Hvorfor må vi være på vakt mot avgudsdyrkelse?
«Små barn, vokt dere for avguder.» — 1. JOHANNES 5: 21.
1. Hvorfor er tilbedelsen av Jehova fri for avgudsdyrkelse?
JEHOVA er ikke en avgud av metall, tre eller stein. Han kan ikke bo i et jordisk tempel. Ettersom han er den allmektige Ånden, usynlig for mennesker, er det umulig å lage et gudebilde av ham. Den rene tilbedelse av Jehova må derfor være fullstendig fri for avgudsdyrkelse. — 2. Mosebok 33: 20; Apostlenes gjerninger 17: 24; 2. Korinter 3: 17.
2. Hvilke spørsmål bør vi tenke over?
2 Hvis du er en av Jehovas tilbedere, spør du kanskje: ’Hva er avgudsdyrkelse? Hvordan har Jehovas tjenere i fortiden kunnet sky dette? Og hvorfor må vi være på vakt mot avgudsdyrkelse i vår tid?’
Hva avgudsdyrkelse er
3, 4. Hvordan kan avgudsdyrkelse defineres?
3 Avgudsdyrkelse er som oftest forbundet med en seremoni eller et rituale. Avgudsdyrkelse er å vise ærbødighet eller hengivenhet for en avgud eller å tilbe eller forgude den. Hva er så en avgud? Det er et bilde, en framstilling av noe eller et symbol som er gjenstand for hengivenhet. Avgudsdyrkelse er vanligvis rettet mot en virkelig eller innbilt høyere makt som antas å være noe levende (et menneske, et dyr eller en organisasjon). Men avgudsdyrkelse kan også være rettet mot noe som ikke er levende (en kraft eller en livløs gjenstand i naturen).
4 De hebraiske ordene i Bibelen som brukes om avguder, understreker ofte udugelighet eller uttrykker forakt. Noen av dem gjengis gjerne med «utskåret eller uthogd bilde» (bokstavelig: noe som er skåret ut); «støpt billedstøtte, bilde eller avgud» (noe som er støpt); «avskyelig avgud»; «unyttig avgud» (bokstavelig: tomhet); «skitten avgud». Det greske ordet eiʹdo·lon oversettes med «avgud».
5. Hvorfor kan vi si at ikke alle symboler er avguder?
5 Ikke alle symboler er avguder. Gud sa selv til israelittene at de skulle lage to kjeruber av gull på paktkisten, og at de skulle brodere figurer av slike åndeskapninger på innsiden av de ti teltdukene i tabernaklet og på forhenget som skilte Det hellige fra Det aller helligste. (2. Mosebok 25: 1, 18; 26: 1, 31—33; se NW.) Bare de prestene som gjorde tjeneste, så disse figurene, som opprinnelig tjente som et bilde på kjerubene i himmelen. (Jevnfør Hebreerne 9: 24, 25.) Ettersom de rettferdige englene ikke ønsket å bli tilbedt, er det innlysende at kjerubene i tabernaklet ikke skulle vises ærbødighet. — Kolosserne 2: 18; Åpenbaringen 19: 10; 22: 8, 9.
Jehovas syn på avgudsdyrkelse
6. Hvordan ser Jehova på avgudsdyrkelse?
6 Jehovas tjenere er på vakt mot avgudsdyrkelse fordi Jehova er imot alle avguderiske handlinger. Gud gav israelittene befaling om ikke å lage bilder for å gjøre dem til gjenstand for ærbødighet og tilbe dem. Et av De ti bud lyder slik: «Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! For jeg, [Jehova] din Gud, er en nidkjær Gud [en Gud som krever udelt hengivenhet, NW]. Jeg lar straffen for fedrenes synd komme over barn i tredje og fjerde ledd, når de hater meg, men jeg viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.» — 2. Mosebok 20: 4—6.
7. Hvorfor er Jehova imot all avgudsdyrkelse?
7 Hvorfor er Jehova imot all avgudsdyrkelse? Hovedsakelig fordi han krever udelt hengivenhet, slik det blir vist ovenfor i det andre av De ti bud. Gjennom profeten Jesaja sa han: «Jeg er [Jehova], det er mitt navn. Jeg gir ikke min ære til andre og ikke min pris til gudebilder.» (Jesaja 42: 8) Israelittene lot seg en gang besnære av avgudsdyrkelse i den grad at «de ofret sine sønner og døtre til de onde ånder». (Salme 106: 36, 37) Avgudsdyrkere fornekter ikke bare at Jehova er den sanne Gud, men tjener også hans store Motstanders, Satans, interesser sammen med demonene.
