‘Han taler ennå, selv om han døde’

 1. Hvorfor var det umulig for Adam og Evas familie å komme inn i Edens hage, og hva ønsket Abel mer enn noe annet?

ABEL betraktet saueflokken sin, som beitet fredelig i fjellskråningen. Så løftet han blikket og så på et punkt i det fjerne der han så vidt skimtet et svakt lysskjær. Han visste at akkurat der var det et flammende sverdblad som stadig svingte rundt, og som sperret veien inn til Edens hage. En gang hadde foreldrene hans bodd der, men nå kunne verken de eller barna deres komme inn dit. Forestill deg hvordan den sene ettermiddagsbrisen rusket i håret hans idet han vendte blikket oppover og tenkte på sin Skaper. Ville bruddet mellom mennesker og Gud noen gang bli leget? Det var ingenting Abel ønsket mer enn det.

2–4. På hvilken måte taler Abel til oss i dag?

² Abel taler til deg i dag. Kan du høre ham? Du tenker kanskje at noe slikt er umulig. Denne mannen, som var Adams andre sønn, døde jo for lang tid siden. Kroppen hans har for lengst gått til grunne og er blitt blandet med jord og støv gjennom nesten 6000 år. Og Bibelen sier: «De døde vet slett ingen ting.» (Fork 9:5, 10) Dessuten er ikke ett ord av det Abel sa, nedskrevet i Bibelen. Så hvordan kan han tale til oss?

³ Apostelen Paulus ble inspirert av Gud til å si dette om Abel: «Ved den taler han ennå, selv om han døde.» (Les Hebreerne 11:4.) Ved hva er det Abel taler? Ved tro. Abel var det første mennesket i historien som utviklet denne verdifulle egenskapen. Hans tro var så sterk at han fortsatt lever ved sitt eksempel og er et dynamisk forbilde for oss i dag. Hvis vi lærer av hans tro og går inn for å etterligne den, taler beretningen om Abel til oss på en svært levende og virkningsfull måte.

⁴ Hva kan vi så lære av Abel og hans tro når det står så lite om ham i Bibelen? La oss se.

 5. Hva betyr det Jesus sa da han nevnte Abel i forbindelse med «verdens grunnleggelse»? (Se også fotnoten.)

⁵ Abel ble født på et tidlig tidspunkt i menneskenes historie. Jesus nevnte senere Abel i forbindelse med «verdens grunnleggelse». (Les Lukas 11:50, 51.) Han siktet tydeligvis til den verden av mennesker som kunne bli gjenløst fra synden. Selv om Abel var det fjerde mennesket som fikk livets gave, ser det ut til at han var den første som Gud betraktet som verdig til å bli gjenløst.a Det er tydelig at det miljøet Abel vokste opp i, ikke var det beste.

 6. Hvordan var Abels foreldre?

⁶ Selv om verden var ung, hang det en sky av sorg og vemod over den menneskelige familie. Abels foreldre, Adam og Eva, var uten tvil vakre og energiske mennesker. Men de hadde begått en tragisk feil, og det var de klar over. De hadde vært fullkomne og hatt utsikter til å leve evig. Så gjorde de opprør mot Jehova Gud og ble jaget ut av sitt paradisiske hjem, Edens hage. Fordi de satte sine egne ønsker foran alt annet – også sine framtidige barns behov – mistet de fullkommenheten og muligheten til å leve evig. – 1. Mos 2:15 til 3:24.

7, 8. Hva sa Eva da Kain ble født, og hva kan hun ha tenkt på?

⁷ Utenfor hagen erfarte Adam og Eva at livet var hardt og vanskelig. Da deres første barn ble født, kalte de ham imidlertid Kain, som betyr «noe som er frambrakt», og Eva sa: «Jeg har frambrakt en mann med Jehovas hjelp.» Hun tenkte kanskje på det løftet Jehova hadde kommet med i hagen om at en bestemt kvinne skulle frambringe en «ætt», eller et avkom, som en dag skulle tilintetgjøre den onde personen som hadde ført henne og Adam på avveier. (1. Mos 3:15; 4:1) Trodde Eva at hun var kvinnen i profetien, og at Kain var den lovte «ætt»?

