Fri framføring

DU KAN ha arbeidet hardt med talen. Du kan ha samlet lærerikt stoff. Logikken kan være holdbar. Du kan være i stand til å framføre talen flytende. Men hvis tilhørerne ikke viser deg udelt oppmerksomhet — de hører bare bruddstykker av det du sier, fordi tankene deres ofte begynner å flakke — hvor virkningsfull er talen da? Hvis de har vanskelig for å konsentrere seg om den, er det da trolig at du når deres hjerte?

Hva er det som kan ligge til grunn for et slikt problem? Det kan være en rekke faktorer inne i bildet. Den vanligste er at taleren ikke uttrykker seg på en fri måte. Han ser for ofte ned i notatene eller har en stiv framføring. Disse problemene har imidlertid direkte sammenheng med hvordan talen er utarbeidet.

Hvis du først skriver ned hele talen og deretter prøver å gjøre den om til en disposisjon, oppdager du trolig at det er vanskelig å tale fritt. Hvorfor? Fordi du har tenkt ut nøyaktig hvilke ord du vil bruke. Selv om du bruker disposisjonen under framføringen, vil du prøve å huske de ordene som du brukte i den opprinnelige versjonen. Når noe er skrevet, er språket mer formelt og setningsbygningen mer komplisert enn i dagligtalen. Framføringen vil gjenspeile dette.

I stedet for å lage et fullt utskrevet manuskript kan du prøve følgende: (1) Velg et tema og bestem hvilke hovedtrekk ved emnet du vil ta for deg for å utdype dette temaet. I en kort tale kan det være nok med to hovedpunkter. I en lengre tale kan det være fire—fem. (2) Noter under hvert hovedpunkt de sentrale skriftstedene du har tenkt å bruke for å utdype punktet; noter også illustrasjoner og nøkkelargumenter. (3) Tenk over hvordan du skal begynne talen. Du kan kanskje skrive ned en setning eller to. Planlegg også avslutningen.

Det er svært viktig å forberede seg på framføringen. Men ikke gjennomgå talen ord for ord i den hensikt å lære den utenat. Når en skal tale fritt, bør forberedelsene til framføringen ikke være sentrert om ordene, men om de tankene som skal uttrykkes. Gjennomgå de enkelte punktene inntil du har gangen i talen klart for deg. Hvis talen er logisk oppbygd og godt gjennomtenkt, skulle ikke dette være vanskelig, og det skulle være mulig å uttrykke seg fritt og lett under framføringen.

Tenk over fordelene. En viktig fordel med en fri framføring er at du da taler på en jordnær måte, som er det folk reagerer mest positivt på. Talen blir livligere og dermed mer interessant for tilhørerne.

Denne måten å tale på medfører at du kan ha mest mulig øyekontakt med tilhørerne, noe som bedrer den kommunikasjonen du har med dem. Ettersom du ikke støtter deg til notatene for hver setning, vil tilhørerne lettere oppfatte det slik at du kjenner emnet godt, og at du oppriktig mener det du sier. Denne framføringsformen egner seg derfor til en varm, konverserende tale som rører ved tilhørernes hjerte.

Når framføringen er fri, kan du også være fleksibel. Stoffet er ikke så fasttømret at du ikke kan forandre noe i det. Sett at det om morgenen den dagen du skal holde talen, kommer en oppsiktsvekkende nyhetsmelding som har direkte tilknytning til emnet ditt. Ville det ikke være fint å henvise til den? Eller kanskje du under framføringen blir klar over at det er mange barn i skolealderen i forsamlingen. Så fint det ville være om du kunne justere illustrasjonene og anvendelsen av skriftstedene med tanke på å hjelpe barna til å forstå hvordan stoffet angår dem personlig!

En annen fordel med en fri framføring er at du stimulerer ditt eget sinn. Når du står overfor en lydhør forsamling, snakker du deg varm og kan utdype tanker ytterligere eller ta deg tid til å gjenta visse punkter for å understreke dem. Hvis du merker at tilhørernes interesse begynner å avta, kan du gjøre noe for å overvinne problemet i stedet for rett og slett å tale til personer som har tankene et annet sted.

