Det er høyst påkrevd å holde seg våken
«Hold dere derfor våkne, for dere vet ikke på hvilken dag deres Herre kommer.» — MATTEUS 24: 42.
1, 2. Hva er det som viser at vi lever i avslutningen på den nåværende tingenes ordning?
«DET tjuende århundre har framfor alt vært preget av krig,» sier skribenten Bill Emmott. Han erkjenner at krig og vold har gjort seg gjeldende i alle perioder i menneskehetens historie, men legger til: «Det tjuende århundre var ikke annerledes når det gjaldt disse faktorene; det var annerledes når det gjaldt omfanget av dem. Det var det første århundre da det utspilte seg en virkelig verdensomfattende konflikt . . . Som for å understreke poenget utspilte det seg dessuten ikke bare én, men to slike verdensomfattende konflikter.»
2 At det skulle komme kriger som innebar at ’nasjon reiste seg mot nasjon og rike mot rike’, var blitt forutsagt av Jesus Kristus. Men de utgjør bare ett trekk ved ’tegnet på Kristi nærvær og på avslutningen på tingenes ordning’. I denne store profetien nevnte Jesus også hungersnød, pest og jordskjelv. (Matteus 24: 3, 7, 8; Lukas 21: 6, 7, 10, 11) Slike katastrofer har økt både i omfang og intensitet. Ondskapen på jorden er stor, noe som kommer til uttrykk i folks holdning overfor både Gud og sine medmennesker. Moralsk forfall og økende kriminalitet og vold gjør seg sterkt gjeldende. Mange «elsker nytelser mer enn de elsker Gud»; de er blitt nytelsessyke. Alt dette vitner om at vi lever i «kritiske tider». — 2. Timoteus 3: 1—5.
3. Hvordan bør vi reagere på «tidenes tegn»?
3 Hvordan ser du på det at forholdene i verden forverrer seg? Mange har en likeglad, til og med kynisk, holdning til de alvorlige hendelsene som inntreffer i vår tid. Verdens innflytelsesrike og intellektuelle oppfatter ikke betydningen av «tidenes tegn», og religiøse ledere har ikke gitt god veiledning på dette området. (Matteus 16: 1—3) Men Jesus gav sine etterfølgere denne inntrengende oppfordringen: «Hold dere derfor våkne, for dere vet ikke på hvilken dag deres Herre kommer.» (Matteus 24: 42) Jesus oppfordrer oss her til ikke bare å være våkne, men til å ’holde oss våkne’, å forbli våkne. Hvis vi skal kunne gjøre dette, må vi hele tiden være beredt og være på vakt. Det er ikke nok å være enig i at vi lever i de siste dager, og at dette er en vanskelig tid. Vi må være fast overbevist om at «alle tings ende er kommet nær». (1. Peter 4: 7) Bare hvis vi er det, skjønner vi hvorfor det er høyst påkrevd å holde seg våken. Det er derfor viktig å tenke over dette spørsmålet: Hva kan styrke vår overbevisning om at enden er nær?
4, 5. a) Hva kan styrke vår overbevisning om at enden for den nåværende onde ordning er nær, og hvorfor? b) Nevn ett av likhetstrekkene mellom forholdene på Noahs tid og under «Menneskesønnens nærvær».
4 Tenk på de forholdene som rådde i tiden like før en unik hendelse i menneskehetens historie — den store vannflommen i Noahs dager. Menneskene var så onde at Jehova «følte seg såret i sitt hjerte». Han erklærte: «Jeg skal utslette menneskene som jeg har skapt, fra jordens overflate.» (1. Mosebok 6: 6, 7) Og det var akkurat det han gjorde. Jesus sammenlignet Noahs tid med vår tid, idet han sa: «Akkurat som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens nærvær være.» — Matteus 24: 37.
