Guds enestående godhet
GUD er god! Hvor mange ganger har du ikke hørt noen si dette eller kanskje sagt det selv. Men har du noen gang tenkt over hva Guds godhet egentlig betyr for deg? Det at vi gjør oss slike tanker, vil øke vår verdsettelse av den Gud vi tilber.
Vi må imidlertid først forstå hva godhet er. Godhet er naturligvis den egenskap som består i å være god i motsetning til det å være ond. Men godhet er mer enn det. Det er en aktiv egenskap. En som er god, gjør godt. Og Gud gjør i sin godhet så mye godt for oss at vi blir fylt av takknemlighet mot ham.
Hvor omfattende Guds godhet er, kommer til uttrykk i det Gud sa til Moses i Sinai-ørkenen. Der lovte han sin trofaste tjener: «Jeg vil gå forbi deg i all min godhet.» Gud holder sitt løfte og bruker sitt eget navn når han videre sier: «Jehova, Jehova, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på kjærlig godhet og sannhet, som bevarer kjærlig godhet mot tusener, tilgir misgjerning og overtredelse og synd, men han vil på ingen måte frita for straff.» — 2. Mosebok 33: 19; 34: 6, 7, NW.
Guds godhet innbefatter derfor barmhjertighet, nåde, kjærlig godhet og sannhet. Hans godhet kommer dessuten til uttrykk ved at han er «sen til vrede», ja, han er langmodig. Men det betyr ikke at han i likhet med en dumsnill far eller mor tillater at synden får fortsette i det uendelige. «Han vil på ingen måte frita for straff» når det gjelder syndere som ikke angrer. En god Gud vil sette en stopper for ondskapen.
Godhet i overflod
Tenk på noen av de måtene Gud har gitt uttrykk for sin godhet på. Han var for det første god mot menneskene da han skapte jorden. Han sørget ikke bare for det som var aller nødvendigst for at menneskene kunne opprettholde livet. Nei, han utstyrte jorden rikt for at det skulle være en sann glede å bo på den. Han gav oss stor variasjon i mat og drikke. Han skapte et mangfold av dyr og fugler, og han skapte blomster, som setter farge på og forskjønner våre omgivelser. Han frembrakte dessuten mange forskjellige slags landskaper, som det er en fryd å se på. Hver gang vi ser en strålende solnedgang eller en praktfull skyformasjon, ser vi et vitnesbyrd om Guds godhet.
Da Gud skapte mannen og kvinnen, gav han igjen uttrykk for sin godhet. Han gav Adam og Eva en fullkommen, frisk kropp og satte dem i Edens hage. Så gav han dem et spennende og utfordrende oppdrag: «Fyll jorden og legg den under dere!» På den måten gav han dem utsikter til å oppnå evig liv på en paradisisk jord blant sine mange etterkommere. (1. Mosebok 1: 26—28; 2: 7—9) Hvilken vidunderlig bryllupspresang var ikke det for det første menneskepar!
Selv da Adam og Eva gjorde opprør, slo han ikke hånden av dem helt. Hvis han på det tidspunkt hadde straffet dem ved å la dem dø øyeblikkelig, ville han bare ha gjort som rett og rimelig var. Men han var god mot det nå syndige menneskepar. Han lot dem få fortsette å leve en stund, og han lot dem få barn. — 1. Mosebok 5: 1—5.
Siden da har Gud fortsatt å vise godhet mot falne mennesker. Som kong David sa: «[Jehova] er god mot alle, barmhjertig mot alle sine skapninger.» (Salme 145: 9) Han sørger rikelig for menneskene, slik at de kan fortsette å leve på hans eiendom, jorden. Jesus sa til jødene på sin tid: «Deres Far i himmelen . . . lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett.» (Matteus 5: 45) Det er ikke fordi Gud har unnlatt å sørge for menneskeheten, at folk sulter og ikke har det de trenger til livets opphold. Det er fordi mennesker er korrupte, grusomme og udugelige.
