakob sier: «Barmhjertigheten jubler triumferende over dommen.» Hvis vi retter oss etter den veiledning Jehova gir oss gjennom sin hellige ånd, viser vi barmhjertighet i alt det vi foretar oss, og da unngår vi å bli fordømt i dommen. I stedet får vi oppleve barmhjertighet, slik at vi seirer over streng rettferdighet eller en ugunstig dom.
Troen frambringer gode gjerninger
8. Hvordan er situasjonen for den som sier at han har tro, men mangler gjerninger?
8 I tillegg til at troen får oss til å handle kjærlig og barmhjertig, frambringer den andre gode gjerninger. (Jakob 2: 14—26) Vi oppnår slett ikke frelse hvis vi bare sier at vi har tro, men mangler gjerninger. Sant nok kan vi ikke gjøre oss fortjent til å få en rettferdig stilling innfor Gud ved hjelp av lovgjerninger. (Romerne 4: 2—5) Jakob taler om gjerninger som er motivert, ikke av en lovsamling, men av tro og kjærlighet. Hvis vi lar oss lede av slike egenskaper, nøyer vi oss ikke med å ønske en nødlidende trosfelle alt godt. Vi yter i stedet materiell hjelp til en naken eller sulten bror eller søster. Jakob spør: ’Hvis dere sier til en nødlidende bror: «Gå bort i fred, hold deg varm og vær mett», men dere ikke gir ham det han trenger, hva gagner det?’ Ingenting. (Job 31: 16—22) En slik «tro» er død!
9. Hva viser at vi har tro?
9 Vi kommer kanskje sammen med Guds folk i en viss utstrekning, men det er bare helhjertete gjerninger som kan vise at vi har rett når vi sier at vi har tro. Det er fint om vi har forkastet treenighetslæren og tror at det bare finnes én sann Gud. Men en levende tro omfatter mer. «Demonene tror», og de «grøsser» av frykt fordi de skal bli tilintetgjort. Hvis vi virkelig har tro, blir vi ansporet til å gjøre slike gjerninger som å forkynne det gode budskap og skaffe mat og klær til nødlidende trosfeller. Jakob spør: «Vil du vite, du tomme menneske [som ikke er fylt med nøyaktig kunnskap om Gud], at tro uten gjerninger er uvirksom?» Ja, troen krever handling.
10. Hvorfor blir Abraham kalt «far til alle dem som har tro»?
10 Den gudfryktige patriarken Abraham hadde en tro som ansporet ham til handling. Som «far til alle dem som har tro», ble han «erklært rettferdig ved gjerninger, etter at han hadde ofret sin sønn Isak på alteret». (Romerne 4: 11, 12; 1. Mosebok 22: 1—14) Hva om Abraham hadde manglet tro på at Gud kunne oppreise Isak og oppfylle sitt løfte om å frambringe en ætt gjennom ham? Da ville Abraham aldri ha prøvd å ofre sin sønn. (Hebreerne 11: 19) Det var ved hans lydighetsgjerninger «hans tro [ble] gjort fullkommen», eller gjort fullstendig. Derved ble «det skriftstedet [1. Mosebok 15: 6] . . . oppfylt som sier: ’Abraham trodde på Jehova, og det ble tilregnet ham som rettferdighet’». De gjerninger Abraham utførte da han prøvde å ofre Isak, bekreftet Guds tidligere erklæring om at Abraham var rettferdig. Ved sine trosgjerninger viste han sin kjærlighet til Gud, og han ble kalt «Jehovas venn».
11. Hvordan viste Rahab at hun hadde tro?
11 Abraham beviste «at et menneske skal bli erklært rettferdig ved gjerninger og ikke ved tro alene». Det samme gjaldt Rahab, en skjøge i Jeriko. Hun ble «erklært rettferdig ved gjerninger, etter at hun hadde tatt gjestfritt imot [de israelittiske] sendebudene og sendt dem ut en annen vei», slik at de slapp unna sine kanaaneiske fiender. Allerede før hun møtte Israels speidere, anerkjente hun Jehova som den sanne Gud, og det hun så sa, og det at hun oppgav sin virksomhet som prostituert, var vitnesbyrd om hennes tro. (Josva 2: 9—11; Hebreerne 11: 31) Etter å ha omtalt dette andre eksemplet på tro som blir vist ved gjerninger, sier Jakob: «Ja, liksom kroppen er død uten ånd, så er også troen død uten gjerninger.» Når en person er død, er det ingen livskraft, ingen «ånd», i ham, og han utretter ikke noe. En tro som bare kommer til uttrykk i en bekjennelse, er like livløs og unyttig som et dødt legeme. Hvis vi derimot har sann tro, blir vi ansporet til gudfryktig handling.
Hold tungen under kontroll!
