Gled dere i håpet om Riket!
«Gled dere i håpet. Hold ut under trengselen.» — ROMERNE 12: 12, NW.
1. Hvorfor kan vi finne glede i å ha et nært forhold til Jehova, og hva oppfordret apostelen Paulus de kristne til å gjøre?
’DEN lykkelige Gud.’ (1. Timoteus 1: 11, NW) For en god beskrivelse dette er av Jehova! Hvorfor? Fordi alle hans gjerninger bringer ham stor glede. Ettersom Jehova er kilden til alt godt og gledelig, kan alle hans fornuftutstyrte skapninger finne glede i å ha et nært forhold til ham. Apostelen Paulus oppfordret med rette de kristne til å sette pris på det gledelige privilegium det er å kjenne Jehova Gud, til å være takknemlige for alle skaperverkets vidunderlige gaver og til å glede seg over den kjærlige godhet han viser dem. Paulus skrev: «Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!» — Filipperne 4: 4; Salme 104: 31.
2. Hvilket håp gir stor glede, og hva blir de kristne oppfordret til å gjøre i forbindelse med dette håpet?
2 Følger de kristne den formaningen Paulus kom med her? Det gjør de så avgjort! Jesu Kristi åndelige brødre gleder seg over det herlige håp som Gud har gjort det mulig for dem å ha. (Romerne 8: 19—21; Filipperne 3: 20, 21) Ja, de vet at de skal være med på å oppfylle det storslagne framtidshåpet for menneskeheten, for både de levende og de døde, ved å tjene sammen med Kristus i hans himmelske rike. Forestill deg hvor mye de vil glede seg over sine privilegier som medarvinger og som konger og prester! (Åpenbaringen 20: 6) For en glede de vil erfare når de hjelper trofaste mennesker til å oppnå fullkommenhet og er med på å lede gjenopprettelsen av paradiset på jorden! Ja, alle Guds tjenere har «håp om evig liv. Det har Gud, han som ikke kan lyve, gitt løfte om fra evighet av». (Titus 1: 2) I betraktning av dette storslagne håpet gir apostelen Paulus alle de kristne denne oppfordringen: «Gled dere i håpet.» — Romerne 12: 12, NW.a
Sann glede kommer fra hjertet
3, 4. a) Hva vil det si å glede seg, og hvor ofte bør de kristne glede seg? b) Hva er sann glede, og hva er denne gleden avhengig av?
3 Når det her er snakk om å glede seg, siktes det ikke til en vedvarende følelse av overstadig oppstemthet. De hebraiske og greske ordene i Bibelen for glede, jubel og fryd brukes både om den glede en føler i sitt indre, og om den glede en gir uttrykk for. De kristne blir oppmuntret til å ’fortsette å glede seg’ og ’alltid være glade’. — 2. Korinter 13: 11, NW; 1. Tessaloniker 5: 16.
4 Men hvordan kan en alltid være glad? Det er mulig fordi sann glede er en egenskap en har i hjertet; det er en dyp indre egenskap, en åndelig egenskap. (5. Mosebok 28: 47; Ordspråkene 15: 13; 17: 22) Glede er en av Guds ånds frukter, som Paulus nevner som frukt nummer to; det er bare kjærlighet han nevner før den. (Galaterne 5: 22) Som en indre egenskap er den ikke avhengig av ytre ting, ikke engang av brødrene. Men den er avhengig av Guds hellige ånd. Og den skriver seg fra den dype, indre tilfredshet vi føler fordi vi vet at vi har sannheten, at vi har håpet om Riket, og at vi gjør det som behager Jehova. Glede er følgelig ikke et personlighetstrekk som vi er født med; det er en del av «den nye personlighet», de samlede egenskaper som gjorde at Jesus Kristus skilte seg ut. — Efeserne 4: 24, NW; Kolosserne 3: 10, NW.
5. Når og hvordan kan det gis uttrykk for glede?
5 Selv om glede er en egenskap som er knyttet til hjertet, kan gleden også uttrykkes utad. Hvilke utslag kan det gi seg? Det kan være alt fra et rolig og fredelig ansiktsuttrykk til et bokstavelig gledeshopp. (1. Kongebok 1: 40; Lukas 1: 44; Apostlenes gjerninger 3: 8; 6: 15) Betyr så dette at en ikke er glad hvis en ikke er pratsom av seg eller ikke alltid smiler? Nei! Sann glede kommer ikke til uttrykk ved at en stadig skravler, ler eller smiler. Gleden kommer til uttrykk på forskjellige måter, alt etter omstendighetene. Det er ikke gleden alene som gjør at vi er hyggelige mot hverandre i Rikets sal, men også vår broderhengivenhet og kjærlighet.