5 Det er rimelig å trekke den slutning at Jehova føler det på samme måte når det gjelder den nåværende verden, som han gjorde når det gjaldt den verden som var før vannflommen. Ettersom han gjorde ende på den ugudelige verden på Noahs tid, kan vi være sikker på at han også kommer til å føre ødeleggelse over nåtidens onde verden. Det å ha en klar forståelse av likhetstrekkene mellom Noahs tid og vår tid bør styrke vår overbevisning om at enden for den nåværende verden er nær. Hva består disse likhetstrekkene i? Det er minst fem av dem, og det første består i at det blir gitt en utvetydig advarsel om en kommende ødeleggelse.
Advart om ’ting som ennå ikke er sett’
6. Hva besluttet Jehova å gjøre på Noahs tid?
6 På Noahs tid erklærte Jehova: «Min ånd skal ikke virke overfor mennesket til uavgrenset tid, ettersom det også er kjød. Derfor skal dets dager være hundre og tjue år.» (1. Mosebok 6: 3) Denne guddommelige uttalelsen i 2490 fvt. markerte begynnelsen på enden for datidens ugudelige verden. Tenk på hva uttalelsen innebar for dem som levde da! Bare 120 år senere ville Jehova la «vannflommen med dens vannmasser komme over jorden for å ødelegge alt kjød under himlene, alt som livskraften [var] virksom i». — 1. Mosebok 6: 17.
7. a) Hvordan reagerte Noah på advarselen om vannflommen? b) Hvordan bør vi reagere på advarsler om enden for den nåværende ordning?
7 Noah ble advart om den forestående katastrofen flere tiår i forveien, og han brukte tiden klokt og gjorde det han kunne for å forberede seg på katastrofen og overleve den. Apostelen Paulus sier at Noah «etter at han hadde fått guddommelig advarsel om ting som ennå ikke var sett, . . . bygde en ark til redning for sin husstand». (Hebreerne 11: 7) Hvordan er det med oss? Det har gått omkring 90 år siden de siste dager for denne tingenes ordning begynte i 1914. Vi lever avgjort i «endens tid». (Daniel 12: 4) Hvordan bør vi reagere på advarsler vi har fått? «Den som gjør Guds vilje, blir for evig,» sier Bibelen. (1. Johannes 2: 17) Vi bør derfor gjøre Guds vilje nå, idet vi forstår at dette er viktigere enn noen gang.
8, 9. Hvilke advarsler er blitt gitt i vår tid, og hvordan er de blitt kunngjort?
8 De som i vår tid oppriktig har studert Bibelen, har gjennom de inspirerte skrifter fått vite at den nåværende ordning er dømt til ødeleggelse. Tror vi dette? Legg merke til at Jesus Kristus uttrykkelig sa: «Det [skal] bli en stor trengsel, en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå, nei som det heller ikke mer skal bli.» (Matteus 24: 21) Jesus sa også at han skulle komme som Guds utnevnte Dommer, og at han skulle skille mennesker fra hverandre som en gjeter skiller sauer fra geiter. De som ikke ble funnet verdige til liv, skulle «gå bort til evig avskjærelse, men de rettferdige til evig liv». — Matteus 25: 31—33, 46.
9 Jehova har fortsatt å henlede sitt folks oppmerksomhet på disse advarslene ved hjelp av betimelige påminnelser gjennom den åndelige føde som «den tro og kloke slave» skaffer til veie. (Matteus 24: 45—47) Og «hver nasjon og stamme og hvert tungemål og folk» blir oppfordret til å ’frykte Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet’. (Åpenbaringen 14: 6, 7) Et vesentlig trekk ved Rikets budskap, som Jehovas vitner forkynner over hele jorden, er advarselen om at Guds rike snart skal gjøre slutt på menneskers styre. (Daniel 2: 44) Denne advarselen bør en ikke ta lett på. Den Allmektige Gud holder alltid ord. (Jesaja 55: 10, 11) Det gjorde han på Noahs tid, og det kommer han også til å gjøre i vår tid. — 2. Peter 3: 3—7.
