Hvordan reagerer du på hykleri?

I GETSEMANE gikk Judas Iskariot bort til Jesus og «kysset ham meget ømt». Dette var en vanlig måte å uttrykke sin hengivenhet for en annen på. Men Judas bare lot som om han følte en slik hengivenhet for Jesus, og kysset skulle rett og slett gjøre det klart hvem som var Jesus, for dem som den natten var kommet for å arrestere ham. (Matteus 26: 48, 49) Judas var en hykler, og en hykler er en person som foregir å være noe han ikke er, en som skjuler sine dårlige motiver bak en maske av oppriktighet. Det greske ordet som er gjengitt med «hykler», betyr «en som svarer», og betegner også en skuespiller. Med tiden kom ordet til å betegne enhver som forstiller seg for å lure andre.

Hvordan reagerer du på hykleri? Blir du for eksempel indignert når du ser sigarettfabrikanter i noen land reklamere for sine produkter til tross for at det er godt dokumentert at slike produkter er helseskadelige? Blir du opprørt når du hører om omsorgsarbeidere som mishandler dem de er satt til å hjelpe? Føler du deg såret når en som du trodde var en sann venn, viser seg å være falsk? Hvordan reagerer du på religiøst hykleri?

«Ve dere . . . hyklere!»

Tenk på de religiøse forholdene som rådde da Jesus var på jorden. De skriftlærde og fariseerne foregav å være lojale lærere i Guds lov, men i virkeligheten fylte de folks sinn med menneskers lære, som trakk oppmerksomheten bort fra Gud. De skriftlærde og fariseerne tviholdt på at man måtte følge Lovens bokstav, men de ignorerte grunnleggende prinsipper som gjenspeilte kjærlighet og medfølelse. De gav inntrykk av å være hengitt til Gud, men i sitt indre var de fulle av ondskap. Hos dem var det aldri samsvar mellom ord og gjerninger. Det de gjorde, gjorde de «for å bli sett av mennesker». De ble sammenlignet med «hvitkalkede graver, som riktignok utvendig ser vakre ut, men innvendig er fulle av døde menneskers ben og all slags urenhet». Jesus avslørte modig deres hykleri og sa gjentatte ganger til dem: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere!» — Matteus 23: 5, 13—31.

Hvis du hadde levd på den tiden, ville du kanskje i likhet med andre oppriktige mennesker ha funnet et slikt religiøst hykleri frastøtende. (Romerne 2: 21—24; 2. Peter 2: 1—3) Men ville du ha latt de skriftlærdes og fariseernes hykleri få gjøre deg så bitter at du tok avstand fra all religion, deriblant den religion som Jesus Kristus og hans disipler underviste andre i og selv utøvde? Ville du ikke da ha gått glipp av noe svært verdifullt?

Når religiøse mennesker opptrer hyklersk, kan det få oss til å ta avstand fra religion. Men hvis vi reagerer slik, lukker vi samtidig øynene for at det finnes mennesker som tilber Gud i sannhet og oppriktighet. De stengslene vi lager i vårt sinn for å beskytte oss selv mot hykleri, kan faktisk føre til at vi går glipp av ekte vennskap. Vi bør derfor forvisse oss om at vår reaksjon på hykleri er fornuftig og likevektig.

«Hold øynene åpne»

Først og fremst må vi lære å kjenne igjen hyklere. Dette er ikke alltid lett. En familie måtte betale en høy pris før de lærte dette. Moren hadde falt i koma. Familien anla sak mot det sykehuset hvor dette hadde skjedd, og brukte i den forbindelse en advokat som også var predikant i et kirkesamfunn der på stedet. Sykehuset betalte en erstatning på drøyt 30 millioner kroner, men for familien ble tragedien bare dypere. Moren døde fattig, og det var ikke penger til å dekke utgiftene til begravelsen. Hvorfor ikke? Fordi advokaten hadde sørget for at det meste av erstatningsbeløpet havnet i hans egen lomme. I et rettsdokument ble han omtalt slik: «Hvis han prekte om en slik livsførsel som den han selv hadde, . . . . måtte budskapet hans være: La oss bedra.» Hvordan kan vi beskytte oss selv mot slike mennesker?

«Hold øynene åpne,» lød Jesu råd til mennesker på hans tid som var omgitt av religiøst hykleri. (Matteus 16: 6; Lukas 12: 1) I likhet med dem må vi være forsiktige. Noen hevder kanskje at de har de edleste hensikter, og kan virke veldig oppriktige, men vi må være kloke og forsiktige og ikke straks stole blindt på enhver. Ville vi ikke omhyggelig kontrollere pengesedlene våre hvis vi visste at det var falske penger i omløp?