Gud lar også menneskene nyttiggjøre seg jordens mineralressurser, og han har latt dem få en viss forståelse av stjernehimmelen og mange tings fysiske beskaffenhet. Jehova er virkelig god mot menneskeheten, selv om mange hovmodig sier at det finnes ingen Gud, og andre utnytter hans godhet til egen fordel i den grad at de undertrykker sine medmennesker. — Salme 14: 1.
Guds godhet overfor de troende
Selv om Gud har vært god mot mennesker i sin alminnelighet, varmer det oss virkelig om hjertet å se hvordan han handler med de troende. Da Adam og Eva gjorde opprør, forutsa Gud for det første at det skulle framstå en «ætt» som til slutt skulle seire over de dårlige følgene av deres synd. (1. Mosebok 3: 15) Etter hvert som tiden gikk, var det mange av Adams etterkommere som tilbad Gud trofast trass i sin ufullkommenhet, og denne første profetien gav dem et håp om en bedre framtid. Én av disse trofaste tilbederne, Abraham, ble til og med kalt «Guds venn». — Jakob 2: 23.
Gud lovte Abraham at hans etterkommere skulle bli til mange folk, og at hans viktigste slektslinje skulle arve Kanaan-landet. Som en oppfyllelse av dette ble israelittene, Abrahams etterkommere, senere organisert som et folk. (1. Mosebok 17: 3—8; 2. Mosebok 19: 6) Gud viste igjen godhet mot dette nye folket ved å utfri dem av trelldommen i Egypt, beskytte dem i ødemarken, gi dem en lovsamling og et presteskap og til slutt gi dem det fruktbare landet Kanaan som arv.
Israel ble med tiden et rike, og Jehova gav dets tredje jordiske konge, Salomo, i oppdrag å bygge et tempel i Jerusalem som et verdenssenter for tilbedelsen av Ham. Da templet var fullført, ble det holdt en storslått innvielsesfest og en glederik høytid. Så sier beretningen at israelittene «tok farvel med kongen og drog hjem, hver til sitt, glade og vel til mote for alt det gode [Jehova] hadde gjort». (1. Kongebok 8: 66) Det var også andre anledninger da israelittene ble fylt av glede som følge av den godhet Gud viste dem.
De verdsatte dessverre ikke alltid det privilegium å være tilbedere av den eneste sanne Gud. Israelittene ble som folk betraktet med tiden troløse, og i år 607 f.Kr. tillot Jehova at de ble ført som fanger til Babylon. Som Gud hadde sagt til Moses, ville han på grunn av sin godhet «på ingen måte frita for straff». — 2. Mosebok 34: 7, NW.
Etter 70 år førte imidlertid Gud en trofast rest av israelittene tilbake til sitt land. Hva var det som fikk ham til å gjøre det? Hans godhet. Jeremia skrev profetisk om israelittene da de vendte tilbake fra Babylon: «De kommer med jubelrop til Sion-fjellet, de stråler av glede over [Jehovas] gode gaver [Jehovas godhet, NW].» Profeten sa videre: «Jeg . . . metter mitt folk med gode gaver [med min godhet, NW], lyder ordet fra [Jehova].» — Jeremia 31: 12, 14.
Til slutt kom Jesus til jorden og viste seg å være ’ætten’, som det ble profetert om i Edens hage. (1. Mosebok 3: 15) Bibelen sier: «Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Johannes 3: 16) Jesu død tilveiebrakte en løsepenge som kunne utfri mennesker av synden og løfte dem opp til fullkommenhet igjen. På den måten vil de dårlige følgene av Adams synd til slutt bli overvunnet. Paulus skrev til romerne: «Likesom de mange ble syndere på grunn av det ene menneskes ulydighet, skal nå de mange stå som rettferdige på grunn av den enes lydighet.» (Romerne 5: 19) Takket være Guds godhet kan rettferdig innstilte mennesker ha håp om å oppnå evig liv. De kan til og med bli Guds venner, slik som Abraham ble.
