Kvinnens ærefulle stilling

«HVORFOR skulle kvinnen være mer lik mannen?» Dette noe tvetydige spørsmålet var tittelen på en artikkel skrevet av psykologen Carol Gilligan. Hun fortsatte: «I mannens livssyklus har kvinnen vært den som har laget mat, stelt huset og hjulpet ham, veveren av det nettverk av forbindelser som hun i sin tur stoler på. Men samtidig som kvinnene på denne måten har vist omsorg for mennene, har mennene . . . vært tilbøyelige til å nedvurdere denne omsorgen.» — Psychology Today.

I dag føler mange kvinner at de har rett til å klage over forskjellsbehandling og diskriminering. Og det er sant at selviske menn har utnyttet kvinner i alle deler av verden — i noen land og kulturer mer enn i andre. Noen mener at dette skyldes sosiale systemer som tildeler kvinnen en underordnet stilling. Andre mener at i hvert fall noe av skylden må tilskrives Bibelen. De hevder at Bibelen, både de hebraiske og de greske skrifter, er kvinnefiendtlig. Stemmer det?

Kvinnens plass ifølge Guds hensikt

Bibelen sier: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, . . . til mann og kvinne skapte han dem.» Hva var hensikten med å skape to kjønn? Svaret gir seg selv. Det gjorde det mulig for dem å utføre den guddommelige befaling vi finner i neste vers: «Gud velsignet dem og sa til dem: ’Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!’» — 1. Mosebok 1: 27, 28.

Legg merke til at denne befalingen ble gitt til «dem», både til mannen og kvinnen. De skulle ikke bare samarbeide om å fylle jorden med mennesker, men også om å underlegge seg jorden og råde over de laverestående skapningene i overensstemmelse med Guds vilje. De hadde begge de samme forutsetninger til å tilegne seg den forstand og de åndelige egenskaper som de trengte for å utføre dette oppdraget.

Gud gav imidlertid mannen og kvinnen forskjellige oppgaver og ansvarsområder. Mens Adam iakttok dyrene og gav dem navn, fungerte han som et fullkomment menneske. Han manglet ingenting når det gjaldt denne oppgaven. (1. Mosebok 2: 19, 20) Men da mennesket med tiden skulle fylle jorden med etterkommere, trengte han selvfølgelig en hustru. Jehova Gud fortsatte derfor med å si: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like [som et motstykke til ham, NW].» — 1. Mosebok 2: 18.

Bibelen sier at Gud skapte «en hjelper», «et motstykke til ham». Ordet motstykke er blitt definert som «noe som passer sammen med noe annet på en fullkommen måte». Guds hensikt var at kvinnen skulle være et passende motstykke til mannen og hjelpe ham med å fullføre deres felles oppdrag, som gikk ut på at de skulle ’fylle jorden og legge den under seg’.

Guds opprinnelige ordning blir misbrukt

Bibelen sier at «Adam ble skapt først og så Eva.» (1. Timoteus 2: 13) Den beskriver kvinnen som «den svakere part» og sier at akkurat som mannen har et hode (Kristus), ’er mannen kvinnens hode’. — 1. Peter 3: 7; 1. Korinter 11: 3.

Jehovas opprinnelige ordning var at ekteskapet skulle være monogamt. (1. Mosebok 2: 24) Mannen ble skapt først og skulle ta ledelsen i tilbedelsen og når det gjaldt de gudgitte oppgaver som gikk ut på at de skulle fylle jorden og legge den under seg. Dette ville innbefatte familieanliggender. Faren skulle være hodet for familien. Men dette skulle ikke være til skade for hustruen. Det ville snarere være en fordel for henne, siden hun da ville ha en som støttet henne når hun forvaltet sin gudgitte myndighet over sine barn. — Efeserne 6: 1—4.

Akkurat som på andre områder i livet har synd og ufullkommenhet skjemmet det verdige forholdet mellom mannen og kvinnen. (Romerne 7: 14—20) Selviske menn har opp gjennom tidene misbrukt sitt rettmessige lederskap, noe kvinner har måttet lide for. Jehova forutså dette resultatet av synden da han, etter Evas opprør, sa til henne: «Din lyst skal stå til din mann, og han skal råde over deg.» (1. Mosebok 3: 16) En slik dominerende måte å utøve lederskap på ville ikke være riktig. Det ville gjenspeile mannens syndige tilstand. Synden ville også noen ganger føre til at kvinnen ville forsøke å tilrive seg mannens myndighet.

Kvinnens stilling under Moseloven

Jehovas lov til Israel tok vare på jomfruenes rettigheter. (2. Mosebok 22: 16) Den beskyttet ’døtres rett’. (2. Mosebok 21: 9) Hustruen skulle ’elskes’ og ikke bedras. (5. Mosebok 13: 6, NW; Malaki 2: 14, 15) Hustruen skulle bli behandlet verdig og med respekt i det seksuelle samliv. (3. Mosebok 18: 19) Kvinner skulle ikke misbrukes seksuelt. — 3. Mosebok 18: 8—17.

