Hold fast ved din tro trass i prøvelser!
«Betrakt det bare som en glede, mine brødre, når dere møter forskjellige prøvelser.» — JAKOB 1: 2.
1. Trass i hva tjener Jehovas folk ham i tro og med «hjertets glede»?
JEHOVAS folk tjener som hans vitner med tro på ham og med «hjertets glede». (5. Mosebok 28: 47; Jesaja 43: 10) Det gjør de selv om de gjennomgår mange prøvelser. Trass i sine vanskeligheter finner de trøst i ordene: «Betrakt det bare som en glede, mine brødre, når dere møter forskjellige prøvelser, idet dere jo vet at den prøvde kvalitet av deres tro fører til utholdenhet.» — Jakob 1: 2, 3.
2. Hva vet vi om skribenten av Jakobs brev?
2 Dette utsagnet ble ført i pennen omkring år 62 av disippelen Jakob, en halvbror av Jesus Kristus. (Markus 6: 3) Jakob var en eldste i menigheten i Jerusalem. Ja, han, Kefas (Peter) og Johannes «syntes å være søyler» — sterke og solide støtter i menigheten. (Galaterne 2: 9) Da stridsspørsmålet om omskjærelse ble lagt fram for «apostlene og de eldste» omkring år 49, foreslo Jakob en avgjørelse som var basert på Skriftene, og som ble vedtatt av det styrende råd i det første århundre. — Apostlenes gjerninger 15: 6—29.
3. Hva er noen av de problemene de første kristne ble stilt overfor, og hvordan får vi størst utbytte av Jakobs brev?
3 Som omsorgsfull åndelig hyrde var Jakob en som ’visste hvordan hjorden så ut’. (Ordspråkene 27: 23) Han var klar over at de kristne på den tiden ble stilt overfor alvorlige prøvelser. Noen hadde en tankegang som måtte korrigeres, ettersom de favoriserte de rike. For en hel del var tilbedelsen en ren formsak. Noen voldte skade med sin uregjerlige tunge. En verdslig ånd med ødeleggende virkninger gjorde seg gjeldende, og mange var verken tålmodige eller flinke til å be. I virkeligheten var det åndelig sykdom som hadde rammet enkelte kristne. Jakobs brev behandler slike saker på en oppbyggende måte, og hans veiledning er like praktisk i dag som den var i det første århundre. Vi har stort gagn av å betrakte dette brevet som om det var blitt skrevet til oss personlig.a
Når vi gjennomgår prøvelser
4. Hvilket syn bør vi ha på prøvelser?
4 Jakob viser oss hvilket syn vi bør ha på prøvelser. (Jakob 1: 1—4) Uten å nevne sitt slektskapsforhold til Guds Sønn omtaler han ydmykt seg selv som «Guds og Herren Jesu Kristi slave». Jakob skriver til det åndelige Israels «tolv stammer som er spredt omkring», noe de opprinnelig ble på grunn av forfølgelse. (Apostlenes gjerninger 8: 1; 11: 19; Galaterne 6: 16; 1. Peter 1: 1) Som kristne blir også vi forfulgt, og vi «møter forskjellige prøvelser». Men hvis vi har i tankene at det å holde ut under prøvelser styrker vår tro, ’betrakter vi det bare som en glede’ å gjennomgå disse vanskelighetene. Hvis vi bevarer vår ulastelighet overfor Gud under prøvelser, oppnår vi varig lykke.
5. Hva kan våre prøvelser innbefatte, og hva skjer når vi holder ut?
5 Våre prøvelser består blant annet i den form for motgang som er felles for alle mennesker. Vi kan for eksempel være plaget av dårlig helse. Gud helbreder oss ikke mirakuløst nå i denne tiden, men han svarer oss når vi ber om den visdom og kraft vi trenger for å kunne holde ut under sykdom. (Salme 41: 1—3) Vi lider også for rettferdighets skyld som forfulgte vitner for Jehova. (2. Timoteus 3: 12; 1. Peter 3: 14) Når vi holder ut under slike prøvelser, får vår tro ’prøvd kvalitet’. Og når vår tro seirer, ’fører det til utholdenhet’. En tro som er blitt sterkere gjennom prøvelser, vil hjelpe oss til å holde ut under framtidige vanskeligheter.
