Må de kristne helligholde en hviledag?

DET hadde regnet usedvanlig mye i juni. Det førte til at en eldgammel verdslig tradisjon ble brutt under Wimbledon-turneringen i tennis i 1991. For å ta igjen tid som var gått tapt, måtte man for første gang i historien spille kamper på en søndag. Selv om skikk og bruk blir fraveket fra tid til annen, slik som i dette tilfellet, er søndagen fortsatt en hellig hviledag i England og i mange andre land.

Noen har en annen dag som sin hviledag. Jøder over hele verden er nøye med å holde sabbat fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag. På sabbaten blir fly som tilhører Israels nasjonale flyselskap, stående på bakken, og i noen byer står alle offentlige transportmidler. Tradisjonalister i Jerusalem stenger av bestemte gater for å stoppe det de betrakter som ulovlig trafikk.

Ettersom mange religioner fremdeles helligholder en ukentlig hviledag eller en sabbat, oppstår det flere spørsmål. Er det bare jødene som skal holde sabbaten? Hvorfor har de fleste religioner i kristenheten antatt en annen hviledag? Er det et bibelsk krav i dag å helligholde en ukentlig hviledag?

Har sabbaten alltid vært til?

Bibelen omtaler sabbaten for første gang i 2. Mosebok. Mens israelittene var i ørkenen, gav Jehova dem mirakuløst manna å spise. Den sjette dagen i uken skulle de samle dobbel porsjon, for den sjuende dagen skulle være «sabbat for [Jehova]», og da var alt arbeid forbudt. — 2. Mosebok 16: 4, 5, 22—25.

Sabbaten skulle også minne israelittene om at de hadde vært treller i Egypt. Denne påminnelsen ville ha hatt liten verdi hvis de tidligere hadde fulgt en slik lov. Forskriftene for sabbaten ble derfor bare gitt til Israel. — 5. Mosebok 5: 2, 3, 12—15.

Omstendelige og tyngende skikker

Moseloven var ikke særlig detaljert når det gjaldt sabbaten, så i århundrenes løp laget rabbinerne en rekke forbud som hovedsakelig var rettet mot forskjellige former for arbeid på sabbaten. Ifølge jødenes Misjna ble det forbudte arbeidet delt inn i 39 hovedkategorier, for eksempel sying, skriving og gårdsarbeid. Mange av disse bestemmelsene er ikke basert på Bibelen. I en omtale av Misjna erkjenner et jødisk oppslagsverk at bestemmelsene er som «fjell som henger etter et hår, for det er laget mange regler, men det står lite om emnet i Skriftene». — Encyclopædia Judaica.

Som en utlegning av befalingen om at ingen måtte «forlate sitt sted den sjuende dagen», ble det fastsatt en øvre grense for hvor langt man kunne forflytte seg, og dette ble kalt en «sabbatsreise». Ifølge noen kilder tilsvarte dette 2000 alen, det vil si cirka 900 meter. (2. Mosebok 16: 29) Det var imidlertid lett å omgå denne bestemmelsen: Kvelden i forveien kunne maten til sabbatsmåltidene plasseres 2000 alen fra huset. Dette stedet kunne da betraktes som en utvidelse av hjemmet, og man kunne regne ytterligere 2000 alen fra dette punktet.

Mange av disse menneskelagde restriksjonene stod ved lag på Jesu tid. De religiøse lederne klandret derfor Jesu disipler fordi de hadde plukket og spist aks da de gikk gjennom kornåkrene. De ble beskyldt for å ha brutt sabbaten, for det å plukke aks ble betraktet som høsting, og det å gni dem ut i hendene ble sidestilt med maling av korn. Jesus fordømte de religiøse ledernes ytterliggående synspunkter ved flere anledninger, for de fordreide ånden i Jehovas lov. — Matteus 12: 1—8; Lukas 13: 10—17; 14: 1—6; Johannes 5: 1—16; 9: 1—16.

Sabbaten flyttes fra lørdag til søndag

«Søndagene skal vies til å tjene Gud i fromhet.» Slik framstiller den katolske kirke det fjerde bud, sabbatsbudet. En nylig utgitt fransk katekisme forklarer: «Den kristne søndag blir feiret dagen etter sabbaten, på den åttende dagen, det vil si på den nye skapnings første dag. Den tar opp i seg de grunnleggende trekk ved sabbaten, men er konsentrert om Kristi påskeoffer.» (Catéchisme pour adultes) Hvordan gikk det til at sabbaten ble flyttet fra lørdag til søndag?

Selv om Jesus ble oppreist på en søndag, var søndagen en vanlig arbeidsdag for de første kristne. En bestemmelse som ble tatt på et kirkemøte i Laodikea (i siste halvdel av det fjerde århundre), viser imidlertid at den jødiske sabbaten på lørdagen med tiden ble erstattet av en «kristen» sabbat på søndagen. Denne kirkeloven «forbød de kristne å være judaistiske og å være ubeskjeftiget på [den jødiske] sabbaten, og Herrens dag [den ukedagen da han ble oppreist] skulle æres på en kristen måte». Fra da av måtte kristenhetens tilhengere arbeide på lørdagen og la være å arbeide på søndagen. Senere ble det krevd at de skulle overvære messen på søndagen.

