HASOR

(Hạsor) [gård; bosetning].

1. Den viktigste byen i det nordlige Kanaan på den tiden da Israel gjorde sine erobringer under Josvas ledelse. (Jos 11: 10) Hasor er blitt identifisert med Tell al-Qedah (Tel Hazor), som ligger 11 km sørsørøst for det stedet hvor man tror Kedesj lå. Ifølge arkeologen Yigael Yadin, som ledet utgravningene her fra 1955 til 1958 og fra 1968 til 1969, omfattet Hasor på Josvas tid et område på ca. 600 mål og kan ha hatt mellom 25 000 og 30 000 innbyggere.

Jabin, kongen i Hasor, førte de allierte styrkene fra det nordlige Kanaan ut i kamp mot Josva, men led et ydmykende nederlag. Hasor ble brent; dette var den eneste av de byene som lå på en haug, som fikk en slik skjebne. (Jos 11: 1–13) Selv om Hasor ble tildelt Naftali stamme (Jos 19: 32, 35, 36), var byen på Deboras og Baraks tid sete for en annen mektig kanaaneerkonge, som også ble kalt Jabin. – Dom 4: 2, 17; 1Sa 12: 9.

På et senere tidspunkt befestet kong Salomo Hasor og også Geser og Megiddo. (1Kg 9: 15) Arkeologiske funn viser at disse tre byenes porter var konstruert på samme måte. Om utgravningene i Hasor forteller Yigael Yadin i sitt verk The Art of Warfare in Biblical Lands (1963, bd. II, s. 288): «Da de første antydninger av porten til denne muren begynte å dukke opp av støvet og jorden, som forsiktig ble gravd bort, slo det oss hvor lik den var den ’Salomo-porten’ som var blitt gravd ut i Megiddo. Før vi gikk videre med utgravningene, laget vi forsøksvis noen merker på bakken etter hvordan vi antok at porten så ut, basert på hvordan porten i Megiddo var anlagt. Så bad vi arbeiderne om å fortsette med å fjerne jorden. Da de var ferdige, så de forbløffet på oss, som om vi skulle være trollmenn eller spåmenn. For der, foran oss, hadde vi den porten som vi hadde merket av grunnrisset til, en tro kopi av porten i Megiddo. Dette viste ikke bare at det var Salomo som hadde bygd begge portene, men også at begge var blitt bygd etter en og samme plan.»

Over 200 år etter Salomos død, i Israels konge Pekahs regjeringstid, erobret assyrerkongen Tiglat-Pileser III Hasor og førte innbyggerne i landflyktighet. – 2Kg 15: 29.

2. En judeisk by i Negev som kanskje kan settes i forbindelse med al-Jebariyeh, som ligger 24 km østnordøst for det stedet hvor man tror Kadesj-Barnea (trolig identisk med Kedesj) lå. – Jos 15: 21, 23.

3. Et annet navn på Kerijot-Hesron, en by i Juda som i alminnelighet er blitt identifisert med Khirbet al-Qaryatein (Tel Qeriyyot), som ligger 20 km sør for Hebron. – Jos 15: 21, 25.

4. En by i Benjamins område. (Ne 11: 31, 33) Khirbet Hazzur, som ligger 7 km nordvest for tempelfjellet i Jerusalem, er blitt foreslått som et sted hvor byen kan ha ligget.

5. Et område i Den arabiske ørken øst for Jordan-elven som blir nevnt i Jeremias profeti. Jeremia sa at byen skulle bli herjet av babylonerkongen Nebukadressar (Nebukadnesar). – Jer 49: 28–33.