6. Hvorfor kan de kristne alltid glede seg, selv når de befinner seg i ubehagelige situasjoner?
6 Det som gjør at gleden er varig, er at den bor i hjertet som et fast trekk ved den kristnes nye personlighet. Det er det som gjør at vi alltid kan glede oss. Det kan selvfølgelig være at vi fra tid til annen blir urolige over noe, eller at vi kommer opp i ubehagelige situasjoner. Men vi kan likevel ha glede i hjertet. Noen kristne i det første århundre var slaver og hadde herrer som det var vanskelig å gjøre til lags. Kunne slike kristne alltid glede seg? Ja, på grunn av sitt håp om Riket og den gleden de følte i sitt hjerte. — Johannes 15: 11; 16: 24; 17: 13.
7. a) Hva sa Jesus om glede under trengsel? b) Hva er det som hjelper oss til å holde ut under prøvelse, og hvem var det beste eksempel i den forbindelse?
7 Like etter at apostelen Paulus sa: «Gled dere i håpet», tilføyde han: «Hold ut under trengselen.» (Romerne 12: 12, NW) Jesus snakket også om glede under trengsler da han sa i Matteus 5: 11, 12 (NW): «Lykkelige er dere når folk håner dere og forfølger dere . . . Fryd dere og hopp av glede, for deres lønn er stor i himlene.» Den fryd og hopping av glede som nevnes her, behøver ikke å være en bokstavelig, ytre manifestasjon; det er i første rekke den dype, indre tilfredshet en føler fordi en behager Jehova og Jesus Kristus når en er standhaftig under prøvelse. (Apostlenes gjerninger 5: 41) Det er i virkeligheten gleden som hjelper oss til å holde ut under prøvelse. (1. Tessaloniker 1: 6) Jesus var det beste eksempel i den forbindelse. Bibelen sier: «På grunn av den glede som var holdt fram for ham, utholdt han en torturpæl.» — Hebreerne 12: 2, NW.
Hvordan vi kan glede oss i håpet trass i problemer
8. Hvilke problemer kan det være at de kristne møter, men hvorfor fjerner ikke det en kristens glede?
8 Det at vi er tjenere for Jehova, betyr ikke at vi slipper problemer. Det kan være at vi har familieproblemer, økonomiske vanskeligheter eller dårlig helse, eller at vi mister noen som står oss nær. Selv om slike ting kan medføre sorg, tar de ikke vekk grunnlaget for gleden i håpet om Riket, den indre glede vi har i vårt hjerte. — 1. Tessaloniker 4: 13.
9. Hvilke problemer hadde Abraham, og hvordan vet vi at han hadde glede i hjertet?
9 Tenk for eksempel på Abraham. Livet var ikke alltid sorgløst for ham. Han hadde familieproblemer. Hans medhustru, Hagar, og hans kone, Sara, kom ikke overens. De kranglet. (1. Mosebok 16: 4, 5) Ismael drev gjøn med Isak og forfulgte ham. (1. Mosebok 21: 8, 9; Galaterne 4: 29) Til slutt døde Abrahams elskede kone, Sara. (1. Mosebok 23: 2) Til tross for disse problemene gledet han seg over håpet om Rikets Ætt, Abrahams Ætt, som alle familier på jorden skulle velsigne seg ved. (1. Mosebok 22: 15—18) Med glede i hjertet holdt han ut i Jehovas tjeneste i 100 år etter at han hadde forlatt hjembyen sin, Ur. Det står derfor om ham: «Han ventet på byen med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.» På grunn av Abrahams tro på det kommende messianske rike kunne Herren Jesus, som Gud allerede hadde utnevnt til konge, si: «Abraham jublet over å skulle oppleve min dag. Han fikk oppleve den og frydet seg.» — Hebreerne 11: 10; Johannes 8: 56.
10, 11. a) Hvilken kamp har vi som kristne, og hvordan blir vi utfridd? b) Hva er det som oppveier vår manglende evne til å seire i kampen mot vårt syndige kjød?