Moralsk forderv florerer
10. Hva kan sies om det seksuelle forderv på Noahs tid?
10 Det finnes enda et likhetstrekk mellom vår tid og Noahs tid. Jehova hadde sagt til den første mann og den første kvinne at de skulle ’fylle jorden’ med mennesker, idet de brukte sin gudgitte kjønnsdrift på en ærbar måte innenfor ekteskapsordningen. (1. Mosebok 1: 28) På Noahs tid besmittet ulydige engler menneskeheten med et unaturlig seksualliv. De kom ned til jorden, materialiserte seg ved å ikle seg menneskelegemer, begynte å leve sammen med vakre kvinner og frambrakte et avkom, nefilim, som var halvt mennesker og halvt demoner. (1. Mosebok 6: 2, 4) Den synd disse begjærlige englene begikk, kan sammenlignes med de perverse handlingene som ble begått i Sodoma og Gomorra. (Judas 6, 7) Deres handlemåte førte til at seksuelt forderv ble utbredt på den tiden.
11. Hvorfor kan det sies at det moralske klimaet i vår tid minner om forholdene på Noahs tid?
11 Hvordan er det moralske klimaet i vår tid? Mange mennesker lar livet dreie seg om sex. Paulus gir en malende beskrivelse av slike mennesker når han sier at de «har mistet all moralsk sans»; mange har «gitt seg over til løsaktig oppførsel, så de med griskhet gjør seg skyldig i all slags urenhet». (Efeserne 4: 19) Pornografi, førekteskapelig sex, homoseksuelle handlinger og seksuelt misbruk av barn er svært utbredt. Noen har allerede ’pådratt seg den fulle gjengjeldelse’ i form av seksuelt overførte sykdommer, oppløste familier og andre sosiale problemer. — Romerne 1: 26, 27.
12. Hvorfor bør vi utvikle et hat til det som er ondt i Guds øyne?
12 I Noahs dager lot Jehova den store vannflommen komme over jorden og gjorde dermed ende på datidens sexgale verden. Vi må aldri miste av syne at den tiden vi lever i, på mange måter er akkurat som Noahs tid. Den forestående ’store trengsel’ vil ifølge Bibelen rense jorden for ’utuktige, ekteskapsbrytere, menn som blir brukt til unaturlige formål, og menn som ligger med menn’. (Matteus 24: 21; 1. Korinter 6: 9, 10; Åpenbaringen 21: 8) Det er svært viktig at vi utvikler et hat til det som er ondt i Guds øyne, og holder oss unna situasjoner som kan føre til umoral. — Salme 97: 10; 1. Korinter 6: 18.
Jorden blir «full av vold»
13. Hvorfor var jorden «full av vold» på Noahs tid?
13 Bibelen peker på et annet karakteristisk trekk ved Noahs tid når den sier: «Jorden ble etter hvert ødelagt for den sanne Guds øyne, og jorden ble full av vold.» (1. Mosebok 6: 11) Nå var det i og for seg ikke noe nytt at det fantes vold. Adams sønn Kain drepte sin rettskafne bror. (1. Mosebok 4: 8) Lamek gjenspeilte den voldelige atmosfæren som rådde på hans tid, da han laget et dikt hvor han skrøt av å ha drept en ung mann, angivelig i selvforsvar. (1. Mosebok 4: 23, 24) Det som var nytt på Noahs tid, var voldens omfang. Da ulydige englesønner av Gud giftet seg med kvinner på jorden og frambrakte avkom — nefilim — fikk volden et omfang som tidligere hadde vært ukjent. Referanseutgaven av Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter (på engelsk) viser at de hebraiske ordene som betegnet disse voldelige kjempene, betyr ’fellerne’ — ’de som får andre til å falle om’. (1. Mosebok 6: 4) Som følge av deres atferd var jorden «full av vold». (1. Mosebok 6: 13) Forestill deg de problemene Noah må ha stått overfor da han skulle oppdra barn i et slikt samfunn! Ikke desto mindre viste Noah seg å være ’rettferdig innfor Jehova i den generasjon’. — 1. Mosebok 7: 1.