Unngå fallgruvene. Du bør være klar over at en fri framføring også kan ha visse fallgruver. Én av disse er tendensen til å gå over tiden. Hvis du tar med for mange tilleggspunkter i løpet av talen, kan det bli vanskelig å holde tiden. Dette kan du unngå hvis du noterer i disposisjonen hvor mye tid som er satt av til hver del av talen. Hold deg så nøye til disse angivelsene.

En annen fare, særlig for erfarne talere, er at en blir altfor selvsikker. Noen som er blitt vant til å tale offentlig, har kanskje ikke særlige problemer med å raske sammen noen punkter og fylle den tildelte tiden. Men det at vi er ydmyke og er klar over at vi deltar i et undervisningsprogram der Jehova selv er Den Store Veileder, bør motivere oss til å be om Jehovas ledelse og forberede oss godt hver gang vi får et oppdrag. — Jes. 30: 20; Rom. 12: 6—8.

Noe som kanskje volder større bekymring hos talere som ikke har erfaring i å tale fritt, er at de kan komme til å glemme hva de skulle si. Ikke la denne muligheten skremme deg fra å ta dette skrittet på veien mot å bli en dyktig taler. Forbered deg godt, og vend deg til Jehova for å få hjelp av hans ånd. — Joh. 14: 26.

Andre talere lar seg hemme av overdreven bekymring for den språklige utformingen. Når en taler fritt, kan det nok være at en ikke formulerer seg like elegant og grammatikalsk riktig som når en holder et manuskriptforedrag, men en appellerende, konverserende stil mer enn oppveier dette. Folk reagerer mest positivt på tanker som blir uttrykt med ord som de lett forstår, og med setninger som ikke er kompliserte. Hvis du forbereder deg godt, vil det å formulere riktige setninger være noe som kommer naturlig, ikke fordi du har lært talen utenat, men fordi du har satt deg godt nok inn i stoffet. Og hvis du bruker et godt språk i hverdagen, blir det naturlig for deg å snakke på samme måte når du er på podiet.

Hva slags notater du bør bruke. Etter hvert som du får øvelse, klarer du kanskje å begrense disposisjonen til bare noen få ord for hvert punkt i talen. Disse notatene, sammen med henvisninger til de skriftstedene du har tenkt å bruke, kan du skrive på et kort eller et papirark som du lett kan rådføre deg med. I felttjenesten kan du i de fleste tilfellene utforme en enkel disposisjon i tankene. Hvis du har foretatt undersøkelser omkring et emne som du skal drøfte på et gjenbesøk, kan du skrive ned noen korte notater på en papirlapp som du legger mellom bladene i bibelen din. Eller du kan ganske enkelt bruke «Bibelske samtaletemaer» eller stoff fra Resonner ut fra skriftene som en disposisjon som du baserer drøftelsen på.

Hvis du har fått i oppdrag å behandle flere poster i løpet av noen få uker og kanskje holde offentlige foredrag i tillegg, kan det likevel være at du føler behov for å ha mer omfattende notater. Hvorfor? For å gjenoppfriske stoffet før du tar hånd om hvert av disse oppdragene. Men hvis du blir for avhengig av notatene når du skal formulere deg under framføringen — slik at du ser på dem i løpet av nesten hver eneste setning — går du glipp av de fordelene det bringer å tale fritt. Hvis du bruker omfattende notater, bør du merke av noen få ord og skriftstedshenvisninger, slik at det bare er disse du ser på og bruker som disposisjon.

Selv om en erfaren taler hovedsakelig bør tale fritt, kan det også ha sine fordeler å ty til andre framføringsformer. I innledningen og avslutningen, der det er nødvendig både å ha god kontakt med tilhørerne og å bruke velvalgte formuleringer, kan det være nyttig å framføre noen setninger som du har lært utenat. Når du bruker faktastoff, tall, sitater eller skriftsteder, kan opplesning være passende og virkningsfullt.

