«Følg gjestfrihetens vei»

«Del med de hellige i samsvar med deres behov. Følg gjestfrihetens vei.» — ROMERNE 12: 13.

 1. Hva er et av de grunnleggende behov vi mennesker har, og hvordan kommer det til uttrykk?

DET kan være nifst å gå på en folketom gate i et fremmed strøk sent på kvelden. Men det kan være like ille å befinne seg i en folkemengde uten å kjenne noen eller uten å bli gjenkjent. Det hører med til den menneskelige natur å ønske at det er noen som bryr seg om en og er glad i en. Ingen liker å bli behandlet som en fremmed eller som en som står utenfor.

 2. Hvordan har Jehova sørget for at vi kan få dekket vårt behov for selskap?

² Jehova Gud, Skaperen av alle ting, kjenner godt til vårt behov for selskap. Som menneskets Konstruktør visste han helt fra begynnelsen av at ’det ikke er godt for mennesket å fortsette å være alene’, og han gjorde noe med det. (1. Mosebok 2: 18, 21, 22) Bibelens beretning er full av eksempler på at Jehova og hans tjenere har vist godhet. Disse eksemplene lærer oss hvordan vi kan ’følge gjestfrihetens vei’, til glede for oss selv og andre. — Romerne 12: 13.

Kjærlighet til fremmede

 3. Forklar grunnbetydningen av det greske ordet for «gjestfrihet».

³ Ordet «gjestfrihet» i Bibelen er oversatt fra det greske ordet fi·lo·kse·nị·a, som består av to rotord som betyr «kjærlighet» og «fremmed». Det betyr derfor egentlig «kjærlighet til fremmede». Men det er ikke bare snakk om å være formell eller høflig. Ens følelser og hengivenhet er inne i bildet. Verbet fi·lẹ·o betyr ifølge en bibelordbok «å være en venn av (være glad i [en person eller en ting]), dvs. nære hengivenhet for (sikter til personlig hengivenhet; det dreier seg om følelser)». (James Strongs Exhaustive Concordance of the Bible) Når det er snakk om gjestfrihet i Bibelen, siktes det altså til noe mer enn kjærlighet basert på prinsipper, som kanskje blir vist av pliktfølelse. Gjestfriheten er som regel et utslag av ekte hengivenhet, av et vennskap.

 4. Hvem bør vi være gjestfrie mot?

⁴ Den som blir vist denne hengivenheten, er den «fremmede» (gresk: ksẹnos). Hvem kan det være? Den samme bibelordboken definerer ksẹnos som ’fremmed (bokstavelig: utenlandsk, eller billedlig: ny); som bibetydning en gjest eller (vice versa) en ukjent’. Eksemplene fra Bibelen viser altså at vår gjestfrihet kan gjenspeile godhet mot noen vi er glad i, eller også mot en som er helt fremmed for oss. Jesus forklarte: «Hvis dere elsker dem som elsker dere, hvilken lønn har dere da? Gjør ikke også skatteoppkreverne det samme? Og hvis dere bare hilser på deres brødre, gjør dere vel da noe usedvanlig? Gjør ikke også folk av nasjonene det samme?» (Matteus 5: 46, 47) Ekte gjestfrihet hever seg over den splittelse og diskriminering som forårsakes av fordommer og frykt.

Jehova, den fullkomne vert

 5, 6. a) Hva var det Jesus hadde i tankene da han sa: «Deres himmelske Far er fullkommen»? b) Hvordan ser vi at Jehova er gavmild?

⁵ Etter at Jesus hadde pekt på svakhetene ved den kjærlighet som mennesker viser hverandre, slik vi leste ovenfor, tilføyde han: «Dere skal derfor være fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen.» (Matteus 5: 48) Jehova er naturligvis fullkommen på alle måter. (5. Mosebok 32: 4) Men Jesus framhevet én bestemt side ved Jehovas fullkommenhet. Han hadde nettopp sagt: «[Gud] lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige.» (Matteus 5: 45) Når det gjelder å vise godhet, gjør ikke Jehova forskjell på folk.

⁶ Ettersom Jehova er Skaperen, eier han alt. «For meg tilhører hvert vilt dyr i skogen, dyrene på de tusen fjell. Jeg kjenner hver vinget skapning i fjellene, og den åpne marks vrimmel av dyr er hos meg,» sier Jehova. (Salme 50: 10, 11) Men han holder ikke alt dette for seg selv. Hans gavmildhet får ham til å sørge for alle sine skapninger. Salmisten sa til Jehova: «Du åpner din hånd og metter alt levende med hva det ønsker.» — Salme 145: 16.