14. Hvorfor kan det sies at også dagens verden er blitt «full av vold»?
14 Volden har gjort seg gjeldende gjennom hele menneskehetens historie. Men i likhet med Noahs tid har vår tid vært preget av vold i et omfang som ikke har vært sett tidligere. Med jevne mellomrom hører vi om vold i hjemmet, om terrorhandlinger, om folkemord og om massedrap begått av bevæpnede personer som øyensynlig knapt har noe motiv for sine ugjerninger. I tillegg kommer alt det blodet som er blitt utgytt i kriger. Jorden er igjen blitt «full av vold». Hvorfor? Hva er det som har ført til at volden har økt? Svaret avdekker et annet likhetstrekk mellom Noahs tid og vår tid.
15. a) Hva har medvirket til at volden har økt i vår tid? b) Hva kan vi være sikker på vil skje?
15 Da Guds messianske rike ble opprettet i himmelen i 1914, gikk Jesus Kristus, som var blitt innsatt som Konge på tronen, til handling på en epokegjørende måte. Satan Djevelen og hans demoner ble fordrevet fra himmelen til jordens nærhet. (Åpenbaringen 12: 9—12) Før vannflommen forlot ulydige engler sin himmelske bolig frivillig, men nå er de blitt kastet ut med makt. De har dessuten mistet evnen til å ikle seg menneskelegemer på jorden for å hengi seg til kjødelige nytelser som de ikke har rett til. I frustrasjon og sinne og i frykt for den nær forestående dom påvirker de så mennesker og organisasjoner til å begå grusomme voldshandlinger i enda større omfang enn på Noahs tid. Jehova utslettet den verden som var før vannflommen, etter at ulydige engler og deres avkom hadde fylt den med det som var ondt. Det er hevet over tvil at han kommer til å gjøre noe tilsvarende i vår tid! (Salme 37: 10) De som holder seg våkne, vet imidlertid at deres utfrielse er nær.
Budskapet blir forkynt
16, 17. Nevn et fjerde likhetstrekk mellom Noahs tid og vår tid.
16 Det fjerde likhetstrekket mellom vår tid og Noahs tid har å gjøre med det arbeid som Noah fikk i oppdrag å utføre. Han bygde en kjempestor ark. Han var også forkynner. (2. Peter 2: 5) Hvilket budskap forkynte han? Noahs forkynnelse innbefattet tydeligvis en oppfordring til å vise anger og en advarsel om den kommende ødeleggelsen. Jesus sa at folk på Noahs tid ’ikke gav akt før flommen kom og feide dem alle bort’. — Matteus 24: 38, 39.
17 Også i vår tid har Jehovas tjenere fått i oppdrag å forkynne, og verden over kunngjør de iherdig budskapet om Guds rike. I nesten alle deler av verden kan folk høre og lese Rikets budskap på sitt eget språk. Bladet Vakttårnet — Forkynner av Jehovas rike har et opplag på over 25 millioner eksemplarer og blir trykt på over 140 språk. Det gode budskap om riket blir virkelig forkynt «på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene». Når dette oppdraget er blitt fullført til Guds tilfredshet, vil enden med sikkerhet komme. — Matteus 24: 14.
18. Hvordan reagerer mange på vår forkynnelse, og hvordan minner også dette om forholdene på Noahs tid?
18 I betraktning av det åndelige og moralske forderv som rådde i tiden forut for vannflommen, skjønner vi at Noah og hans familie må ha blitt latterliggjort av skeptiske medmennesker og må ha blitt utsatt for spydigheter og spott. Ikke desto mindre kom enden virkelig. Også i de nåværende «siste dager» kryr det av folk som farer med spott. «Likevel skal Jehovas dag komme som en tyv,» sier Bibelen. (2. Peter 3: 3, 4, 10) «Jehovas dag» vil med sikkerhet komme til den fastsatte tid. Den vil ikke være forsinket. (Habakkuk 2: 3) Vi gjør derfor klokt i å holde oss våkne!