6. Hvordan ’øver utholdenheten sitt verk fullstendig’, og hvilke praktiske skritt kan vi ta når vi møter prøvelser?
6 Men Jakob sier også: «La utholdenheten øve sitt verk fullstendig.» Vi bør la en prøvelse gå sin gang og ikke forsøke å gjøre raskt slutt på den på måter som er i strid med Bibelen. Derved øver utholdenheten det «verk» å gjøre oss fullstendige som kristne, så vi ikke mangler noe når det gjelder tro. Hvis en prøvelse avdekker en svakhet, bør vi selvfølgelig be til Jehova om å få hjelp til å overvinne denne. Hva om prøvelsen består i at vi blir fristet til å gjøre oss skyldig i seksuell umoral? La oss i så fall ta opp dette problemet i bønn og deretter handle i samsvar med det vi ber om. Kanskje vi blir nødt til å bytte arbeidsplass eller treffe andre tiltak for å kunne bevare vår ulastelighet overfor Gud. — 1. Mosebok 39: 7—9; 1. Korinter 10: 13.
Å be om visdom
7. Hvordan kan vi få hjelp til å takle prøvelser?
7 Jakob viser oss hva vi bør gjøre hvis vi ikke vet hvordan vi skal takle en prøvelse. (Jakob 1: 5—8) Jehova bebreider oss ikke for at vi mangler visdom og i tro ber om å få det. Han hjelper oss til å betrakte en prøvelse på rette måte og til å utholde den. Vi blir kanskje gjort oppmerksom på visse skriftsteder, enten av våre trosfeller eller ved at vi selv studerer Bibelen. Gud kan lede begivenhetene slik at vi blir hjulpet til å se hva vi bør gjøre. Han kan også veilede oss ved hjelp av sin ånd. (Lukas 11: 13) For å høste gagn av slik hjelp må vi naturligvis holde oss nær til Gud og hans folk. — Ordspråkene 18: 1.
8. Hvorfor vil en som tviler, ikke få noe fra Jehova?
8 Jehova gir oss visdom til å mestre prøvelser når vi ’fortsetter å be i tro, uten å tvile i det hele tatt’. Den som tviler, «er som en bølge på havet, som drives av vinden og blåses omkring» på en uforutsigelig måte. Hvis vi skulle vise slik åndelig ustabilitet, ’må vi ikke gå ut fra at vi skal få noe fra Jehova’. La oss ikke være ’ubesluttsomme’ og ’ustøe’ med hensyn til bønn eller noe annet. La oss i stedet tro på Jehova, Kilden til visdom. — Ordspråkene 3: 5, 6.
Rike og fattige kan juble
9. Hvorfor har vi grunn til å juble som Jehovas tilbedere?
9 Hvis en av våre prøvelser består i at vi er fattige, bør vi ha i tankene at både velstående kristne og fattige kristne kan juble. (Jakob 1: 9—11) De fleste av de salvede hadde lite materielt sett og ble sett ned på av verden før de ble Jesu etterfølgere. (1. Korinter 1: 26) Men de kunne juble over sin «opphøyelse» til stillingen som arvinger til Riket. (Romerne 8: 16, 17) Velstående mennesker som en gang ble æret, opplever derimot «ydmykelse» som Kristi etterfølgere fordi de blir foraktet av verden. (Johannes 7: 47—52; 12: 42, 43) Som Jehovas tjenere kan vi imidlertid alle juble fordi velstand og posisjon i denne verden ikke er for noe å regne sammenlignet med de åndelige rikdommer vi eier. Og så takknemlige vi er for at det blant oss ikke er rom for stolthet med hensyn til sosial status! — Ordspråkene 10: 22; Apostlenes gjerninger 10: 34, 35.
10. Hvordan bør en kristen se på materiell velstand?
10 Jakob hjelper oss til å se at vårt liv ikke avhenger av velstand og framgang i denne verden. Slik en blomsts skjønnhet ikke kan forhindre at den dør i solens «brennende hete», kan heller ikke en rik manns velstand forlenge hans liv. (Salme 49: 6—9; Matteus 6: 27) Han kan komme til å dø mens han er opptatt med sitt «livs veier», kanskje forretningsvirksomhet. Det viktige er derfor å være «rik overfor Gud» og gjøre alt en kan for å fremme Rikets interesser. — Lukas 12: 13—21; Matteus 6: 33; 1. Timoteus 6: 17—19.