Lojal under prøve
8. Hvilken prøve ble de tre hebreerne Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego stilt på?
8 Lojalitet mot Jehova får oss også til å være på vakt mot avgudsdyrkelse. Det som er omtalt i kapittel 3 i Daniels bok, illustrerer dette. Babylonerkongen Nebukadnesar kalte sammen embetsmennene i riket for å innvie en stor billedstøtte av gull som han hadde reist. Denne befalingen gjaldt også Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego — tre hebreere som var satt til å styre provinsen Babylon. Alle som var til stede, skulle bøye seg ned for billedstøtten når de hørte lyden av instrumenter. Dette var noe som Babylons virkelige gud, Satan, stod bak for å få de tre hebreerne til å bøye seg ned for en billedstøtte som representerte det babylonske verdensrike. Tenk deg at du er der.
9, 10. a) Hvilket standpunkt tok de tre hebreerne, og hvordan ble de belønnet? b) Hvordan kan de tre hebreernes handlemåte være til oppmuntring for Jehovas vitner?
9 Se! De tre hebreerne blir stående. De husker Guds forbud mot å lage avguder eller utskårne bilder og tjene dem. Nebukadnesar gir dem et ultimatum: Bøy dere ned eller dø! Men i lojalitet mot Jehova sier de: «Om så skal være, makter vår Gud som vi dyrker, å redde oss og frelse oss fra den glødende ovnen og fra din hånd, konge. Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullbildet du har reist.» — Daniel 3: 16—18.
10 Disse lojale tjenerne for Gud blir kastet inn i den overopphetede ovnen. Nebukadnesar blir forskrekket over å se fire personer gå omkring inne i ovnen, og han roper på de tre hebreerne. Da de kommer uskadd ut, utbryter kongen: «Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel [den fjerde personen i ovnen] og frelste sine tjenere. De satte sin lit til ham og gjorde ikke som kongen bød. De våget livet for å slippe å dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen. . . . Det finnes ingen annen gud som kan frelse slik.» (Daniel 3: 28, 29) Disse tre hebreerne bevarte sin ulastelighet, og det oppmuntrer vår tids Jehovas vitner til å være lojale mot Gud, holde seg nøytrale overfor verden og sky avgudsdyrkelse. — Johannes 17: 16.
Avgudene taper i retten
11, 12. a) Hvilken situasjon som gjaldt Jehova og avgudene, skrev Jesaja om? b) Hvordan gikk det med nasjonenes guder da Jehova utfordret dem?
11 En annen grunn til å være på vakt mot avgudsdyrkelse er at det er nytteløst å ære avguder. Selv om noen menneskelagde avguder kanskje ser livaktige ut — ofte har de munn, øyne og ører — så kan de ikke tale, se eller høre, og de kan ikke gjøre noe for sine tilbedere. (Salme 135: 15—18) Dette ble vist i det åttende århundre før vår tidsregning, da Guds profet i Jesaja 43: 8—28 i virkeligheten førte protokoll fra en rettssak mellom Jehova og avgudene. I denne rettssaken stod Guds folk Israel på den ene siden og de verdslige nasjonene på den andre. Jehova utfordret nasjonenes falske guder til å fortelle «det som før har hendt», til å profetere nøyaktig. Ikke én av dem kunne gjøre det. Så sa Jehova til sitt folk: «Dere er mine vitner . . . Jeg er Gud.» Nasjonene kunne ikke bevise at deres guder var til før Jehova, eller at de kunne profetere. Men Jehova forutsa at Babylon skulle bli ødelagt, og at hans folk skulle bli løslatt fra fangenskapet.
12 Guds utfridde tjenere ville så si, slik det er beskrevet i Jesaja 44: 1—8: «Jeg tilhører [Jehova].» Selv sa han: «Jeg er den første, og jeg er den siste, foruten meg er det ingen Gud.» Avgudene hadde ikke noe motbevis. «Dere er mine vitner,» sa Jehova igjen til sitt folk og tilføyde: «Er det noen Gud ved siden av meg? Jeg vet ikke om noen annen klippe.»
13. Hva forteller avgudsdyrkelse om avgudsdyrkeren?
13 Vi er også på vakt mot avgudsdyrkelse fordi det vitner om mangel på visdom å innlate seg på slikt. En avgudsdyrker velger ut et tre, og av noe av det lager han en gud som han tilber. Av en annen del tenner han opp ild når han skal lage mat. (Jesaja 44: 9—17) Noe så tåpelig! En som lager og tilber avguder, kan heller ikke legge fram tilfredsstillende beviser for deres guddommelighet, noe som er til vanære for ham. Men Jehovas guddommelighet er ubestridelig, for han forutsa at hans folk skulle bli utfridd av Babylon, og han sørget også for at dette skjedde. Jerusalem ble igjen bebodd, byene i Juda ble gjenoppbygd og Babylons ’havdyp’ — elven Eufrat — tørket ut og var ikke lenger en kilde til beskyttelse. (Jesaja 44: 18—27) Perseren Kyros erobret Babylon, slik Gud også hadde forutsagt. — Jesaja 44: 28 til 45: 6.