⁸ I så fall tok hun grundig feil. Og hvis hun og Adam fôret Kain med slike tanker mens han vokste opp, var det på ingen måte til hans beste, ettersom det gav næring til hans ufullkomne menneskelige stolthet. Med tiden fødte Eva en sønn til, men det er ikke noe som tyder på at hun kom med slike høytflygende uttalelser i forbindelse med ham. Han fikk navnet Abel, som kan bety «pust» eller «tomhet». (1. Mos 4:2) Gjenspeilte dette navnevalget at de hadde lavere forventninger og forhåpninger til Abel enn til Kain? Det kan vi ikke med sikkerhet si noe om.

 9. Hva kan foreldre i dag lære av våre første foreldre?

⁹ Foreldre i dag kan lære noe viktig når de leser om disse første foreldrene. Gir du næring til stolthet, ærgjerrighet og selviske tendenser hos barna dine ved det du sier eller gjør? Eller lærer du dem å elske Jehova Gud og gå inn for å bli hans venner? Menneskeslektens første foreldre sviktet dessverre på dette området. Det var likevel håp for deres etterkommere.

10, 11. Hvilke yrker valgte Kain og Abel, og hvilken egenskap utviklet Abel?

¹⁰ Etter hvert som de to guttene vokste opp, gav Adam dem sannsynligvis opplæring i arbeid som måtte utføres for at familien skulle ha det den trengte. Kain dyrket jorden, og Abel ble sauegjeter.

¹¹ Men Abel gjorde noe som var langt viktigere. I årenes løp utviklet han tro, den fine egenskapen som Paulus senere skrev om. Tenk på det – det fantes ikke noe menneske Abel kunne ha som sitt eksempel. Hvordan kunne han så utvikle tro på Jehova Gud? La oss se på tre faktorer som sannsynligvis gav ham et solid grunnlag for sin tro.

12, 13. Hvordan kan Abel ha fått en sterkere tro ved å betrakte Jehovas skaperverk?

¹² Jehovas skaperverk. Jehova hadde riktignok forbannet jorden, slik at den frambar torner og tistler som gjorde det vanskelig å dyrke den. Jorden frambrakte likevel rikelig med mat som Abels familie kunne leve av. Og det hvilte ingen forbannelse over dyrene – fuglene og fiskene innbefattet – eller over fjellene, sjøene, elvene og havene eller over skyene, solen, månen og stjernene. Overalt hvor Abel vendte blikket, så han beviser på Skaperens, Jehova Guds, enestående kjærlighet, visdom og godhet. (Les Romerne 1:20.) Det at Abel med verdsettelse mediterte over slike ting, styrket uten tvil hans tro.

¹³ Abel tok seg sikkert tid til å tenke over åndelige ting. Se for deg hvordan han tok seg av saueflokken sin. Som gjeter måtte han gå mye. Han ledet de godlynte dyrene over høyder, gjennom daler og over elver mens han hele tiden var på utkikk etter det grønneste gresset, de beste vannhullene og de mest skjermede hvilestedene. Det så ut til at sauene var de mest hjelpeløse av alle Guds skapninger, som om de var skapt for å bli ledet og beskyttet av menneskene. Forstod Abel at han på lignende måte trengte å bli ledet, beskyttet og tatt hånd om av en som var langt visere og mektigere enn noe menneske? Han gav utvilsomt uttrykk for mange slike tanker i bønn, og resultatet var at hans tro fortsatte å vokse.

14, 15. Hva kunne Abel meditere over i forbindelse med Jehovas løfter?

¹⁴ Jehovas løfter. Adam og Eva må ha fortalt sønnene sine om det som hadde ført til at de ble utvist av Edens hage. Så Abel hadde mye å meditere over.