 7. Hva kan vi lære av den måten Jehova behandler fremmede og nødstilte på?

⁷ Jehova gir folk det de trenger — til og med dem som ikke kjenner ham, som er fremmede for ham. Paulus og Barnabas sa til avgudsdyrkerne i byen Lystra at Jehova «ikke har latt seg uten vitnesbyrd», og tilføyde: «Han har gjort godt og gitt dere regn fra himmelen og fruktbare tider og fylt deres hjerter i fullt mål med føde og glede.» (Apostlenes gjerninger 14: 17) Jehova er spesielt god og gavmild mot dem som er i nød. (5. Mosebok 10: 17, 18) Det er mye vi kan lære av Jehova når det gjelder å vise godhet og gavmildhet — gjestfrihet — mot andre.

 8. Hvordan har Jehova vist gavmildhet når det gjelder våre åndelige behov?

⁸ Jehova sørger ikke bare for at hans skapninger får rikelig av det de trenger materielt sett, men dekker også deres åndelige behov. Av hensyn til vårt åndelige ve og vel handlet han på den mest storsinnete måten til og med før noen av oss var klar over at vi befant oss i en fortvilt tilstand åndelig sett. Vi leser i Romerne 5: 8, 10: «Gud anbefaler sin egen kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. . . . da vi var fiender, ble [vi] forlikt med Gud ved hans Sønns død.» Dette gjør det mulig for syndige mennesker å knytte et nært familiebånd til vår himmelske Far, noe som gir stor glede. (Romerne 8: 20, 21) Jehova har også sørget for at vi får god rettledning og veiledning, så vi kan leve et lykkelig liv selv om vi er syndige og ufullkomne. — Salme 119: 105; 2. Timoteus 3: 16.

 9, 10. a) Hvordan kan vi si at Jehova er den fullkomne vert? b) Hvordan bør de sanne tilbedere etterligne Jehova i denne henseende?

⁹ I betraktning av dette kan vi si at Jehova virkelig er den fullkomne vert på så mange måter. Han overser ikke de nødstilte, de uanselige og de ringe. Han viser oppriktig interesse og omsorg for fremmede, til og med sine fiender, og han er ikke opptatt av å få materielle goder til gjengjeld. Kan vi ikke på grunn av alt dette si at han er en fullkommen vert og vårt aller beste eksempel når det gjelder gjestfrihet?

¹⁰ Jehova vil at hans tilbedere skal etterligne hans kjærlige godhet og gavmildhet. Gjennom hele Bibelen ser vi fine eksempler på disse gode egenskapene. Et leksikon sier: «I det gamle Israel var ikke gjestfrihet bare et spørsmål om god folkeskikk, men en moralsk institusjon . . . De bibelske skikkene som gikk ut på å ønske velkommen en sliten reisende og å ta imot en fremmed, førte til at gjestfrihet og alt som hørte med til det, ble en høyt aktet dyd i jødisk tradisjon.» (Encyclopaedia Judaica) Gjestfrihet er en egenskap som ikke bare bør kjennetegne en bestemt nasjonalitet eller etnisk gruppe, men alle sanne tilbedere av Jehova.

Engler som gjester

11. Hvilket spesielt eksempel viser at gjestfrihet har medført uventede velsignelser? (Se også 1. Mosebok 19: 1—3; Dommerne 13: 11—16.)

¹¹ En av de best kjente beretningene i Bibelen om noen som viste gjestfrihet, er beretningen om den gjestfrihet Abraham og Sara viste da de lå i leir mellom Mamres store trær i nærheten av Hebron. (1. Mosebok 18: 1—10; 23: 19) Apostelen Paulus hadde sikkert dette tilfellet i tankene da han kom med denne formaningen: «Glem ikke gjestfriheten, for ved den har noen uten å vite det hatt engler som gjester.» (Hebreerne 13: 2) Et studium av denne beretningen vil hjelpe oss til å se at gjestfrihet ikke bare er et spørsmål om skikk og bruk eller oppdragelse. Nei, det er en gudgitt egenskap som gir store velsignelser.