14. Hva vil bli bevist én gang for alle i den universelle Høyesterett?
14 Avgudene tapte denne rettssaken om hvem som er den sanne og levende Gud. Og det som rammet byen Babylon, vil med sikkerhet ramme dens motstykke i vår tid, Babylon den store, den falske religions verdensrike. Dette verdensriket og dets guder og religiøse utstyr og alt som er gjenstand for avgudsdyrkelse, vil snart være borte for bestandig. (Åpenbaringen 17: 12 til 18: 8) I den universelle Høyesterett vil det da bli bevist én gang for alle at Jehova er den eneste levende og sanne Gud, og at han oppfyller sitt profetiske Ord.
Ofre til demoner
15. Hva viste den hellige ånd og det styrende råd i det første århundre angående Jehovas folk og avgudsdyrkelse?
15 Jehovas folk er også på vakt mot avgudsdyrkelse fordi de lar seg lede av Guds ånd og Guds organisasjon. Jehovas tjeneres styrende råd i det første århundre sa til sine medkristne: «Den hellige ånd og vi selv har besluttet ikke å legge noen ytterligere byrde på dere, bortsett fra disse nødvendige ting: at dere fortsetter å avholde dere fra ting som er ofret til avguder, og fra blod og fra det som er kvalt, og fra utukt. Hvis dere omhyggelig holder dere borte fra disse ting, vil det gå dere godt. Måtte dere være ved god helse!» — Apostlenes gjerninger 15: 28, 29.
16. Hvordan vil du med egne ord uttrykke det Paulus sa om det som var ofret til avguder?
16 En annen grunn til å være på vakt mot avgudsdyrkelse er at vi skyr demonisme. I forbindelse med Herrens aftensmåltid sa apostelen Paulus til de kristne i Korint: «Flykt fra avgudsdyrkelse. . . . Velsignelsens beger som vi velsigner, er ikke det å ha del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, er ikke det å ha del i Kristi legeme? Fordi det er ett brød, er vi, selv om vi er mange, ett legeme, for vi har alle del i dette ene brød. Se på det som er Israel i kjødelig forstand: Har ikke de som spiser ofrene, fellesskap med alteret? Hva skal jeg da si? At det som blir ofret til en avgud, er noe, eller at en avgud er noe? Nei; men jeg sier at de ting som nasjonene ofrer, ofrer de til demoner og ikke til Gud; og jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med demonene. Dere kan ikke drikke Jehovas beger og demoners beger; dere kan ikke ha del i ’Jehovas bord’ og demoners bord. Eller ’egger vi Jehova til nidkjærhet’? Vi er da vel ikke sterkere enn han?» — 1. Korinter 10: 14—22.
17. Under hvilke omstendigheter kunne en kristen i det første århundre spise kjøtt som var ofret til avguder, og hvorfor?
17 Én del av et dyr kunne bli ofret til en avgud, noe gikk til prestene, og tilbederen fikk så mye at han hadde til et måltid. Men noe av kjøttet kunne bli solgt på et torg. Det var uklokt av en kristen å gå til et avgudstempel for å spise kjøtt, selv om han ikke spiste det som en del av en seremoni, for det kunne få andre til å snuble eller gjøre ham delaktig i falsk tilbedelse. (1. Korinter 8: 1—13; Åpenbaringen 2: 12, 14, 18, 20) Det at et dyr var ofret til en avgud, forandret ikke kjøttet, så det kunne en kristen kjøpe på et torg. Han trengte heller ikke å spørre om hvor det kjøttet som ble servert i et hjem, kom fra. Men hvis noen sa at det hadde vært «frambåret som offer», ville han ikke spise det, for å unngå å få noen til å snuble. — 1. Korinter 10: 25—29.
18. På hvilken måte hadde de som spiste noe som var ofret til en avgud, fellesskap med demonene?
18 Mange trodde at guden var i kjøttet etter ofringsseremonien, og at den kom inn i kroppen til dem som spiste av det under det måltidet som tilbederne hadde. Akkurat som folk som spiser sammen, knytter et bånd mellom seg, hadde de som forsynte seg av offerdyrene, fellesskap med alteret og med den demonguden som avguden representerte. Gjennom denne avgudsdyrkelsen fikk demonene folk bort fra tilbedelsen av den eneste sanne Gud. (Jeremia 10: 1—15) Det er ikke så rart at Jehovas folk skulle fortsette å avholde seg fra det som var ofret til avguder. En fast beslutning om å være lojal mot Gud, om å la seg lede av hans hellige ånd og hans organisasjon og om å sky enhver forbindelse med demonisme viser seg å være en sterk spore til å være på vakt mot avgudsdyrkelse også i dag.