12. Hva bør de eldste i menigheten tenke over?
12 Tale og undervisning kan også være vitnesbyrd om tro, men det er viktig å vise selvbeherskelse. (Jakob 3: 1—4) Som lærere i menigheten har de eldste et tungt ansvar og må stå til regnskap overfor Gud. Derfor bør de ydmykt granske sine motiver og kvalifikasjoner. Ved siden av kunnskaper og evner må disse mennene ha dyp kjærlighet til Gud og sine trosfeller. (Romerne 12: 3, 16; 1. Korinter 13: 3, 4) De eldste må basere sin veiledning på Bibelen. Hvis en eldste skulle feile i sin undervisning og dette førte til problemer for andre, ville Gud gi ham en ugunstig dom gjennom Kristus. De eldste må derfor være ydmyke og flittige til å studere, slik at de holder seg trofast til Guds Ord.
13. Hvorfor snubler vi i ord?
13 Selv dyktige lærere — ja faktisk alle mennesker — ’snubler mange ganger’ på grunn av ufullkommenhet. En av de mest vanlige måtene å komme til kort på, og en som også kan være blant de mest ødeleggende, er det å snuble i ord. Jakob sier: «Hvis noen ikke snubler i ord, er han en fullkommen mann, i stand til også å holde hele kroppen i tømme.» I motsetning til Jesus Kristus har ikke vi fullkommen kontroll over tungen. Hvis vi hadde hatt det, kunne vi også ha kontrollert resten av kroppen. Ved å bruke bissel og tøyler kan vi jo få hester til å gå dit vi vil, og ved hjelp av et lite ror kan selv et stort skip som drives av sterke vinder, styres dit styrmannen ønsker.
14. Hvordan understreker Jakob at vi må anstrenge oss for å holde tungen under kontroll?
14 Vi må alle ærlig innrømme at det kreves stor innsats hvis vi skal holde tungen under kontroll. (Jakob 3: 5—12) Et bissel er lite sammenlignet med en hest, og det samme er et ror i forhold til et skip. Sammenlignet med menneskekroppen er også tungen liten «og skryter likevel stort». Siden Bibelen gjør det klart at Gud ikke har behag i skryt, bør vi søke hans hjelp til å unngå slik tale. (Salme 12: 3, 4; 1. Korinter 4: 7) La oss også holde tungen i tømme når vi blir provosert, for vi bør huske at det ikke skal mer enn en liten gnist til for å sette en skog i brann. Som Jakob viser, ’er tungen en ild’ som har makt til å volde stor skade. (Ordspråkene 18: 21) Ja, en uregjerlig tunge «er gjort til en verden av urettferdighet»! Ethvert ondt trekk ved denne ugudelige verden blir knyttet til den utemmede tungen. Den er ansvarlig for slike skadelige ting som baktalelse og falsk lære. (3. Mosebok 19: 16; 2. Peter 2: 1) Så hva mener du? Bør ikke vår tro anspore oss til å arbeide hardt for å holde tungen under kontroll?
15. Hvilken skade kan den utemmede tungen volde?
15 En utemmet tunge ’tilflekker oss’ fullstendig. Hvis vi for eksempel gjentatte ganger blir knepet i å lyve, blir vi kanskje kjent som løgnere. Men hvordan setter en uregjerlig tunge «det naturlige livs hjul i brann»? Ved å gjøre livet til en ond sirkel. En hel menighet kan bli opprørt over én utemmet tunge. Jakob nevner «Gehenna», Hinnoms dal. Denne dalen var en gang skueplass for barneofringer og ble senere et sted der Jerusalems søppel ble kastet og brent opp. (Jeremia 7: 31) Gehenna er følgelig et symbol på tilintetgjørelse. I en viss forstand har Gehenna lånt sin ødeleggende makt til den uregjerlige tungen. Hvis vi ikke holder tungen i tømme, kan vi selv bli offer for den voldsomme brannen vi har satt i gang. (Matteus 5: 22) Vi kan til og med bli vist bort fra menigheten fordi vi har spottet andre. — 1. Korinter 5: 11—13.
16. Hva bør vi gjøre i betraktning av den skade en uregjerlig tunge kan volde?
16 Som du kanskje har lest i Guds Ord, bestemte Jehova at menneskene skulle rå over dyrene. (1. Mosebok 1: 28) Og alle slags skapninger har latt seg temme. For eksempel er falker blitt lært opp til jakt. De ’krypdyrene’ Jakob nevner, kan innbefatte slanger som slangetemmere har kontroll over. (Salme 58: 4, 5) Mennesker kan til og med temme hvaler, men i vår syndige tilstand kan vi ikke fullt ut temme tungen. Ikke desto mindre bør vi unngå å komme med nedsettende, sårende og baktalerske bemerkninger. En uregjerlig tunge kan være et farlig redskap som er fullt av dødbringende gift. (Romerne 3: 13) Sørgelig nok vendte falske læreres tunge noen av de første kristne bort fra Gud. Så la oss aldri overvinne av de frafalnes giftige uttalelser, enten de er muntlige eller skriftlige. — 1. Timoteus 1: 18—20; 2. Peter 2: 1—3.
17, 18. Hvilken inkonsekvens blir trukket fram i Jakob 3: 9—12, og hva bør vi gjøre i denne forbindelse?