Phyllis Bird, som er doktor i teologi, skriver i boken Religion and Sexism: «Israels lover er uvanlig strenge når det gjelder overtredelser av seksuell karakter, og skiller seg dermed sterkt ut fra andre kjente lover . . . Israelittenes syn på sex og de strenge straffer som ble gitt seksualforbrytere, gjenspeiler trolig en bevisst motsetning til det de omkringliggende nasjoner praktiserte (spesielt kanaaneerne) . . . Seksuelle overtredelser blir betraktet som religiøse overtredelser i Israel. En slik overtredelse berører ikke bare de personene det gjelder, men berører hele samfunnet i vesentlig grad.» Slike strenge lover ivaretok uten tvil kvinnenes interesser.

I Israel fikk menn og kvinner den samme straff dersom de ble funnet skyldige i utroskap, incest, bestialitet eller andre forbrytelser. (3. Mosebok 18: 6, 23; 20: 10—12) Lover i forbindelse med sabbater, høytider, nasireerløfter og forskrifter fikk samme anvendelse på menn og kvinner. — 2. Mosebok 20: 10; 4. Mosebok 6: 2; 5. Mosebok 12: 18; 16: 11—14.

I Ordspråkene roser Bibelen en «god hustru», en «dyktig kvinne», en «forstandig kone» og «kvinners visdom». (Ordspråkene 18: 22, NW; 12: 4; 19: 14; 14: 1) I Ordspråkene, kapittel 31, blir en slik dyktig kone beskrevet, og det blir der vist hvilken tillit mannen hadde til henne, og hvilke privilegier han gav henne når det gjaldt viktige familieanliggender. Så kvinnene ble uten tvil behandlet på en god måte når israelittene fulgte loven.

Kvinnenes stilling i den kristne menighet

Ifølge de patriarkalske lover og Moseloven var det tillatt både å ha flere koner og å ha medhustruer, men slike forhold var ordnet og ivaretok både hustruenes og medhustruenes interesser. (1. Mosebok 16: 3; 29: 23—29; 2. Mosebok 21: 7, 8; 5. Mosebok 21: 14—17) Kristus gjeninnførte imidlertid Guds opprinnelige ordning for ekteskapet, som var at det skulle være et monogamt forhold. (Matteus 19: 4—6) Han avskaffet også den skilsmisseordningen som gjaldt under Moseloven, idet han viste at det bare var én lovlig grunn til å skilles, nemlig hor. — Matteus 19: 7—9.

Denne innskjerpingen hva ekteskapsordningen angikk, var selvfølgelig til gagn for både menn og kvinner i den første kristne menighet. Men det er tydelig at det var kvinnene som i første rekke nøt godt av den.

Ifølge den kristne norm for ekteskap skulle mannen elske sin hustru. (Efeserne 5: 28, 29, 33) Mannlige medlemmer av menigheten skulle behandle unge kvinner «som søstre, i renhet». (1. Timoteus 5: 1, 2) Kristne kvinner fikk den hellige ånd og ’talte profetisk’, eller de forkynte frimodig «om Guds storverk». (Apostlenes gjerninger 2: 11—18) Eldre kristne kvinner skulle «lære de unge kvinnene». (Titus 2: 3, 4) Alle, både unge og gamle, skulle aktivt være med på å ’gjøre alle folkeslag til disipler’. — Matteus 28: 19, 20.

Guds opprinnelige ordning for ekteskapet ble gjeninnført i den kristne menighet, og prinsippet om mannens lederskap måtte følges. (1. Korinter 11: 3) Kristne kvinner skulle underordne seg sine menn. (Efeserne 5: 22—24) De skulle også respektere de utnevnte eldste i menigheten, som alle var menn, enten de var enslige eller «én kvinnes mann». (1. Timoteus 3: 2) Kristne kvinner skulle overlate til slike utnevnte «eldste» å undervise offentlig, og de skulle ikke motsi dem i andres påhør. (Titus 1: 5—9; 1. Timoteus 2: 11—15; 1. Korinter 14: 34, 35) Dette ville fremme freden i de enkelte menigheter. (1. Korinter 14: 33, 40) Enhver upassende kvinnelig innflytelse i menigheten ville resultere i en ugunstig dom. — Åpenbaringen 2: 20—23.

Jehovas omsorg for kvinnene

Er Bibelen kvinnefiendtlig? Nei. Gjennom hele Bibelen åpenbarer Jehova hvilken inderlig omsorg han har for «den svakere part», som han har skapt. Kvinnene skal ’vises ære’. (1. Peter 3: 7) Han vet best hvilke oppgaver som passer best for mannen og kvinnen, og som vil føre til velsignelser for dem begge. Han har gitt mannen i oppdrag å ta ledelsen. Men han har også gitt sine kvinnelige tjenere mange verdifulle privilegier, innbefattet den store ære å være hans tjenere. «[Jehova] sender et ord, og stor er skaren av kvinner som kommer med gledesbud.» — Salme 68: 12.

Psykologen Carol Gilligan stiller spørsmålet: «Hvorfor skulle kvinnen være mer lik mannen?» Bibelen svarer: Det finnes ingen grunn til det. Hun vil bli lykkeligere ved å utføre sine gudgitte oppgaver, og hun vil også gjøre andre lykkeligere på den måten.