Verdens befolkning — hva vil skje med den i framtiden?

FORFALNE boliger, usanitære forhold, knapphet på mat og rent vann, sykdommer, underernæring — dette og mye annet hører med til dagliglivets realiteter for en stor del av verdens befolkning. Men som vi har sett, klarer flesteparten av dem som lever under slike forhold, på et eller annet vis å tilpasse seg og få utført sine daglige gjøremål.

Hva så med framtiden? Kommer folk til å måtte fortsette å utholde slike vanskeligheter for bestandig? Og for å gjøre det hele enda mer komplisert kan vi spørre: Hva med alle de dommedagsprofetiene som miljøforskere og andre kommer med når de prøver å forutse hva resultatet av befolkningsøkningen vil bli? De sier at vi er i ferd med å ødelegge vårt eget livsgrunnlag ved å forurense luften, vannet og jordsmonnet, som vi er så avhengig av. De trekker også fram drivhuseffekten — utslipp av gasser, for eksempel karbondioksid, metan og klorfluorkarboner (drivmidler i spraybokser og kuldemedier), som fører til oppvarming av atmosfæren og forandringer i det globale værmønstret, med forferdelige konsekvenser. Vil dette til slutt fremkalle vår sivilisasjons undergang? La oss undersøke noen av nøkkelfaktorene litt nærmere.

Er det for mange mennesker på jorden?

Først og fremst må vi se på følgende spørsmål: Vil verdens befolkning fortsette å øke i det uendelige? Går det an å finne ut hvor mange mennesker det kommer til å bli på jorden? Det er en kjensgjerning at verdens befolkning fortsatt øker, trass i alle forsøk på å drive familieplanlegging. Den årlige økningen er nå på omtrent 90 millioner (tilsvarende befolkningen i Mexico). Det ser ikke ut til at denne økningen vil kunne stanses med det første. Befolkningsstatistikerne er imidlertid enige om at folketallet på lengre sikt vil flate seg ut. Det de lurer på, er: på hvilket nivå, og: når?

Ifølge prognoser fra FNs befolkningsfond vil verdens befolkning komme opp i 14 milliarder før folketallet flater seg ut. Andre anslår imidlertid at det ikke vil bli større enn 10—11 milliarder. Men hvordan det enn forholder seg, er det avgjørende spørsmålet: Kommer det til å bli for mange mennesker på jorden? Er det plass til to eller tre ganger så mange som den nåværende befolkningen?

Fra et statistisk synspunkt innebærer 14 milliarder mennesker en folketetthet på 104 pr. kvadratkilometer. Som vi har sett, er folketettheten i Hongkong 5592 pr. kvadratkilometer. For tiden har Nederland en folketetthet på 430, mens den i Japan er på 327, og dette er land med en levestandard som ligger over gjennomsnittet. Selv om verdens befolkning skulle øke til det beregnede nivå, er det derfor tydelig at det ikke er antall mennesker som er problemet.

Vil det bli mat nok til alle?

Hva så med tilgangen på mat? Kan jorden produsere nok til å brødfø 10 eller 14 milliarder mennesker? Det er opplagt at verdens nåværende matvareproduksjon ikke er tilstrekkelig for en så stor befolkning. Vi hører jo ofte om hungersnød, underernæring og sult. Betyr dette at vi ikke engang produserer nok mat til å kunne dekke den nåværende befolkningens behov?

Det er et vanskelig spørsmål å svare på, for det avhenger av hva man mener med «nok». Mens hundrevis av millioner i verdens fattigste nasjoner ikke får nok mat til å kunne opprettholde et minimum av et sunt kosthold, lider folk i de rike, industrialiserte landene av følgene av et altfor kaloririkt kosthold — visse typer kreft, slag, hjertesykdommer og så videre. Hvordan berører dette matvaresituasjonen? Ifølge én beregningsmetode skal det fem kilo korn til for å produsere ett kilo biff. Følgene av det er at den kjøttspisende fjerdedelen av verdens befolkning konsumerer nesten halvparten av verdens kornproduksjon.

Legg merke til hva boken Bread for the World sier om den totale matmengden: «Hvis verdens nåværende matvareproduksjon ble fordelt likt på alle verdens mennesker, med minimalt svinn, ville alle ha nok. Bare så vidt nok kanskje, men nok.» Dette ble skrevet i 1975, for over 15 år siden. Hvordan er situasjonen i dag? Ifølge World Resources Institute har «verdens totale matvareproduksjon de siste 20 årene økt raskere enn etterspørselen. Som følge av det har det i de senere år vært en reell nedgang i prisene på de viktigste matvarene på det internasjonale marked». Andre undersøkelser viser at prisene på slike matvarer som ris, hvete, soyabønner og lignende ble halvert eller vel så det i løpet av den samme perioden.