10 Som ufullkomne mennesker har vi også vårt syndige kjød å kjempe mot, og denne kampen for å gjøre det som er rett, kan være svært bekymringsfull. Men kampen mot våre svakheter betyr ikke at vi ikke har noe håp. Paulus følte seg elendig på grunn av denne konflikten, og han sa: «Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!» (Romerne 7: 24, 25) Ved hjelp av Jesus Kristus og den løsepengen han skaffet til veie, blir vi utfridd. — Romerne 5: 19—21.
11 Kristi gjenløsningsoffer oppveier vår manglende evne til å føre kampen på en fullkommen måte. Vi kan glede oss over denne løsepengen fordi den gjør det mulig for oss å få en ren samvittighet og få tilgivelse for våre synder. I Hebreerne 9: 14 snakker Paulus om «Kristi blod», som ’renser vår samvittighet fra døde gjerninger’. De kristnes samvittighet behøver derfor ikke å bebyrdes med skyldfølelse og følelsen av å være fordømt. Dette i tillegg til det håpet vi har, fremmer i høy grad gleden og lykken. (Salme 103: 8—14; Romerne 8: 1, 2, 32) Når vi tenker på det håpet vi har, blir vi alle oppmuntret til å kjempe slik at vi kommer seirende ut av kampen.
Ha alltid håpet i tankene
12. Hvilket håp kan de salvede kristne tenke på?
12 Det er viktig for både den åndssalvede rest og de andre sauer å ha «håpet om frelse» i tankene, at de på en måte har det på seg som en beskyttende hjelm. (1. Tessaloniker 5: 8) De salvede kristne kan tenke over det vidunderlige privilegium som består i å oppnå udødelighet i himmelen, å få adgang til Jehova Gud og å være sammen med den herliggjorte Jesus Kristus og apostlene og alle de andre av de 144 000, som har bevart sin ulastelighet i århundrenes løp. For et ubeskrivelig rikt fellesskap!
13. Hva mener de salvede som fremdeles befinner seg på jorden, om det håp de har?
13 Hva synes de få salvede som fremdeles befinner seg på jorden, om sitt håp om Riket? Selskapet Vakttårnets president, F. W. Franz, som ble døpt i 1913, sammenfatter dette når han sier: «Vårt håp er sikkert, og det vil bli fullstendig oppfylt for hver eneste en av de 144 000 medlemmer av den lille hjord langt utover det vi i det hele tatt har forestilt oss. Vi av den salvede rest som opplevde 1914, da vi ventet at vi alle skulle komme til himmelen, ser ikke på dette håpet som noe mindre verdifullt enn før. Det er et like solid håp for oss som det noen gang har vært, og vi setter større pris på det jo lenger vi må vente på oppfyllelsen av det. Det er noe det er verdt å vente på, selv om det skulle ta en million år. Jeg setter vårt håp høyere enn noen gang før, og jeg ønsker aldri å miste verdsettelsen av det. Det håpet som den lille hjord har, er også en forsikring om at de forventninger som den store skare av andre sauer gjør seg, uten noen som helst tvil vil bli innfridd langt utover det vi kan forestille oss i vår villeste fantasi. Det er grunnen til at vi har stått fast helt fram til nå, og vi kommer til å stå fast til Gud har bevist at han oppfyller sine ’dyrebareste og største løfter’.» — 2. Peter 1: 4; 4. Mosebok 23: 19; Romerne 5: 5.
Gled dere nå i håpet om paradiset
14. Hvilket håp må den store skare ha i tankene?
14 Et slikt jublende uttrykk for tro gir dem som tilhører den store skare av andre sauer, gode grunner til å glede seg. (Åpenbaringen 7: 15, 16) De må hele tiden tenke på håpet om å få overleve Harmageddon. Ja, se fram til å få oppleve at Guds rike opphøyer og herliggjør Jehova Guds universelle overherredømme og helliggjør hans herlige navn ved å la den store trengsel komme. Denne trengsel vil rense jorden for de onde, som Djevelen har vært gud for. For en glede det vil være å overleve den store trengsel! — Daniel 2: 44; Åpenbaringen 7: 14.