Når andre ber om en forklaring. Noen ganger blir vi bedt om å redegjøre for våre trosoppfatninger uten at vi får anledning til å forberede oss. Det kan skje når noen vi treffer i felttjenesten, kommer med en innvending. Lignende situasjoner kan oppstå når vi er sammen med slektninger eller er på arbeidet eller på skolen. Det kan også være at myndighetspersoner ber oss om å redegjøre for våre trosoppfatninger og vår måte å leve på. Bibelen formaner oss: «[Vær alltid] rede til å forsvare dere overfor enhver som krever av dere en grunn for det håp som er i dere, men gjør det med et mildt sinn og dyp respekt.» — 1. Pet. 3: 15.

Legg merke til hvordan Peter og Johannes svarte det jødiske Sanhedrinet, slik det er gjengitt i Apostlenes gjerninger 4: 19, 20. Ved hjelp av bare to setninger forklarte de tydelig hvilket standpunkt de hadde tatt. De gjorde det på en måte som passet til tilhørerne — de påpekte at domstolen stod overfor det samme stridsspørsmålet som de selv stod overfor. Senere ble det rettet falske anklager mot Stefanus, og han ble ført fram for den samme domstolen. Les gjengivelsen av hans kraftfulle, improviserte svar i Apostlenes gjerninger 7: 2—53. Hvordan ordnet han stoffet? Han trakk fram en del hendelser i historisk rekkefølge. På et passende punkt begynte han å understreke den opprørske ånd Israels nasjon hadde vist. I avslutningen viste han at Sanhedrinet hadde lagt den samme ånd for dagen ved å sørge for at Guds Sønn ble drept.

Når du blir bedt om å komme med en improvisert redegjørelse for dine trosoppfatninger, hva kan da hjelpe deg til å avlegge et virkningsfullt vitnesbyrd? Etterlign Nehemja, som bad inni seg før han svarte på et spørsmål som ble stilt av kong Artaxerxes. (Neh. 2: 4) Lag deretter raskt en disposisjon i tankene. Den grunnleggende framgangsmåten kan beskrives slik: (1) Velg ut ett eller to punkter som redegjørelsen skal omfatte (du kan for eksempel bruke punkter i Resonner ut fra skriftene). (2) Avgjør hvilke skriftsteder du vil bruke for å underbygge disse punktene. (3) Tenk ut hvordan du kan innlede redegjørelsen på en taktfull måte, så den som spør, får lyst til å høre etter. Begynn så å snakke.

Kommer du til å huske hva du skal gjøre, hvis du er under press? Jesus sa til sine etterfølgere: «Bli . . . ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal tale; for det dere skal si, vil bli gitt dere i samme stund; for det er ikke bare dere som taler, men det er deres Fars ånd som taler gjennom dere.» (Matt. 10: 19, 20) Det betyr ikke at du blir utrustet med den «visdoms tale» som ble gitt til de kristne i det første århundre. (1. Kor. 12: 8) Men hvis du regelmessig benytter deg av den opplæringen som Jehova gir sine tjenere i den kristne menighet, vil den hellige ånd få deg til å huske nødvendige opplysninger når du har behov for det. — Jes. 50: 4.

Det kan opplagt være svært virkningsfullt å tale på en fri måte ut fra stikkord. Hvis du gjør det til en vane å praktisere dette når du har oppdrag i menigheten, vil det ikke være vanskelig for deg å gi improviserte svar når det er nødvendig, for framgangsmåten for å utforme en disposisjon er omtrent den samme i begge tilfellene. Ikke la dette bli med tanken. Når du lærer å tale fritt, blir du mer effektiv i felttjenesten. Og hvis du får det privilegium å holde taler for menigheten, er det lettere for deg å holde på tilhørernes oppmerksomhet og nå deres hjerte.