Lykkelige er de som holder ut under prøvelser
11. Hvilke framtidsutsikter har de som holder fast ved sin tro når de møter prøvelser?
11 Enten vi er rike eller fattige, kan vi bare være lykkelige hvis vi holder ut under prøvelser. (Jakob 1: 12—15) Hvis vi holder ut under prøvelser uten at vår tro blir svekket, kan vi bli erklært lykkelige, for det gir glede å gjøre det som er rett i Guds øyne. Når de åndsavlede kristne holder fast ved sin tro like til døden, får de «livets krone», udødelighet i himmelen. (Åpenbaringen 2: 10; 1. Korinter 15: 50) De som har et jordisk håp og bevarer sin tro på Gud, kan se fram til å leve evig på en paradisisk jord. (Lukas 23: 43; Romerne 6: 23) Så god Jehova er mot alle som viser tro på ham!
12. Hvorfor bør vi ikke si: «Jeg blir prøvd av Gud» når vi opplever motgang?
12 Kan det tenkes at Jehova selv prøver oss ved å gi oss motgang? Nei, vi bør ikke si: «Jeg blir prøvd av Gud.» Jehova forsøker ikke å få oss til å synde, men hjelper oss og gir oss den styrke vi trenger for å kunne holde ut under prøvelser, såfremt vi forblir faste i troen. (Filipperne 4: 13) Gud er hellig, så han fører oss ikke opp i situasjoner som kunne svekke vår motstand mot det som er galt. Hvis vi bringer oss selv i en tvilsom situasjon og begår en synd, kan vi ikke klandre ham, «for Gud kan ikke prøves med onde ting, og han prøver heller ikke selv noen med onde ting». Selv om Jehova kan tillate en prøvelse for å tukte oss til vårt eget beste, prøver han oss ikke i ond hensikt. (Hebreerne 12: 7—11) Satan kan friste oss til å gjøre det som er galt, men Gud kan fri oss fra den onde. — Matteus 6: 13.
13. Hva kan skje hvis vi ikke avviser et syndig begjær?
13 Vi har behov for å be, for en bestemt situasjon kan framkalle et begjær som kan tilskynde oss til å synde. Jakob sier: «Enhver blir prøvd ved at han blir dratt og lokket av sitt eget begjær.» Vi kan ikke gi Gud skylden for vår synd hvis vi har latt vårt hjerte dvele ved et syndig begjær. Hvis vi ikke avviser begjæret, ’blir det fruktbart’ fordi det finner næring i vårt hjerte, og da «føder det synd». Når synden er blitt fullbyrdet, «frambringer den død». Det er tydelig at vi må vokte vårt hjerte og motstå syndige tilbøyeligheter. (Ordspråkene 4: 23) Kain ble advart om at synden var i ferd med å få overtaket på ham, men han motstod den ikke. (1. Mosebok 4: 4—8) Så hva om vi begynner å følge en ubibelsk kurs? Vi bør avgjort være takknemlige hvis kristne eldste prøver å bringe oss i den rette tilstand, slik at vi ikke synder mot Gud. — Galaterne 6: 1.
Gud — Kilden til det som er godt
14. I hvilken forstand kan det sies at Guds gaver er ’fullkomne’?
14 Vi bør huske at Gud ikke er Kilden til prøvelser, men til det som er godt. (Jakob 1: 16—18) Jakob tiltaler sine trosfeller som «elskede brødre» og viser at ’enhver god og fullkommen gave’ kommer fra Gud. Jehovas åndelige og materielle gaver er ’fullkomne’, eller fullstendige — det er ingen mangler ved dem. De kommer «ovenfra», fra Guds bosted i himmelen. (1. Kongebok 8: 39) Jehova er «himmellysenes Far» — Far til solen, månen og stjernene. Han gir oss også åndelig lys og sannhet. (Salme 43: 3; Jeremia 31: 35; 2. Korinter 4: 6) I motsetning til solen, som får skyggene til å forandre seg fordi den beveger seg over himmelen og bare står i senit midt på dagen, er Gud alltid på høyden med hensyn til å skaffe til veie det som er godt. Han setter oss i stand til å mestre prøvelser hvis vi drar full nytte av de åndelige gaver han formidler gjennom sitt Ord og «den tro og kloke slave». — Matteus 24: 45.
