LYS

Det hebraiske uttrykket ʼor og det greske fos sikter til det som stråler ut fra en lyskilde, for eksempel fra en lampe (Jer 25: 10) eller fra solen. Disse uttrykkene blir også brukt om det motsatte av mørke, både i bokstavelig og i billedlig forstand. (Jes 5: 20; Joh 11: 10, 11) Det er alminnelig enighet om at lys har både partikkelegenskaper og bølgeegenskaper. Men hittil har ikke noe menneske kunnet gi et fullstendig svar på det spørsmålet som ble framsatt for over tre tusen år siden av lysets Skaper: «Hvor er vel den veien hvor lyset fordeler seg?» – Job 38: 24.

Lyset fra solen er sammensatt av forskjellige farger som har hver sin bølgelengde. Hvilken farge en gjenstand har, avhenger av hvilken spesiell del av lyset dens overflate reflekterer. På den måten framkaller lyset de mange fargetonene som fryder det menneskelige øye. Livet på jorden – planter, dyr og mennesker – kunne for øvrig ikke eksistere uten lys.

Lysets kilde. Jehova Gud er den som har frambrakt både lys og mørke. (Jes 45: 7) På den første skapelsesdagen sa han: «La det bli lys.» (1Mo 1: 3) Han hadde tidligere skapt himlene (innbefattet «de store lys» – solen, månen og stjernene; jf. Sl 136: 7–9) og jorden. (1Mo 1: 1) Det at det ble lys på jorden, må åpenbart bety at det som tidligere hadde hindret solstrålene i å nå fram til jorden, gradvis ble fjernet. Og ’skillet’ mellom lys og mørke må ha oppstått ved at jorden roterte mens den kretset omkring solen. (1Mo 1: 4, 5) På et langt senere tidspunkt lot Jehova en plage i form av et mørke komme over egypterne, som tilbad solen – et mørke som ikke berørte israelittene. (2Mo 10: 21–23) Da han førte sitt folk ut av Egypt, gav han dem lys ved hjelp av en ildstøtte. – 2Mo 13: 21; 14: 19, 20; Sl 78: 14.

I Bibelen blir lys flere ganger forbundet med lysets Skaper. Salmisten sa: «Jehova, min Gud, du har vist deg å være overmåte stor. I verdighet og prakt har du kledd deg; du hyller deg i lys som i en kledning.» (Sl 104: 1, 2) Denne erklæringen stemmer godt med Esekiels beskrivelse av noe han så i et syn: «Jeg fikk se noe som lignet gløden av elektrum, noe som så ut som ild inne i det, hele veien rundt, fra det som så ut som hans hofter, og oppover; og fra det som så ut som hans hofter, og nedover, så jeg noe som så ut som ild, og han var omgitt av et klart lysskjær. Det var noe som så ut som buen som kommer i en skymasse på en dag med øsregn. Slik så det klare lysskjæret ut hele veien rundt. Det så ut liksom Jehovas herlighet.» (Ese 1: 27, 28) Flere hundre år tidligere hadde bare en delvis tilkjennegivelse av Jehovas herlighet fått Moses’ ansikt til å stråle. – 2Mo 33: 22, 23; 34: 29, 30.

«Gud er lys, og det er slett ikke noe mørke i forening med ham.» (1Jo 1: 5) Han er rettferdig, rettvis og hellig (5Mo 32: 4; Åp 4: 8) og har ikke noen befatning med de nedverdigende og urene skikker som vanligvis blir forbundet med mørke. (Jf. Job 24: 14–16; 2Kt 6: 14; 1Te 5: 7, 8.) Den som vandrer i mørket ved å vise hat overfor sin bror, og som ikke praktiserer sannheten, kan derfor aldri ha noe fellesskap med Gud. – 1Jo 1: 6; 2: 9–11.