15. a) Hva slags helbredelsesarbeid utførte Jesus da han var på jorden, og hvorfor? b) Hvilke helsemessige behov kommer de som overlever Harmageddon, til å ha, og hvorfor har de andre behov enn dem som blir oppreist?
15 Åpenbaringen 7: 17 sier om den store skare: «Lammet . . . skal være deres hyrde og føre dem til kilder med livets vann, og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.» Denne profetien får en åndelig oppfyllelse nå, men de som overlever Harmageddon, vil få se at den får en bokstavelig oppfyllelse. Hvordan da? Vi kan jo tenke på hva Jesus gjorde da han var på jorden. Han helbredet de vanføre, gjorde at de lamme kunne gå, åpnet de døves ører og de blindes øyne og helbredet spedalskhet, lammelser og «alle sykdommer og plager». (Matteus 9: 35; 15: 30, 31) Er det ikke det de kristne i dag trenger? Den store skare kommer til å ta med seg handikap og sykdommer fra den gamle verden inn i den nye verden. Hva venter vi at Lammet skal gjøre med det? De som overlever Harmageddon, kommer til å ha helt andre behov enn dem som blir oppreist fra de døde. De som blir oppreist, vil trolig bli gjenskapt med en hel, frisk og sunn kropp, selv om de ikke er blitt fullkomne. På grunn av oppstandelsens mirakel vil de deretter øyensynlig ikke behøve å bli leget for noen tidligere skavanker ved helbredelsens mirakel. På den annen side vil mange som tilhører den store skare, trenge nettopp det på grunn av det helt spesielle de har opplevd ved at de har overlevd Harmageddon. De vil trenge å bli helbredet på mirakuløst vis, og det vil de også bli. Et av de viktigste formålene med Jesu helbredelser var tydeligvis å vise, til oppmuntring for den store skare, de gledelige utsiktene de kan ha — at de ikke bare vil få overleve, men også bli helbredet etterpå.
16. a) Når kan det være at de som overlever Harmageddon, blir mirakuløst helbredet, og hva vil det føre til? b) Hvilket håp vil vi fortsette å glede oss over i løpet av tusenårsriket?
16 Det er logisk å tro at de som har overlevd Harmageddon, vil bli mirakuløst helbredet på denne måten forholdsvis kort tid etter Harmageddon og i god tid før oppstandelsen begynner. (Jesaja 33: 24; 35: 5, 6; Åpenbaringen 21: 4; jevnfør Markus 5: 25—29.) Da vil folk kunne kaste briller, spaserstokker, krykker, rullestoler, tannproteser, høreapparater og lignende. For en grunn til glede! Det at Jesus på et tidlig tidspunkt sørger for en slik helbredelse, passer godt med tanke på den rollen de overlevende skal spille som den nye jords grunnvoll. Skavanker og handikap vil bli fjernet, så de kan gå framover med stort pågangsmot og med iver ta fatt på den enestående virksomhet som skal foregå i tusenårsriket, uten å være nedtynget av de lidelser den gamle verden eventuelt har ført over dem. Og i løpet av hele tusenårsriket vil de glede seg i håpet om å oppnå fullstendig fullkomment menneskelig liv ved slutten av disse tusen årene.
17. Hvilke gleder kan en erfare etter hvert som gjenopprettelsen av paradiset går framover?
17 Hvis det er dette håpet du har, kan du også tenke over den glede det vil gi å få være med på å gjenopprette paradiset på jorden. (Lukas 23: 42, 43) De som overlever Harmageddon, vil uten tvil være med på opprydningsarbeidet og dermed sørge for at det finnes tiltalende steder hvor de døde vil bli oppreist. Begravelser blir kanskje erstattet med velkomstselskaper for dem som kommer fram i oppstandelsen, deriblant dem vi selv har mistet. Og tenk på det berikende fellesskap du kan ha med trofaste menn og kvinner fra tidligere århundrer. Hvem har du spesielt lyst til å snakke med? Er det Abel, Enok, Noah, Job, Abraham, Sara, Isak, Jakob, Josef, Moses, Josva, Rahab, Debora, Samson, David, Elia, Elisja, Jeremia, Daniel eller døperen Johannes? Disse hyggelige utsiktene hører også med til det håpet du har. Du vil kunne prate med disse personene, lære av dem og samarbeide med dem om å gjøre hele jorden til et paradis.