12. Hvordan viste Abraham at han hadde kjærlighet til fremmede?

¹² Det som står i 1. Mosebok 18: 1, 2, tyder på at Abraham ikke kjente eller ventet de besøkende; de var ganske enkelt tre fremmede som var på reise. Ifølge noen bibelkommentatorer var det skikk blant orientalerne at en reisende i et fremmed land hadde rett til å vente å bli vist gjestfrihet, selv om han ikke kjente noen der. Men Abraham ventet ikke på at de fremmede skulle benytte seg av denne rettigheten; han tok initiativet. Han ’begynte å løpe’ mot disse fremmede som befant seg et stykke unna — enda det var «på den heteste tiden av dagen» og han var 99 år gammel! Viser ikke dette at det var med god grunn Paulus hentydet til Abraham som et godt eksempel for oss? En som er gjestfri, er jo nettopp en som er glad i fremmede og er opptatt av deres behov. Det er en positiv egenskap.

13. Hvorfor ’bøyde Abraham seg’ for de besøkende?

¹³ Beretningen sier også at etter at Abraham hadde gått de fremmede i møte, ’bøyde han seg til jorden’. Bøyde han seg for helt fremmede mennesker? Å bøye seg på den måten Abraham gjorde det på, var en måte å hilse på når en møtte en æret gjest eller en som hadde en høy posisjon. Denne hilsenen må ikke forveksles med en tilbedelseshandling, for det er bare Gud som skal tilbes. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 10: 25, 26; Åpenbaringen 19: 10.) Ved at Abraham bøyde seg — ikke bare nikket, men ’bøyde seg til jorden’ — viste han disse fremmede ære og behandlet dem som betydningsfulle personer. Han var overhode for en stor, velstående patriarkalsk familie, men likevel mente han at disse fremmede fortjente en større ære enn ham selv. Dette var noe helt annet enn den mistenksomme, avventende holdningen som er så vanlig overfor fremmede. Abraham viste virkelig hva som ligger i uttalelsen: «Ta ledelsen i å vise hverandre ære.» — Romerne 12: 10.

14. Hvordan anstrengte Abraham seg for å være gjestfri mot de fremmede?

¹⁴ Resten av beretningen viser at Abrahams følelser var ekte. Selve måltidet var noe helt utenom det vanlige. Ikke engang i en stor husstand med en anselig husdyrbesetning er «en fin og god ung okse» hverdagskost. John Kittos bibelhåndbok sier om vanlige skikker i det området: «Man unner seg aldri luksus, unntatt ved enkelte høytider eller når det kommer en fremmed; og det er bare ved slike anledninger man i det hele tatt spiser kjøtt — det gjelder også dem som eier mye storfe og småfe.» (Daily Bible Illustrations) På grunn av det varme klimaet kunne man ikke lagre mat som var lett bedervelig, så når man skulle servere et slikt måltid, måtte hele tilberedningen foregå der og da. Det er ikke noe rart at uttrykket «skynde seg» forekommer tre ganger i denne korte beretningen, og at det står at Abraham «løp» for å få gjort maten i stand. — 1. Mosebok 18: 6—8.

15. Hva er det rette syn på materielle goder når det gjelder å vise gjestfrihet, og hvordan var Abraham et eksempel i så måte?

¹⁵ Hensikten er imidlertid ikke å servere et stort festmåltid for å imponere. Abraham og Sara gjorde seg riktignok anstrengelser for å gjøre i stand og servere måltidet, men legg merke til hvordan Abraham tidligere hadde omtalt det: «Jeg ber dere, la det bli hentet litt vann, og dere skal få vasket føttene deres. Legg dere så under treet. Og la meg hente et stykke brød; og styrk deres hjerter. Deretter kan dere dra videre; det er jo derfor dere har lagt veien om deres tjener.» (1. Mosebok 18: 4, 5) Det «stykke brød» han hadde snakket om, viste seg å bli et gjestebud som bestod av gjøkalv og runde kaker av fint mel samt smør og melk — et kongelig festmåltid. Hva lærer vi av dette? Det som er viktig, eller som det skal legges vekt på, når det blir vist gjestfrihet, er ikke hvor flott serveringen av mat og drikke er, eller hvor storslått underholdningen er, og så videre. Gjestfriheten er ikke avhengig av at man har råd til dyre ting. Nei, den bunner i oppriktig omtanke for andres ve og vel og i et ønske om å gjøre godt mot andre i den utstrekning en kan. «Bedre er en grønnsakrett hvor det er kjærlighet, enn en gjødd okse med hat,» sier et bibelsk ordspråk, og her ligger nøkkelen til ekte gjestfrihet. — Ordspråkene 15: 17.