17 Troen på Gud og et ønske om å behage ham kan beskytte oss mot frafall og hindre oss i å bruke tungen på en inkonsekvent måte. Jakob påpeker inkonsekvensen hos enkelte når han sier at ’med tungen velsigner vi vår Far, Jehova, og med den forbanner vi mennesker som er blitt til i Guds likhet’. (1. Mosebok 1: 26) Jehova er vår Far på den måten at han ’gir alle liv og ånde og alle ting’. (Apostlenes gjerninger 17: 24, 25) I tillegg er han Far for de salvede kristne i åndelig forstand. Vi er alle blitt til «i Guds likhet» når det gjelder mentale og moralske egenskaper, deriblant den kjærlighet, rettferdighet og visdom som skiller oss ut fra dyrene. Så hvordan bør vi handle hvis vi tror på Jehova?
18 Hvis vi forbannet mennesker, ville det bety at vi nedkalte ondt over dem. Siden vi ikke er guddommelig inspirerte profeter som er blitt bemyndiget til å nedkalle ondt over noen, ville slik tale være et tegn på hat, og da ville det ikke være til noen nytte om vi velsignet Gud. Det er ikke rett at både «velsignelse og forbannelse» kommer ut av samme munn. (Lukas 6: 27, 28; Romerne 12: 14, 17—21; Judas 9) For en synd det ville være å lovsynge Gud på møtene og senere tale nedsettende om trosfeller! Det kan ikke komme både søtt og bittert vann fra den samme kilden. Slik ’et fikentre ikke kan frambringe olivener eller et vintre fikener’, kan heller ikke salt vann frambringe søtt vann. Det er noe galt fatt med vår åndelighet hvis vi, som burde tale det som er godt, til stadighet kommer med bitre ord. Hvis vi har fått denne uvanen, bør vi be til Jehova om hjelp til å slutte å tale på en slik måte. — Salme 39: 1.
La oss handle med visdom ovenfra
19. Hvilken virkning kan vi ha på andre når vi lar oss lede av himmelsk visdom?
19 Vi trenger alle visdom for å kunne si og gjøre det som sømmer seg for dem som har tro. (Jakob 3: 13—18) Hvis vi har ærefrykt for Gud, gir han oss himmelsk visdom, evnen til å anvende kunnskap på rette måte. (Ordspråkene 9: 10; Hebreerne 5: 14) Hans Ord lærer oss hvordan vi skal vise den «mildhet som hører visdom til». Og når vi er milde, bidrar vi til fred i menigheten. (1. Korinter 8: 1, 2) Alle som skryter av at de er dyktige lærere for sine trosfeller, ’lyver mot den kristne sannhet’, som fordømmer slik innbilskhet. (Galaterne 5: 26) Deres «visdom» er ’jordisk’ — karakteristisk for syndige mennesker som er fremmedgjort for Gud. Den er ’dyrisk’, det vil si et produkt av kjødelige tilbøyeligheter. Ja, den er til og med ’demonisk’, for de onde ånder er stolte. (1. Timoteus 3: 6) La oss derfor handle med visdom og ydmykhet, så vi ikke skaper en atmosfære som er preget av slike onde ting som baktalelse og favorisering.
20. Hvordan vil du beskrive himmelsk visdom?
20 «Visdommen ovenfra er først og fremst ren»; den gjør oss moralsk og åndelig rene. (2. Korinter 7: 11) Den er «fredsommelig» på den måten at den ansporer oss til å jage etter fred. (Hebreerne 12: 14) Himmelsk visdom gjør oss ’rimelige’, ikke dogmatiske og vanskelige å ha med å gjøre. (Filipperne 4: 5) Visdommen ovenfra er «rede til å adlyde», noe som får oss til å rette oss etter guddommelig undervisning og samarbeide med Jehovas organisasjon. (Romerne 6: 17) Visdommen ovenfra gjør oss også barmhjertige og medfølende. (Judas 22, 23) Ettersom den er full av «gode frukter», tilskynder den oss til å ha omtanke for andre og til å handle i harmoni med godhet, rettferdighet og sannhet. (Efeserne 5: 9) Og som fredsstiftere nyter vi godt av den «rettferdighets frukt» som trives i fredelige omgivelser.
21. Hvilke handlinger bør vår tro på Gud anspore oss til ifølge Jakob 2: 1 til 3: 18?
21 Det er altså tydelig at troen ansporer oss til handling. Den gjør oss upartiske, barmhjertige og aktive med hensyn til å gjøre gode gjerninger. Troen hjelper oss til å holde tungen under kontroll og til å handle med himmelsk visdom. Men det er mer vi kan lære av dette brevet. Jakob kommer med ytterligere veiledning som kan hjelpe oss til å oppføre oss på en måte som sømmer seg for dem som tror på Jehova.
Hva svarer du?
◻ Hva er galt med å favorisere noen?
◻ Hvilken sammenheng er det mellom tro og gjerninger?
◻ Hvorfor er det så viktig å holde tungen under kontroll?
◻ Hva kjennetegner himmelsk visdom?