Forholdsvis få overlever
19, 20. Nevn et likhetstrekk mellom det som skjedde da vannflommen kom, og det som vil skje når den nåværende tingenes ordning blir ødelagt.
19 Likhetstrekkene mellom Noahs tid og vår tid består ikke bare i at verden er ond og kommer til å bli ødelagt. Akkurat som det var noen som overlevde vannflommen, vil det være noen som overlever enden for den nåværende tingenes ordning. De som overlevde vannflommen, var ydmyke mennesker, som ikke levde slik folk flest gjorde. De tok Guds advarsel alvorlig, og de holdt seg atskilt fra datidens onde verden. «Noah fant velvilje for Jehovas øyne,» sier Bibelen. «Han viste seg å være uklanderlig blant sine samtidige.» (1. Mosebok 6: 8, 9) Av hele menneskeheten ble én familie, «noen få, det vil si åtte sjeler, ført trygt gjennom vannet». (1. Peter 3: 20) Og dem gav Jehova et oppdrag da han sa: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden.» — 1. Mosebok 9: 1.
20 Guds Ord forsikrer oss om at «en stor skare» skal ’komme ut av den store trengsel’. (Åpenbaringen 7: 9, 14) Hvor mange vil den store skare bestå av? Jesus selv sa: «Trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.» (Matteus 7: 13, 14) Sammenlignet med de milliarder som lever på jorden nå, kommer de som overlever den forestående store trengsel, ikke til å være mange. Men de vil kanskje få et privilegium som ligner på det de som overlevde vannflommen, fikk. Det kan være at de, som en del av det nye samfunnet på jorden, en tid vil få mulighet til å få barn. — Jesaja 65: 23.
’Hold dere våkne’
21, 22. a) Hvilket utbytte har du hatt av denne drøftelsen av forholdene på Noahs tid? b) Hvordan lyder årsteksten for 2004, og hvorfor bør vi ta denne oppfordringen alvorlig?
21 Mange i vår tid føler kanskje at beretningen om vannflommen ikke angår dem, men det er tydelig at den utgjør en advarsel som vi ikke må ignorere. (Romerne 15: 4) Likhetstrekkene mellom Noahs tid og vår tid bør få oss til å bli stadig mer oppmerksom på betydningen av det som skjer, og til å være beredt, ettersom vi vet at Jesus skal komme plutselig, «som en tyv», for å fullbyrde dom over de onde.
22 I vår tid leder Jesus Kristus et gigantisk åndelig byggearbeid. Som et motstykke til arken finnes det nå et åndelig paradis, som vil gjøre det mulig for de sanne tilbedere å komme trygt gjennom den store trengsel. (2. Korinter 12: 3, 4) For å bli bevart i live må vi bli værende i dette paradiset. Det åndelige paradis er omgitt av Satans verden, som er parat til å oppsluke enhver som er blitt åndelig døsig. Det er derfor høyst påkrevd at vi ’holder oss våkne’ og ’viser oss rede’ til å møte Jehovas dag. — Matteus 24: 42, 44.
Husker du?
• Hvilken inntrengende oppfordring har Jesus gitt oss angående sitt komme?
• Hva sammenligner Jesus tiden for sitt nærvær med?
• Hvilke likhetstrekk er det mellom vår tid og Noahs tid?
• Hva bør det at vi har merket oss disse likhetstrekkene, få oss til å gjøre, og hvorfor?
[Uthevet tekst på side 18]
Årsteksten for 2004 lyder: ’Hold dere våkne, . . . vis dere rede.’ — Matteus 24: 42, 44.
[Bilde på side 15]
Noah gav akt på Guds advarsel. Gjør vi det samme?
[Bilder på sidene 16 og 17]
«Akkurat som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens nærvær være»