16. Hvordan viste Abraham at han satte pris på åndelige ting, ved det han gjorde for de besøkende?

¹⁶ Men vi må merke oss at det som skjedde, også hadde en åndelig overtone. Abraham skjønte på et vis at disse besøkende var sendebud fra Jehova. Noe som kan tyde på det, er at han tiltalte dem med ordene: «Jehova, hvis jeg nå har funnet velvilje for dine øyne, så ber jeg deg: Gå ikke forbi din tjener.»a (1. Mosebok 18: 3; jevnfør 2. Mosebok 33: 20.) Abraham visste ikke på forhånd om de hadde et budskap til ham, eller om de bare var på gjennomreise. Uansett forstod han at det var i ferd med å skje noe i forbindelse med gjennomføringen av Jehovas hensikt. Disse personene var ute i et eller annet oppdrag for Jehova. Hvis det var noe han kunne gjøre for å hjelpe til, ville han mer enn gjerne gjøre det. Han var klar over at Jehovas tjenere fortjener det beste, og han skulle gi dem det beste under de rådende forhold. Ved å gjøre det ville sikkert han selv eller noen andre bli velsignet. Det viste seg at Abraham og Sara ble rikelig velsignet for sin oppriktige gjestfrihet. — 1. Mosebok 18: 9—15; 21: 1, 2.

Et gjestfritt folk

17. Hva krevde Jehova av israelittene angående de fremmede og nødstilte blant dem?

¹⁷ Abrahams enestående eksempel skulle ikke glemmes av den nasjonen som stammet fra ham. Den Loven som Jehova gav israelittene, inneholdt bestemmelser om at de skulle være gjestfrie mot de fremmede som var blant dem. «Den fastboende utlending som bor som utlending hos dere, skal for dere være som en innfødt iblant dere; og du skal elske ham som deg selv, for dere ble fastboende utlendinger i Egypts land. Jeg er Jehova deres Gud.» (3. Mosebok 19: 34) Folket skulle være særlig hensynsfulle overfor dem som trengte materiell støtte, og skulle ikke uten videre avvise dem. Når Jehova velsignet folket med en stor avling, når de gledet seg under sine høytider, når de hvilte fra sitt arbeid i sabbatsårene, og ved andre anledninger skulle de huske på dem som ikke var så heldig stilt — enkene, de farløse guttene og de fastboende utlendingene. — 5. Mosebok 16: 9—14; 24: 19—21; 26: 12, 13.

18. Hvor viktig er det å være gjestfri for å få Jehovas gunst og velsignelse?

¹⁸ At det er viktig å vise godhet, gavmildhet og gjestfrihet mot andre, særlig mot dem som har spesielle behov, ser vi av den måten Jehova behandlet israelittene på når de forsømte å legge disse egenskapene for dagen. Jehova gjorde det klart at det å vise godhet og gavmildhet overfor fremmede og nødstilte hører med til de kravene han stiller til sitt folk for at han skal fortsette å velsigne dem. (Salme 82: 2, 3; Jesaja 1: 17; Jeremia 7: 5—7; Esekiel 22: 7; Sakarja 7: 9—11) Når israelittene gikk inn for å følge disse og andre krav, hadde de framgang og nøt materiell og åndelig velstand. Når de ble oppslukt av sine egne interesser og forsømte å vise godhet mot dem som var i nød, ble de fordømt av Jehova, og til slutt ble de rammet av en ugunstig dom. — 5. Mosebok 27: 19; 28: 15, 45.

19. Hva skal vi se på i den neste artikkelen?

¹⁹ Det er derfor viktig at vi ransaker oss selv og ser om vi lever opp til Jehovas forventninger i denne forbindelse. Det er særlig på sin plass å gjøre det nå i vår tid, i betraktning av den selviske og splittende holdningen i verden. Hvordan kan vi vise kristen gjestfrihet i en splittet verden? Det emnet blir behandlet i den neste artikkelen.

[Fotnote]

Husker du dette?

◻ Hva betyr det greske ordet som er oversatt med «gjestfrihet» i Bibelen?

◻ På hvilke måter er Jehova det fullkomne eksempel når det gjelder å vise gjestfrihet?

◻ Hvor langt gikk Abraham i sin gjestfrihet?

◻ Hvorfor må alle sanne tilbedere ’følge gjestfrihetens vei’?