15. Hva er en av de beste gavene Jehova har gitt?
15 Hva er en av de beste gavene Gud har gitt? Det er frambringelsen av åndelige sønner ved den hellige ånd, som virker i forening med det gode budskap, eller «sannhets ord». De som har gjennomgått en åndelig fødsel, er «en førstegrøde», utvalgt blant menneskene til å være et himmelsk kongerike og til å være prester. (Åpenbaringen 5: 10; Efeserne 1: 13, 14) Jakob kan ha tenkt på den førstegrøden av bygghøsten som ble frambåret den 16. nisan, den dagen da Jesus ble oppreist, og på de to hvetebrødene som ble frambåret på pinsedagen, da den hellige ånd ble utøst. (3. Mosebok 23: 4—11, 15—17) I så fall ville Jesus være førstegrøden og hans medarvinger «en førstegrøde». Hva om vi har et jordisk håp? Ved å ha dette håpet i tankene kan vi lettere holde fast ved vår tro på ham som skaffer til veie «enhver god gave», og som har gjort det mulig for oss å oppnå evig liv under Rikets styre.
Vær en ’ordets gjører’
16. Hvorfor bør enhver være ’snar til å høre, men sen til å tale og sen til vrede’?
16 Enten vi akkurat nå opplever trosprøver eller ikke, må vi være «ordets gjørere». (Jakob 1: 19—25) Enhver må være «snar til å høre» Guds ord, det vil si lydig gjøre det ordet sier. (Johannes 8: 47) Samtidig er det viktig å være «sen til å tale» og nøye veie sine ord. (Ordspråkene 15: 28; 16: 23) Jakob oppfordrer oss muligens inntrengende til ikke å være snare til å si at våre prøvelser kommer fra Gud. Enhver blir også rådd til å være «sen til vrede; for manns vrede utvirker ikke Guds rettferdighet». Hvis vi blir sinte på grunn av noe andre sier, bør vi roe oss ned så vi ikke gir igjen med samme mynt. (Efeserne 4: 26, 27) Vrede som kanskje volder en selv problemer og blir en prøvelse for andre, sømmer seg ikke for oss som tror på den rettferdige Gud. Hvis vi har «stor skjelneevne», er vi ’sene til vrede’, og våre brødre og søstre føler seg da vel sammen med oss. — Ordspråkene 14: 29.
17. Hva blir resultatet når vi fjerner ondskap fra vårt hjerte og vårt sinn?
17 Det er helt nødvendig at vi er fri for «all urenhet» — alt som er avskyelig for Gud og framkaller vrede. I tillegg må vi ’avlegge det som er til stede i overflod — ondskap’. Vi må alle kvitte oss med enhver besmittelse av kjød eller ånd. (2. Korinter 7: 1; 1. Peter 1: 14—16; 1. Johannes 1: 9) Når vi fjerner ondskap fra vårt hjerte og vårt sinn, kan vi ’med mildhet ta imot innplantingen av sannhetens ord’. (Apostlenes gjerninger 17: 11, 12) Uansett hvor lenge vi har vært kristne, må vi fortsette å la mer av Bibelens sannhet bli innplantet i oss. Hvorfor det? Fordi ved Guds ånd frambringer det innplantede ord «den nye personlighet» som gjør det mulig å oppnå frelse. — Efeserne 4: 20—24.