¹⁵ Jehova hadde sagt at jorden skulle være forbannet. Abel kunne tydelig se de tornene og tistlene som var en oppfyllelse av disse ordene. Jehova hadde også forutsagt at Eva skulle oppleve smerte i forbindelse med svangerskap og fødsel. Etter hvert som Abel fikk flere søsken, la han sikkert merke til at også disse ordene viste seg å være sanne. Jehova forutså dessuten at Eva ville komme til å føle et ulikevektig behov for sin manns kjærlighet og oppmerksomhet, og at Adam på sin side ville herske, eller dominere, over henne. Abel kunne med egne øyne se at dette skjedde. I hvert av disse tilfellene kunne Abel konstatere at Jehovas ord var fullt ut pålitelig. Han hadde derfor gode grunner til å tro på Guds løfte om en «ætt», eller et avkom, som en dag skulle rette opp alt det gale som hadde begynt i Eden. – 1. Mos 3:15–19.

16, 17. Hva kan Abel ha lært ved å betrakte Jehovas kjeruber?

¹⁶ Jehovas tjenere. Abel fant ingen gode eksempler blant menneskene, men menneskene var ikke de eneste intelligente skapningene på jorden på den tiden. Da Adam og Eva ble utvist av hagen, sørget Jehova for at verken de eller deres etterkommere skulle få adgang til dette paradiset. For å vokte inngangen satte Jehova noen kjeruber – svært høytstående engler – foran den og også et flammende sverdblad som stadig svingte rundt. – Les 1. Mosebok 3:24.

¹⁷ Forestill deg hvordan det var for Abel å se disse kjerubene da han var gutt. De materialiserte kjerubene hadde et utseende som ganske sikkert vitnet om en enorm makt. Og det flammende sverdet, som stadig svingte rundt, var også ærefryktinngytende. Så Abel noen gang mens han vokste opp, at disse kjerubene kjedet seg og forlot sin post? Nei. Dag og natt, år etter år, tiår etter tiår ble disse intelligente, mektige skapningene stående der, på nøyaktig det samme stedet. Abel lærte på den måten at Jehova Gud hadde rettferdige, trofaste tjenere. Hos disse kjerubene kunne Abel se en lojalitet og lydighet mot Jehova som han ikke kunne finne i sin egen familie. Det er ikke tvil om at disse englenes eksempel styrket hans tro.

18. Hvilket godt grunnlag har vi for å bygge opp vår tro i dag?

¹⁸ Når Abel mediterte over alt det Jehova åpenbarte om seg selv gjennom skaperverket, gjennom sine løfter og ved sine trofaste englers eksempel, ble hans tro stadig sterkere. Hans eksempel taler til oss, ikke sant? Særlig for unge mennesker kan det være oppmuntrende å vite at det er mulig å utvikle ekte tro på Jehova Gud uansett hva andre i familien gjør. Vi er omgitt av skaperverkets undere, vi har hele Bibelen til rådighet, og vi kan lære av mange trofaste mennesker som er gode eksempler. Alt dette gir oss et godt grunnlag for å bygge opp vår tro.

19. Hvilken dyp sannhet forstod Abel med tiden?

¹⁹ Etter hvert som Abels tro på Jehova vokste, ønsket han å gjøre noe for å vise sin tro i handling. Men hva kunne et lite menneske gi til universets Skaper? Gud hadde naturligvis ikke behov for noen gave eller hjelp fra mennesker. Med tiden forstod Abel en dyp sannhet: Hvis han – med det rette motiv – gav Jehova det beste han hadde, ville det glede hans kjærlige Far.

20, 21. Hva ofret Kain og Abel til Jehova, og hvordan reagerte Jehova?

²⁰ Abel bestemte seg for å frambære noen sauer av flokken sin som et offer. Han valgte ut det beste, de førstefødte dyrene, og det han mente var de beste delene. Samtidig ønsket også Kain å oppnå Guds velsignelse og gunst og gjorde i stand et offer av noe av det han hadde dyrket. Men han hadde ikke de samme motivene som Abel. Forskjellen ble tydelig da brødrene frambar sine ofre.

²¹ Begge disse sønnene til Adam kan ha brukt altere og ild i forbindelse med ofringene. Kanskje de frambar offergavene foran kjerubene, som var de eneste representantene for Jehova på jorden den gangen. Hvordan reagerte Jehova? Vi leser: «Jehova så med velvilje på Abel og hans offergave.» (1. Mos 4:4) Bibelen sier ikke noe om hvordan Jehova viste sin velvilje.