Jehova er «himmellysenes Far». (Jak 1: 17) Han er ikke bare den «som gav solen til lys om dagen» og «forskriftene for månen og stjernene til lys om natten» (Jer 31: 35), men han er også Kilden til all åndelig opplysning. (2Kt 4: 6) Hans lov, hans rettslige avgjørelser og hans ord er et lys for dem som lar seg lede av dette. (Sl 43: 3; 119: 105; Ord 6: 23; Jes 51: 4) Salmisten erklærte: «Ved lys fra deg kan vi se lys.» (Sl 36: 9; jf. Sl 27: 1; 43: 3.) Akkurat som sollyset blir sterkere og sterkere fra dagen gryr, «til det er høylys dag», blir også de rettferdiges sti, som er opplyst av guddommelig visdom, lysere og lysere. (Ord 4: 18) De som følger den veien Jehova har pekt ut, vandrer i hans lys. (Jes 2: 3–5) Men hvis man betrakter noe med urene tanker eller med ondt i sinne, befinner man seg i et stort åndelig mørke. Som Jesus uttrykker det: «Hvis ditt øye er ondt, vil hele ditt legeme være mørkt. Hvis det lys som er i deg, i virkeligheten er mørke, hvor stort er ikke da dette mørket!» – Mt 6: 23; jf. 5Mo 15: 9; 28: 54–57; Ord 28: 22; 2Pe 2: 14.

Lyset og Guds Sønn. Kristus Jesus, «Kongen over dem som hersker som konger, og Herren over dem som hersker som herrer», har etter sin oppstandelse og himmelfart bodd «i et utilgjengelig lys». Dette lyset er så strålende at det er umulig for mennesker å se ham med sine svake øyne. (1Ti 6: 15, 16) Ett menneske, Saulus (Paulus) fra Tarsus, som forfulgte de kristne, ble faktisk blind på grunn av det himmelske lyset han fikk se da den herliggjorte Guds Sønn åpenbarte seg for ham. – Apg 9: 3–8; 22: 6–11.

Da Jesus Kristus utførte sin tjeneste på jorden, var han et lys som kom med åndelig opplysning om Guds hensikter og vilje til dem som ønsket å oppnå Guds gunst. (Joh 9: 5; jf. Jes 42: 6, 7; 61: 1, 2; Lu 4: 18–21.) Til å begynne med var det bare «de bortkomne sauene av Israels hus» som nøt gagn av dette ’store lys’. (Jes 9: 1, 2; Mt 4: 13–16; 15: 24) Men den åndelige opplysningen skulle ikke bare være forbeholdt kjødelige jøder og folk som hadde gått over til jødedommen. (Joh 1: 4–9; jf. Apg 13: 46, 47.) Da Jesus som spedbarn ble framstilt i templet, ble han av den gamle Simeon omtalt som «et lys som skal fjerne sløret fra nasjonene». (Lu 2: 32) Som Paulus forklarte efeserne, hadde de uomskårne ikke-jødene vært i mørke med hensyn til Gud og hans hensikter: «Husk derfor stadig på at dere tidligere var folk av nasjonene hva kjødet angår – ’uomskårne’ ble dere kalt av det som blir kalt ’omskjærelse’, som blir gjort på kjødet med hender – at dere på den tiden var uten Kristus, fremmedgjort for Israels stat og fremmede for løftets pakter, og dere hadde ikke noe håp og var uten Gud i verden.» (Ef 2: 11, 12) Men da det gode budskap om Kristus ble brakt ut til ikke-jøder, ble de som tok godt imot dette budskapet, kalt ’fra mørke til Guds underfulle lys’. (1Pe 2: 9) Men andre lot seg fortsatt blinde av ham som gjør seg om til «en lysets engel», en opplysningens engel (2Kt 11: 14), nemlig «denne tingenes ordnings gud», slik at «lyset fra det gode budskap om Kristus» ikke kunne «skinne igjennom». (2Kt 4: 4) De foretrakk mørket, for de ønsket å fortsette å følge sin selviske kurs. – Jf. Joh 3: 19, 20.

