Hva Bibelen sier

Ble alle skapergjerningene fullført på den samme skapelsesdagen som de ble påbegynt?

FRA tid til annen får Jehovas vitner spørsmål om rekkefølgen av begivenhetene under skapelsen, slik den kommer fram i deres bok Livet — et resultat av utvikling eller skapelse? Noen av disse spørsmålene peker på forskjellen mellom den rekkefølgen som kommer fram i Bibelen, og den rekkefølgen som de fleste geologer påstår at begivenhetene har funnet sted i.

Det er for eksempel blitt lagt merke til at geologene sier at fuglene ble til etter pattedyrene, mens boken Livet — et resultat av utvikling eller skapelse? sier på side 37 at fuglene ble til før pattedyrene.

Det er interessant å merke seg at selv om mange geologer mener at fuglene kom etter pattedyrene, er det andre som tror at pattedyrene kom etter fuglene. Et eksempel på det siste tilfellet finner vi i boken Evolution av Colin Patterson, side 132.

Men ble alle skapergjerningene på hver skapelsesdag, som 1. Mosebok forteller om, alltid fullført den dagen de ble påbegynt, eller var det enkelte skapergjerninger som fortsatte ut over den dagen de ble påbegynt? Boken Livet — et resultat av utvikling eller skapelse? tar utgangspunkt i Bibelen og sier at Gud begynte å skape flygende skapninger før pattedyrene ble til. Det hebraiske ordet som er oversatt med «flygende skapninger» i 1. Mosebok 1: 20 (NW), er ʽohf, og det kan innbefatte insekter med vinger og flygende krypdyr, for eksempel flygeøgler. De første insektene kan ha blitt til før slike skapninger som flygeøglene, og disse flygende krypdyrene med hinneaktige vinger kan ha blitt til før både fuglene og pattedyrene.

Bibelens skapelsesberetning går ikke i detaljer når det gjelder hele Jehovas skaperverk. Den beskriver bare rekkefølgen av noen av hovedtrinnene i forbindelse med hvordan jorden ble beredt med tanke på levende vesener, og den viser hvordan mange kategorier av planter og dyr ble til på en ordnet måte. I samsvar med dette nevner ikke beretningen i 1. Mosebok insekter med vinger, flygende krypdyr og fugler hver for seg, men samler dem under det generelle og altomfattende hebraiske uttrykket som er oversatt med «flygende skapninger».

I Bibelen antyder imperfektumformen av de hebraiske verbene i 1. Mosebok, kapittel 1, at skapelsen var en vedvarende gjerning fra Guds side. Og skapelsesdagene i 1. Mosebok, kapittel 1, var ikke dager på 24 timer, men de strakte seg over flere tusen år. — Se Livet — et resultat av utvikling eller skapelse?, sidene 26, 27.

Første Mosebok 1: 3 snakker for eksempel om skapelsen av lyset på den første dagen. Ifølge J. W. Watts’ oversettelse sier verset: «Etterpå begynte Gud å si: ’La det bli lys’, og lyset ble gradvis til.» Benjamin Wills Newtons oversettelse gir det samme bildet av en vedvarende, fremadskridende prosess som var blitt påbegynt: «Og Gud begynte å si [framtid]: ’La lys bli til’, og lyset begynte å bli til [framtid].» (Ordene i klammer er satt inn av Newton; begge skriftsteder er uthevet av oss.) Lyset som trengte igjennom til jordoverflaten, økte gradvis i intensitet, og prosessen fortsatte inn i framtiden. — Se New World Translation of the Holy Scriptures—With References, utgitt av Selskapet Vakttårnet, Appendix 3C, sidene 1572, 1573.

«Skapelsen» av lyset på jorden ble ikke fullført den første dagen. Lyskildene eksisterte selvsagt før den første dagen, men de var ikke synlige fra jordens overflate. (1. Mosebok 1: 1) Den første dagen trengte bare diffust lys igjennom til jordoverflaten, noe som var mulig fordi de mørke skylagene som dekket jorden som et «svøp», ble tynnere. (Job 38: 9, NW) Det ble gradvis lysere ved overflaten, etter hvert som de mellomliggende lagene ble tynnere.

På den andre skapelsesdagen gjorde Gud det slik at det ble dannet et skille mellom vannet på jordens overflate og vannet over jorden, og det ble en hvelving eller atmosfære mellom vannet over jorden og vannet på jordens overflate. Første Mosebok 1: 6, 7 uttrykker det slik, ifølge Watts’ oversettelse: «Da fortsatte Gud og sa: ’La det bli en hvelving midt i vannene, og la det bli et skille mellom vannene.’ Gud begynte følgelig å skille vannet som var under hvelvingen, fra vannet som var over hvelvingen, og det ble gradvis slik.» (Uthevet av oss) Akkurat som lyset for første gang kom til syne på den første skapelsesdagen, begynte hvelvingen å komme til syne på den andre skapelsesdagen. Men hvelvingen ble ikke fullført straks.