Selv innenfor den sanne kristne menighet har det vært hyklere. Disippelen Judas advarte mot dem med disse ordene: «Disse er de skjulte skjær ved deres kjærlighetsmåltider, når de fester sammen med dere, hyrder som uten frykt før seg selv; vannløse skyer som blir ført hit og dit av vinder; trær sent om høsten, men uten frukt.» — Judas 12.

Hvis vi skal ’holde øynene åpne’, må vi unngå å la oss bedra av en som foregir å vise kjærlighet, men som i virkeligheten er egoistisk og fremmer synspunkter som ikke er basert på Guds Ord. Som et forrevet skjær som befinner seg rett under en rolig vannoverflate, kan en slik person være årsak til at den som ikke tar seg i vare, lider åndelig skipbrudd. (1. Timoteus 1: 19) Hykleren gir kanskje mange løfter om åndelig forfriskning, men viser seg å være en ’vannløs sky’ — han har i virkeligheten ikke noe å gi. En bedrager er som et ufruktbart tre; han bærer ikke ekte kristen frukt. (Matteus 7: 15—20; Galaterne 5: 19—21) Vi bør være på vakt mot slike bedragere. Det vil imidlertid ikke være riktig av oss å trekke ethvert menneskes motiver i tvil.

«Slutt med å dømme»

Som ufullkomne mennesker har vi lett for å påpeke andres feil, mens vi overser våre egne. På grunn av denne tilbøyeligheten kan vi komme i skade for å utvikle en hyklersk holdning. «Hykler!» sa Jesus. «Dra først bjelken ut av ditt eget øye, og så vil du se tydelig hvordan du kan dra strået ut av din brors øye.» Vi gjør klokt i å følge hans råd: «Slutt med å dømme, for at dere ikke skal bli dømt; for med den dom dere dømmer med, skal dere bli dømt . . . Hvorfor ser du da på strået i din brors øye, men tenker ikke på bjelken i ditt eget øye?» — Matteus 7: 1—5.

Når andre fra tid til annen gjør ting som virker hyklerske, må vi ikke være snare til å stemple dem som hyklere. Bibelen forteller at apostelen Peter ’trakk seg tilbake og skilte seg ut’ fra trosfeller i Antiokia som ikke var av jødisk avstamning, for å gjøre noen besøkende fra Jerusalem som hadde jødisk bakgrunn, til lags. Også Barnabas ’ble trukket med i Peters og andres forstillelse’. Peter ’trakk seg tilbake’ fra dem som ikke var av jødisk avstamning, til tross for at han hadde fått det privilegium å være den første som hjalp ikke-jøder til å bli en del av den kristne menighet. (Galaterne 2: 11—14; Apostlenes gjerninger 10: 24—28, 34, 35) Men det feiltrinnet som Barnabas og Peter begikk ved denne anledningen, stilte dem så visst ikke i klasse med de skriftlærde og fariseerne eller med Judas Iskariot.

«La deres kjærlighet være uten hykleri»

«Når du altså gir en gave,» formante Jesus, «la være å forkynne det med trompetstøt, i synagogen eller på gaten, som de skinnhellige gjør, for at folk skal se opp til dem.» (Matteus 6: 2, Erik Gunnes’ oversettelse) «La deres kjærlighet være uten hykleri,» skrev apostelen Paulus. (Romerne 12: 9) Han oppfordret den unge Timoteus til å ha «kjærlighet av et rent hjerte . . . og av tro uten hykleri». (1. Timoteus 1: 5) Hvis vår kjærlighet og tro er ekte og ikke er besmittet av egoisme og falskhet, vil andre stole på oss. Vi vil være en kilde til styrke og oppmuntring for dem vi er sammen med. (Filipperne 2: 4; 1. Johannes 3: 17, 18; 4: 20, 21) Og vi vil framfor alt ha Jehova Guds godkjennelse.

En hyklersk livsførsel, derimot, vil uunngåelig føre til døden. Hykleri vil med tiden bli fullstendig avslørt. «Det er ikke noe som er tildekket, som ikke skal bli avdekket,» sa Jesus Kristus, «og ikke noe hemmelig som ikke skal bli kjent.» (Matteus 10: 26; Lukas 12: 2) Den vise kong Salomo sa: «Den sanne Gud selv skal føre enhver slags gjerning fram for dommen over alt som er skjult, for å se om den er god eller ond.» — Forkynneren 12: 14.

I mellomtiden vil det være klokt av oss ikke å reagere på andres hykleri i den grad at vi berøver oss selv den ekte kjærlighet som sanne venner kan vise oss. La oss huske at det er mulig å være forsiktig uten å bli overdrevent mistenksom. Og la oss framfor alt bestrebe oss på alltid å la vår egen kjærlighet og tro være fri for hykleri. — Jakob 3: 17; 1. Peter 1: 22.

[Bilder på sidene 22 og 23]

Ville du ha latt de skriftlærdes og fariseernes hykleri få deg til å ta avstand fra Jesus Kristus og hans disipler?