Kristi etterfølgere lar sitt lys skinne. De som viste tro på at Kristus Jesus var «verdens lys», og ble hans etterfølgere, ble selv «lysets sønner». (Joh 3: 21; 8: 12; 12: 35, 36, 46) De gjorde andre kjent med hvilke krav det var nødvendig å oppfylle for å oppnå Guds gunst og få evig liv, og de kunngjorde dette «i lyset», det vil si offentlig. (Mt 10: 27) Døperen Johannes hadde tjent som et lys da han «forkynte dåp som symbol på anger» og pekte fram til Messias’ komme. (Lu 3: 3, 15–17; Joh 5: 35) Og Kristi etterfølgere lot sitt lys skinne ved sine gode gjerninger, ved sin forkynnelse og ved sitt eksempel. (Mt 5: 14, 16; jf. Ro 2: 17–24.) «Lysets frukt består av all slags godhet og rettferdighet og sannhet.» Lyset avslører derfor de skammelige gjerninger som hører mørket til (utukt, urenhet av ethvert slag, griskhet og lignende), og som blir praktisert av «ulydighetens sønner». Slike skammelige gjerninger blir derved sett i det rette lys og blir selv «lys» i den forstand at det tydelig blir tilkjennegitt at de er fordømt av Gud. (Ef 5: 3–18; jf. 1Te 5: 4–9.) De kristne har iført seg «lysets våpen», den åndelige rustning Gud har gitt dem, og ved hjelp av denne rustningen kjemper de mot «regjeringene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i dette mørke, mot de onde åndemaktene i de himmelske regioner». Ved hjelp av den er de også i stand til å stå fast som Guds godkjente tjenere. – Ro 13: 12–14; Ef 6: 11–18.

Andre eksempler på billedlig bruk. I Bibelen er det mange eksempler på at uttrykket «lys» blir brukt i billedlig forstand. Synsevnen blir omtalt som «mine øynes lys». (Sl 38: 10) Det at Gud «gir lys» til noen, betyr at han gir dem liv eller lar dem fortsette å leve. (Job 3: 20, 23; jf. Sl 56: 13.) «Barn som ikke har sett lyset», vil si dødfødte barn. (Job 3: 16; jf. Sl 49: 19.) Uttalelsen «det er godt for øynene å se solen» kan bety «det er godt å være i live». – For 11: 7.

Om morgenens lys blir det i billedlig forstand sagt at det ’griper fatt i jordens ytterste ender, så de onde kan rystes bort fra den’, siden daggryet driver de onde vekk. Mørket er deres «lys», for de pleier å utføre sine onde gjerninger i ly av mørket, og dette billedlige lyset blir tatt fra dem av det bokstavelige lyset som bryter fram om morgenen. – Job 38: 12–15; jf. Job 24: 15–17.

Liksom solens lys kan ses klart og tydelig, er også Jehovas fellende dommer tydelige. Det er dette det hentydes til i Hosea 6: 5: «Dommene over deg skal være som lyset som bryter fram.»

Guds «ansikts lys» vil si Guds gunst. (Sl 44: 3; 89: 15) «Løft opp ditt ansikts lys over oss, Jehova», betyr: «Vis oss gunst.» (Sl 4: 6) På lignende måte blir en herskers velvilje omtalt som «lyset fra kongens ansikt». – Ord 16: 15.

Lys kan betegne glede, en lys sinnsstemning, det motsatte av dysterhet. (Job 30: 26) Dette kan hjelpe en til å forstå Jobs ord i Job 29: 24: «Mitt ansikts lys dempet de ikke.» Selv om andre var triste og motløse, fikk ikke dette Job til å bli hensatt i en lignende sinnsstemning.

Det å ha utsikt til noe godt, for eksempel frelse eller utfrielse, blir noen ganger billedlig omtalt som lys. (Est 8: 16; Sl 97: 11; Jes 30: 26; Mi 7: 8, 9) Det at Jehova lot sin herlighet stråle fram over Sion, hentydet til at Sion skulle bli utfridd fra sitt fangenskap. Det skulle videre føre til at Sion ble en kilde til opplysning for nasjonene. (Jes 60: 1–3, 19, 20; jf. Åp 21: 24; 22: 5.) Når det sies at solen, månen og stjernene ikke skal la sitt lys skinne, betegner det derimot ulykke. – Jes 13: 10, 11; Jer 4: 23; Ese 32: 7, 8; Mt 24: 29.