Ifølge Watts’ oversettelse sier 1. Mosebok 1: 9, 11 følgende om den tredje dagen: «Da fortsatte Gud og sa: ’La vannet under himmelen bli samlet på ett sted, og la det tørre land komme til syne’, og det ble gradvis slik. Da fortsatte Gud og sa: ’La jorden frembringe gress, planter som setter frø, og frukttrær med frø som bærer frukt, hvert etter sitt slag på jorden’, og det ble gradvis slik.» (Uthevet av oss) Bruken av ordet «gradvis» tyder på en vedvarende skapergjerning, i motsetning til én bestemt begivenhet på ett bestemt tidspunkt på tidens strøm.

På den fjerde skapelsesdagen skjedde det dramatiske forandringer. «Da fortsatte Gud og sa: ’La det bli lys på himmelhvelvingen for å skille mellom dagen og natten, og de skal være tegn og avmerke årstider og dager og år. De skal også være lys på himmelhvelvingen for å gi lys på jorden’, og gradvis ble det slik. Gud begynte følgelig å danne de to store lysene, det store lyset som skulle råde over dagen, og det mindre lyset som skulle råde over natten, og stjernene.» — 1. Mosebok 1: 14—16, Watts’ oversettelse; uthevet av oss.

Nå skinte konsentrert sollys på jordoverflaten for første gang. Lyskildene — solen, månen og stjernene — var synlige fra jordoverflaten. I beretningen om den første skapelsesdagen blir det hebraiske ordet ʼohr brukt for å betegne lys, det vil si lys i generell betydning. Men i beretningen om den fjerde dagen blir ordet ma·ʼohrʹ, som sikter til lyskilden, brukt.

Det som kjennetegnet den femte skapelsesdagen, var at de livsformene som lever i vannet, deriblant store krypdyr, ble skapt. Beretningen i 1. Mosebok sier: «Gud sa: ’I vannet skal det myldre av liv, og fugler skal fly over jorden, under himmelhvelvingen.’ Og Gud skapte de store sjødyrene og alt liv som det yrer og kryr av i vannet, hvert etter sitt slag, og alle dyr som har vinger til å fly med, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.» (1. Mosebok 1: 20, 21) Dette var altså den perioden da de flygende skapningene begynte å bli frembrakt. Skapelsen av alle «dyr som har vinger til å fly med, hvert etter sitt slag», fortsatte etter at denne skapelsesperioden hadde begynt i løpet av den femte dagen.

Det ser ut til at 1. Mosebok 2: 19 sikter til en vedvarende skapelse som innbefattet flygende skapninger, for der sies det: «Jahve Gud fortsatte å forme alle dyrene på marken og alle fuglene [’alle flygende skapninger’, NW] under himmelen, og han førte dem til mannen for å se hva han ville kalle dem.» — Watts’ oversettelse; uthevet av oss.a

Den bibelske beretningen i 1. Mosebok, kapittel 1, tyder derfor på at Gud begynte å skape mange kategorier planter og dyr da jorden hadde nådd et slikt stadium at den var tilpasset de forskjellige livsformene. Det å fylle disse kategoriene med mange individuelle livsformer, blant annet «flygende skapninger», var en fremadskridende og vedvarende gjerning fra Guds side. Denne vedvarende guddommelige gjerning kan ha fortsatt ut over avslutningen på den skapelsesdagen da den begynte.

De geologiske vitnesbyrdene er ufullstendige, og de er gjenstand for tolkninger basert på de teoretiske oppfatningene til dem som prøver å løse den floken av ulike opplysninger som vitnesbyrdene gir. Som det kommer fram i Livet — et resultat av utvikling eller skapelse?, er Bibelen gjennomført nøyaktig når den kommer inn på vitenskapelige spørsmål, rekkefølgen av begivenhetene under skapelsen innbefattet.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 13]

Bruken av ordet «gradvis» tyder på at skapergjerningene var av vedvarende karakter

[Uthevet tekst på side 14]

Skapelsen av de forskjellige livsformene var en vedvarende gjerning fra Guds side

[Bilder på side 15]

Lyset kom første gang til syne på den første dag, men det økte i styrke de påfølgende dagene

Første dag

Andre dag

Tredje dag

Fjerde dag

[Bilderettigheter på side 12]

The Bettmann Archive