22, 23. Hvorfor så Jehova med velvilje på Abels offergave?

²² Hvorfor var Gud velvillig innstilt til Abel? Var det på grunn av selve offergaven? Abel ofret jo levende, pustende skapninger og utøste deres dyrebare livsblod. Var Abel klar over hvor verdifullt et slikt offer ville være? Mange hundre år etter Abels tid brukte Gud offeret av et lytefritt lam som et bilde på det offeret hans egen fullkomne Sønn skulle frambære. Jesus skulle utgyte sitt uskyldige blod som «Guds Lam». (Joh 1:29; 2. Mos 12:5–7) Men mye av dette var naturligvis ting Abel ikke kjente til eller forstod.

²³ Det vi med sikkerhet vet, er dette: Abel ofret det aller beste av det han hadde. Jehova så med velvilje, ikke bare på offergaven, men også på ham som frambar den. Det Abel gjorde, var motivert av kjærlighet til Jehova og oppriktig tro på ham.

24. (a) Hvorfor kan vi si at det ikke var noe galt med Kains offergave i seg selv? (b) På hvilken måte lignet Kain på mange i vår tid?

²⁴ Situasjonen var annerledes når det gjaldt Kain. Jehova ‘så ikke med velvilje på Kain og hans offergave’. (1. Mos 4:5) Det var ikke noe galt med Kains offergave i seg selv; Guds lov tillot jo senere at man frambar offergaver av markens grøde. (3. Mos 6:14, 15) Men Bibelen sier at Kains «gjerninger var onde». (Les 1. Johannes 3:12.) I likhet med mange i dag mente tydeligvis Kain at det var nok å vise en ytre form for hengivenhet overfor Gud. Den måten han handlet på, åpenbarte snart at han manglet ekte tro på Jehova og kjærlighet til ham.

25, 26. Hvilken advarsel gav Jehova Kain, men hva gjorde Kain?

²⁵ Da Kain så at han ikke hadde oppnådd Jehovas velvilje, gikk han da inn for å lære av Abels eksempel? Nei. Han ble fylt av hat til broren. Jehova så hva som skjedde i Kains hjerte, og prøvde tålmodig å resonnere med ham. Han advarte Kain om at hans handlemåte ville føre til alvorlig synd, og holdt fram et håp om at det ville «finne sted en oppløftelse», det vil si at Kain kunne oppnå Guds velvilje hvis han bare ville forandre seg. – 1. Mos 4:6, 7.

²⁶ Kain ignorerte Guds advarsel. Han oppfordret sin tillitsfulle yngre bror til å bli med ham ut på marken. Der gikk Kain løs på Abel og drepte ham. (1. Mos 4:8) På en måte ble Abel da det første offeret for religiøs forfølgelse – den første martyr. Abel døde, men historien om ham var ikke på langt nær avsluttet.

27. (a) Hvordan kan vi være sikre på at Abel kommer til å få en oppstandelse? (b) Hva må vi gjøre hvis vi ønsker å møte Abel?

²⁷ Billedlig talt ropte Abels blod til Jehova Gud om hevn, eller rettferdighet. Og Gud sørget for at rettferdigheten skjedde fyllest, ved å straffe Kain for hans forbrytelse. (1. Mos 4:9–12) Noe som er enda viktigere, er at beretningen om Abels tro taler til oss i dag. Hans liv – som kanskje strakte seg over hundre år – var kort i forhold til andres levetid den gangen, men Abel brukte de årene han levde, på en god måte. Han døde vel vitende om at han var elsket og godkjent av sin himmelske Far, Jehova. (Hebr 11:4) Vi kan derfor være sikre på at han hviler trygt i Jehovas ubegrensede minne og kommer til å få en oppstandelse til liv i et paradis her på jorden. (Joh 5:28, 29) Kommer du til å møte ham der? Det kan du hvis du er fast bestemt på å lytte til Abel, som fortsatt taler til oss i dag, og på å etterligne hans enestående tro.