SLADDER, BAKTALELSE

Sladder kan være tomt prat om andre mennesker, men det kan også dreie seg om spredning av grunnløse rykter eller baktalelse. Baktalelse er nedsettende eller ærekrenkende uttalelser, enten muntlig eller skriftlig, vanligvis i en ond hensikt.

Ikke all sladder er skadelig eller av det onde. Det kan også dreie seg om rosende omtale av noen eller om overfladisk, harmløst snakk om noen på grunn av ren og skjær medmenneskelig interesse. Det er imidlertid lett å gli over i skadelig snakk som skaper problemer, ettersom sladder er tomt snakk. Bibelen advarer mot tomt snakk. Den peker i den forbindelse på at tungen er vanskelig å temme, og at den «er gjort til en verden av urettferdighet blant våre lemmer, for den tilflekker hele legemet og setter det naturlige livs hjul i brann». Tungens makt til å bryte ned og ødelegge blir ytterligere understreket ved at bibelskribenten videre sier: «Og den blir satt i brann av Gehenna.» (Jak 3: 6) De farene som er forbundet med løst, tomt snakk, blir understreket mange ganger. Slikt snakk blir satt i forbindelse med tåpelighet eller dårskap (Ord 15: 2); det er en snare og kan bety ødeleggelse for den som fører slik tale. (Ord 13: 3; 18: 7) «Når det er mange ord, mangler det ikke på overtredelse,» sier et ordspråk, som også påpeker at man handler klokt når man holder sine lepper i tømme. (Ord 10: 19) Et annet ordspråk sier: «Den som vokter sin munn og sin tunge, bevarer sin sjel fra trengsler», noe som utgjør en advarsel mot tankeløst eller tomt snakk. – Ord 21: 23.

«Av hjertets overflod taler munnen,» sa Jesus Kristus. (Mt 12: 34) Det man snakker mye om, gir altså en pekepinn om hva ens hjerte er opptatt av. Bibelen oppfordrer en til å vokte hjertet og til å tenke på og tale om det som er sant, det som er av alvorlig betydning, rettferdig, rent og verd å elske, alt som tales vel om, enhver dyd og det som er rosverdig. (Ord 4: 23; Flp 4: 8) Jesus Kristus sa: «Det er det som går ut av munnen, som besmitter et menneske», og så nevnte han «onde resonnementer» og «falske vitnesbyrd» blant det som går ut av munnen, men som i virkeligheten utspringer fra hjertet. – Mt 15: 11, 19.

Sladder kan føre til baktalelse, noe som kan få katastrofale følger for baktaleren selv. Visdommen i ordene i Forkynneren 10: 12–14 er åpenbar: «Tåpens lepper oppsluker ham. De første ord fra hans munn er dårskap, og det siste fra hans munn er ulykkebringende galskap. Og dåren taler mange ord.»

Sladder er snakk som bekjentgjør noe om hva andre mennesker foretar seg. Det kan dreie seg om et grunnløst rykte, ja til og med en løgn, og selv om den som sprer et slikt rykte, kanskje ikke er klar over at det er usant, er han med på å spre det og gjør seg derved skyldig i å spre en løgn. Det sladres kanskje om noens feil og ufullkommenheter, men selv når det som blir sagt, er sant, er det galt å si det, og den som sladrer, viser mangel på kjærlighet. Et ordspråk sier: «Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet, men den som fortsetter å snakke om en sak, skiller nære venner.» – Ord 17: 9.

Apostelen Paulus gav kraftfull veiledning til tilsynsmannen Timoteus angående unge enker som ikke hadde noen husstand å ta seg av, og som ikke sørget for å være travelt opptatt med å utføre tjeneste til gagn for andre. Han sa: «Samtidig lærer de også å være ubeskjeftiget og renner omkring i husene, ja ikke bare ubeskjeftiget, men de farer også med sladder og blander seg bort i andres saker, idet de snakker om ting de ikke burde snakke om.» (1Ti 5: 13) Dette er en oppførsel som blir betegnet som «uordentlig». Den samme apostelen omtalte noen i menigheten i Tessalonika som ’vandret uordentlig’ ved at de ’slett ikke arbeidet, men blandet seg bort i det som ikke angikk dem’. (2Te 3: 11) Apostelen Peter nevner slike «som blander seg i andres saker», sammen med mordere, tyver og ugjerningsmenn. – 1Pe 4: 15.

Det er på den annen side ikke sladder eller baktalelse eller på noen måte galt å si ifra om forhold som berører en menighet, til dem som har myndighet og ansvar når det gjelder å føre tilsyn med menigheten og sørge for at det blir ordnet opp i saker. Dette illustreres av beretningen om den kristne menigheten i det gamle Korint. Stridigheter og det at man viste mennesker utilbørlig ære, var i ferd med å skape sekteriske holdninger i menigheten, noe som ødela dens enhet. Noen personer i Kloes hus som kjente til disse forholdene og var bekymret for menighetens åndelige ve og vel, underrettet apostelen Paulus om situasjonen. Han skrev straks et brev fra Efesos hvor han tilretteviste og veiledet menigheten. – 1Kt 1: 11.

Hva er forskjellen mellom sladder og baktalelse?