Med støtte fra verdslige myndigheter ble søndagsarbeid snart forbudt i hele kristenheten. Fra og med det sjette århundre ble overtredere bøtelagt eller pisket, og oksene kunne bli tatt fra dem. Av og til kunne syndere som ikke angret, bli satt til å utføre straffarbeid.

På mange måter var lovene om hva slags arbeid som var tillatt på søndagen, like innviklet som tradisjonene som gjaldt den jødiske sabbaten. Et katolsk oppslagsverk (Dictionnaire de théologie catholique) kommer med omstendelige forklaringer om utviklingen av kirkens kasuistikk (det å anvende alminnelige regler på enkelttilfelle) og nevner blant det som er forbudt: tjenerarbeid, gårdsarbeid, rettsforfølgelser, torghandel og jakt.

Paradoksalt nok blir den jødiske sabbaten brukt som en begrunnelse for disse forbudene. Et katolsk leksikon sier om keiser Karl den stores lover om søndagen: «Tanken om å holde sabbat — som avgjort ble forkastet av Sankt Hieronymus og fordømt som jødisk og ikke-kristen av kirkemøtet i Orléans i 538 — kom klart til uttrykk i Karl den stores dekret av 789, som forbød alt arbeid på søndager fordi det var en krenkelse [av De ti bud].» (New Catholic Encyclopedia) Kirken gledet seg over at de verdslige myndigheter påla folk å ha søndagen som hviledag, og tillot derfor at myndighetene forsvarte dette på grunnlag av noe som kirken avviste, nemlig det Moseloven sa om sabbaten.

Et ubibelsk syn

Mange hundre år tidligere hadde flere kirkefedre, og da spesielt Augustinus, forkynt den sannhet at sabbaten var en midlertidig ordning som var forbeholdt jødene. Disse kirkefedrene sluttet seg bare til det de kristne greske skrifter viser, nemlig at sabbaten er uløselig knyttet til lovpakten, som ble opphevet av Jesu offer. — Romerne 6: 14; 7: 6; 10: 4; Galaterne 3: 10—14, 24, 25.

Et bibelsk oppslagsverk fra vår tid siterer den protestantiske teologen Oscar Cullmann, som erkjenner at «fordi Jesus kom, døde og ble oppreist, er de gammeltestamentlige høytidene blitt oppfylt. Å holde dem ’innebærer å vende tilbake til den gamle pakt, som om Kristus aldri hadde kommet’». (Vocabulaire biblique) Når vi tar dette viktige punktet i betraktning, er det da mulig å forsvare en obligatorisk sabbatsfeiring?

De fleste katolske skribenter i vår tid støtter seg til Apostlenes gjerninger 20: 7, som nevner «den første dag i uken» (søndag), da Paulus kom sammen med noen medtroende for å spise sammen med dem. Men dette var ganske enkelt en detalj. Det er ingenting i dette skriftstedet eller i andre skriftsteder som tyder på at dette skulle være et eksempel som de kristne skulle følge, og slett ikke at det skulle være en forpliktelse. Nei, det å helligholde søndagen som en sabbat har ingen støtte i Bibelen.

Hvilken hvile har de kristne?

Selv om ikke de kristne er forpliktet til å helligholde en ukentlig hviledag, blir de oppfordret til å holde en annen form for hvile. Paulus forklarer dette for sine trosfeller blant de jødekristne: «Altså står det en sabbatshvile tilbake for Guds folk. . . . La oss derfor gjøre vårt ytterste for å komme inn til denne hvilen.» (Hebreerne 4: 4—11) Før disse jødene ble kristne, hadde de fulgt Moseloven så godt de kunne. Nå oppfordret Paulus dem til ikke lenger å prøve å oppnå frelse ved hjelp av gjerninger, men isteden til å «hvile» fra sine døde gjerninger. Fra nå av skulle de vise tro på Jesu offer, for det er bare ved hjelp av dette menneskene kan bli rettferdige i Guds øyne.

Hvordan kan vi vise at vi retter oss etter Guds syn også i dag? Jehovas vitner viser rimelighet, og i likhet med sine medmennesker verdsetter de den ordning som finnes i mange land med hensyn til en ukentlig hviledag, da de har fri fra verdslig arbeid. På denne hviledagen får de tid til å være sammen med familien og til å samle nye krefter. Men den har spesielt vist seg å gi dem god anledning til å delta i forskjellige former for kristen virksomhet. (Efeserne 5: 15, 16) Det innbefatter at de går på møter og tar del i den offentlige tjenesten, idet de besøker sine medmennesker for å fortelle dem om det Bibelen sier om den kommende tid da troende mennesker vil få oppleve fred over hele jorden. Hvis du ønsker å få vite mer om dette, vil Jehovas vitner med glede hjelpe deg, enten det er lørdag eller søndag eller en annen dag i uken.

[Bilde på side 28]

Jesus fulgte sabbatsloven til fullkommenhet framfor å følge jødiske tradisjoner

[Bilde på side 29]

Kristen virksomhet på dager da vi har fri fra verdslig arbeid, gir oss ny styrke