18. Hva er forskjellen mellom en som nøyer seg med å være en ordets hører, og en som også gjør det ordet sier?
18 Hvordan viser vi at vi lar oss lede av ordet? Ved å være lydige «ordets gjørere og ikke bare dets hørere». (Lukas 11: 28) «Ordets gjørere» har tro som frambringer slike gjerninger som nidkjær virksomhet i den kristne tjeneste og regelmessig deltagelse i Guds folks møter. (Romerne 10: 14, 15; Hebreerne 10: 24, 25) En som nøyer seg med å høre ordet, er «lik en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil». Han kaster et blikk på seg selv, og så går han bort og glemmer det han eventuelt burde ha gjort for å rette på sitt utseende. Som «ordets gjørere» gransker og adlyder vi Guds «fullkomne lov», som omfatter alt det han krever av oss. Den frihet vi derved oppnår, er det stikk motsatte av slaveri under synd og død, for friheten fører til liv. Så la oss holde fast ved «den fullkomne lov» og alltid studere den grundig og adlyde den. Og bare tenk på dette: Som ’gjerningens gjørere, ikke glemsomme hørere’, får vi del i den glede det gir å ha Guds gunst. — Salme 19: 7—11.
Mye mer enn bare å utøve en form for tilbedelse
19, 20. a) Hva krever ren tilbedelse av oss ifølge Jakob 1: 26, 27? b) Hva er noe av det som hører med til ubesmittet tilbedelse?
19 Hvis vi skal oppnå Guds gunst, må vi huske at sann tilbedelse ikke bare er et spørsmål om ytre form. (Jakob 1: 26, 27) Vi mener kanskje at vi utøver en antagelig «form for tilbedelse» av Jehova, men det er hans vurdering av hver og én av oss som virkelig betyr noe. (1. Korinter 4: 4) En som for eksempel «ikke holder sin tunge i tømme», kommer alvorlig til kort. Vi ville bedra oss selv hvis vi trodde at Gud har behag i vår tilbedelse selv om vi bakvasker andre, forteller løgner eller misbruker tungen på andre måter. (3. Mosebok 19: 16; Efeserne 4: 25) Vi ønsker selvfølgelig ikke at vår «form for tilbedelse» skal være «verdiløs» og uakseptabel for Gud av noen som helst grunn.
20 Jakob kommer ikke inn på alle sider ved den rene tilbedelse, men han sier i hvert fall at den innbefatter «å se til foreldreløse og enker i deres trengsel». (Galaterne 2: 10; 6: 10; 1. Johannes 3: 18) Den kristne menighet viser spesiell omsorg for enker. (Apostlenes gjerninger 6: 1—6; 1. Timoteus 5: 8—10) Siden Gud beskytter enken og den farløse, bør vi samarbeide med ham ved å gjøre det vi kan for å hjelpe dem åndelig og materielt sett. (5. Mosebok 10: 17, 18) Ren tilbedelse innebærer også «å holde seg uplettet av verden», det urettferdige menneskesamfunn som ligger i Satans makt. (Johannes 17: 16; 1. Johannes 5: 19) La oss derfor unngå verdens gudløse livsførsel, så vi kan herliggjøre Jehova og være til nytte i tjenesten for ham. — 2. Timoteus 2: 20—22.
21. Hvilke andre spørsmål i forbindelse med Jakobs brev fortjener vår oppmerksomhet?
21 Den delen av Jakobs veiledning som vi har drøftet hittil, bør hjelpe oss til å holde ut under prøvelser og holde fast ved vår tro. Den bør øke vår verdsettelse av den kjærlige Giver av gode gaver. Jakobs ord hjelper oss også til å utøve ren tilbedelse. Hvilke andre ting gjør han oss oppmerksom på? Hvilke ytterligere skritt kan vi ta for å vise at vi har sann tro på Jehova?
[Fotnote]
a Når vi studerer denne og de to etterfølgende artiklene for oss selv eller som en familie, er det særlig nyttig å lese de forskjellige delene av Jakobs trosstyrkende brev etter hvert som det blir henvist til dem.
Hva svarer du?
◻ Hva vil hjelpe oss til å holde ut under prøvelser?
◻ Hvorfor kan de kristne juble trass i prøvelser?
◻ Hvordan kan vi være ordets gjørere?
◻ Hva hører med til ren tilbedelse?
[Bilde på side 9]
Når du møter prøvelser, bør du vise tro på Jehovas makt til å besvare bønner
[Bilder på side 10]
«Ordets gjørere» forkynner om Guds rike over hele verden