Mens sladder i noen tilfeller kan være mer eller mindre harmløst (skjønt det kan utarte til baktalelse), er baktalelse alltid skadelig og vil alltid forårsake vonde følelser og strid. Enten motivet er ondt eller ikke, skader baktaleren sitt forhold til Gud, for det å ’volde stridigheter blant brødre’ er blant det Gud hater. (Ord 6: 16–19) Det greske ordet for «baktaler», «bakvasker» eller «anklager» er diạbolos. Ordet blir i Bibelen også brukt som en av titlene til den som i første rekke baktaler og bakvasker Gud – «Djevelen», eller Satan. (Joh 8: 44; Åp 12: 9, 10; 1Mo 3: 2–5) Dette viser hvem det er som i utgangspunktet står bak slike ærekrenkende anklager.

Baktalelse kan utgjøre en snublestein, særlig for den som blir baktalt. I Guds lov til Israel het det: «Du skal ikke gå omkring blant ditt folk for å baktale. Du skal ikke stå opp mot din nestes blod.» (3Mo 19: 16) Hvor alvorlig baktalelse er, blir her understreket ved at det blir påpekt at falske anklager i noen tilfeller kan medføre at noen blir henrettet. Falske vitnesbyrd har mange ganger vært sterkt medvirkende til at uskyldige mennesker er blitt drept. – 1Kg 21: 8–13; Mt 26: 59, 60.

I noen tilfeller dreier det seg om noe som er sagt i fortrolighet, men som baktaleren nyter å gjøre kjent for folk som ikke har rett til å få vite det. (Ord 11: 13) En baktaler liker godt å fortelle slikt som skaper sensasjon. Den som hører på en baktaler, gjør også urett, og han skader seg selv. (Ord 20: 19; 26: 22) En person begynner kanskje å holde avstand til vennene sine fordi en baktaler har kommet med nedsettende bemerkninger om dem, noe som kan utvikle seg til fiendskap og splittelse. – Ord 16: 28.

Ifølge Bibelen skulle det komme til å være mange baktalere i «de siste dager». (2Ti 3: 1–3) Hvis det forekommer at noen blant Guds folk driver med baktalelse, skal de irettesettes av de ansvarlige i menigheten. (1Ti 3: 11; Tit 2: 1–5; 3Jo 9, 10) Baktalelse skaper strid (Ord 16: 28) og blir derved årsak til visse av «kjødets gjerninger» (for eksempel hat, tretting og splittelser), noe som vil medføre at baktaleren og de som han fører ut i overtredelse, blir avskåret fra å arve Guds rike. (Ga 5: 19–21) En baktaler er kanskje slu og svikefull, men hans ondskap vil bli avdekket i menigheten. (Ord 26: 20–26) Jesus avslørte baktaleren Judas (Joh 6: 70) for sine apostler og sendte ham så bort. Det som deretter skjedde, førte til at Judas ble tilintetgjort. – Mt 26: 20–25; Joh 13: 21–27; 17: 12.

Én form for baktalelse er spott. Spottere fortjener å bli utelukket fra den kristne menighet, ettersom Bibelen fordømmer dem og viser at de ikke er verdige til å få leve under Guds rike. (1Kt 5: 11; 6: 9, 10) Baktalelse og spott er ofte knyttet til opprør mot Gud eller mot dem som han har utnevnt til å lede sitt folks menighet. Et godt eksempel på dette er Korah og hans medsammensvorne, som talte nedsettende om Moses og Aron og derved gjorde opprør mot Guds ordning. (4Mo 16: 1–3, 12–14) Judas henleder oppmerksomheten på disse opprørerne og deres endelikt i forbindelse med at han advarer de kristne mot å spotte, murre, klage og tale «svulstige ord». – Jud 10, 11, 14–16.

Det greske ordet som er gjengitt med «baktalelse», er katalaliạ. Det beslektede verbet, katalalẹo, betyr bokstavelig «tale imot» og blir også oversatt med ’anklage’. Det dreier seg om å si noe uberettiget om andre, vanligvis i en ond hensikt. (1Pe 2: 12; 3: 16) Disippelen Jakob setter uttrykket i forbindelse med det å dømme noen urettmessig, det å fordømme, å framsette uberettiget kritikk. – Jak 4: 11; jf. Sl 50: 20.

Baktalere, slike som ondsinnet taler nedsettende om andre bak deres rygg, er blant dem som Jehovas vrede er rettet mot, og Jehovas Ord viser at alle som fortsetter å fare med baktalelse, fortjener døden. (Ro 1: 18, 28–30, 32) Apostelen Paulus gav uttrykk for alvorlig bekymring for at medlemmer av menigheten i Korint skulle vise seg å fare med baktalelse; han nevnte i den forbindelse baktalelse blant flere andre alvorlige synder. (2Kt 12: 20) For at Guds Ord skal kunne ha full innvirkning på nye disipler av Jesus Kristus, må disiplene avlegge baktalelse og også alle andre former for ondskap. Først da kan den «melk som hører ordet til», de bibelske sannheter de trenger å få kjennskap til, gi dem den næring de trenger for å vokse til frelse. – 1Pe 2: 1, 2.