18. Hvilke andre gleder kan vi tenke på?
18 Tenk også på den sunne maten, det rene vannet og den rene luften; jordens økologiske balanse vil igjen være fullkommen, akkurat som da Jehova skapte jorden. Livet vil ikke bestå i at du passivt gleder deg over fullkommenheten, men i at du aktivt og på en meningsfylt måte deltar i gledebringende aktiviteter. Tenk deg et verdensomfattende samfunn av mennesker hvor det ikke er kriminalitet, egoisme, misunnelse og krangel — et brorskap hvor alle framelsker og legger for dagen åndens frukt. For en glede! — Galaterne 5: 22, 23.
Et håp som gjør livet verdt å leve
19. a) Når er det man erfarer den gleden som omtales i Romerne 12: 12? b) Hvorfor bør vi være fast bestemt på at vi ikke skal la livets byrder få skyve vårt håp til side?
19 Et håp som er blitt oppfylt, er ikke lenger et håp, så den glede Paulus oppfordret oss til å vise i Romerne 12: 12, er noe vi opplever nå. (Romerne 8: 24) Bare det å tenke på de framtidige velsignelser som Guds rike vil bringe, gir oss grunn til å glede oss i dette håpet nå. Vær derfor fast bestemt på at du ikke skal la de byrder som livet i en fordervet verden medfører, få skyve ditt herlige håp til side. Bli ikke nedbrutt og gi ikke opp, slik at du taper håpet av syne. (Hebreerne 12: 3) Du vil ikke løse dine problemer ved å forlate den kristne kurs. Husk at hvis en slutter å tjene Gud på grunn av alle livets byrder nå, sitter en likevel igjen med disse byrdene, men en går glipp av håpet og går dermed glipp av muligheten til å glede seg over de enestående framtidsmulighetene.
20. Hvilken virkning har håpet om Riket på dem som tar imot det, og hvorfor?
20 Jehovas folk har all grunn til å leve et lykkelig liv. Deres strålende, inspirerende håp gjør livet verdt å leve. Og de holder ikke dette gledelige håpet for seg selv. Nei, de er ivrige etter å fortelle andre om det, så andre kan få det samme håpet. (2. Korinter 3: 12, NW) De som har tatt imot håpet om Riket, er et tillitsfullt folk, og de går inn for å oppmuntre andre ved å fortelle dem om det gode budskap fra Gud. Dette preger livet til dem som tar imot det budskapet som inneholder det mest vidunderlige håp som noensinne er blitt gitt menneskeheten i sin alminnelighet — håpet om Riket, som skal gjenopprette paradiset på jorden. Hvis folk ikke vil ta imot det, fortsetter vi likevel å glede oss, fordi vi har håpet. Det er de som vender det døve øret til, som er tapere, ikke vi. — 2. Korinter 4: 3, 4.
21. Hva er nær forestående, og hvordan bør vi se på vårt håp?
21 Guds løfte er: «Se, jeg gjør alle ting nye.» (Åpenbaringen 21: 5) Den nye verden med alle dens betagende og endeløse velsignelser er nær. Vårt håp — håpet om liv i himmelen eller på en paradisisk jord — er dyrebart; hold fast ved det. I disse vanskelige tider bør vi mer enn noen gang betrakte det som «et trygt og fast anker for vår sjel». Ettersom vårt håp er forankret i Jehova, «en evig klippe», har vi så avgjort en sterk og opplivende grunn til nå å ’glede oss i håpet’ som er holdt fram for oss. — Hebreerne 6: 19; Jesaja 26: 4.
[Fotnote]
a I 1992 vil Jehovas vitner verden over ha som årstekst: «Gled dere i håpet. . . . Vær vedholdende i bønnen.» — Romerne 12: 12, NW.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hva er menneskehetens storslagne håp?
◻ Hva er sann glede?
◻ Når er det trolig at de som overlever Harmageddon, vil bli mirakuløst helbredet?
◻ Hvorfor bør vi ikke la livets byrder få skyve vårt håp til side?
◻ Hvilke gleder ser du fram til i den nye verden?
[Bilde på side 9]
Ville ikke ditt hjerte bli fylt av glede hvis du var vitne til den slags helbredelser som Jesus utførte?
[Bilde på side 10]
De som gleder seg over Riket, oppmuntrer andre ved å fortelle dem om det håp de har