Alt dette betyr i virkeligheten at matproblemet har mer å gjøre med hvordan maten blir konsumert, enn med hvor mye som blir produsert. Ved å bruke den nye genteknologien har man funnet fram til nye varieteter av ris, hvete og andre kornslag som kan gi dobbelt så stor avkastning som det man får i dag. Mye av forskningen på dette området blir imidlertid konsentrert om avlinger som gir store inntekter, for eksempel tobakk og tomater, med tanke på å tilfredsstille de rike framfor å mette de sultne.

Hva med miljøet?

De som er opptatt av befolkningsøkningen, blir mer og mer klar over at dette bare er en av flere faktorer som truer menneskenes framtidige ve og vel. I boken Population Explosion hevder for eksempel Paul og Anne Ehrlich at den innvirkning menneskenes virksomhet har på miljøet, kan uttrykkes ved hjelp av denne enkle ligningen: Innvirkning = befolkning × levestandard × de følger den tilgjengelige teknologi har for miljøet.

Ut fra denne målestokken påstår forfatterne at slike land som De forente stater er overbefolkede, ikke fordi de har for mange innbyggere, men fordi deres levestandard er avhengig av et høyt forbruk av naturressurser og av teknologi som utgjør en stor belastning for miljøet.

Andre undersøkelser ser ut til å bekrefte dette. Avisen The New York Times siterer økonomen Daniel Hamermesh, som sier at ’mengden av drivhusgasser som blir sluppet ut i atmosfæren, er nærere knyttet til det økonomiske aktivitetsnivået enn til det antall mennesker som bidrar til utslippene. En gjennomsnittlig amerikaner frembringer 19 ganger så mye karbondioksid som en gjennomsnittlig inder. Og det er fullt mulig at for eksempel regnskogen i Brasil ville ha blitt hogd ned raskere hvis landet hadde hatt en pulserende økonomi og liten befolkningsøkning, enn hva tilfellet er nå da landet er fattig og har stor befolkningsøkning’.

Alan Durning ved Worldwatch Institute framholder omtrent det samme poenget: «Den rikeste milliarden har skapt en sivilisasjon som er så materialistisk og ødsel at planeten er i fare. Livsstilen til dette øverste sjiktet — bilistene, kjøtteterne, brusdrikkerne og bruk-og-kast-konsumentene — utgjør en større økologisk trussel enn alt annet, kanskje unntatt befolkningsøkningen.» Han påpeker at denne «rikeste femtedelen» av menneskene produserer nesten 90 prosent av klorfluorkarbonene og over halvparten av de andre drivhusgassene som truer miljøet.

Det saken egentlig dreier seg om

Det som er blitt trukket fram ovenfor, viser tydelig at å gi befolkningsøkningen alene skylden for all elendigheten er å misforstå hele saken. Problemet er ikke at vi er i ferd med å få for liten plass, eller at jorden er ute av stand til å produsere tilstrekkelig med mat til at alle kan ha et sunt kosthold, eller at naturressursene snart vil være oppbrukt. Dette er bare symptomene. Det saken egentlig dreier seg om, er at stadig flere mennesker trakter etter et stadig høyere materielt forbruk, uten at de bryr seg om følgene av sine handlinger. Dette umettelige begjæret etter å skaffe seg mer fører til så store skader på miljøet at jordens bæreevne raskt blir overskredet. Det grunnleggende problemet ligger med andre ord ikke så mye i menneskenes antall som i deres natur.

Forfatteren Alan Durning sier det slik: «I en sårbar biosfære kan menneskenes skjebne til slutt komme til å avhenge av om vi kan dyrke dypere kilder til tilfredsstillelse, basert på en utbredt etikk om å begrense forbruket og finne ikke-materiell berikelse.» Dette er et godt poeng, men det leder oss til følgende spørsmål: Er det sannsynlig at alle mennesker frivillig vil begrense forbruket og søke å finne ikke-materiell berikelse? Neppe. Hvis vi skal dømme etter den nytelsessyke, hedonistiske livsstilen som er så fremtredende i dag, ser det ut til å være mer sannsynlig at det motsatte vil skje. De fleste mennesker i dag lever etter mottoet: «La oss spise og drikke, for i morgen dør vi.» — 1. Korinter 15: 32.