Gud viser også godhet mot dem som tilber ham i dag. Han gir råd og veiledning gjennom Bibelen for å hjelpe dem til å takle sine problemer. (Salme 119: 105) Han tilbyr dem åndens frie gave for å hjelpe dem til å leve opp til hans rettferdige normer. Og han åpenbarer sine hensikter, slik at sanne kristne kan se framover mot en ny, rettferdig verden som vil bli innført etter at denne gamle verden er borte. (Ordspråkene 4: 18; 2. Peter 3: 13) De kristne har tillit til dette fordi Gud, i sin godhet, har åpenbart det i sitt ufeilbarlige Ord. — 2. Timoteus 3: 16, EN.
Ja, vi blir fylt av takknemlighet når vi tenker på Guds godhet. Men det reiser også et spørsmål:
I hvilken grad drar du nytte av Guds godhet?
Uansett hvem du er, nyter du faktisk allerede godt av Guds godhet. Du puster, du spiser, du drikker, du gleder deg over livet — alt er gaver fra Gud. Men drar du full nytte av dem? Husk at Guds godhet mot Adam og Eva ble begrenset etter at de hadde syndet. Han vil på lignende måte begrense sin godhet overfor oss hvis vi ikke reagerer riktig på de måter han viser oss sin godhet på. Hvordan bør vi reagere?
Salmisten bad: «Lær meg godhet, skjønnsomhet og kunnskap, for jeg tror på dine bud.» (Salme 119: 66, NW) Det bør vi også be om. Gud er god, og vi trenger å lære å bli gode i likhet med ham. Paulus skrev: «Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn.» — Efeserne 5: 1.
Det gjør vi ved først å studere Bibelen for å lære hva godhet er. Så ber vi Gud om hjelp til å framelske denne egenskapen. Godhet er en av åndens frukter i likhet med «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, . . . trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse». (Galaterne 5: 22, 23) Vi kan framelske alle disse egenskapene ved å sette vår lit til Guds ånd, studere Bibelen, som er inspirert av Gud, be til ham om hjelp og komme sammen med likesinnete kristne. — Salme 1: 1—3; 1. Tessaloniker 5: 17; Hebreerne 10: 24, 25.
Bibelen sier også: «De kaller fram minnet om all din godhet og synger av fryd om din rettferd.» (Salme 145: 7) Ja, Gud venter at vi skal fortelle andre om hans godhet. Vi bør snakke åpent om vår himmelske Far.
Og til slutt: Vi bør ikke trekke for store veksler på Guds godhet. Jehova tilgir riktignok syndere. Kong David hadde tillit til at han ville finne velvilje hos Gud, da han bad: «Kom ikke i hu min ungdoms synder og mine overtredelser. Kom meg i hu i din trofasthet, [Jehova], for din godhets skyld.» (Salme 25: 7) Betyr det at vi kan tillate oss å begå synder i trygg forvissning om at Gud vil tilgi oss? På ingen måte. Husk, Guds godhet innebærer at han «på ingen måte [vil] frita for straff» når det gjelder syndere som ikke angrer.
Gled deg over Guds godhet
Når vi først har opplevd Guds godhet i fullt mål, blir vi fylt av takknemlighet mot ham. Vi blir oppfordret til å følge apostelen Paulus’ fine formaning: «Lev da som lysets barn! Lysets frukt er godhet, rettferd og sannhet.» — Efeserne 5: 8, 9.
Hver dag blir vi gjenstand for Guds kjærlige omsorg. Selv under de vanskeligste forhold vet vi at han ikke forlater dem som elsker ham. Ja, vi opplever den enestående fred i sinnet som salmisten omtalte: «Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg får bo i [Jehovas] hus gjennom lange tider.» — Salme 23: 6.