Hvorfor må vi være på vakt?
19. Hva slags avgudsdyrkelse gjorde innbyggerne i det gamle Efesos seg skyldig i?
19 De kristne er hele tiden på vakt mot avgudsdyrkelse fordi den antar mange former, og bare én avguderisk handling kan bringe deres tro i fare. Apostelen Johannes skrev til sine medtroende: «Vokt dere for avguder.» (1. Johannes 5: 21) Denne formaningen var nødvendig fordi de var omgitt av mange former for avgudsdyrkelse. Johannes skrev fra Efesos, en by som var full av magi og myter om falske guddommer. Efesos hadde et av verdens sju underverker — Artemis-templet, et fristed for forbrytere og et senter for umoralske riter. Filosofen Heraklit fra Efesos omtalte den mørke veien til dette templets alter som råttenskapens mørke, og han mente at moralen hos folk som vanket i templet, var verre enn hos dyr. De kristne i Efesos måtte derfor stå fast mot demonisme, umoral og avgudsdyrkelse.
20. Hvorfor er det nødvendig å sky selv den minste snev av avgudsdyrkelse?
20 De kristne må være fast besluttet på å sky selv den minste snev av avgudsdyrkelse, for bare én tilbedelseshandling overfor Djevelen vil underbygge hans utfordrende påstand om at menneskene ikke vil fortsette å være trofaste mot Gud under prøve. (Job 1: 8—12) Da Satan viste Jesus «alle verdens riker og deres herlighet», sa han: «Alt dette vil jeg gi deg hvis du faller ned og foretar en tilbedelseshandling overfor meg.» Ved at Kristus avviste dette, støttet han Jehovas side av stridsspørsmålet om det universelle overherredømme og beviste at Djevelen er en løgner. — Matteus 4: 8—11; Ordspråkene 27: 11, EN.
21. Hva nektet trofaste kristne å gjøre overfor den romerske keiseren?
21 Jesu første etterfølgere ville heller ikke foreta en tilbedelseshandling som ville ha støttet Satans side av stridsspørsmålet. Selv om de hadde den rette aktelse for styremaktene, «de høyere myndigheter», ville de ikke brenne røkelse til ære for den romerske keiseren, selv om det kostet dem livet. (Romerne 13: 1—7) Daniel P. Mannix skrev om dette: «Det var svært få av de kristne som fornektet sin tro, enda det var anbrakt et alter som det brant en ild på, på selve arenaen for å gjøre det lettere for dem. Det eneste en fange trengte å gjøre, var å strø litt røkelse på ilden. Han fikk da et skriftlig bevis for at han hadde ofret, og ble sluppet fri. Det ble også nøye forklart for ham at han ikke tilbad keiseren, men bare erkjente at keiseren som overhode for den romerske stat var guddommelig. Likevel var det nesten ingen kristne som benyttet seg av denne anledningen til å unnslippe.» (Those About to Die, side 137) Hvis du ble prøvd på lignende måte, ville du da fullstendig motstå all avgudsdyrkelse?
Vil du være på vakt mot avgudsdyrkelse?
22, 23. Hvorfor må du være på vakt mot avgudsdyrkelse?
22 Det er tydelig at de kristne må være på vakt mot alle former for avgudsdyrkelse. Jehova krever udelt hengivenhet. De tre trofaste hebreerne var et godt eksempel ved at de nektet å tilbe den store billedstøtten som babylonerkongen Nebukadnesar hadde reist. I den universelle rettssaken som profeten Jesaja førte protokoll fra, ble det vist at Jehova er den eneste sanne og levende Gud. Hans første kristne vitner måtte fortsette å avholde seg fra det som var ofret til avguder. De mange lojale blant dem bukket ikke under for press og foretok ikke en eneste avguderisk handling, noe som ville innebære at de fornektet Jehova.
23 Er så du på vakt mot avgudsdyrkelse? Viser du Gud udelt hengivenhet? Støtter du Jehovas overherredømme, og priser du ham som den sanne og levende Gud? Hvis du gjør det, bør du være fast bestemt på å fortsette å stå fast imot avguderiske handlinger. Men hvilke andre bibelske holdepunkter kan hjelpe deg til å være på vakt mot all slags avgudsdyrkelse?
Hva mener du?
◻ Hva er avgudsdyrkelse?
◻ Hvorfor er Jehova imot all avgudsdyrkelse?
◻ Hvilket standpunkt tok de tre hebreerne når det gjaldt avgudsdyrkelse?
◻ På hvilken måte hadde de som spiste noe som var ofret til avguder, fellesskap med demonene?
◻ Hvorfor må vi være på vakt mot avgudsdyrkelse?
[Bilde på side 23]
De tre hebreerne ville ikke ta del i avgudsdyrkelse, selv om deres liv var truet