Selv om tilstrekkelig mange skulle bli våkne for kjensgjerningene og begynne å forandre sin livsstil, ville vi ikke være i stand til å snu utviklingen på kort sikt. Se på alle de miljøverngruppene og alternative livsstilene som har dukket opp i årenes løp. Noen av dem kan ha lykkes i å komme i overskriftene, men har de hatt noen virkelig innflytelse på de brede lag i samfunnet? Neppe. Hva består problemet i? Jo, i at hele systemet — finans, kultur og politikk — er innrettet etter bruk-og-kast-prinsippet og lagt opp med tanke på at produkter raskt skal bli umoderne. Dette viser at det ikke kan finne sted noen forandring med mindre alt bygges opp på nytt fra grunnen av. Og det ville kreve omfattende omskolering.

Kan vi se framtiden lyst i møte?

Situasjonen kan sammenlignes med det at en familie bor i et møblert og fullt utstyrt hus som en velgjører har skaffet til veie. For at de skal kunne føle seg som hjemme, får de lov til å bruke alle husets bekvemmeligheter. Hva ville skje hvis familien begynte å ødelegge møblene, rive opp gulvet, knuse vinduene, tette igjen kloakkrørene, overbelaste strømnettet — kort sagt, truet med å ødelegge huset fullstendig? Ville eieren forholde seg passiv og bare stå og se på uten å foreta seg noe? Sannsynligvis ikke. Han ville uten tvil treffe tiltak for å fjerne slike leieboere fra eiendommen sin og så sette den i stand igjen. Ingen ville hevde at en slik handlemåte ikke var berettiget.

Hva så med den menneskelige familie? Er ikke vi å ligne med leieboere? Bor ikke vi i et velmøblert og rikt utstyrt «hus» som Skaperen, Jehova Gud, har skaffet til veie? Jo, salmisten sier det slik: «Jorden og det som fyller den, verden og de som bor i den, alt hører Herren til.» (Salme 24: 1; 50: 12) Gud har ikke bare skaffet oss alt det vi trenger for å leve — lys, luft, vann og mat — men han har også frembrakt dette i overflod og med stor variasjon, slik at livet blir glederikt. Men hvordan har menneskene, som leieboere, oppført seg? Ikke særlig bra, dessverre. Vi er bokstavelig talt i ferd med å ødelegge vårt vakre hjem. Hva vil eieren, Jehova Gud, gjøre med det?

«Ødelegge dem som ødelegger jorden» — det er hva Gud vil gjøre. (Åpenbaringen 11: 18) Og hvordan vil han gjøre det? Bibelen svarer: «På den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet.» — Daniel 2: 44.

Hvordan vil forholdene være under Guds evige rike? I de ordene Jesaja nedskrev, får vi et forhåndsglimt av hva som skal komme: «De skal bygge hus som de selv får bo i, plante vingårder og spise frukten selv. De skal ikke bygge så andre får bo, og ikke plante så andre får spise. De som hører til mitt folk, skal bli like gamle som trærne; de som jeg har utvalgt, skal få nyte frukten av sitt arbeid. De skal ikke streve til ingen nytte og ikke føde barn som brått må dø. For de er en ætt, velsignet av Herren, de får ha sine etterkommere hos seg.» — Jesaja 65: 21—23.

For noen fantastiske framtidsutsikter menneskene har! I den nye verden, som Gud skal skape, vil menneskene ikke lenger ha problemer i forbindelse med husvære, mat, vann og helse, og ingen vil bli tilsidesatt. Først da vil den lydige menneskehet under Guds ledelse være i stand til å fylle jorden og legge den under seg, uten å bli truet av overbefolkning. — 1. Mosebok 1: 28.

[Ramme på side 13]

Hvorfor er matvarer ofte dyre?

Selv om den reelle prisen på matvarer er synkende, opplever folk flest at prisene øker. Hvorfor? Én enkel forklaring på det er urbaniseringen. For å mette det enorme antall mennesker som bor i verdens stadig voksende storbyer, må maten fraktes over store avstander. I De forente stater må for eksempel «en vanlig munnfull mat reise 2000 kilometer fra åkeren til middagstallerkenen,» heter det i en undersøkelse fra Worldwatch Institute. Forbrukerne må ikke bare betale for selve matvarene, men også for de skjulte kostnadene som skyldes foredling, pakking og frakt.

[Illustrasjon på side 10]

(Se den trykte publiksjonen)

Jordens atmosfære samler opp solvarmen. Men den varmen som blir skapt, og som overføres ved hjelp av infrarød stråling, har på grunn av drivhusgassene vanskelig for å trenge gjennom atmosfæren når den stråler ut igjen, noe som bidrar til oppvarmingen av jordens overflate

Drivhusgasser

Stråling som slipper igjennom

Infrarød stråling som holdes tilbake

[Bilder på side 12]

Det skal fem kilo korn til for å produsere ett kilo biff. Det betyr at den kjøttspisende fjerdedelen av verdens befolkning konsumerer nesten halvparten av verdens kornproduksjon